Bli med på en tur til Canada, dere! Nærmere bestemt til Niagara-regionen, som selvfølgelig er aller mest kjent for fossefallene sine, men som også har mye annet å by på.
Jeg sto tidlig opp en lørdagsmorgen for å ta en buss fra Toronto sentrum, og sola speilet seg i skyskraperne.
Planen var en heldags utflukt med flere stopp, og jeg hadde kjøpt billett på forhånd (noe som var flaks, ettersom jeg rakk bussen med nød og neppe, haha). Turbussen kjørte ut av byen og nedover langs Lake Ontario, den store innsjøen som Toronto ligger ved, i retning Niagara.
Første stans var en vingård! Ja, for det dyrkes druer og lages vin i Canada også! Mest kjent er de for ice wine, altså vin fra frosne druer. Slik vin er eksklusiv, for den er komplisert å lage og blir konsentrert på smak, så det var gøy å høre litt om produksjonen og å smake på resultatet!
Jeg var veldig fornøyd både med vinen, været og omgivelsene, og hadde dessuten på meg en ny vintage-kjole som jeg hadde kjøpt i Toronto dagen før! Den er blå og hvit og prikkete, og den er klassisk og enkel og fin, og gjør meg glad.
Jeg kjøpte med meg ei flaske isvin fra 2012 som suvenir.
Gleder meg til å by familien på edle dråper langveisfra nesten gang vi samles!
Bussen kjørte videre, og nå gikk turen til hovedattraksjonen. En liten time fra Toronto ligger selveste Niagara Falls!
Det har vokst fram en liten by rundt de kjente fossefallene, og jeg var blitt fortalt at det var ei skikkelig turistfelle, og det viste seg å stemme. Byen var full av casinoer og kjipe kjederesturanter, og så mest ut som en fornøyelsespark.
Vi hadde flere timer her, og det var lunsjtid, så jeg tittet litt rundt likevel. Etter et overpriset måltid ville jeg smake på en lokal spesialitet, nemlig BeaverTails! (Beveren er jo nasjonaldyret i Canada.) Det viste seg å være en slags flat, fritert kake, og jeg valgte varianten med sukker og sitron.
Det ble ingen umiddelbar favoritt, for jeg er ikke så glad i friterte ting, men det er alltid gøy å smake på sånt man ikke finner andre steder!
Så var det på tide å ruslet ned til vannet. Ned til verdens kanskje aller mest kjente fossefall, Niagara Falls.
Elva Niagara renner langs grensa mellom USA og Canada. Den danner to store og ett lite fossefall ved siden av hverandre, og de er enorme og majestetiske!
Sola fikk det brusende vannet til å skinne så det ble nesten vondt å se på. Det var et skue som tok pusten fra en.
Folk fra hele verden, med alle slags klær og språk, var samlet for å se på fossefallene. Vi klarte ikke slutte å knipse.
Et bilde av seg selv med fossene i bakgrunnen føltes liksom obligatorisk, så alle turistene hjalp hverandre etter tur, hoho.
Tenk at det er disse fallene folk har pleid å sette utfor i tønne! Den aller første våghalsen var en kvinne (Annie Taylor i 1901), og hun lyktes, men andre har siden mistet livet i feilslåtte forsøk. I dag er det dessuten ulovlig, så man må betale store bøter – hvis man overlever, da… Jeg besluttet at det var greiest å stå over.
Niagara Falls var uansett helt fortryllende å se på. Det turkise vannet kastet seg over kanten i en voldsom fart, og det lå et slør av vanndråper og et kraftig brus i lufta.
Det var en del skyer på himmelen, så sola kom og gikk, men plutselig ble situasjonen enda mer magisk, for det dukket opp ei regnbue!
Her måtte jeg nesten klype meg i armen. Naturen, altså.
Etter å ha beundret fossefallene i lang tid, var det på tide å rusle tilbake til bussen og reise videre.
Neste stopp var et fint utkikkspunkt, hvor man kunne se Niagara-elva slynge seg ut i det fjerne.
Canada er så digert og så paddeflatt! (Jeg vet jo at det finnes høye fjelltopper i andre deler av landet, men i denne regionen er det ikke stort som minner om fjell.)
Det siste på planen vår var Niagara on the Lake, en liten landsby som ligger ved bredden av Lake Ontario, bare et kvarters kjøring fra Niagara Falls.
Turarrangøren hadde sagt på forhånd at å besøke Niagara on the Lake var akkurat som å være på den engelske landsbygda. Jeg tenkte i mitt stille sinn at han sannsynligvis aldri hadde besøkt i England, men var helt enig i at det var et sjarmerende sted! Det lignet mer på Stars Hollow (den fiktive småbyen hvor Gilmore Girls utspiller seg), synes jeg… Det er noe typisk ved den nord-amerikanske byggestilen, men her hadde de riktignok kostet på seg noen litt kontinentale detaljer innimellom, og det var blomster overalt. Veldig hyggelig!
Her var det riktig kjekt å rusle rundt og se seg om en stund. Jeg fikk også høre at de hadde god iskrem i denne byen, og lot meg ikke be to ganger. Det ble ei stor kule med chocolate fudge brownie ice cream, og den skuffet ikke!
Så var tida ute og utflukten nesten slutt, og det bar inn i bussen igjen.
Vi kjørte tilbake mot Toronto, og jeg spilte GameBoy hele veien.
Da jeg ankom hotellet den kvelden, var jeg full av inntrykk og veldig fornøyd med dagen i Niagara!
Takk for turen, dere!
– – – – –
In other words: Let’s take a trip to the Niagara region in Ontario, Canada! I took a trip with a tour bus, which departed from downtown Toronto, on a beautifully sunny day. The first stop was a vineyard! The Canadians make wine, and they are most know for their ice wine, which is made from frozen grapes. I really enjoyed learning more about it, not to mention tasting it! I wore a new vintage dress with polka dots which I had bought in Toronto the day before, and I also bought a bottle of ice wine to take home. Now the bus took us to the main attraction, Niagara Falls! These waterfalls are perhaps the most famous ones in the world, and they are found right on the border between the USA and Canada. There is a real tourist trap of a town right by the falls, and I didn’t spend much time there, but I did take the opportunity to taste a Beaver Tail, a local specialty. The beaver is Canada’s national animal, you know! Then it was time to take in the falls. My goodness, they were huge and majestic. The water was turquoise or white, and the sun made it almost blindingly bright, and there wonders of nature were a sight to behold. I did consider getting a barrel and trying my luck, but I decided against it – today you are heavily fined for doing that, if you even survive! After admiring the falls for a good while, we got back on the bus and drove to a lovely little town nearby, called Niagara on the Lake. The tour guide said before we arrived that visiting this village was like visiting the English countryside, and I suspect he had never actually been to England, but it definitely was a very charming place! I do feel the the North American architecture is quite typical, but there were some continental details and lots of flowers, and it made me think of Stars Hollow (the fictional town where Gilmore Girls is set). It was a lovely place, and I was told there was good ice cream, so I had to check it out. One chocolate fudge brownie scoop later I could only agree. After that it was time to head back to Toronto, and I played GameBoy on the way, and I was so happy with my outing!
Rooftop Film Club er et genialt konsept – tips til alle som liker film og skal til London i sommerhalvåret. Det sier seg egentlig selv, men det dreier seg altså om utekino på takterrasser rundt omkring i byen. Det er noe helt eget ved å se film under åpen himmel, synes jeg!
Vi kom tidlig, for vi var spente, og hadde tid til å utforske hele taket. I den ene enden var det rigget opp til filmvisning…
…og i den andre enden var det bar!
Jeg var iført et skjørt etter moren min og en topp etter ei grandtante, og veldig klar for både film og øl og helg.
Det var ikke satt noe konkret tidspunkt for når filmen (The Big Short) skulle starte – vi visste bare at det ville skje omtrent ved solnedgang. De viste trailere på lerretet mens vi ventet på at det skulle bli mørkt nok, og folk surret rundt og småpratet, holdt av plasser og kjøpte drikke under en pastellfarget himmel.
Selve prosjektoren satt forresten inni det overdimensjonerte popcorn-begeret, hoho.
Noen benyttet også anledningen til å ta bilder i fotoboksen som sto i et hjørne!
(Det gjorde faktisk Jonasflotte og jeg også, men han er ikke så glad i at jeg deler bilder av ham, så dere får bare tro meg når jeg sier at vi så glade ut, hihi.)
Deretter tok rosa og lilla fargetoner over, og lysene ble slått på.
Så begynte filmen, under en helt praktfull himmel, og det var tid for å legge vekk kameraet og lene seg tilbake.
Jeg synes forresten at The Big Short var severdig! Ikke akkurat min type film, ettersom den 1) forteller en historie fra virkeligheten og 2) handler om finansgreier som jeg ikke skjønner noe av, men stoffet legges fram på en original og humoristisk måte som gjør den underholdende likevel.
Rooftop Film Club anbefales på det aller varmeste!
– – – – –
