Jeg rakk en siste promenade med inspiratoren Peter før jeg flyttet fra Paris!
Vi bestemte oss for å utforske Ménilmontant, som ligger i 20e arrondissement. Jeg foreslo at vi kunne starte i Rue Sainte Marthe, som jeg hadde lest om, og som var full av fine farger og rufsesjarm.
I enden svingte vi inn på en annen gate, og der lå det en slags passasje med fine glassmalerier i.
Vi gikk opp en bakke, for dette området er mer ondulert enn resten av byen, som stort sett er flat. Vi passerte et hus med en trapp hvor det går rykter om at Edith Piaf ble født, og det henger en liten plakett på veggen for å markere det – men en gammel dame som tilfeldigvis haltet forbi kunne avkrefte det hele.
Da vi kom til toppen av bakken, fikk vi utsikt over en park og en slags arena.
Her var det ny og fin utsmykning.
I toppen sto dessuten et slags soltak med murvegger. Sola kom passende nok frem etterhvert…
…og lyste opp skråningen, husene og blomstene. En fin bonus!
På veggene under taket hang flere dekorasjoner av ulike typer, blant annet denne fyren!
På vei videre gikk vi forbi en Wisteria, som jeg liker så godt, og som jeg har skrevet mer om her.
Vi passerte smale gater – jeg går aldri lei!
Peter fortalte at denne veggen var dekorert av en anerkjent gatekunstner. Så fin!
Så kom vi til et lite, bortgjemt nabolag med hager og gjerder og sydfransk stemning.
Her fantes også noen utsmykninger, som en «magic shot» jeg gjerne skulle smakt på…
…og et lite, anonymt portrett. Kanskje kunstneren egentlig ville erklære sin udødelige kjærlighet til denne alvorlige, elegante damen, men ikke fant motet, og dermed valgte å forevige henne i stedet?
På den andre siden av gata begynte det å skråne nedover igjen. Her ble det visstnok spilt inn film!
Her hang det dessuten psykedeliske kattedyr som passet på.
Langs denne veien var det blomster på begge sider, høyt og lavt, i alle primærfargene.
Dessuten møtte vi totalt tre katter! Da blir jeg euforisk, vet dere!
Senere passerte vi et alternativt kollektiv som bor i en nedlagt speilfabrikk, La Miroiterie.
Peter fortalte at dørene vanligvis er stengt, men nå kunne man gå inn og se seg om, så det gjorde vi.
Tenk, så gøy å være på en bråkete, folksom, halvveis illegal konsert på dette stedet, da!
Kontrastene ble store da vi gikk videre til en kirke innhyllet i blomster og blekt sollys.
Vi tok en tur innom, for å se på glassmaleriene…
…og kom ut på den andre siden under en himmel som ble stadig mer blå.
Ikke langt unna så vi et annet verk fra den samme kunstneren som hadde utfoldt seg på veggen ovenfor, og noen elementer gikk igjen. Jeg liker den lekne stilen, og her ble ringen sluttet!
Etter noen timers tur var vi fulle av inntrykk, og det var på tide å fylle på med noe annet. Vi gikk innom et bakeri, og jeg valgte meg en stor kake med en nærmest naturstridig kombinasjon av eplefyll, vaniljekrem, mandler og sjokolade. Den var latterlig god, og det ble en optimal avslutning på runden.
Våre to forrige ekskursjoner kan gjenoppleves her og her.
Hjertelig takk for de fine byvandringene, Peter!
– – – – –
In other words: I had time for one last promenade with Peter, a great inspiration of mine, before I left Paris. We decided to explore Ménilmontant in the 20th arrondissement. These are some of the things we saw; fun colours, flowers, narrow passages and charming details, street art, a nice view from the top of the hill, three cats (which always make me euphoric!), lots of fun street art (two of these works were done by the same artist, and I really like his playful style). We visited a collective which is normally not open to the public, where I’d love to see some underground metal banad play, and which made a nice contrast to the old church surrounded by blossoming trees. After a few hours of exploring, before going our separate ways, we decided to drop by a bakery. I had a huge treat with an almost preposterous combination of apple, custard, almonds and chocolate. It was mighty good. Thanks for the lovely city walks, Peter!
