Street art, flowers, three cats and a collective

Jeg rakk en siste promenade med inspiratoren Peter før jeg flyttet fra Paris!

Vi bestemte oss for å utforske Ménilmontant, som ligger i 20e arrondissement. Jeg foreslo at vi kunne starte i Rue Sainte Marthe, som jeg hadde lest om, og som var full av fine farger og rufsesjarm.

CIMG7146
CIMG7148
CIMG7151
CIMG7149
CIMG7156
CIMG7153

I enden svingte vi inn på en annen gate, og der lå det en slags passasje med fine glassmalerier i.

CIMG7165

Vi gikk opp en bakke, for dette området er mer ondulert enn resten av byen, som stort sett er flat. Vi passerte et hus med en trapp hvor det går rykter om at Edith Piaf ble født, og det henger en liten plakett på veggen for å markere det – men en gammel dame som tilfeldigvis haltet forbi kunne avkrefte det hele.

CIMG7173

Da vi kom til toppen av bakken, fikk vi utsikt over en park og en slags arena.

CIMG7177

Her var det ny og fin utsmykning.

CIMG7179

I toppen sto dessuten et slags soltak med murvegger. Sola kom passende nok frem etterhvert…

CIMG7189

…og lyste opp skråningen, husene og blomstene. En fin bonus!

CIMG7190

På veggene under taket hang flere dekorasjoner av ulike typer, blant annet denne fyren!

CIMG7185

På vei videre gikk vi forbi en Wisteria, som jeg liker så godt, og som jeg har skrevet mer om her.

CIMG7193

Vi passerte smale gater – jeg går aldri lei!

CIMG7196

Peter fortalte at denne veggen var dekorert av en anerkjent gatekunstner. Så fin!

CIMG7198

Så kom vi til et lite, bortgjemt nabolag med hager og gjerder og sydfransk stemning.

CIMG7208

Her fantes også noen utsmykninger, som en «magic shot» jeg gjerne skulle smakt på…

CIMG7214

…og et lite, anonymt portrett. Kanskje kunstneren egentlig ville erklære sin udødelige kjærlighet til denne alvorlige, elegante damen, men ikke fant motet, og dermed valgte å forevige henne i stedet?

CIMG7218

På den andre siden av gata begynte det å skråne nedover igjen. Her ble det visstnok spilt inn film!

CIMG7225

Her hang det dessuten psykedeliske kattedyr som passet på.

CIMG7226

Langs denne veien var det blomster på begge sider, høyt og lavt, i alle primærfargene.

CIMG7212
CIMG7230
CIMG7236

Dessuten møtte vi totalt tre katter! Da blir jeg euforisk, vet dere!

CIMG7232
CIMG7234
CIMG7207

Senere passerte vi et alternativt kollektiv som bor i en nedlagt speilfabrikk, La Miroiterie.

CIMG7251

Peter fortalte at dørene vanligvis er stengt, men nå kunne man gå inn og se seg om, så det gjorde vi.

CIMG7237
CIMG7244
CIMG7238
CIMG7242
CIMG7248

Tenk, så gøy å være på en bråkete, folksom, halvveis illegal konsert på dette stedet, da!

Kontrastene ble store da vi gikk videre til en kirke innhyllet i blomster og blekt sollys.

CIMG7256

CIMG7262

Vi tok en tur innom, for å se på glassmaleriene…

CIMG7266

…og kom ut på den andre siden under en himmel som ble stadig mer blå.

CIMG7273

Ikke langt unna så vi et annet verk fra den samme kunstneren som hadde utfoldt seg på veggen ovenfor, og noen elementer gikk igjen. Jeg liker den lekne stilen, og her ble ringen sluttet!

CIMG7278

Etter noen timers tur var vi fulle av inntrykk, og det var på tide å fylle på med noe annet. Vi gikk innom et bakeri, og jeg valgte meg en stor kake med en nærmest naturstridig kombinasjon av eplefyll, vaniljekrem, mandler og sjokolade. Den var latterlig god, og det ble en optimal avslutning på runden.

CIMG7281

Våre to forrige ekskursjoner kan gjenoppleves her og her.

Hjertelig takk for de fine byvandringene, Peter!

– – – – –

In other words: I had time for one last promenade with Peter, a great inspiration of mine, before I left Paris. We decided to explore Ménilmontant in the 20th arrondissement. These are some of the things we saw; fun colours, flowers, narrow passages and charming details, street art, a nice view from the top of the hill, three cats (which always make me euphoric!), lots of fun street art (two of these works were done by the same artist, and I really like his playful style). We visited a collective which is normally not open to the public, where I’d love to see some underground metal banad play, and which made a nice contrast to the old church surrounded by blossoming trees. After a few hours of exploring, before going our separate ways, we decided to drop by a bakery. I had a huge treat with an almost preposterous combination of apple, custard, almonds and chocolate. It was mighty good. Thanks for the lovely city walks, Peter!

Along the quai and up the hill

Nå som inspiratoren Peter er tilbake fra ferietur, tenkte jeg å vise frem den siste utflukten vår!

Forrige gang vi var på ekskursjon, foregikk det på denne måten.

Denne gangen var vi på rusletur i 10. arrondissement, for der ligger Canal Saint-Martin. Man kan gå i flere kilometer langs Quai de Valmy, og det gjorde vi på en grå lørdag formiddag. Det er et flott område!

CIMG3846

Jeg blir så fascinert av slike steder! Det grønne vannet gjør det ikke akkurat fristende å hoppe uti, men jeg liker å beundre mosegrodd stein, fine bruer, smale trapper og smarte sluser.

CIMG3862

CIMG3855

CIMG3847

Vi gikk over omtrent annenhver bru – de er så mange! Noen har fått klassiske kjærlighetslåser.

CIMG3849

På fortauet hadde folk satt sitt preg på andre måter.

CIMG3852

Jeg bød på KvikkLunsj, som jeg hadde fått av min venn Marius da han var innom byen noen uker tidligere. Den klassiske tursjokoladen vår gjør susen her i landet også! Peter og jeg bare ruslet og knipset og småsnakket, og det var nesten ingen andre mennesker å se. Jeg har hørt at dette er et veldig populært område om sommeren, og da har jeg tenkt meg tilbake!

CIMG3853

CIMG3856

CIMG3859

Langs den øvre delen av kanalen ligger små butikker som har fått fine farger.

CIMG3861

Hele området har masser av sjarm!

CIMG3863

Oppe på haugen her tok vi en kopp kakao på en tilfeldig og koselig nabolagskafé.

CIMG3870

CIMG3876

CIMG3873

Disken skjulte en trapp! Åpningen var så liten og trappa så bratt at da jenta bak baren skulle hente mer melk i kjelleren, måtte hun rygge ned. Hemmelige rom er faktisk noe av det beste jeg vet, folkens.

CIMG3869

Jeg likte ikke bare det som var under baren, men også det som hang over den.

CIMG3875

Så gikk vi videre!

CIMG3865

Vi støtte på to joviale karer.

CIMG3882

Jeg følte meg også ganske jovial.

CIMG3884

I enden av kanalen lå en heve-for-å-slippe-gjennom-båter-bru. (Terminologi er for strebere, hehe.)

CIMG3887

Den hadde fine påler, og den markerte slutten på kanalvandringen vår.

CIMG3889

Vi følte oss ikke helt ferdige med å promenere, så vi tok en sving inn i 19. arrondissement. Vi gikk opp til et herlig strøk med små, fargerike hus (Kardemomme by-assosiasjoner!) og palmer i hagene.

CIMG3913

Hjertet mitt banker litt ekstra for smale passasjer med brostein og hekker og gatelykter, altså.

CIMG3907

Samt for fine bakgårder…

CIMG3908

CIMG3911

…og for port med ballonger på! Ser dere dem, i toppen? Jeg blir så glad når jeg vet at noen feirer noe!

CIMG3921

Jeg synes også det er hyggelig at folk dyrker grønnsaker i kolonihager midt i betongbefengte byer.

CIMG3937

Her oppe fikk vi flott utsikt til Montmartre. Sacre Coeur tar seg godt ut også på avstand!

CIMG3932

Et kort stykke unna visste Peter om en bortgjemt kirke i flere byggestiler.

CIMG3901

Vi tok en liten titt inne, og passet på å legge igjen en slant til forvaring av bygget.

CIMG3896

Den lille, russisk-ortodokse kirka lå inni en rufsete bakgård hvor det også fantes bokhandel og bord…

CIMG3894

…og dette ikonet på veggen var det eneste man så fra gata som vitnet om at den lå der!

CIMG3903

Store byer har alltid levende småmiljøer. Sånt er så morsomt!

Vi ruslet nedover mot kanalen igjen. Trapper kan veldig gjerne være grønne for min del.

CIMG3941

Etterhvert passerte vi en innspilling av et eller annet slag…

CIMG3942

…og et stilig bygg som en brasiliansk arkitekt tegnet allerede i 1972. Det kunne vært oppført i dag, jo!

CIMG3944

Så var det tid for lunsj. Det er ikke akkurat noe problem å finne et egnet spisested i denne byen! Jeg spiste diggbar salat med ost og valnøtter, og chèvre-toast fulgte med – samt noen glass vin, så klart!

CIMG3946

Da vi var ferdige med lunsjen, hadde sola dukket opp og himmelen blitt knallblå i mellomtida.

CIMG3947

En ganske optimal start på lørdagen. Tusen takk for turen, Peter!

– – – – –

In other words: I went out for another walk with Peter, a great inspiration of mine. Our last excursion looked like this, remember? This time we chose the Canal Saint Martin area, which is lovely. The colour of the water doesn’t exactly make me want to dive in, but I really like all the beautiful bridges and the moss covered stone. Imagine when the trees turn green again! We had a cup of cocoa at a charming café with a model airplane above the bar and a hidden staircase under the bar. When the waitress went to get more milk in the cellar, it turned out to be so narrow and steep she actually had to climb backwards down the stairs. I absolutely LOVE this kind of quirky secret! After the hot drink we walked to another neighbourhood which was absolutelt delightful, with cute houses in bright colours, cobbled passages with ivy hedges, backyards and little gardens. See the balloons on one of the fences, by the way? I love knowing that someone is celebrating something! Here we also found a beautiful view of Montmartre, not to mention a tiny, Russian orthodox church in a run-down back yard, totally secluded. I love how big cities offer these little places! Further on we passed a building by a famous architect and a film set. Then we had a lovely lunch – my salad with cheese and walnuts also came with chèvre toast – and a glass of wine, of course! The sun came out eventually, and this was such a great way to spend a Saturday afternoon. Thanks again, Peter!

Montmartre: Peter, Rita, mannen i veggen og en ny erfaring

Noen ganger må jeg virkelig ta meg selv i nakken. Det skjer så mye her i Paris, og jeg klarer ikke holde følge med mitt eget liv! Det er så mye jeg vil dele med dere, men jeg rekker ikke vise frem én spennende opplevelse før en annen er i gang… Nå skal vi tilbake til november, folkens. Jeg var nemlig på oppdagelsesferd med selveste Peter!

La meg begynne med å si at Peter’s Paris er en blogg jeg har lest i tre år. Jeg vil anbefale den til alle som er litt ekstra glade i Paris, uansett om de har vært her før eller ikke. Peter er blitt en ordentlig autoritet i det virtuelle Paris-landskapet. Han har blogget lenge, og kjenner alskens spennende kriker og kroker i denne byen. Han beskriver dem og fotograferer dem på en detaljert måte som gjør at når man leser, føles det nesten som å være der selv. Han har vært en av mine inspirasjonskildre i årevis, og jeg var så heldig å få bli med ham på rusletur på Montmartre.

Jeg har truffet Peter én gang før, i vår, da jeg var i Paris for å se på leilighet. Da drakk vi vin i sola.

CIMG0004

Da vi møttes i høst, var det mer grått. (Vi drakk etterhvert vin likevel, men det kommer vi til.)

CIMG1341

For de som ikke kjenner til Montmartre: Det er en bydel som tidligere «tilhørte» kunstnerne og bohemene, og som enda tidligere ikke var en del av Paris i det hele tatt. Den har beholdt en del av særpreget og sjarmen sin, men er også blitt ganske turisifisert med årene. Tilsiget av turister fikk et oppsving med den herlige filmen om Amélie (tenkt at det allerede er snart tolv år siden den kom!), for handlingen foregår her. Montmartre ligger nord i Paris, og er den eneste naturlige høyden i en ellers flat by. (Første del av navnet, «mont», betyr fjell. Vi nordmenn vil knapt kalle det en ås, hoho.)

Peter og jeg møttes en lørdag formiddag, og det første vi gjorde var å ta en titt på kjærlighetsveggen. Den hadde jeg ikke sett før, selv om den ligger i et område jeg har besøkt mange ganger! Le mur des je t’aime har sin egen nettside og ble laget som et kunstprosjekt i år 2000, for å bekrefte Paris’ status som en av verdens mest romantiske byer. På denne veggen finnes ordene «Jeg elsker deg» på 250 forskjellige språk. Så koselig! I ettertid har noen plassert Rita Hayworth over alle ytringene, som en slags emosjonenes muse. Hvorfor ikke?

CIMG1349

Jeg fant vår kjærlighetserklæring, så klart – vi nordmenn har faktisk to stykker! Bokmål og nynorsk!

CIMG1346

Etter en såpass følelsesladd start på omvisningen, tok vi for oss litt historie. Peter pekte ut steder hvor det pleide å stå klostre, hvor viktige personligheter er blitt halshugget, hvor Picasso har bodd… Velig interessant! Det ligger så mye spennende her, rett under overflaten!

Enkelte ting er fine sånn i utgangspunktet også. Blå blomsterkasser, for eksempel.

CIMG1355

Moulin de la Galette er litt mindre kjent enn Moulin Rouge, men finere å se på.

CIMG1356

Vi gikk forbi en nydelig liten hage, med blomster og trapp og springvann og et majestetisk monument, sånn helt uten videre. Den franske estetikken, altså.

CIMG1357

På torget sto kremmerne, som vanlig. De lot seg ikke stoppe av de fuktige forholdene.

CIMG1359

Vi tok en titt på en gammel kirke.

CIMG1362

Vi så oss om både inne..

CIMG1364

…og ute. Man kunne se litt av kirkegården gjennom et hull i porten!

CIMG1360

På andre siden av åsen, den som heller bort fra sentrum av Paris, er det nesten ingen turister. Det er få folk i det hele tatt – en rolig og tilbaketrukket del av byen, som i tillegg er veldig sjarmerende.

CIMG1367

CIMG1368

Selv på en grå dag kan jeg ikke unngå å la meg begeistre av brostein og eføy!

Vi passerte også Montmartres eget museum, som jeg fortsatt ikke har fått besøkt, men som jeg gleder meg til å ta en ordentlig titt på ved anledning. Det ligger latterlig fint til, i en liten hage med stakittgjerde rundt.

CIMG1369

Rett før jeg knipset dette bildet, smøg en svart katt seg gjennom hekken. En chat noir, med andre ord – så passende! Denne kjente showbaren lå nemlig også på Montmartre, men har forsvunnet. Den lever videre gjennom alle plakatene, nøkkelringene og kjøleskapsmagnetene med dette motivet. Hadde selv katten på veggen i Oslo, jeg!

Vi ruslet videre, langs høstfargede småhus.

CIMG1370

Her ligger det også en vingård!

CIMG1371

Det produseres faktisk vin her fortsatt, og selv om den ikke har ord på seg for å være spesielt god, må jeg definitivt smake en dag. Kanskje de serverer kjempelokal vin på den kjente baren like nedenfor?

CIMG1372

Her heter det i hvert fall «Au Lapin Agile«, og det sies at omtrent alle kjente artister i hele verden på et eller annet tidspunkt har opptrådd her. En slags showbar, dette også. Med studentpris, det lover godt!

Etter en tids vandring tok vi en pause. Vi gikk nemlig forbi et av byens kjempemange sjømatsteder. Vi spiser jo en del sjømat i Norge også, men jeg kommer fra innlandet (vi ha’kke noe hav!), og er ikke spesielt bevandret blant skalldyr og andre salte saker. Jeg er kjempeglad i fisk, men jeg hadde for eksempel aldri smakt slike.

CIMG1392

Østers. Man ser dem overalt i Paris, føler jeg! På markeder og i matvareforretninger, i kasser som disse langs gatene, i reklamer for dyre klesmerker… Jeg tror kanskje det er ansett som overklassemat. Selv anser jeg det knapt som mat i det hele tatt – men da Peter spurte om jeg ville smake, kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg. Vi bestilte østers og slo oss ned. Det rant vann langs veggene, slik det ofte gjør på slike sjømatsteder.

CIMG1382

Jeg følte meg klar for en ny erfaring. Etter kort tid dukket lunsjen vår opp.

La oss være ærlige. Man kan pynte med is og sitron så mye man vil, men dette ser ikke bra ut.

CIMG1384

Jeg spiste likevel. Jeg er så tøff.

CIMG1388

Drakk vin til også. Vel fortjent, spør du meg.

CIMG1389

Min personlige dom over østers: Oppskrytt. Helt greit. Det smaker mest salt, slik som mange andre skalldyr. Godt med fersk brød, kryddersmør og eddikdressing til, for da smaker det ferskt brød, kryddersmør og eddikdressing… Konsistensen trenger vi ikke å nevne. Jeg tror ikke man egentlig er ment å spise disse greiene. Føles bra å ha smakt, da!

Et høydepunkt som veide opp: Mannen i veggen. Denne skulpturen har jeg lenge ønsket å se.

CIMG1376

Dette forestiller en fransk forfatter, Marcel Aymé, som skrev en roman om en mann med evnen til å gå gjennom vegger.  Aymé bodde i området, og da det skulle gjøres stas på ham, valgte de å gjøre det på denne måten. Jeg elsker slike humoristiske skulpturer! Jeg så den først her, hos Peter, og nå kunne jeg hilse på selv.

CIMG1380

Aymé var den eneste av oss som hadde neglelakk, men jeg hadde i hvert fall rutete regnkåpe.

Til slutt tok Peter og jeg en kopp kaffe, på et sted med druer i taket og baguett på bokhylla.

CIMG1398

CIMG1399

Stort mer fransk blir det ikke, faktisk.

Tusen takk for turen, Peter!

– – – – –

In other words: Sometimes I need to grab myself by the collar. There is so much happening here in Paris, so much I want to share with ye, but I can’t seem to keep up with my own life! Before I find the time to tell ye about a lovely experience, another one is underway. Now we’re taking a little trip back to November, and a little trip to Montmartre. This part of Paris used to be the bohemian quarter, and although the tourists have invaded it (we’ve all seen Amélie, right?), it has kept some of its charm. I was lucky enough to meet Peter up there – one of my favourite bloggers and greatest inspirations. For three years I have read his detailed, varied and well-written blog about Paris. You should read it, too, if you have a soft spot for this city! I have met Peter once before, this spring, and then we had a glass of wine in the sun. This time the weather was greay, but we ended up having wine anyway! First, however, we saw the Wall of Love, an art installation from the year 2000 with the words «I love you» written in 250 languages. I found the two Norwegian expressions (we have two official written languages, and they are both represented!), and said hi to Rita Hayworth, who hangs above the emotional declarations like a muse. Then Peter and I went for a stroll along the cobbled streets, and he pointed out where there used to be convents, or where some historical person was decapitated, or where Picasso used to live – he knows it all! I loved seeing this more secluded part of Paris. Pretty gardens and ivy clad cottages always make me smile! Moulin de la Galette, the Montmartre museum, an old church, the vinyard and the show bar Au Lapin Agile are some of the sights we saw on our promenade. When it was time for a break, we passed a typical sea food bar, and Peter asked if I wanted oysters. Born and raised inland in Norway, where there is no sea, I had never tasted them! I decided it was time to do so. I see them everywhere in Paris, and I think they’re considered upper class food. I don’t consider them food at all, really, but I couldn’t miss the chance to have a taste. We ordered oysters and wine, and sat down by the running water wall (all the sea food places have’em). The oysters came, lying on their classic bed of ice and lemon. Let’s be honest: They look disgusting. I ate them anyway. Such bravery. I thought they tasted mainly like salt, and the consistency was just as nasty as I had feared, but at least I have gained an experience. I must admit I was more excited about meeting the Man in the Wall, a sculpture I’ve wanted to see for quite some time. A French author lived in the area and wrote a novel about a man with the ability to pass through walls. When they decided to honour the writer, they portrayed him in this way. I love the humourous take on things! I shook his hand. He wore nail polish, and I wore my checked rain coat. Finally, Peter and I had a cup of coffee at a café with baguettes on a shelf and grapes hanging from the ceiling – that’s about as French as they come. Thanks again for the guided tour, Peter!