Vanligvis lager jeg budsjett ved månedsskiftet, men nå er vi tre uker ut i september, og jeg har fortsatt ikke fått satt meg ned med det. Aldri før har det gått så lang tid, ikke siden jeg begynte med månedsbudjsett for over ti år siden, og det sier jo litt om hvor hektisk denne måneden har vært så langt! Nå gjør jeg mitt beste for å ta igjen tapt studietid etter reisen til Canada og turen til London, og jeg overfører penger mellom kontoene mine fordi jeg vet at neste lønning blir liten, ettersom jeg nesten ikke har rukket å jobbe i det hele tatt. Det er jo bare snakk om å tilpasse seg, om å gjøre det beste ut av situasjonen!

Sensommerværet er blitt høstvær, så den grønne plenen i hagen er dekket av gule høstløv, og det ble høstet epler fra det ene treet senest i går kveld. Jeg har ennå ikke fått laget noen eplekake, men det er fortsatt ei uke igjen av september, og sesongen varer heldigvis en stund til. I dag trommer regnet mot rutene, men det er tynt skydekke og lys himmel, så det er fint å sitte på kontorplassen ved vinduet. Dette rommet er dessuten ett av to hvor vi har fått på plass radiatorer, så selv om resten av huset er ganske kaldt, nyter jeg følelsen av varme føtter under skrivebordet. Jeg ser forelesninger på video, gjør notater, tenker, tar pauser. Prøver å huske kjemiske reaksjoner i alkoholholdig drikke og regioner med ulike inndelinger og forskrifter. Føler meg heldig som studerer noe jeg synes er interessant, selv om stoffet er komplisert.

Jeg spiser wraps med hummus og grønnsaker til lunsj, og tar meg tid til å se en episode Gilmore Girls. (Gleder meg til gjensynet i november!)  Nå har jeg til og med et ordentlig sted å sitte i stua, for vi møblerte den i går kveld! Endelig kunne vi ta tak der inne. Alt som ikke skal være der ble flyttet ut, andre ting kom til, alle møbler ble båret og dyttet og dratt rundt til vi fant en løsning som fungerte, og til slutt kunne vi ta en bayer hver og si oss fornøyde med vårt nye oppholdsrom. Det føles helt supert – og nå har jeg fått plantene og putene på plass, radioen er tilkoblet, og det er lyspærer i alle lampene, og med ett har vi fire steder man kan sitte og lese! Jeg har planer om å prøve ut minst ett av dem senere i dag, sannsynligvis med en kopp te ved min side. Grønn te med eple og kanel er favoritten på denne tida av året.

I dag ble det knestrømper og foldeskjørt, en uslåelig kombinasjon og en klassiker om høsten. Toppen har striper og båthals, og leppene er røde, selv om jeg er alene hjemme. Jeg liker å føle meg vel uansett, jeg gjør det for min egen del. Håret begynner å bli for langt, og jeg skriver på gjøremålslista at jeg må bestille frisørtime til uka. Jeg ser at kalenderen begynner å fylles opp, det er ikke noe nytt, men jeg skal gjøre mitt beste for å rekke alt også neste uke. Så vil jeg ta meg fri den helga, uten å reise noe sted, og tilbringe tid med Jonasflotte. Vi har nesten ikke sett hverandre på hele måneden, bare noen dager her og der. I kveld blir jeg hentet i bil og skal bort igjen, og jeg gleder meg skikkelig, men jeg ser allerede fram til å treffe ham igjen på søndag kveld. Sånn er det jo når man er skikkelig glad i noen, og sånn er det også med alle vennene jeg hadde håpet å finne tid til, men som jeg ikke har rukket å møte ennå. Det er minst femten stykker som jeg ikke har fått sett igjen etter London-oppholdet, som jeg altså ikke har sett på over et år, men hver dag og hver uke får vi flere ting gjort her i huset, så situasjonen blir stadig mer stabil. Hver morgen er det enda litt hyggeligere å stå opp, og snart får jeg tid og overskudd til å treffe og klemme dem alle sammen. Snart.

Jeg er sliten, kjenner jeg, men først og fremst er jeg takknemlig, for selv i slike perioder har jeg det jo mye bedre enn de aller fleste på denne kloden. Det at jeg har flyttet inn i et nytt hus, har reist mye i det siste og har mange jeg er glad i, er naturligvis enorme goder. Som privilgerte mennesker har vi en viss plikt til å beholde perpektivet, ikke sant? Jeg er en heldiggris, tross alt.

Dessuten er det FREDAG, altså. God helg, fininger!

– – – – –
In other words: September so far is a blur, I haven’t even made a budget for this month yet, the way I normally do at the very start, but now we’re three weeks in. My travels have left me far behind on my studies, and my next paycheck will be a tiny one. Luckily I always put money aside for times like these. The house is far from finished, but at least we’ve got furniture in the living room now (we got to furnish it last night), and there is finally heat in several rooms (like the home office where I’m now at), just in time for the autumn rain. I’ve had hummus and vegetable wraps for lunch, and watched an episode of Gilmore Girls as well (I’m excited about the revival!), and now there are several places where I can sit and read, and I plan to try out at least one of them this afternoon. Then I’m going away for the weekend, once again leaving my boyfriend behind – we’ve hardly seen each other at all this month. Next week I’m going to stay home, do whatever comes up, and spend time with him. There are plenty of other people I also haven’t seen lately, plenty of people I actually haven’t seen since before we moved to London a year ago, and it’s so frustrating. When we get more stuff done in the house and things stabilise a bit, I’m looking forward to seeing everyone again. I’m tired, but I’m mainly thankful, because even in slumps like these I’m more fortunate than most people on this planet. Moving into a house, getting to travel and having lots of loved ones are obviously huge blessings. With privilege comes a certain obligation to keep your perspective, right? I’m a lucky lady, after all. Plus, it’s FRIDAY. Happy weekend, everybody!