An oval and excellent weekend

Det er noe spesielt ved å ha en søster. Det er noe tilsvarende spesielt ved å ha et nært forhold til moren sin. Når de tre jentene i familien vår er sammen, har vi det så utrolig fint. I fire dager kunne vi utforske og oppleve denne herlige byen, og jeg smiler når jeg blar gjennom bildene og tenker tilbake. Ettersom søsteren min ikke hadde vært her før, var det enkelte klassiske ting som måtte med – denne langhelga ble derfor en morsom mix av store severdigheter, små sjarmtroll og generelt livsnyteri.

Mor, Taran og Synne. Ingen kan kose seg som oss.

Her kommer noen punkter som bidro til at det ble fire superflotte dager. I tilfeldig rekkefølge:

– Hotellopphold sammen, alle tre, slik at alle får feriefølelse.

– Forsyninger hjemmefra i form av mye hyggelig og godt. Blant annet fikk jeg en kilo brunost, to flasker akevitt, norsk lesestoff, masse påskesnop og hele tredve boller! Håhå, for en lykke!

CIMG4409

– Bittesmå butikker som selger rare ting.

Et hyggelig hotell som ikke vegrer seg for å blande gammelt med nytt.

CIMG4518

– Klemmer. Sånn litt hvor som helst og når som helst, når man føler for det.

– Inspirasjon og dagdrømmerier på stormagasinene. Jeg tror kanskje jeg liker Galeries Lafayette best, på grunn av alle de fine detaljene i tak, gulv, heiser og trapper.

CIMG4442

Dessuten har de noe for alle, selv for oss som ikke er der for å handle. Samtidskunst, for eksempel! Lafayette har sitt eget galleri, som man går gjennom denne funklende sylinderen for å besøke.

CIMG4438

For øyeblikket kan man se den danske kunstneren Henrik Vibskov sin Neck Plus Ultra. Interessant! En flamingo-skog (!), masse ull, store stoffruller, underlige fotografier og fargerike grafikk.

CIMG4422

CIMG4424

CIMG4427

CIMG4432

– Å vise hvor og hvordan jeg bor. Det føles bra å gi dem et innblikk i hverdagen min, liksom!

– Makroner. Så klart! Kunne vi fått én av hver smak, to ekstra asjetter og en kniv, madame?

CIMG4444

– Lange bussturer med peking gjennom vinduene.

Notre Dame. Hun fyller 850 år i år, og holder seg svært godt.

CIMG4554

– Å få parfymeprøver som man kan ha i jakkelommen og lukte på jevnlig.

Ladurée. Vi drakk vin i baren, og det føltes litt som å være under vann.

CIMG4453

CIMG4448

CIMG4457

CIMG4462

CIMG4459

– Verdens beste is på den lille øya i elva.

– Jerndamen. Man må helt inntil for å skjønne hvor stor hun er!

CIMG4539

– Brunch på den lille italienske restauranten i nabolaget mitt, hvor de ansatte kjenner meg igjen og serverer pizza med perfekt bunn.

Louis Vuitton. Taran kjøpte skjerf, og jeg så på utsikten så lenge. Selv når det er grått, er byen flott!

CIMG4463

Dessuten hadde de et eget galleri der også, hvor den aktuelle utstillingen tilfeldigvis het Correspondances og handlet om post! Perfekt! Jeg likte det hele veidig godt, men man fikk ikke fotografere der ikke, så jeg måtte nøye meg med et bilde av det futuristiske lokalet…

CIMG4553

…og ett av utstillingsvinduet. Pakkepost <3

CIMG4466

– Oppdatering på venner og kjente. Jaså, noen har flyttet, og andre har fått ny jobb?

– Typiske bistro-frokoster med omelett, ananasjuice, fersk baguette og sterk kaffe.

CIMG4534

– Internhumor.

Louvre. Vi var der på kveldstid, og mørket ga det enorme museet en helt annen stemning!

CIMG4493

CIMG4490

CIMG4485

CIMG4482

Mor og Taran var søte, forresten.

CIMG4469

– Vin og sjokolade på hotellrommet.

– Vekslende vær som noen ganger besto av strålende sol og knallblå himmel.

CIMG4550

– Skohandel i siste minutt.

– Trappene på hotellet. Prismer og liljer og gull.

CIMG4521

CIMG4525

CIMG4531

– Crêpes på gata. Én med nutella (Taran), én med kokos (meg) og én med likør (Mor), s’il vous plaît.

– Montmartre. Kirke, karusell og utsikt. Taran og jeg nynnet Amélie-musikken på metroen dit.

CIMG4564

CIMG4566

– Å vise frem mine yndlingsbutikker som selger second hand og vintage.

– Gjensynsglede og familiekjærlighet i mengder.

CIMG4568

Takk for besøket! Jeg savner dere!

– – – – –

In other words: When my sister and my mother came to Paris, we spent four superb days together. These photos are a kind of summary. My sister had never visited Paris before, so some of the classics were in order, and we balanced out the touristy stuff by doing authentic stuff as well. We all stayed at a hotel, and we ate and drank well. Macaroons, ice cream, crêpes and other treats, bistro breakfasts and pizza brunch, wine with almost every meal… We visited the Louvre (at night) and Montmartre (in sunshine), and we saw the Eiffel Tower and the Notre Dame. I saw several art exhibitions while the others shopped. The hotel was charming and not afraid to mix old and new, and we spent an evening on the bed with wine and chocolate. I showed them my apartment, my neighbourhood and my favourites second hand/vintage shops. We had lots of time to update eachother and to give eachother hugs whenever we felt like it, and to enjoy the private humour that develops within every family. I had such a marvellous time, and I miss them!

Cinnamon Exclusive: Mamie

Noen ganger kommer journalisten i meg frem. Når jeg får intervjuer med kjente forfattere, for eksempel – les om møtet med flinke, festlige Stephen Clarke her og her, hos Oh Chérie!

Et annet tilfelle: Når jeg besøker et sted hvor jeg vet at det ikke er lov til å ta bilder, som Mamie, og så kommer jeg i snakk med den runde, blide innehaveren som synger med på swinglåtene på radioen, og så får jeg lov til å fotografere likevel. «Oi, eksklusivitet!» tenker journalist-Synne da. Haha, man blir miljøskadd i alle yrker! Jeg fortalte om bloggen, og spurte flere ganger om innehaveren var sikker, og det var han. Så hyggelig, for en bonus! Altså knipset jeg i vei.

Mamie er en av de mest anerkjente vintageforretningene i Paris; det er et slags kult-sted som alltid blir anbefalt på alle blogger og i alle bøker, stort sett bare med bilder fra utsiden. Den ser slik ut.

CIMG3147

Det lover jo godt allerede i utstillingsvinduene!

CIMG3181

CIMG3183

Her, mine kjære, har dere bilder fra innsiden. Med godkjenning og hilsener fra innehaveren. Mitt lille kompaktkamera yter ikke stedet rettferdighet, så klart, men likevel! Man får en idé om hvordan det ser ut i denne drømmen, denne skattekista, denne Ali Babas hule. Her er det både kjeller og annen etasje, og her er det klær og tilbehør og diverse rariterer fra gulv til tak. Utrolig inspirerende!

CIMG3175

CIMG3149

CIMG3174

CIMG3154

CIMG3152

CIMG3155

CIMG3159

CIMG3160

CIMG3161

CIMG3164

CIMG3163

CIMG3166

CIMG3170

CIMG3173

CIMG3172

CIMG3178

CIMG3151

CIMG3177

Fortryllende!

Mamie har ingen nettside (for Mamie Blue er en annen butikk, selv om den ligger i samme gate!). Det gjør bare stedet enda mer mystisk, og det blir bare enda mer nødvendig å gå dit for å se selv. Mamie ligger i 9e arrondissement, i nedre del av Montmartre, og adressen er 73 Rue de Rochechouart. Kanskje sees vi der, for jeg flytter gjerne inn om jeg får muligheten.

Forresten: Om du ser på disse bildene og får lyst til å henge morsomme ting på veggene, du også – ikke glem at jeg gir et bokstavbanner til vinneren av konkurransen min, som varer ut måneden!

– – – – –

In other words: Sometimes the journalist in me comes out to play. When I interview great writers like Stephen Clarke for the online magazine Oh Chérie, for example. Or when I visit places where I know photography is not allowed, like Mamie – but after having a chat with the jolly shop owner, he says I can take photos anyway. I asked him several times if he was okay with it, and with my blog, and he was. How lovely! I started snapping, as Mamie is one of the most renowned vintage shops in all of Paris. This place is a cult classic, and it is mentioned on all the big blogs and in all the guide books, but there are normally only photos of the outside. It is really charming, and the window displays give you a good feeling even before you enter! When you do enter, you are overwhelmed by this dream, this treasure chest, this Ali Baba’s cave. My little compact camera doesn’t do it justice, of course, but here goes nothing. There is a cellar and a first floor filled with goodies, as well as the ground floor. There are clothes, accessories and humorous details absolutely everywhere. Unbelievably inspiring and simply enchanting! Mamie doesn’t have a website, which adds to the mystique (note that Mamie Blue is not the same place, although it is found in the same street). All in all, you have to come here and see for yourself. Maybe we’ll bump into eachother, as I’m thinking about moving in.

By the way, if these pictures make you want to hang fun stuff on your walls – don’t forget that I’m giving a letter banner to the lucky winner of my contest, which goes on until the end of the month!

Montmartre: Peter, Rita, mannen i veggen og en ny erfaring

Noen ganger må jeg virkelig ta meg selv i nakken. Det skjer så mye her i Paris, og jeg klarer ikke holde følge med mitt eget liv! Det er så mye jeg vil dele med dere, men jeg rekker ikke vise frem én spennende opplevelse før en annen er i gang… Nå skal vi tilbake til november, folkens. Jeg var nemlig på oppdagelsesferd med selveste Peter!

La meg begynne med å si at Peter’s Paris er en blogg jeg har lest i tre år. Jeg vil anbefale den til alle som er litt ekstra glade i Paris, uansett om de har vært her før eller ikke. Peter er blitt en ordentlig autoritet i det virtuelle Paris-landskapet. Han har blogget lenge, og kjenner alskens spennende kriker og kroker i denne byen. Han beskriver dem og fotograferer dem på en detaljert måte som gjør at når man leser, føles det nesten som å være der selv. Han har vært en av mine inspirasjonskildre i årevis, og jeg var så heldig å få bli med ham på rusletur på Montmartre.

Jeg har truffet Peter én gang før, i vår, da jeg var i Paris for å se på leilighet. Da drakk vi vin i sola.

CIMG0004

Da vi møttes i høst, var det mer grått. (Vi drakk etterhvert vin likevel, men det kommer vi til.)

CIMG1341

For de som ikke kjenner til Montmartre: Det er en bydel som tidligere «tilhørte» kunstnerne og bohemene, og som enda tidligere ikke var en del av Paris i det hele tatt. Den har beholdt en del av særpreget og sjarmen sin, men er også blitt ganske turisifisert med årene. Tilsiget av turister fikk et oppsving med den herlige filmen om Amélie (tenkt at det allerede er snart tolv år siden den kom!), for handlingen foregår her. Montmartre ligger nord i Paris, og er den eneste naturlige høyden i en ellers flat by. (Første del av navnet, «mont», betyr fjell. Vi nordmenn vil knapt kalle det en ås, hoho.)

Peter og jeg møttes en lørdag formiddag, og det første vi gjorde var å ta en titt på kjærlighetsveggen. Den hadde jeg ikke sett før, selv om den ligger i et område jeg har besøkt mange ganger! Le mur des je t’aime har sin egen nettside og ble laget som et kunstprosjekt i år 2000, for å bekrefte Paris’ status som en av verdens mest romantiske byer. På denne veggen finnes ordene «Jeg elsker deg» på 250 forskjellige språk. Så koselig! I ettertid har noen plassert Rita Hayworth over alle ytringene, som en slags emosjonenes muse. Hvorfor ikke?

CIMG1349

Jeg fant vår kjærlighetserklæring, så klart – vi nordmenn har faktisk to stykker! Bokmål og nynorsk!

CIMG1346

Etter en såpass følelsesladd start på omvisningen, tok vi for oss litt historie. Peter pekte ut steder hvor det pleide å stå klostre, hvor viktige personligheter er blitt halshugget, hvor Picasso har bodd… Velig interessant! Det ligger så mye spennende her, rett under overflaten!

Enkelte ting er fine sånn i utgangspunktet også. Blå blomsterkasser, for eksempel.

CIMG1355

Moulin de la Galette er litt mindre kjent enn Moulin Rouge, men finere å se på.

CIMG1356

Vi gikk forbi en nydelig liten hage, med blomster og trapp og springvann og et majestetisk monument, sånn helt uten videre. Den franske estetikken, altså.

CIMG1357

På torget sto kremmerne, som vanlig. De lot seg ikke stoppe av de fuktige forholdene.

CIMG1359

Vi tok en titt på en gammel kirke.

CIMG1362

Vi så oss om både inne..

CIMG1364

…og ute. Man kunne se litt av kirkegården gjennom et hull i porten!

CIMG1360

På andre siden av åsen, den som heller bort fra sentrum av Paris, er det nesten ingen turister. Det er få folk i det hele tatt – en rolig og tilbaketrukket del av byen, som i tillegg er veldig sjarmerende.

CIMG1367

CIMG1368

Selv på en grå dag kan jeg ikke unngå å la meg begeistre av brostein og eføy!

Vi passerte også Montmartres eget museum, som jeg fortsatt ikke har fått besøkt, men som jeg gleder meg til å ta en ordentlig titt på ved anledning. Det ligger latterlig fint til, i en liten hage med stakittgjerde rundt.

CIMG1369

Rett før jeg knipset dette bildet, smøg en svart katt seg gjennom hekken. En chat noir, med andre ord – så passende! Denne kjente showbaren lå nemlig også på Montmartre, men har forsvunnet. Den lever videre gjennom alle plakatene, nøkkelringene og kjøleskapsmagnetene med dette motivet. Hadde selv katten på veggen i Oslo, jeg!

Vi ruslet videre, langs høstfargede småhus.

CIMG1370

Her ligger det også en vingård!

CIMG1371

Det produseres faktisk vin her fortsatt, og selv om den ikke har ord på seg for å være spesielt god, må jeg definitivt smake en dag. Kanskje de serverer kjempelokal vin på den kjente baren like nedenfor?

CIMG1372

Her heter det i hvert fall «Au Lapin Agile«, og det sies at omtrent alle kjente artister i hele verden på et eller annet tidspunkt har opptrådd her. En slags showbar, dette også. Med studentpris, det lover godt!

Etter en tids vandring tok vi en pause. Vi gikk nemlig forbi et av byens kjempemange sjømatsteder. Vi spiser jo en del sjømat i Norge også, men jeg kommer fra innlandet (vi ha’kke noe hav!), og er ikke spesielt bevandret blant skalldyr og andre salte saker. Jeg er kjempeglad i fisk, men jeg hadde for eksempel aldri smakt slike.

CIMG1392

Østers. Man ser dem overalt i Paris, føler jeg! På markeder og i matvareforretninger, i kasser som disse langs gatene, i reklamer for dyre klesmerker… Jeg tror kanskje det er ansett som overklassemat. Selv anser jeg det knapt som mat i det hele tatt – men da Peter spurte om jeg ville smake, kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg. Vi bestilte østers og slo oss ned. Det rant vann langs veggene, slik det ofte gjør på slike sjømatsteder.

CIMG1382

Jeg følte meg klar for en ny erfaring. Etter kort tid dukket lunsjen vår opp.

La oss være ærlige. Man kan pynte med is og sitron så mye man vil, men dette ser ikke bra ut.

CIMG1384

Jeg spiste likevel. Jeg er så tøff.

CIMG1388

Drakk vin til også. Vel fortjent, spør du meg.

CIMG1389

Min personlige dom over østers: Oppskrytt. Helt greit. Det smaker mest salt, slik som mange andre skalldyr. Godt med fersk brød, kryddersmør og eddikdressing til, for da smaker det ferskt brød, kryddersmør og eddikdressing… Konsistensen trenger vi ikke å nevne. Jeg tror ikke man egentlig er ment å spise disse greiene. Føles bra å ha smakt, da!

Et høydepunkt som veide opp: Mannen i veggen. Denne skulpturen har jeg lenge ønsket å se.

CIMG1376

Dette forestiller en fransk forfatter, Marcel Aymé, som skrev en roman om en mann med evnen til å gå gjennom vegger.  Aymé bodde i området, og da det skulle gjøres stas på ham, valgte de å gjøre det på denne måten. Jeg elsker slike humoristiske skulpturer! Jeg så den først her, hos Peter, og nå kunne jeg hilse på selv.

CIMG1380

Aymé var den eneste av oss som hadde neglelakk, men jeg hadde i hvert fall rutete regnkåpe.

Til slutt tok Peter og jeg en kopp kaffe, på et sted med druer i taket og baguett på bokhylla.

CIMG1398

CIMG1399

Stort mer fransk blir det ikke, faktisk.

Tusen takk for turen, Peter!

– – – – –

In other words: Sometimes I need to grab myself by the collar. There is so much happening here in Paris, so much I want to share with ye, but I can’t seem to keep up with my own life! Before I find the time to tell ye about a lovely experience, another one is underway. Now we’re taking a little trip back to November, and a little trip to Montmartre. This part of Paris used to be the bohemian quarter, and although the tourists have invaded it (we’ve all seen Amélie, right?), it has kept some of its charm. I was lucky enough to meet Peter up there – one of my favourite bloggers and greatest inspirations. For three years I have read his detailed, varied and well-written blog about Paris. You should read it, too, if you have a soft spot for this city! I have met Peter once before, this spring, and then we had a glass of wine in the sun. This time the weather was greay, but we ended up having wine anyway! First, however, we saw the Wall of Love, an art installation from the year 2000 with the words «I love you» written in 250 languages. I found the two Norwegian expressions (we have two official written languages, and they are both represented!), and said hi to Rita Hayworth, who hangs above the emotional declarations like a muse. Then Peter and I went for a stroll along the cobbled streets, and he pointed out where there used to be convents, or where some historical person was decapitated, or where Picasso used to live – he knows it all! I loved seeing this more secluded part of Paris. Pretty gardens and ivy clad cottages always make me smile! Moulin de la Galette, the Montmartre museum, an old church, the vinyard and the show bar Au Lapin Agile are some of the sights we saw on our promenade. When it was time for a break, we passed a typical sea food bar, and Peter asked if I wanted oysters. Born and raised inland in Norway, where there is no sea, I had never tasted them! I decided it was time to do so. I see them everywhere in Paris, and I think they’re considered upper class food. I don’t consider them food at all, really, but I couldn’t miss the chance to have a taste. We ordered oysters and wine, and sat down by the running water wall (all the sea food places have’em). The oysters came, lying on their classic bed of ice and lemon. Let’s be honest: They look disgusting. I ate them anyway. Such bravery. I thought they tasted mainly like salt, and the consistency was just as nasty as I had feared, but at least I have gained an experience. I must admit I was more excited about meeting the Man in the Wall, a sculpture I’ve wanted to see for quite some time. A French author lived in the area and wrote a novel about a man with the ability to pass through walls. When they decided to honour the writer, they portrayed him in this way. I love the humourous take on things! I shook his hand. He wore nail polish, and I wore my checked rain coat. Finally, Peter and I had a cup of coffee at a café with baguettes on a shelf and grapes hanging from the ceiling – that’s about as French as they come. Thanks again for the guided tour, Peter!