Le château

Jeg liker å reise i tid. Det skal ikke så mye til, jeg trenger ikke pass eller tidsmaskin, jeg trenger bare tankekraft og mentale bilder. Jeg gjenopplever morsomme situasjoner, spennende utflukter og andre gode minner på dette viset, slik vi mennesker gjerne gjør – vi skal være glade for at vi har denne evnen! I noen sammenhenger har jeg dessuten fysiske eller digitale bilder å bygge ut med, og slik er det i dette tilfellet. Håper du blir med på en liten tidsreise!

Nå tenkte jeg at vi kunne dra tilbake til slutten av april, for da var Jonasflotte og jeg på eventyr i Sør-Frankrike. Det var en så innholdsrik og minneverdig tur! Jeg har vist frem mange ulike aspekter av reisen (klikk her for å lese!), men én ting har jeg glemt å dele med dere: Slottet vi bodde på den siste natta. Nå er tiden kommet!

Da vi planla turen og lette etter innlosjering, dukket det opp et ekstra spennende alternativ på kartet. Et av de mange slottene fra adelens storhetstid, som satte sitt preg på hele landet og som resulterte i et utall flotte bygg, var blitt omgjort til hotell. Det lå rett utenfor en av byene vi skulle besøke, og det så kjempefint ut! Utenfor høysesongen var ikke prisene avskrekkende, så vi bestemte oss for å slå til. Det er ikke hver dag man har anledning til å overnatte på et slott, så vi måtte jo benytte oss av den! Vi endte opp med å reservere et rom på Château des Ducs de Joyeuse, og gledet oss gjennom hele oppholdet til å sove der.

Da vi kjørte sakte gjennom den lille byen Couiza var det ganske spent stemning i bilen. Slottet lå i enden av en allé med gamle knotete trær og små hus på hver side.

CIMG6397

Det var digert, med massive steinvegger og runde tårn; en firkantet mastodont med en vindeltrapp i hvert hjørne. Slik utforming er typisk for tidligere adelige tilholdssteder, og for folk på den franske landsbyga er slike fort helt dagligdags – men for oss nordmenn er det ganske uvirkelig at folk bygget seg slike hus! Dette slottet har ligget her siden det sekstende århundre, og har altså mer enn fem hundre år å fortelle om. Tenk om veggene kunne snakke!

CIMG6374

Utenfor sto en stilig postkasse, og moderne kunst var rullet ut på plenen. Franskmenn er mestere når det gjelder å blande gammelt og nytt, og litt kunst har de alltid rom for.

CIMG6377

Jeg lot meg fascinere av den grove byggestilen, de fine formene og de tilsynelatende tilfeldig plasserte vinduene. Her var det ingen tvil om at bygget var gammelt og fullt av historie!

CIMG6388

Bak borgen lå en pen, parklignende hage rammet inn av en klukkende elv.

CIMG6391

Vi var så glade for å kunne tilbringe den siste natta i slike omgivelser!

Vi gikk inn gjennom porten på forsiden og hilste på den hyggelige resepsjonisten. Hun ønsket oss velkommen og tok oss med opp vindeltrappa i et av tårnene…

CIMG6322

…og noen meter bortover en korridor med midnattsblått gulvteppe.

CIMG6342

Da vi kom til rommet vårt, ble vi godt fornøyde med dets enkle komfort og rustikke stil. Stor og myk seng, snirklete smijern, mørke trebjelker, røde tekstiler og riddermotiv på veggene.

CIMG6279CIMG6269Vi tok kvelden ganske tidlig etter noen intensive dager, og jeg skal ikke legge skjul på at en viss prinsesse-følelse kom snikende morgenen etter, da jeg våknet under baldakinen…

CIMG6372

…og lyset strømmet forbi broderte gardiner og tunge dusker, fra vinduet…

CIMG6370

…hvor vi hadde fin utsikt over hagen og elva på baksiden. For en start på dagen!

CIMG6369

Etter en god frokost ble vi anbefalt å ta en kaffekopp i det runde rommet. Det angret vi ikke på!

Det var et bortgjemt sted som vi måtte låses inn i, for det var ikke så mange andre gjester på hotellet da vi var der, og ingen hadde vært der inne den dagen. En alvorlig, velkledd mann viste vei og beklaget at det var kaldt der inne, men det gjorde ikke noe, for vi hadde kaffen å varme oss på – og det var så fint der! Et lite, sirkelformet rom med hvelvet, lavt tak, hvor steinene ikke var dekket til, slik at man så det flotte mønsteret. Små glugger i veggene var de eneste naturlige lyskildene, og man fikk nesten følelsen av å være under bakken. Kjempetøft!

CIMG6282CIMG6305CIMG6297Her håper jeg å kunne drikke formiddagskaffe flere ganger.

Jeg brukte god tid på å se meg om. Lange, smale korridorer løp langs alle de fire fløyene, i fem etasjer. De var pyntet med fakler og hadde tykke tredører man måtte legge skulderen mot for å åpne, og myke tepper som dempet lyden av nysgjerrige skritt. De kjølige steinveggene hadde nisjer hvor det var vinduer med gammeldagse hasper, tettvevde gardiner og grønn pynt som lyste opp.

CIMG6339CIMG6335På dette bildet ser man at det regnet ute – vi hadde mye dårlig vær på denne turen, men da fikk jeg en unnskyldning til gå å på flere oppdagelsesferder i slottet. De ansatte var utadvendte, serviceinnstilte og stolte av arbeidsplassen sin, og da jeg viste interesse for bygget (og i tillegg snakket fransk, til deres store begeistring), fikk jeg en omvisning på rom som ikke egentlig var tilgjengelige for de vanlige gjestene. Som suiter i blått med himmelsenger, enhjørninger og fjærpenner…

CIMG6353CIMG6356CIMG6318…og store saler med enorme ildsteder, gamle portretter og franske liljer.

CIMG6347CIMG6351Det var så mye spennende å se på, og jeg koste meg sånn med å utforske stedet.

Om kvelden var borgen opplyst på dramatisk vis, både på utsiden og innsiden. Stemningsfullt!

CIMG6363CIMG6364Jeg ble ekstra svak for tårntrappene, som snodde seg oppover med tunge, brede trinn…

CIMG6312

…og som var dekket med spisse tak av massive trebjelker.

CIMG6344

Vinduer og blomster ga en noe å feste blikket på, slik at man ikke ble svimmel av å gå rundt og rundt og rundt. I ett av vinduene så jeg ned på en stilig insektfigur.

CIMG6348

For å ta en nærmere titt gikk jeg ned i borggården, med sine fakler og klokker og spyd…

CIMG6373

…og figuren så slik ut når man kom tettere innpå. For en fin fyr!

CIMG6382

Da vi skulle reise, passet jeg på å ta en ekstra runde i borggården for å ta til meg atmosfæren. Jeg kan fortsatt kjenne lukta av steinstøv, gammelt treverk og rustne bolter.

CIMG6386

Vi forlot stedet fulle av begeistring, og jeg håper som nevnt å kunne reise tilbake.

CIMG6384

Dette ble en hotellopplevelse utenom det vanlige! Jeg er glad for at jeg kunne dele den med dere!

– – – – –

In other words: I like time travel. It doesn’t take much; I don’t need a fancy passport or any kind of machine – I just need memories and mental pictures. I love looking back at amusing situations, fun travels and other good experiences, and we humans are so lucky to have this ability. Sometimes I also have physival or digital photos to help summon the memories, as in this case. I’d like to take you on a little trip back to April, when my boyfriend and I visited the South of France. It was such an adventure, and I’ve shared many aspects of our trip (here), but I forgot one part: The castle where we spent the last night. It was such a treat, because in off-season it wasn’t too prices, and so our budget allowed us to sleep in this incredible token from the history of French nobility. Since the sixteenth century this castle has soaked up the happenings and traditons of the French – imagine the stories these massive stone walls could tell! When my boyfriend and I drove up the road lane with old trees on each side and this place at the end, we knew we’d made the right decision to stay at Château des Ducs de Joyeuse. It was huge and classic and shadowy and cool. I absolutely loved looking around. I explored all the long, narrow hallways decorated with torches, which had soft carpets and heavy wooden doors that you had to use your whole weight to open. I also exchanged a few words with to friendly staff, and they thought it was a treat that I was interested in the building and that I spoke French, and so they showed me several rooms that are normally out of bounds for usual visitors. Like a blue suite with a quill and a unicorn, and two great halls with enormous fireplaces and old portraits. I loved the spiral tower stairs, and I have to admit I loved feeling like a princess when I woke up under the canopy, and looking out the window at the little river behind the castle. I liked the modern, artsy details like the big insect figure in the courtyard, and seeing the building lit up at night. There was also a round room with a low, arched seiling where the only natural light came from little slits in the walls, where you almost felt like you were underground. We were recommended to have coffee in there after breakfast, and a tall, silent, impeccably dressed man showed us the way. I’d love to go back for coffee another time, and to experience this place again. Spending a night in these surroundings was amazing, and I’m glad I could share it with ye!

Instagram: 50 days of summer

Nå har det gått to måneder siden jeg flyttet hjem fra Paris. Innimellom føles det fortsatt som at jeg er her på ferie, og jeg savner lyder og lukter og steder og folk i Paris ganske jevnlig, men jeg har hatt en så herlig sommer her hjemme. Den varer fortsatt, forresten – det var denne lørdagen en fin påminnelse om! Jeg spiste is og leste bok på en benk i Botanisk hage, iført sommerkjole og solbriller, med min fine fyr ved siden av meg. I slike stunder føler jeg meg veldig heldig.

Den følelsen har jeg hatt en hel del i sommer. Her kommer et lappeteppe som illustrerer den! Det er større enn vanlig, for det dekker en og en halv måned. Jeg glemte nemlig at jeg deler mer enn dobbelt så mange bilder når jeg er i Norge (hurra for trådløse nett!), så jeg skal nok satse på månedlige oppsummeringer fremover. Jeg synes selv det er så fint å se slike innlegg hos andre, og det er gøy å snekre sammen sine egne. Slik har sommeren hittil sett ut gjennom mobiltelefonen min!

Vi begynner i midten av juni, med de første bildene etter flyttingen.

mosaic75c02a457a1956fa44e2a00d47ea77d1dfc4f49c

Jeg kom hjem til flere blomsterbuketter, sjokoladeplater og smågaver. Jeg var veldig glad for å se igjen min enorme Totoro, og jeg spiste bærblanding hos Ina.

mosaic19066a78854192393b511838608a28a93b3c249d

Jeg drakk kaffe på balkongen med fin kopp og turkise tånegler, viste frem mitt nye lommespeil (kjøpt på et lite, støvete miroiterie i gata jeg bodde i!) og møttes til te med Maren og Ine.

mosaicae6592047d4ffa6335e0fda8b473983a0f1fc992

Jeg feiret bursdagen til en barndomsvenninne ved å spise ostekake, gjenoppdaget favoritter på joggeturer langs Akerselva og var på den hyggelige festivalen som jeg fortalte om her.

Så kom juli!

mosaic1cdff2e7a4cf9712b76aa6afb42df69c9f5d60fa

En søndagskveld med roser på bordet, vin i glassene, ananas som snop og Twin Peaks på skjermen (Jonasflotte og jeg ser det sammen nå, og jeg hadde helt glemt hvor skummelt det er). En dessert bestående av limesorbet i musserende vin – supergodt! – og en nydelig, regntung rose i nabolaget.

mosaicf54e4112a20f04d2ba7b1714781be16c11089810

En liten kopp med ei god venninne på en nyåpnet kaffebar på Grünerløkka, lobbyen på Nationaltheatret og den helt spesielle bilen vi brukte for å komme oss hit (viser mer etterhvert!).

mosaic7d970799d4f8b8fa52a20db386d0e66fdebd5773

Lyset over skogen klokka tre om natta, en av mine store hverdagsfavoritter, hjemmelaget peppermynte-iste på et rutete pledd i parken.

mosaic67842966bdaba78216ae6522ef233a29c9a88b85

Et skip i fjorden på en utflukt til en øy, barnlig glede i form av en taubane (man er aldri for gammel til sånt!), og utsikten fra stuevinduet da jeg var ei uke på ferie i Nord-Norge.

mosaic1dd60894c7f0d93231af57ed14181422e941b315

Blåbærsnacks, en flott foss som visstnok heter Brudesløret og en ring jeg fikk av en fin frøken.

mosaic3fe93d2612b37c8efb63ad7354d274d84be7ba08

Fjell, daler, varder og vann sett fra fjellheimen, et bilde av de nye belønningssolbrillene mine da jeg var vel hjemme i Oslo igjen og en knust glassrute som ble et slags gatekunstverk.

mosaicaa2aff5e6f408dc561e37988035e7bc3456cda74

Ruiner i Maridalen på sykkeltur med Jonasflotte, røde plastkopper på fest med USA-tema og en rød solnedgang jeg glemte å dele da vi var på skogstur (#latergram er fint for oss som er distré!).

mosaicd2262ae9001ba669cd3a549392bc4090766d7f24

Nybakte muffins på en polkaprikket gryteklut, sommerføtter på balkongrekkverket i en frilans-pause og det perfekte armbåndsuret for en katteelsker som meg. Jeg fikk det i forsinket bursdagsgave av en kjær venn, og når noen spør hvor mye klokka er, kan jeg svare «kvart over katt» eller «ti på mjau».

Jeg heter Synnebollen på Instagram, vet dere. Håper vi sees der!

Fortsatt god helg!

– – – – –
In other words: It has now been a little more than two months since I moved home from Paris. I still sometimes feel like I’m here on vacation, and I miss sounds, smells, people and places in Paris quite regularly, but luckily I’ve had a superb summer so far, and these sunny days just keep comin’. Today I sat n a bench in the sun, eating ice cream and reading a book, wearing a sundress and sunglasses, next to my favourite fellow. Moments like those make me feel so lucky, and I’ve experienced quite a few of them since I moved back home. This is a summary of one and a half months, as I forgot that I share more than twice as many photos here than I did in Paris (hooray for free wifi!), and that I should sum up every month. Here’s a big patchwork from the last half of June and from July. By the way, my Instagram username is Synnebollen (and my captions are in English). Catch you there!

On an Island in the Sun

I sommer har det vært så mye fint vær i Oslo! Noen ganger har det vært som om sola skinner til ære for meg, etter en lang vinter og en kald vår i Paris. (De hadde ikke sett lignende kulde og nærbør på hundreogfemti år, og selv om vi nordmenn tåler det meste, hadde jeg håpet på en mer klassisk kontinental vår – uflaks!) Jeg har trukket til meg varmen og solskinnet som en svamp, og tilbragt mest mulig tid utendørs, og gjort klassiske sommer-ting i hovedstaden.

Jonasflotte hadde fri i hele juli. Da sto vi gjerne opp ganske tidlig og spiste frokost på balkongen, og så gikk vi ut under den høye, knallblå himmelen, og ruslet ned til Jernbanetorget.

CIMG8944

Derfra kan man ta bussen bort til brygga og hoppe på en ferje – det hører med om sommeren!

Det ligger mange små og store øyer i Oslofjorden, som kan gi en et avbrekk fra varm asfalt og knirkende trikkeskinner, og hvor man kan få følelsen av å være et helt annet sted.

Forresten så sniker denne Weezer-sangen seg inn i hodet mitt hver gang jeg er på en øy!

(Om spilleren ikke dukker opp, så prøv å oppdatere siden eller åpen den i en annen nettleser!)

Jeg kommer fra innlandet, så jeg synes alltid det er gøy å kjøre båt. Jeg liker vuggingen, lydene og detaljene! Jeg smiler begeistret når når ferja kaster loss og setter kursen ut i fjorden…

CIMG8946
CIMG8945

…gjennom den idylliske skjærgården…

CIMG8949

…til Hovedøya. Den er stor og grønn, og det ligger ruiner der!

CIMG8951

Dessuten ligger det små, rødmalte stuer under de høye trekronene. Sjarm!

CIMG8950

Når man går gjennom treholtet og ut på den andre siden, ser man strand og vann og svaberg.

CIMG8952
CIMG8957

Her kan man finne seg en fin gressflekk med god oversikt, og så kan man slå seg ned med tepper, lesestoff og limonade, og nyte lyden av bølgebruset, lukta av sjø og følelsen av sol mot huden.

CIMG8956

Man bade når det føles som at man er i ferd med å ta fyr, og spise medbragt frukt og brød når man blir sulten …eller bare sitte i sine egne tanker og røyke pipe, som denne karen.

CIMG8953

Når man har lest og badet og snakket og spist og observert og hørt på musikk og holdt hender i timevis (og måttet ta pauser fra det sistnevnte, rett og slett fordi det er for varmt), kan man gå til brygga igjen og ta en ferje tilbake til fastlandet. Man kan dessuten glede seg over å se byen fra en annen vinkel når man venter på at båten skal legge til.

CIMG8960

Slike utflukter er så fine hverdagseventyr, og jeg skal innkapsle alle de gode, solfylte sommerminnene fra i år, og varme meg på dem utover høsten og vinteren.

– – – – –

In other words: There are many little islands in the sea just outside Oslo. This summer my boyfriend and I made sure to take advantage of that fact, as they’re only a sort ferry ride away. I love these little excursions – the sound of the boat engine, the smell of the sea, the glittering sun. On this particular island, called Hovedøya, there is a beautiful little forest and even some ruins. After exploring I bit I like finding a spot of green grass, reading and drinking lemonade in the sun, watching people, swimming and splashing around when it becomes too hot. After hours of everyday luxury you can take the ferry back to the mainland and enjoy a different view of Oslo while waiting for the boat to dock. It’s been such a lovely summer here, and I feel like I deserve it after a long winter and a cold spring in Paris (we Norwegians can handle anything, but this was supposedly the worst spring for a hundred and fifty years, so I just had bad luck). I have enjoyed the sunshine and the hot temperatures tremendously, and I’m going to save sunny memories like these to bring out on chilly autumn evenings!

My simple, vegan, big berry cake

Jeg var i bryllupsfest denne helga. Det finnes jo ingen bedre anledning til å feire, så det var kjempehyggelig, og jeg ville gjøre stas på brudeparet ved å bake. De er veganere, og dermed fikk jeg en utfordring, for jeg hadde en klar tanke om hva jeg ville bake (bærkake!), men jeg fant ingen oppskrift. Da konstruerte jeg min egen ved å tilpasse og trikse litt, og resultatet ble riktig bra, så jeg tenkte å dele den med dere!

I forrige uke fikk Jonasflotte og jeg flere kilo bær av moren hans. Hun dyrker alskens fristelser i hagen sin, og vi fikk mengder av modne, ubehandlede solbær, rips og stikkelsbær. For en luksus! Ikke bare har jeg kunnet spise bær til alle døgnets tider de siste dagene, men jeg hadde en utmerket anledning til å inkludere en hel masse friskt og fristende i den veganske kaken.

CIMG9523

Når man leser veganske kakeoppskrifter, inneholder de iblant noen elementer som jeg tenker at egentlig ikke hører hjemme i kake, som bønner, kikertlake eller rødbeter. Jeg vet at slike kaker gjerne smaker kjempegodt, men jeg ville ha en enklere oppskrift. Den består av få ingredienser og er veldig lett å lage! Ingen kompliserte prosesser er nødvendig, og man trenger ingen elektriske kjøkkenmaskiner. De fleste ingrediensene er slike man har stående i skapet, men én ting kan virke rart: Eddik. Det er nemlig natron i kaken i stedet for bakepulver, og den trenger noe syrlig for å virke. Ikke vær redd – kaken smaker ikke av eddik i det hele tatt, hverken før eller etter at den er stekt. Med andre ord kan man finkjemme bollen for rørerester før man vasker den opp, og man kan servere kaken uten kvaler. Mange tror at veganske kaker blir smakløse eller tørre uten animalske produkter, men det er ikke tilfellet. Jeg fikk mange komplimenter på bryllupsfesten, noe som alltid er hyggelig, og ekstra morsomt blir det selvfølgelig når man har satt sammen oppskriften selv.

Denne oppskriften er til stor langpanne. Den er ganske diger, liksom. Avhengig av størrelsen på bitene du deler den opp i, får du 30 – 50 porsjoner. Den er altså perfekt for store sommerfester, juleselskaper eller andre sammenkomster med mange mennesker! Kake til folket!

Synnes veganske bærkake i langpanne

400 gram sukker

480 gram hvetemel

2 ts natron

4 3/4 dl vann

1 1/2 dl smaksnøytral matolje (jeg brukte rapsolje)

1 ts vaniljeessens

2 ts eddik (7 %)

6 dl blandede bær (man kan bruke frossen bærblanding om man ikke har friske bær)

Sett stekeovnen på 175 grader. Mål opp ingrediensene med nøyaktighet, og bland det tørre og det våte hver for seg. Du trenger ikke sikte melet, men pass på at du bruker en stor bakebolle, for røra tar ganske mye plass. Så kan du blande det våte og det tørre raskt sammen – så enkelt er det! Det kreves veldig lite arbeid, og det går fort! Nå er røra ferdig, og vi kan helle den over i en stor langpanne som er kledd med bakepapir. Så tar vi bærblandingen og sprer den utover på toppen. Jeg valgte å dele stikkelsbærene i to for at de skulle bli mer like rips og solbær i størrelse, slik at de ikke ville synke til bunns, og fordelte blandingen på måfå utover kaken.

CIMG9526

Stek midt i ovnen i omtrent 30 minutter. Kaken skal bli pent gylden og lukte nydelig, og etterhvert vil bærsaftene boble! Stikk kaken med kniv på et sted uten bær for å sjekke om den er ferdig stekt.

Ta kaken ut av ovnen, la den avkjøles i formen i rundt et kvarter og del den deretter opp i biter.

CIMG9543

Ta-daaa! Kan gjerne serveres med sitronmelisse, og kanskje vaniljeis?

CIMG9542

Håper det smaker! Vel bekomme!

– – – – –

In other words: I attended a wedding party this weekend. There is no better reason to celebrate, and it was such a fun evening. I decided to bake in honour of the happy couple, and as they are vegans, it was slightly challenging – I had a clear idea of what I wanted to make (berry cake!), but I could find no recipe. I constructed my own, and it worked really well, so I’d like to share it with ye. Last week my boyfriend and I were given several kilos of fresh, home-grown berries by his mother, and I wanted to put them to good use. I’ve noticed when reading vegan recipes cake recipes that some of them include ingredients that are not traditionally found in cakes, like beans, chickpea water or beets. I know that these cakes taste great, but I wanted something more simple. The ingredients in my cake are few, and they are of the kind that you normally find in your kitchen cupboard – except for one thing which might sound strange: Vinegar. This recipe has sodium bicarbonate as a raising agent, and it needs something acidic to react with, but the cake does not taste of vinegar. Not before nor after cooking, so you can still enjoy what’s left of the batter before you wash the bowl, and you can serve it without worries. Many people think that vegan cakes are bland and dry because they don’t contain butter, eggs or milk, but that’s not the case. This cake earned me a lot of compliments at the wedding party, and that’s always nice, and especially when I put the thing together myself. I hope you’ll enjoy it! Please note that this recipe is for a big baking tray, and depending on how big pieces you make, there will be 30 – 50 portions. Perfect for large social gatherings! Cake to the people! To make Synne’s simple, vegan, big berry cake, you will need: 400 grams of sugar, 480 grams of flour, 2 tea spoons of sodium bicarbonate (its a white powder, at least here in Norway), 4 3/4 decilitres of water, 1 1/2 decilitre of a tasteless cooking oil (I used rapeseed oil), 1 tea spoon of vanilla essence, 2 tea spoons of vinegar and 6 decilitres of mixed berries. I used red currants blackcurrants and gooseberries (the latter I divided in half to make them more like the others in size). If you don’t have fresh berries, you can use frozen berry mix. Now, preheat the oven to 175°C and cover a large baking tray with baking paper. Mix the dry and the wet ingredients separately, making sure to be precise when you measure them, and then combine them in a big bowl. It’s so simple – there’s no need to sift the flour, and the whole process takes very little time. Now the batter is done, and you can pour it into the baking tray, and then cover it with the berry mixture. Put the cake in the oven – in the middle – and bake it for about thirty minutes. It will turn pleasantly golden, smell delicious, and the berry juices will bubble. Check it with a knife in an area with no berries to see if it’s done. Let it rest and cool down in the tray for about fifteen minutes, and then cut it into as big or small squares as you wish. Serve with a little lemon balm, and maybe some vanilla ice cream. I hope you like it! Enjoy!

Good news and new glasses

Jeg kommer fra en skikkelig radiofamilie. Radioen står alltid på i bakgrunnen i det store, hvite huset hvor jeg vokste opp. Noen ganger har vi sittet sammen på lørdag formiddag for å lytte til radioteater, og vi har gjettet på destinasjoner i Påskelabyrinten i bilen på vei til fjellet, og det blir ikke jul før foreldrene mine har hørt «Lille Jensen». Selv husker jeg perioden da vennene mine og jeg oppdaget P3, og ringte inn til Albin for å ønske oss låter!

Jeg hører på radio i dette øyeblikk – RFI Monde, en fransk favorittkanal, på en nydelig DAB-radio jeg har fått i gave av Jonasflotte. Da jeg begynte på Journalisthøgskolen i 2007, trodde jeg nok at det var nettopp radio jeg helst ville jobbe med. Ett semester med en tung opptaker og et knotete redigeringsprogram bekreftet mistanken, og jeg begynte å bidra i Radio Nova ved siden av studiene, og i løpet av mine fem år der ble jeg stadig mer sikker. Helt, helt sikker. Jeg hadde praksis og sommerjobb i NRK Østafjells i 2008 og 2009, og jeg kjøpte min egen opptaker (en slik en som både Radio Nova og NRK bruker) i 2009.

Jeg har alltid visst at jeg ville bli journalist, og aller helst vil jeg altså være radiojournalist. Jeg er glad i å skrive, så klart, og jeg synes TV’en og nettavisa gir oss utrolige muligheter, men radioen er noe helt spesielt. Radio er øyeblikkelig og personlig, og lydbølgene forsvinner ut i intet. Radio skaper mentale bilder på en utrolig fascinerende og fengslende måte. Radio er magisk.

Gleden var derfor stor da jeg fikk en ny deltidsjobb for noen uker siden. Jeg har vært litt usikker på hvordan høsten skulle bli etter at jeg flyttet hjem fra Paris, men nå vet jeg i hvert fall én ting: Jeg skal få lage mer radio for NRK! Jeg har fått et tilkallingsvikariat i Kulturnytt på P2, og skal bidra som best jeg kan det neste halvåret. Hipp hurra!

Jeg feiret de gode nyhetene ved å unne meg noe jeg har ønsket meg lenge: Et par solbriller med Cat Eye-fasong. En perfekt belønning: For det første er jeg helt fortapt uten solbriller (skarpt lys får meg til å nyse!), og for det andre synes jeg at estetikken fra femti- og sekstitallet er så herlig. Jeg valgte et ganske nøytralt par i første omgang, og så får vi se om jeg finner meg noe dristigere etterhvert! Brillene kommer fra Cheap Monday, og her poserer de på et teppe i parken.

CIMG9249

Her sitter de på nesetippen min, og her var jeg ferdig med min første arbeidsdag. Jobbantrekk!

CIMG9259

Jeg holdt på å forgå av nervøsitet, men jeg tror det gikk bra. Det er så stort på Marienlyst, og det er så mange nye mennesker, så jeg får bare ta den tiden jeg trenger på å bli kjent i korridorene og huske hva alle heter. Det er i alle fall gøy å ha NRK-bånd rundt halsen igjen!

Jeg er forberedt på helgejobbing, korte varsler, sene kvelder og tidlige morgener. Det gjør ingenting! Jeg hadde min første morgevakt forleden, og den begynner allerede klokka seks, så jeg måtte stå opp klokka fem. De eneste jeg så på vei til jobb var folk på vei hjem fra fest og folk med trillekofferter som skulle til Gardermoen for å rekke flyet sitt. Likevel gikk det overraskende greit å stå opp midt på natta, for motivasjon er viktig. Det hjalp selvfølgelig at den norske sommeren sørget for dette lyset da jeg gikk hjemmefra halv seks den morgenen. Åååh, norsk sommer!

CIMG9357

Jeg har hatt en del innføringsvakter de siste ukene, og i kommende uke begynner det for fullt: jeg skal jobbe hver dag. Det kommer til å bli intest og kjempespennende! Jeg føler meg veldig heldig, og er skikkelig klar for en høst i radioens tegn. Det er et av mine yndligstegn, tross alt.

Såh, jeg ville bare dele gleden med dere. Fortsatt god helg, alle sammen!

– – – – –

In other words: My family are radio people. The radio has always been on in the background in the big, white wooden house I grew up in. Sometimes we’ve listened to radio dramas together on Saturday afternoons, and we’ve guessed the destinations in quiz shows on long road trips, and my parents always listen to a certain little piece each Christmas. I remember discovering the youth channels with my friends when I was in my teens, and phoning to wish for songs. I’m listening to radio this instant – RFI Monde, a French favourite, on a beautiful DAB radio my boyfriend gave me. Radio has always been part of my life, and when I stared studying journalism in 2007, I had a hunch it was radio I wanted to work with one day. It only took one semester with a huge, heavy recorder to confirm. I started contributing to the student radio on the side, and I’ve spent five fabulous years there. I worked as an intern and then had a summer job at the NRK (the Norwegian equivalent to the BBC) in 2008 and 2009, and I loved it. I later bought my own recorder of he same kind that the NRK uses, because I was absolutely sure. I have known since I was a child that I wanted to be a journalist, and more specifically I wish to work as a radio journalist. I love writing, of course, and television and the internet give us amazing possibilities, but there is something about the personal images that radio produces… Radio is magic, in my opinion. Imagine my joy when I recently got a new part-time job for the NRK! I wasn’t quite sure what I would do this fall after moving home from Paris, but now I know that I the next six months I am going to work with cultural news. Hooray! To celebrate the good news I treated myself to a pair of new sun glasses that I have been admiring for a long time – they’re Cat Eye shaped. I love the aesthetics of the fifties and sixties (and besides I’m totally lost without sunglasses, as bright light makes me sneeze). I wore them to my first day at work, and you can see my outfit above. Working girl! I was so nervous I thought I was going to cease to exist, but luckily I didn’t. Now, this job is quite unpredictable – I must expect a lot of short notices, late nights and early mornings, but I don’t care. I’m very happy to get to contribute. I had my first early shift the other day, and I had to get up at five o’clock in the morning. The only people I saw on my way to work were drunk people returning home from parties and people with suitcases going to the airport to catch an early flight. Luckily, the Norwegian summer ensured a bright start of the day – the photo above was taken at five thirty. That light certainly makes it easier to get up in the middle of the night! This coming week I’m working every day. It’s going to be intense, and I’m very excited, for the next week and for the next six months. I love the fact that radio is going to be a big part of my life again!

Signs

Oslo er en gammel by. Jeg husker at familien vår var i hovedstaden i forbindelse med tusenårsjubileet i år 2000. Da hadde byen fått sin egen brus, Tigerbrus, og det var satt opp brusfontener på Rådhusplassen. Jeg var 13 år, og brusfontener var det største vidunderet jeg kunne tenke meg… Det var smil overalt, og det hersket den rene nasjonaldagsstemningen i Tigerstaden. Folkefest!

Jeg flyttet til Oslo først sju år senere, og jeg fant ut at det var langt mer enn brusfontener å glede seg over her inne. For eksempel gamle skilt og bokstaver, som med sin utforming og sjarm vitner om håndverk, salg og kulturtradisjoner. På en rusletur i Oslos gater ser man mye fint!

Jeg har aldri røkt sigar, men jeg liker lukten, samt at gamle tobakkskiosker staver ordet med c.

CIMG9425

Gamle Eldorado kino i Torggata, som nå skal bli kulturhus. Spennende!

CIMG9496

Sko! Enkelt og greit! jeg tror denne butikken har ligget i Markveien omtrent for evig.

CIMG9315

Det er ikke egentlig noe skilt, men Freia-veggen på Schous plass får være med likevel. Den må ha blitt frisket opp i løpet av det siste året, for den er mye finere nå enn før jeg dro til Paris. Så bra!

CIMG8340

Jeg er veldig glad i Schous-kjelleren (jeg viste frem stedet her!), og jeg er tilsvarende glad i det gamle bryggeriskiltet som troner på toppen av taket. Jeg bor rett ved, så når jeg kommer sliten hjem fra reiser eller byturer, er det hyggelig at denne fyren hilser meg velkommen.

CIMG8478

Sportsbutikker er ikke mine favoritter, men her ser de i alle fall ut til å ha holdt på en stund!

CIMG9273

Posthallen i Kvadraturen har fine kobberskilt som er blitt grønne av irrr…

CIMG9501

…og på den ene veggen henger denne lille rakkeren, som også er blitt kledelig irrgrønn. Lurer på om de faktisk har edderkopper der (kuuult!), eller om skiltet bare henger igjen?

CIMG9499

Stjernetegn-uret ved Jernbanetorget er heller ikke egentlig noe skilt, men det er sært og stilig!

CIMG9503

Min yndling er kanskje papiret på Stortorvet.

CIMG9485

Jeg synes det er hyggelig at slike ting får henge! Smilegrunner i hverdagen!

– – – – –

In other words: Oslo is an old city. It was founded around 1000 AD, and I remember celebrating our capital’s millennium anniversary (is that the proper expression?) in the year 2000. Oslo is also called Tiger City, and for the jubilee they launched an exclusive Tiger soda pop, and I remember there were soda fountains outside city hall. I was thirteen at the time, and soda fountains were the most wondrous things I could think of… When I moved to Oslo seven years later, the fountains were gone, but I discovered that there are so many other things to this place! Like old commercial signs, telling their tales about the trade and crafts traditions. These are some signs (and a few other details, like the painted wall – a chocolate advertisement – and the zodiac clock) that I think add a nice, charming touch to the streets of Oslo.

Dark days

Før jeg flyttet hjem fra Paris, midt i juni, ventet vi lenge på at sommeren skulle komme. Det ble liksom aldri ordentlig varmt, selv om vi fikk enkelte utrolige soldager i april og mai – det stabiliserte seg bare ikke, og det regnet ganske mye. Når det er grått og vått i en by som Paris, er det bare å begi seg til et museum i påvente av bedre vær!

I dette tilfellet gikk jeg først ned til elva…

CIMG6919

…og så over elva…

CIMG6922

…til et av mine yndlingssteder: Musée d’Orsay. Det ligger i en gammel jernbanestasjon ved elvebredden, og bygget er nydelig både inne og ute.

CIMG6925

Dette muséet har, i tillegg til en flott permanent utstilling full av skulpturer og malerier fra mange ulike epoker, mange spennende midlertidige utstillinger. (Jeg har tidligere vært der blant annet for å se på gamle kjoler!) Denne gangen gikk jeg dit på egenhånd for å se utstillingen L’ange du bizarre – Le romantisme noir, som dreide seg om den mørke siden av kunsten. Det ødelagte, det dramatiske, det groteske, det monstrøse, det makabre. Perfekt for meg! Jeg synes utstillingen var kjempeinteressant, og likte å se hvordan kjente og ukjente kunstnere lot seg inspirere av for eksempel gotisk litteratur, skumle folkeeventyr, fysisk forfall og moralsk fordervelse.

Musée d’Orsay har én stor feil, mener jeg: Fotoforbud. Jeg kan ikke dele annet enn mine tre favorittverker i form av postkort fra museumsbutikken, og oppfordre folk til å besøke stedet selv.

CIMG6957

På veien hjem gikk jeg over elva på nytt, forbi Louvre…

CIMG6931

…og dets elegante utsmykning og mørke snirkler passet godt med dagens øvrige estetikk.

CIMG6938
CIMG6939

Jeg hadde forresten svarte blonder under kjolen i anledning utflukten.

CIMG6943

Et par dager etter ble det sol, og det var tid for å gå på oppdagelsesferd utendørs. Ferden gikk til Cimetière de Montparnasse, en av de største og mest kjente kirkegårdene i Paris. (Den desidert største og mest berømte er Père Lachaise, og det er som en egen verden!)

Gravlunden er omgitt av høye murer…

CIMG8024

…med noen dører her og der, som får meg til å tenke på boka Den hemmelige hagen.

CIMG7991

Inne er det graver og krypter tett i tett, over bakken, slik skikken er i Frankrike.

CIMG8013
CIMG8022
CIMG8023

Døden er en del av livet, enten man vil eller ikke. Vi setter ikke ordentlig pris på lyset uten at mørket viser oss kontrastene, og jeg mener at mørket er vakkert. Jeg vet at noen ikke trives i slike omgivelser, men jeg synes det er spennende å vandre omkring på franske kirkegårder, for det er så mye fint å se! Staselige gravsteiner og overdådige familiekrypter med interessante detaljer som inskripsjoner, ikoner, skilt og statuer, alt rammet inn av velfriserte hekker og giftig eføy.

CIMG7996
CIMG8021
CIMG8000
CIMG8009
CIMG8003
CIMG8011
CIMG8010

På Cimetière de Montparnasse ligger forresten kjente franske kulturpersonligheter som Simone de Beauvoir, Jean Paul Sartre og Serge Gainsbourgh. For ikke så snakke om en av mine litterære helter, poeten Charles Baudelaire. Jeg fant alle gravene deres, og det føltes bra å sende dem en tanke.

Uansett om man har konkrete mål eller ikke, er denne kirkegården verdt et besøk.

CIMG8014
CIMG8017

Etter litt gravlundslys var jeg klar for enda mer mørke.

Det finnes veldig mange døde mennesker i jorda under gatene og fortauene i Paris, men ikke alle ligger på kirkegårdene. Ikke nå lenger. De ble flyttet som et ledd i byutviklingen, de ble gravd opp og deretter tatt med ned, ned, ned. Laaaangt under byen, der metroen ikke lenger høres og grunnvannet pipler, ligger et enormt, labyrintisk nettverk av huler og ganger. Det er blitt utviklet og utvidet over flere hundre år, og det huser i dag levningene etter seks millioner mennesker. Velkommen til katakombene.

CIMG8030

Her i Les Catacombes de Paris er det dunkelt, kaldt og fuktig.

CIMG8034

Her har arbeiderne som gravde ut gangene, i behov for avveksling etter timer, uker og år med hakking og stabling, laget detaljerte relieff og skulpturer etter hukommelsen.

CIMG8052
CIMG8053

Her finnes en underjordisk kilde som kalles «steinhoggernes fotbad».

CIMG8056

Her tuslet Ida og jeg rundt med gåsehud og senkede stemmer.

CIMG8058

Her kommer man inn i store grotter med latiske ord langs dørkarmene.

CIMG8067

Her er det rester av døde mennesker absolutt over alt.

CIMG8072

Det ligger hodeskaller og skjeletter i store hauger og i tykke lag, fra gulv til tak. Anonyme, oppstykkede levninger er brukt som fyllmasse, som byggemateriale, som isolasjon og som dekor. Noen knokler er slitte, noen kranier har kulehull, noen bein har tydelig tilhørt barn…

Det er stille og tett og intenst, og det er noe av det særeste og mest fascinerende jeg har sett.

CIMG8073
CIMG8068
CIMG8092
CIMG8070

Dette stedet er ikke noe for klaustrofobikere eller sarte sjeler, men jeg elsket det. NOE SÅ FETT.

Joda, man kan reise til Paris kun for å spise fargerike makroner og drikke griltrende sprudlevin på solfylte uteserveringer – men hvis du som jeg liker å skape balanse og utforske den andre siden, finnes det mange mørke muligheter.

– – – – –

In other words:

Before I moved home from Paris, in the middle of June, the summer was missing. We had a few super sunny days in April and May, but the weather was cold and unstable, with a lot of rain. On grey days I like going to museums! As luck would have it, there was a great exhibition on at one of my favourites, the Musée d’Orsday. I went down to the river, and I crossed it, and I entered the old railway station just by the bank. The building is so beautiful, both inside and outside, but sadly photography indoors is prohibited. That means I can’t show ye the permanent exhibition, which is full of great paintings and sculptures, nor the temporary one, which I loved. It was a collection of works which represented the dark part of the romanticism, with its influences from mythology, horror fiction and nature’s own destructive and dramatic aspects. It was grotesque and macabre and perfect for me! I found three of my preferred paintings as postcards in the gift shop, and I wore black lace for the occasion.

A few days later the sun came out, and I took the opportunity to visit one of the largest and most notable graveyards – the Cimetière de Montparnasse. (The biggest and most famous by far is the Père Lachaise, which is a world of its own!) This cemetery is surrounded by high walls covered in ivy, and it is filled with graves and crypts which lie above ground, contrary to the Norwegian tradition. It is such an interesting place – I love looking at the plaques, statues and flowers! I know that some people feel uncomfortable in surroundings like these, but I see death as a natural part of life, and I think the dark side of things is beautiful. We can’t fully appreciate the light if the darkness doesn’t show us the contrast… By the way, in this graveyard you find the final resting place of several important personalities from French cultural history, like Simone de Beauvoir, Jean Paul Sartre and Serge Gainsbourg. Not to mention one of my literary heroes, the poet Charles Baudelaire. I found all of their graves, and it felt good to honour their memory. Even if your’re not looking for anyone specific, this pretty place is worth an hour of your time.

Last but not least I visited the Catacombes, which are found far, far under the sunny sidewalks of the city. They dug up several cemeteries during the development of the city, and they spent hundreds of years creating a labyrinth of caves and corridors, waaaay down where the metro is no longer heard and water seeps through the stone walls. Here you find long, narrow, murky passages, and here you find sculptures that the workers made when they needed to unwind, and here you find an underground source, and here you find huge grottos with Latin inscriptions above the doors, and here you find the remains of six million people. It is overwhelming. It is damp, quiet and intense. There are skulls and skeletons from floor to ceiling. Some craniums have bullet holes, some bones clearly belonged to children. This place is not for the claustrophobic or the faint of heart, but I found it absolutely amazing. I loved it.

Sure, one might go to Paris just to eat brightly coloured macaroons or drink sparkling wine, but I like to find the balance between light and dark.