Lillestrøm ligger visstnok oppå ei gammel myr, og det er dermed ganske fuktig her. Det fører til mye mygg og ekstra store edderkopper, og det er ikke nødvendigvis noe jeg gleder meg over, men det medfører også mer og tykkere tåke enn jeg er vant til fra andre steder. Det ligger gjerne et lysegrått teppe over nabolaget om morgenen, som reflekterer lyset og visker vekk konturene. Jeg føler meg som en figur i fantasy-klassikeren Den uendelige historie, og later som at hus og hager er i ferd med å bli slukt av Intet. (Samt at jeg kan stoppe det og redde verden, så klart.) Hverdagsmagi, mine venner!

– – – – –
In other words: The town we now live on was built on an old bog, and that means more humidity, which in turn means lots of mosquitoes and huuuge spiders. On the plus side, it also means that there is a lot of mist in the morning, which makes the neighbourhood look mystical. I feel like I’m a character in the Neverending Story, the fantasy classic, where the Nothing threatens to devour the world. (And that I can stop it and save the world, of course.) Everyday magic, my friends!