One year as a twosome

Postet den 24. september 2023 av Synne Cinnamon

I dag feirer vi vår aller første bryllupsdag! Tenk at vi har gått rundt med gifteringer i et helt år!

Vi begynte med hotellfrokost i morges, for det er jo den beste mulige starten på dagen – og på Thon Cecil jobber den dyktige kokken som lagde den deilige maten i bryllupet vårt, så det er ekstra hyggelig å spise der!

Vi fikk strålende sol på dagen vår, som strengt tatt føles som en felles bursdag, og etter frokosten tok vi en liten rusletur nede ved sjøen.

På hjemveien kjøpte mannen min blomster til meg. Altså, for en absurd setning?

Vel hjemme åpnet vi ei flaske bobler vi har gledet oss til, for det var denne vi skålte med rett etter vielsen, da foreldrene mine overrasket oss med champagne! Gøy – og godt – å kunne drikke den samme vinen i dag!

Vi har også åpnet hvert vårt kort, fra den ene til den andre, som har ligget og ventet på oss helt siden bryllupet.

Ett år har gått, men følelsen er den samme. Så heldige vi er.

(Hvis noen har gått glipp av blogginnleggene om bryllupet vårt, så ligger det første «bak kulissene»-innlegget her, og så har vi innleggene med fotografens bilder: første del av dagen er her, andre del her og tredje del her. For en feiring det ble!)

– – – – –
In other words: Today is our very first wedding anniversary! We’ve had a hotel breakfast and a walk in the sun, and then we opened a bottle of champagne and a card each that have been waiting for us for a year. I feel so fortunate.
For an English version, please use the translation widget!

Ten little things lately

Postet den 16. september 2023 av Synne Cinnamon

Huhei, hvor det går! Tida bare flyr på denne tida av året, for det er så mye som skjer på så mange fronter, og jeg prøver å henge med som best jeg kan!

Her kommer ti små ting som har gjort meg glad i det siste.

– Fun fact: Hockeysveis heter nettopp det på norsk fordi trenden kom hit via svenske hockeyspillere, og på dansk heter det rett og slett «svenskerhår«! Hahahaaah!

– Jeg fikk en kjempesjanse til å bruke min helt minimale spansk tidligere i sensommer, da det ble snakk om spansktalende land samtidig som min kusine satt med en pose epler som hun skivet opp. Hun spurte om jeg kunne noe spansk, og jeg fikk anledning til å si «tu comes manzanas» (du spiser epler), som er blant de kanskje ti første setningene man lærer når man bruker Duolingo, og det var omtrent som å vinne i lotto.

– På Fæbrik-festivalen i Vikingskipet støtte jeg på mange kjente, blant annet en tidligere klassekamerat fra mediefag på videregående, som nå er journalist i lokalavisa. Dermed endte jeg opp som en del av saken hennes på nettsida til Hamar Arbeiderblad, med intervju og bilde. (Selv har jeg ikke betalingsabonnementet som trengs for å lese saken, men ei venninne sendte meg bilder.) Man vet aldri hvor jeg dukker opp, muaha!

– Jeg har fått så fine tilbakemeldinger på Lunsj med Synne, og det er så kjekt! De kommer fra helt forskjellig hold, alt fra egne barndomsvenner og ungdomsvenner til kolleger av min mor og bekjente av min søster. Det er så morsomt å tenke på at vi er i ferd med å bli en liten lunsjklubb, liksom! Det er alltid plass til flere, så kanskje vi sees på Instagram?

– Apropos Instagram: Jeg oppdaget to ting forleden som jeg vil tipse videre om. (Kanskje vet alle dette fra før, men for meg var det nytt!) Det ene er at man helt øverst på åpningssiden kan bytte fra «For you» til «Following» for å få en ryddigere feed som er mer kronologisk, og det andre er at man inne i Settings and privacy -> Suggested content kan velge «Snooze suggested posts» og slippe at det dukker opp en masse tullete forslag hele tida. Så godt!

– Man hører forskjell på varmt og kaldt vann når det helles over i en kopp eller et glass. Vi måtte gjennomføre et forsøk her hjemme, ettersom jeg var skeptisk, men selv da Jonas prøvde å forvirre meg og gjøre det vanskelig, traff jeg blink i ni av ti tilfeller. Jeg aner ikke hvorfor det er sånn, men det er sant!

– Vi ble gjenkjent fra bryllupsbildene våre tidligere i høst. Altså, en fremmed person kom og hilste på fordi hun kjente oss igjen fra fotografens bilder på sosiale medier. Litt rart, hoho, og veldig hyggelig! (Jeg blir SÅ GLAD når folk kommer bort på denne måten! Iblant får jeg meldinger av typen «så deg på torget i går, men ville ikke forstyrre» eller «satt ved nabobordet på baren på lørdag, men turte ikke si hei». La meg forsikre dere om at hvis dere gir dere til kjenne, så er jeg ikke skummel i det hele tatt, og så synes jeg sånt er utelukkende hyggelig. Jeg har klemmer til alle som vil ha!)

– Forrige helg var jeg på hyttetur med min lille niese, som er blitt fem og et halvt år, og som nå er gammel nok til å se på en animasjonsserie jeg har vært med på å dubbe! Den heter Ridderprinsessen Nella, og jeg har blant annet stemmene til hovedpersonens mor, en iskremselger med underlig aksent og en lilla minotaur. Jeg hadde det så gøy underveis, og jeg sier og synger en del greier som (heldigvis?) låter ganske annerledes enn jeg gjør til vanlig, og det er skikkelig morsomt at Fiona nå kan se på serien og kjenne igjen stemmen min.

– Pollycola. Dette hadde jeg aldri hørt om før nå på onsdag! Folk hadde visst peanøtter oppi colaen på 70- og 80-tallet? Noen har det fortsatt, ryktes det, men hele konseptet har gått meg hus forbi. For en snodig greie! Jeg blir nødt til å prøve, kjenner jeg, selv om jeg ikke egentlig liker smaken av colabrus. Høres jeg ut som at jeg er 200 år gammel når jeg sier «colabrus», forresten? Det kan jeg i så fall leve med.

– En herlig fjasete liten internett-greie til slutt: Jeg fikk tips om å gå til google.com, søke på «cat» og så trykke på poteavtrykket. Det synes jeg du også burde gjøre!

Fortsatt god helg, mine venner!

– – – – –
In other words: Ten fun moments and incidents lately. For an English version, please use the translation widget!

@LunsjmedSynne

Postet den 7. september 2023 av Synne Cinnamon

Jeg har satt en idé ut i livet, kjære dere! Skal vi spise lunsj sammen en dag?

I høst startet jeg et slags eksperiment på Instagram, som går ut på at jeg har livesending i lunsjen på mandager klokka 12.00. Da kan hvem som helst se på, og så er tanken at det skal føles som at man spiser sammen med en venn! Har man ikke mulighet til å få med seg sendingen på direkten, så kan man se opptaket når man måtte ønske. Foreløpig er det fire episoder tilgjengelig i serien «Lunsj med Synne», og jeg håper å kunne holde dette gående i lang tid framover, for det har vist seg å være både gøy og givende!

(Jeg har også fått veldig fine tilbakemeldinger hittil, fra ulike hold, og det er intenst hyggelig.)

Som dere vet, så frilanser jeg nå på fulltid, og når man jobber mest hjemmefra, kan arbeidsdagene bli litt monotone. Derfor er det hyggelig med en sosial start på uka – og det burde jo egentlig være hele poenget med sosiale medier, nettopp det sosiale. De er vel ment å virke samlende, men jeg føler ofte at de fører folk fra hverandre istedenfor å føre folk sammen? Slik vil jeg ikke ha det, faktisk. Da har jeg mer lyst til å prøve å utgjøre en motvekt. Uten stress og press, uten at det koster noe eller krever noe, sånn helt lavterskel. (Lavbudsjett er det også, hoho – jeg kan love en total mangel på spesialeffekter og publikumsfrieri. Det er bare meg og maten min, liksom. Enkelt og greit.) Alt man trenger å gjøre, for dem som kan og vil, er å trykke på play når det passer.

Noen husker kanskje podcasten jeg syslet med for en del år siden? Dette er litt i samme gate, bare med levende bilder i tillegg til lyd. Mange faste lesere vet jo godt hvordan jeg ser ut, ettersom denne bloggen er full av fotografier, og likevel er det ofte litt morsomt å se hvordan folk faktisk beveger seg. (Jeg har jo alltid tenkt at jeg har et utseende – og en mimikk, haha! – som egner seg best på radio, men nå har jeg bare hoppet i det likevel. Jeg tror jeg har godt av det, selv om det er skummelt, og muligens nettopp derfor.)

Kanskje er vi flere som har lyst på litt selskap iblant? I så fall går det an å følge @LunsjmedSynne på Instagram og ta en titt på episodene, enten live eller når man selv føler for det! (Har man ikke Instagram-appen på mobilen, så kan man bruke nettleseren.) Jeg er spent på hvordan dette prosjektet vil utvikle seg, og jeg gleder meg allerede til mandagens sending.

Håper vi sees!

– – – – –
In other words: I’ve launched a new project where I lunch live on Instagram! It’s in Norwegian, I’m afraid…

My September

Postet den 1. september 2023 av Synne Cinnamon

Da var det oss, september! Fredag og sol, det er ingen dum start på den første høstmåneden, og jeg har mye fint på blokka for tida framover.

Blant annet har jeg planer om å…

– Omfavne høsten, for her har det vært et friskt drag i været en stund allerede, og jeg er klar for å heve kosefaktoren! Nå vil jeg tenne lys, spille brettspill og drikke rødvin igjen, liksom! (Samtidig blir jeg ikke akkurat sint hvis det kommer noen varme sensommerdager, altså – jeg kan fint ta med meg vinglasset ut på balkongen.)

– Spise alt jeg kommer over av norske epler, bær, nypoteter og rotgrønnsaker. Alt smaker så godt akkurat nå.

– Beholde bare armer og legger så lenge jeg kan, og så benytte meg av det lille tidsvinduet der man kan ha kort skjørt og knestrømper, pluss at man kan ha t-skjorte og åpen jakke. Klassisk, kortvarig høststil!

– Kanskje gå på kino for å se den nye Turtles-filmen, sånn for nostalgiens skyld?

– Dra på hyttetur og drikke champagne med en gjeng bra damer. Hardt liv.

– Lese ut Sandman-serien, og så lese alle tilskuddene og utvidelsene, og så forsone meg med at ingenting varer evig. (Bortsett fra The Endless, da.)

– Ta en tur til Tusenfryd for å prøve den nye berg-og-dal-banen – og rekker vi det ikke denne måneden, så har vi alltids neste.

– Gå på flere vinsmakinger og teste høstens nyheter for Vin og vegetar.

– Fortsette jakten på nye joggesko, fordi det er så kjeeeeeeedelig å se etter at jeg knapt … klarer å … holde meg vå… zzzzzzzzz

– Sende tullete meldinger til likesinnede på talk Like a Pirate Day den 19. september, hoho.

– Planlegge noen utflukter og en ny pubrunde. Kalenderen fylles opp så fort!

– Begynne på et nytt dataspill, kanskje? Jeg kjenner at det frister når det mørkner tidligere.

– Bake! Kanskje nettopp denne?

– Forhåpentlig gå på både Harry Potter-quiz og Disney-quiz. Unyttig kunnskap er den beste kunnskapen!

– Ta en tur til frisøren og få skikk på håret.

– Se Kvelertak på Sentrum Scene! Det blir fett, muaha.

– Krysse fingrene for et godt valgresultat. Har forhåndsstemt, for det er så praktisk!

– Se Only Murders in the Building. Ja, jeg sa det forrige gang også, men jeg tenkte ikke på at det kommer en ny episode i uka, så jeg har ventet med å starte. Jeg vil ha alt tilgjengelig, slik at jeg kan bestemme tempoet selv, og hvis denne sesongen er like bra som de foregående, kan det gå fort når jeg først begynner.

– Feire vår første bryllupsdag! Det blir skikkelig stas!

– Håpe på noen fine høstfarger etterhvert, kanskje mot slutten av måneden?

– Sjekke ut Fæbrikstad-festivalen i Vikingskipet på Hamar, allerede nå i helga! Dette blir spennende! Jeg klinker til med et overnattingsbesøk og en middag med venner i samme slengen, så jeg får fullt utbytte av turen. Gleder meg til å sette meg på toget i morgen formiddag.

Jeg er klar! Nu kör vi, hösten!

– – – – –
In other words: My plans and wishes for September! For an English version, please use the translation widget.

A wedding guest

Postet den 28. august 2023 av Synne Cinnamon

Vi var i bryllup i sommer, og det var litt ekstra stas etter selv å ha giftet seg, faktisk! Jeg visste jo akkurat hvordan brudeparet hadde det, og var nok litt ekstra oppmerksom på diverse detaljer. Dessuten var jeg SÅ klar for å feire, og for å pynte meg for anledningen!

Noen har kanskje allerede sett den på Instagram, men jeg har lyst til å dele den her inne likevel. Denne kjolen hadde jeg nemlig gledet meg til å bruke, for den fikk svinge seg for aller første gang. Det er altså en mintgrønn selskapskjole fra 70-tallet i perfekt stand, som jeg kjøpte på Finn for 400 kroner i fjor vår. Et funn, spør du meg!

Følte meg fin! Hadde svarte pumps og et sommerlig sett med Pilgrim-smykker i pastellfarger til.

Bryllupet sto på Sortland i Vesterålen mot slutten av juli, og været var ganske optimalt – rundt 20 grader og overskyet, slik at gjestene slapp overoppheting i lange kjoler og dress, og brudeparet selv fikk perfekt fotolys! De to var gjester i vårt bryllup i fjor, så nå var rollene byttet om, og det føltes skikkelig fint å kunne være til stede.

Jeg var selvfølgelig ikke alene om å være pen i tøyet. Det er så hyggelig når alle har pyntet seg, synes jeg!

Aller finest var bruden og brudgommen, så klart, og utenfor kirka var lufta full av såpebobler, og det var ganske så magisk.

Etter vielsen kjørte de av sted i en fin og festpyntet bil…

…mens vi fant oss et sted vi kunne feire med en øl…

…og så spiste vi middag…

…og så møttes vi alle igjen til fest til kvelds. Kakebuffeten bugnet av godsaker, og bordene var pyntet med konfetti og markblomster.

Vi danset til langt på natt, slik man gjerne gjør i bryllup, og var glade for å kunne ta del i noen andres store dag, når vi har så mange gode minner fra vår egen. Vi håper å ha bidratt til å skape noen nye her!

– – – – –
In other words: My outfit and some snaps from the wedding we attended this summer! Being a wedding guest after having gotten married myself was a fun feeling, and I’d been looking forward to wearing this vintage dress for the first time! (For an English version of the whole post, please use the translation widget.)

Vintage 1964

Postet den 21. august 2023 av Synne Cinnamon

Her kommer et lite innstikk, dere, for vi hadde sånn flaks i går! Vi var på vei hjem etter en liten søndagsrusletur, og da vi gikk forbi busstoppet nærmest leiligheten, la Jonasflotte merke til en ny plakat ved rutetabellen. Det var dette oppslaget, og når spørsmålet er «vil du kjøre veteranbuss?», så er svaret ja!

Det viste seg at den neste bussen skulle komme innom bare ti minutter etter, men det var tre busser i omløp, og vi visste ikke hvilken som ville dukke opp. Gleden var stor da det var den aller eldste som kom kjørende! En sølvfarget storsjarmør!

Dette er nr. 720 fra 1964, så den er altså nesten seksti år gammel.
(Denne bussen var visst i bruk i Oslo helt fram til 1977, og spesielt interesserte kan lese mer her.)

Inni var det retrofusturistisk, på en måte, med duse farger, runde former og sølvdetaljer. Lekkert!

Bussruta var nummer 21, den som går fra Helsfyr i øst til Tjuvholmen i vest. Vi skulle ingen steder, men sjansen var for god til å la gå fra seg, så vi ble med på mesteparten av turen likevel.

Bak den blide sjåføren hang en gammel sjokoladereklame. Tenk at Crispo kostet én krone da den kom!

Vi fant oss seter omtrent midtveis i bussen, og der satt vi og så oss rundt og smilte.

Det var mye fint å kikke på der inne, og folk ute på gata lyste opp og tok bilder da de fikk øye på oss, og alle nye passasjerer var stort sett like fornøyde som vi selv var. Den dype, brummende lyden og lukta av motorolje var en bonus!

Vi satt på med bussen i en halvtimes tid – helt til endestasjonen, faktisk. Ved bakdøra kunne man kaste billetten, men akkurat denne reisen var gratis!

Hvis man kikket inn helt bakerst i bussen etter å ha gått av, så man at den hadde en slags alkove bakerst med plass til stående og barnevogner, pluss flere gamle reklamer man kunne kikke på. Det får bli en eventuell neste gang, for det var ikke egentlig som om jeg rakk å gå lei!

Dette var en morsom overraskelse, og en optimal utflukt, på en litt sliten og regnvåt søndag.

Tusen takk for turen, nr. 720! Om noen andre ble nysgjerrige, så kommer det nye muligheter 27. august og 17. september. Stor stas!

(Jeg har forresten delt gleden over gamle kjøretøy tidligere, med innlegg om for eksempel denne trikken og denne brannbilen, og små rapporter fra Arts&Métiers-museet i Paris, sporveismuseet her i Oslo og togmuseet i York. Jeg er også glad i de tilfeldige møtene som kollektivtransporten legger til rette for – som dette, dette og dette!)

– – – – –
In other words: The best possible surprise on a dull, rainy Sunday: A free ride with a vintage bus!
For an English version, please use the translation widget.

Elvelangs

Postet den 14. august 2023 av Synne Cinnamon

Etter noen dagers opphold har det heldigvis begynt å regne igjen, for det er ikke nok vann i Akerselva.

Jeg har aldri sett lignende, og Oslo er jo relativt lite berørt. Jeg håper at dere som leser har sluppet unna det drøyeste uværet og de mest dramatiske virkningene… Vi mennesker blir små når det er store naturkrefter i spill!

– – – – –
In other words: The weather in southern parts of Norway has been quite dramatic this past week, and although Oslo hasn’t been gravely affected, the flooding along the river is unlike anything I’ve ever seen.