Because this happened

Postet den av

Jeg vil bare fortelle dere noe. For å minne dere på noe annet. Egentlig hadde jeg tenkt å dele hyggeligheter fra helga, men de blir utsatt, for dette er viktigere. Dette er nemlig en sånn liten ting som gjør en varm og glad når en minst venter det.

Jeg var statist under en TV-innspilling i hele går. Jeg hadde gledet meg, for jeg har aldri vært i en slik situasjon før. En dag på settet var en interessant erfaring, for det var gøy å få et innblikk i alt arbeidet bak slike produksjoner, men det var også en anstrengende opplevelse!

Det ble en veldig lang tirsdag. Jeg måtte stå opp klokka 05.30 for å møte i Lillestrøm 07.00, og jeg kom ikke hjem igjen før halv ni om kvelden. Det regnet absolutt hele dagen, og vi skulle spille inn utendørsscener, og temperaturen var mellom fem og åtte grader. Forholdene var ganske enkelt begredelige. Jeg var på jobb i tretten timer, og tilbragte minst seks av dem ute i ruskeværet, uten regnjakke og paraply (denslags passet ikke inn i bildet). Jeg gikk hit og dit, bar på tunge ting og kjente kalde dråper renne ned i nakken. Igjen og igjen og igjen. Vær så god! Kutt! Bra! Vi tar det en gang til!

Etter en dag med utfordringer både foran og bak kameraet var jeg inspirert av alt jeg hadde sett og lært, og jeg var imponert over stabens utrettelige arbeid, og dessuten var jeg ganske fornøyd med min egen innsats. Samtidig var jeg fryktelig sliten, ekstremt trøtt, stiv, støl, gjennomvåt og iskald.

På toget kjente jeg hele kroppen verke etter en varm dusj. På trikken kjente jeg øyelokkene svi og hodepinen komme snikende. Jeg rotet etter en vannflaske i veska, og kom borti boksen med en muffin i. Jeg hadde tatt med meg to hjemmelagde muffins som proviant den morgenen, men jeg hadde bare spist én. Den andre bestemte jeg meg for å gi til trikkesjåføren, fordi det sikkert ville få meg til å føle meg bedre om han ble glad, og fordi han hadde svart med et smil da jeg sa hei til ham ved ombordsstigning. Jeg hilser alltid på sjåføren når jeg går på bussen eller trikken helt foran, men det er ikke alle som svarer. Det hadde denne mannen gjort, så jeg ville gi ham en muffin på stoppet før jeg skulle av.

Jeg gikk frem til sjåføren med utstrakt hånd, og utvekslingen vår artet seg som følger.

Meg: Unnskyld, vil du ha en muffin?

Han (tar imot): Tusen takk!

Meg: Jeg har en til overs, skjønner du, og jeg synes du virker som en så hyggelig fyr.

Han: Jeg har jo bursdag i dag!

Meg: Er det sant?!

Han: Ja, jeg fyller femti år i dag!

Meg: GRATULERER MED DAGEN!

Han: Tusen takk! Den mangler bare lys, jo!

Meg: Haha, ja! Det er aprikos i den, jeg håper du liker det.

Han: Det gjør jeg! Tusen takk!

Meg: Selv takk! Håper du får en fortsatt fin bursdag! Ha det!

Han: Ha det!

Jeg tok med sakene mine og hoppet av trikken, for jeg følte meg langt lettere enn da jeg gikk på. Jeg vinket til jubilanten da han kjørte videre, og han vinket tilbake med munnen full av hjemmebakst. Jeg tror ikke noen av oss kunne smilt noe bredere.

Tenk at den dagen jeg hadde lyst til å snu min egen slitne situasjon ved å gi en muffin til en fremmed mann, fylte den fremmede mannen femti år. Hva i svingende er oddsen for det? Herlighet, den er så forsvinnende liten. Det var tilfellet likevel.

Nettopp derfor er livet så utrolig, ubeskrivelig fabelaktig.

Jeg ville bare fortelle dere dette. For å minne dere på det.

Muffin– – – – –

In other words: I just want to tell you something. This post was supposed to be about something else, but this is more important. This reminded me just how random and lovely life can be. Yesterday I was on my way home from a long and strenuous day as an extra on a TV set. I had been at work for thirteen hours (I got up at 05.30, started work at 07.00 and wasn’t home until after half past eight in the evening). We had been shooting outdoors in miserable weather – it was pouring down non-stop, and the temperature was 5 – 8 Celsius (around 40 Fahrenheit). I spent six hours out in the rain, and extras couldn’t wear rain coats or use umbrellas because they wouldn’t look right in the scene. I walked around, cold water trickling down my neck, hauling heavy things. Again and again and again. Action! Cut! Good! Once more! It really was an interesting and inspiring day on the set, but it was very demanding as well. On my way home I was terribly tired, super sleepy and aching everywhere, and I was soaked through and shivering with cold. On the train I felt my entire body aching for a hot shower. On the tram I felt my eyelids burn and a head ache starting to build like dark clouds gathering in my mind. I reached for the water bottle in my bag, and my hand touched the box with the muffin in it. I had taken two home-made muffins with me to the set as a snack, but I had only eaten one. I decided to give the other one to the dram driver, because it would cheer me up if it made him happy, and because he had answered me with a smile when I said hi to him upon boarding. (I always greet the drivers, but they don’t always answer. This one did, and I thought he deserved a muffin for being a nice fellow.) I approached him, apricot muffin in hand, and offered it to him. He accepted it immediately, and he was very surprised and grateful. As it turned out, it was his birthday! His 50th anniversary, even! I was stunned, and I congratulated him incredulously, and he gave me many heartfelt thanks in return. I waved to him when I left the tram, feeling much lighter than when I got on, and he waved back at me with his mouth full of homemade baked goods. None of our smiles could have been any wider. What an amazing coincidence. The day I wanted to turn my fatigue into something positive by offering a muffin to a strange man, that strange man happened to turn fifty. What in the world are the odds of that? The odds are miniscule, that’s what they are. Yet this occurred. Sometimes life is just unbelievably, indescribably wonderful.

Monday report

Postet den av

Hei, dere! Jeg er tilbake i Oslo etter å ha tilbragt helga i Trondheim. Det ble et veldig hyggelig og innholdsrikt opphold, som dere snart skal få høre mer om! Denne mandagen er litt rotete for min del, med utpakking og oppdatering på ulike fronter, så jeg tenkte å strukturere tankene mine med en liten liste. Her kommer en rapport med tretten tilfeldige ting!

Dagens frokost: To knekkebrød, et glass appelsinjuice, kaffe i Mummikopp og en artikkel i Morgenbladet.

Et ord jeg liker: Hurlumhei.

Noe som har gjort meg glad i dag: Solskinnet da jeg sto opp, en episode av Weeds, lukta av håndsåpa på badet, den nye, grønne kaffekapselen fra Nespresso (både smaken og fargen!), tanken på at jeg har bursdag om en måned.

NespressoDagens låt: Jeg har hatt Walk of Life på hjernen siden den ble spilt på en kafé i Trondheim i går. Det kunne vært både mye verre og langt bedre, vil jeg si.

Noe uventet som har skjedd i det siste: Jeg så Halvdan Sivertsen på Gardermoen. Måtte selvfølgelig benytte anledningen til å gå bort og fortelle ham at jeg har vokst opp med musikken hans på kassett og synes han er en dyktig fyr. Da ble han oppriktig glad, tror jeg.

Et selvportrett som jeg hadde glemt: Dette, fra en morsom lørdagskveld, hvor det rare lyset gjorde meg til et spøkelse i vintagekjole.

GhostlyDet siste jeg gjorde: Å ringe en restaurant og bestille bord til 17. mai. Som jeg gleder meg til den dagen!

Det neste jeg skal gjøre: Å gå på butikken og kjøpe blant annet melk og sukkererter.

Dagens antrekk: Et rutete skjørt fra Irland og en rød topp med blanke knapper.

Noe jeg ønsker meg: En tur tilbake til Paris, en sølvring til å ha på langefingeren, dette nettet, en lang og solrik sommer.

ParisEn film jeg vil se: The Talented Mr. Ripley. Hvordan kan jeg ha gått glipp av den? For en rolleliste!

Dagens middag: Er ikke inntatt ennå, men jeg har ganske lyst på omelett.

I morgen skal jeg: Være statist under en filminnspilling, av alle ting. Det blir spennende!

Hva med deg?

– – – – –

In other words: A little list to structure my thoughts. Here is a random report made up of twelve things. Today’s breakfast: Two cracker breads, a glass of orange juice, coffee in a Moomin mug and a long news paper article. Something that’s made me smile today: The sun shining when I got up, an episode of Weeds, the smell of the hand soap in the bathroom, the new, green capsule from Nespresso, the thought of my birthday in a month. Something unexpected that happened lately: I saw one of Norway’s most well-known and well-loved singer-songwriters at the airport. I of course had to take the opportunity to tell him that I grew up with his songs on cassette tapes and that I think he’s talented. He seemed happy to hear it. A selfie I had forgotten: The one above where the eerie light made me a ghost in a vintage dress. Today’s song: I’ve had Walk of Life stuck in my head since it was played at a café yesterday. I think the situation could be both a lot better and a lot worse. The last thing I did: Reserve a table for a restaurant dinner with friends. Looking forward to it already! The next thing I’m going to do: Go to the shop to get milk and sugar snap peas. Today’s outfit: A plaid skirt and a red to with buttons in the front. Something I’d like: A trip back to Paris, a silver ring for my middle finger, this totebag, a long and sunny summer. A film I want to see: The Talented Mr. Ripley. How could I have missed this? What an amazing cast! Today’s dinner: Has not been had yet, but I fancy an omelet. Tomorrow I am going to: Be an extra in a film production. Exciting stuff! What about you?

 

Patchwork: April

Postet den av

Mai allerede! Håper dere hadde en fin fridag i går. Gratulasjoner på etterskudd til alle!

Månedsskifte betyr lappeteppe, hoho. Her kommer min april i form av kvadratiske minner fra Instagram.

InstaAprilJeg tilbragte siste del av mars i Kuala Lumpur, så den første april spiste jeg rolig havregrøt-frokost hjemme med granateplejuice til. (Dessuten lurte jeg Jonasflotte til å tro at borettslaget hadde klaget på ham, hoho.) Noen dager senere gikk jeg på kino for å se The Grand Budapest Hotel. Den var herlig, som jeg hadde håpet! En kveld ville Jonasflotte og jeg feire de mange små tilfeldighetene som utgjør dette uforutsigbare livet, og vi hadde en flaske champagne liggende, som seg hør og bør. Nam.

InstaAprilJeg spiste brunch på hotell sammen med foreldrene mine. Den beste måten å starte en søvnig søndag på!

InstaAprilJeg viste frem en bok jeg leste (veldig søt historie!) og en musikkrobot som man kunne spille på (det var så surrealistisk og snodig og morsomt! Dessuten lot jeg meg sjarmere av en vegg med gamle kofferter.

InstaAprilJeg passerte dette nydelige huset flere ganger. Det har alltid vært blant favorittene mine, og nå sto hele hagen i flor!

InstaAprilPåsken kom og bød på blant annet pynt, vinsmaking og påskeegg. (Innlegget om hjemmepåsken min finnes her!)

InstaAprilDa vi møttes i byen etter familiefeiring hver for oss, brukte Jonasflotte og jeg en soldag ved operaen. En kveld tok vi med middagen opp på takterrassen, og en ettermidag kom han hjem med Pascal-kaker, sånn bare fordi. For en fyr.

InstaAprilMot slutten av måneden nøt jeg synet av byens kanskje flotteste blomstrende kirsebærtre på vei fra jobb, og jeg startet en helgedag med god frokost og godt selskap på balkongen, og jeg gikk en kveldstur blant klassiske bygårder.

April ble en variert og veldig fin måned, og jeg tillater meg å ha høye forventninger til mai! Den begynner med en helgetur til Trondheim i morgen – kom gjerne med tips til fine steder i kommentarfeltet, om det er noe dere synes jeg bør se eller gjøre der oppe.

Jeg heter Synnebollen på Instagram, forresten! Håper vi sees der!

– – – – –

In other words: I can’t believe May is here! This what April looked like through my phone. These photos are all from my Instagram account, Synnebollen, where all my captions are in English. See you there!

Spring deluxe: The opera and the park

Postet den av

For et vær vi plutselig fikk! Når himmelen over bakgården er så blå og klar som dette, er det bare å komme seg ut.

Spring deluxeI forrige uke tok Jonasflotte og jeg en tur til Bjørvika, for vi hadde ikke vært der siden i fjor sommer.

Spring deluxeVi satte oss ved vannkanten nedenfor Operaen og tittet på rosa bygg og grønnhodede ender.

Spring deluxe
Spring deluxe

Vi hadde kjøpt med oss iskrem! Jah!

Spring deluxeJeg var svært fornøydmed forholdene, og jeg hadde runde retrobriller og rød prikkekjole.

Spring deluxe
Spring deluxe

På dette tidspunktet hadde ikke de sommerlignende temperaturene slått til ennå, så jeg måtte fortsatt ha strømper, men likevel var det varmt nok til at man kunne ta av seg jakka. Det var helt nydelig å kjenne vinden mot huden igjen!

Vi gikk opp på taket, som seg hør og bør, for å beundre skuet utover Oslofjorden.

Spring deluxeEtterpå gikk vi videre langs vannet…

Spring deluxe…for å drikke iskaffe hos Evita på Sørenga.

Spring deluxe
Spring deluxe

Vi satt på brygga og snakket om små og store planer. Hvor går turen neste gang, for eksempel?

Oslo begynner forresten å se riktig stilig ut fra sjøsiden!

Spring deluxeEtter noen timer ved vannet var det tid for å stikke hjem og spise middag. Etterpå måtte vi ut igjen, for vi ville ikke at dagen skulle ta slutt!

Vi forlenget den ved å finne oss en utservering hvor trikkene rumlet forbi og sola skinte på oss mellom helt nyutsprungne blader.

Spring deluxeRosévin, takk. Med dyprosa farge og gjenspeilinger i.

Spring deluxeDen perfekte avslutningen på den første skikkelig varme og solfylte vårdagen!

Finværet fortsatte utover uka. Neste ettermiddag skulle vi treffe noen venner i toppen av St. Hanshaugen.

Spring deluxe
Spring deluxe

Der oppe pleier det å være flott utsikt og veldig avslappet stemning, og denne kvelden var ikke noe unntak.

Spring deluxe
Spring deluxe

Vi satt på pledd og drakk pils i kveldssola.

Spring deluxe
Spring deluxe
Spring deluxe
Spring deluxe

Jeg smugtittet på kjæresten min i motlyset. Det er lov.

Spring deluxeSlik satt vi til sola gikk ned over byen.

Spring deluxeSå gikk noen videre ut på bar, men vi ruslet hjem, forbi skumringshus med fine spir.

Spring deluxeFlere nydelige dager fulgte, med sommervarme og massevis av blomster, men det kommer vi tilbake til!

– – – – –

In other words: Suddenly spring felt like summer! Last week the sky was almost impossibly blue, so my boyfriend and I took the opportunity to visit the opera. Just the outside – this architectural gem lets you walk around on the roof, and it is such a lovely experience in sunny weather. We ate ice cream by the sea, and I was wearing round retro glasses and a red polka dot dress. It wasn’t warm enough yet to leave the tights at home, but it was such a treat just to feel the wind against one’s bare arms! We went to the top of the building to enjoy the view, and then we walked on along the water to have ice coffee on a pier. We talked about all kinds of plans, until it was time to head home and have dinner, and afterwards we went back out to prolong the sunny day. We found a nice sidewalk café, and I had a glass of rosé which was a pretty deep colour. Such a lovely end to the first really warm day of spring! The day after was just as nice, so in the afternoon we went to a park on top of a hill to meet up with some friends. I love the view and the laid-back atmosphere up there. We sat on blankets and drank beer as the evening sun slowly sank behind the hills, and then we walked home in the dusk among elegant houses. More summery spring days ensued, with sunshine and flowers, but we’ll come back to them!

A wooshy week

Postet den av

April
April
April
April

Tenk at vi skulle få sommer i april. Oslo-været har vært helt fabelaktig i det siste. Bare legger, middag på takterrassen, grillukt i parken… Helga var full av sol og smil og blomstrende trær, så jeg har fått ladet batteriene og er klar til dyst igjen.

Dere vet når man vet allerede mandag morgen at uka kommer til å gå fort? Slik har jeg det denne uka, ettersom jeg har veldig mye frilansjobbing på planen. Da er det godt å ha litt ekstra energi i bakhånd, sånn at man husker alle småting og rekker alle frister. Dessuten er det fint å kose seg litt mellom slagene, for eksempel med noen sjokoladebiter til kaffekoppen, og å fokusere på sånt man ser frem til!

Fine planer for uka:

– Å smake på en ny te med bringebær og sitronmelisse som jeg fikk av en venninne i går.

– Å tørke sengetøy ute i sola.

– Å gå til frisøren, allerede i ettermiddag. (Det er forfriskende med en klipp når årstidene skifter, synes jeg!)

– Å hente sommerklærne i boden.

– Å reise til Trondheim fredag morgen og tilbringe helga der. (Jeg skal i konfirmasjon, og dessuten gleder jeg meg til å treffe venner som jeg ikke har sett på lenge. For øvrig har jeg ikke vært i Barteby på mer enn ti år, så dette blir bra på alle måter!)

– Å bake aprikosmuffins.

– Å ta solskinnspauser på balkongen.

Hva er dine fine planer for denne uka?

– – – – –

In other words: Sometimes you know already Monday morning that the week will fly by in a flash, just because you have so much to do. That’s how I feel this week, as I have loads of freelance work, but luckily I stocked up on sun and smiles and flowers during the weekend, so I’m ready! In hectic times I like focusing on the things I’m looking forward to. Among others I will try to fit the following treats into my busy schedule: Tasting a new tea, getting a haircut, going on a trip to the city of Trondheim, baking apricot muffins and taking sunny breaks on the balcony. What are your fun plans for this week?

Along the streets of Kuala Lumpur

Postet den av

Jeg tenkte at vi kunne ta en rusletur i malayenes hovedstad! Det er trettisju grader i skyggen, så du kan legge igjen genseren.

(Gikk du glipp av det første innlegget om Malaysia? Det ligger her, og gir et overordnet inntrykk av turen vår!)

Kuala Lumpur er ingen enorm by (det bor drøyt halvannen million mennesker i bykjernen), men den består av mange områder med veldig ulik arkitektur og atmosfære. Byen er variert og spennende å gå rundt i, for man ser mye som ikke er så vanlig hjemme! Kuala Lumpur er riktignok ikke spesielt godt tilrettelagt for fotgjengere, nettopp fordi det er så varmt her hele året. Sola er sviende sterk, og folk foretrekker å oppholde seg innendørs. Biltrafikken fyller de brede veiene døgnet rundt, så man må regne med litt støv og støy, men det er likevel kjekt å gå til fots. Mange av de store traséene er dessuten rammet inn av digre trær, som skaper skygge og bedre luft, i tillegg til er fine å se på.

MalaysiaEn direkte virkning av varmen: Klimaanlegg i mengder!

MalaysiaFolk flest bor i slike blokker, i ganske små leiligheter. Noen deler av byen består av nye, ultramoderne skyskrapere og er fulle av forretningsfolk og turister, men jeg synes det er mye mer interessant å se hvor lokalbefolkningen faktisk lever sine hverdagslige liv! Det gjør de i mer nøkterne bydeler, i en salig blanding av farger og byggestiler, ofte med en litt rufsete sjarm.

Malaysia
Malaysia
Malaysia
Malaysia

Her og der ser man rester etter den klassiske arkitekturen fra kolonitiden.

MalaysiaI forstedene er det mindre trafikk og lavere tempo.

Malaysia
Malaysia
Malaysia

Noen detaljer hinter om hvilken nasjonalitet beboerne har. Slike drager er så fine!

MalaysiaI et slikt område holder min tante og onkel til, og vi var så heldige å få bo hos dem da vi var på besøk. Onkelen min hadde tegnet et kart til oss, og det var godt å ha når vi skulle finne veien gjennom boligfeltene.

Malaysia

Skiltene er det nemlig ikke så mye hjelp i, selv om de er skrevet med latinske bokstaver!

MalaysiaDet malaysiske språket er veldig fascinerende å høre på, men totalt uforståelig. Dessuten kan det låte som rent sludder innimellom; noen ganger måtte jeg anstrenge meg for ikke å le når jeg overhørte setninger som «Bangsar bala bom-bom«. Det er så gøy å være i utlandet og ikke skjønne noe av det som blir sagt!

Skiltet over henger forresten i ChinaTown. Alle metropoler med respekt for seg selv har en slik bydel, og Kuala Lumpur er intet unntak. Det bor tross alt nesten sju millioner kinesere i Malaysia, og de holder fast ved sitt eget skriftspråk og sine egne tradisjoner. Hovedgaten i ChinaTown heter Petaling Street, og den er full av fargerike parasoller, skjøre papirlykter, billige kopier og god mat.

MalaysiaBlant de mange bodene står en smilende fyr med en skranglete vogn. Han selger små rispannekaker med kokos, som min tante mente at vi måtte smake på. De kom rett fra pannen og var helt overveldende gode.

Malaysia
Malaysia

Jeg er så glad i gatemat-kulturen i de asiatiske landene!

Malaysia
Malaysia

Dessuten er jeg glad i detaljer som blide brannhydranter…

Malaysia

…og i små parker med høye trær og sol som filtreres gjennom løvverket.

Malaysia

Aller mest glad er jeg i å reise og utforske nye steder, og i å dele oppdagelsene mine her inne!

Takk for turen!

– – – – –

In other words: Let’s go for a walk in the capital city of Malaysia! You won’t need a jacket, as the temperature is 37*C (98*F) in the shade. Kuala Lumpur no giant city (there are around 1,6 million inhabitants in central areas), but it is very varied. Unfortunately it is not very well adapted to pedestrian, as most people in this country prefer to spend little time outside in the scorching sun, but you can still explore a bit on foot. There is heavy traffic all day long, but many roads are lined with big trees, and they improve the air quality. By the way I like seeing all the air conditioning units on the walls! (We don’t really need those in Norway.) Most people live in small apartments in buildings like these. Of course, some parts of the city are made up of modern skyscrapers and where the business people work, but I find it far more interesting to explore areas where regular people live their everyday lives! These parts of town are more modest, full of different building styles and a scruffy charm. Here and there you see remains of the classic architecture from colonial times. In the suburbs, where my aunt and uncle live, there is less traffic and a nice, slow pace. I like the little houses with their cute details. We were given a hand drawn map by my uncle, and it was a great help when we were trying to find our way around the neighbourhood, since the signs make absolutely no sense to us. The Malays use Latin letters, but their language is incomprehensible! We had a lot of fun listening to the fun sounds and reading odd signs around the city. In ChinaTown there are bright colours, cheap copies and one man selling little rice pancakes with coconut. We were told we had to try them, and they were delicious! I really like the street food culture in Asian countries, and I also like smiling fire hydrants and little parks with tall trees where the sun if filtered through the leaves. Most of all I love exploring new places and sharing them with ye! Thanks for the company in Kuala Lumpur!

The Tyger

Postet den av

Tyger! Tyger! burning bright
In the forests of the night,
What immortal hand or eye
Could frame thy fearful symmetry?

– The Tyger, William Blake, 1794

Da jeg bodde i Irland, analyserte vi dette diktet i engelsktimen. Jeg synes det er så flott! Jeg har alltid vært ekstra glad i kattedyr, og i mine øyne er tigeren en av klodens mest majestetiske og praktfulle skapninger.

Ikke alle er enige. Mange ser på tigeren med et blikk som er blottet for respekt og beundring. Mange ser på tigeren som en mulighet til å tjene penger, som noe de kan pynte seg selv eller huset sitt med, som en vare. Tigeren er et tilbaketrukket dyr med sterke instinkter, men ondskapsfulle og utspekulerte mennesker er ikke lette å unnslippe.

Tigeren er sterkt utrydningstruet og har vært det i flere tiår allerede. Tigeren er i ferd med å forsvinne fullstendig. I løpet av et århundre er 98 prosent av verdens tigere blitt drept, og innen tjue år kan de aller siste være borte.

Det er nå rundt 3200 tigere igjen i verden. Det høres kanskje ikke så verst ut, – flere tusen, liksom! – men til sammenligning finnes det for eksempel rundt 120 000 elger bare i Norge.

Disse tallene, og den menneskelige grådigheten, egoismen og uvitenheten de vitner om, gjør meg nesten dårlig. Jeg blir fryktelig trist av å tenke på hvor mange arter vi har utryddet allerede, og hvor mange som står i fare for å lide samme skjebne, og at tigeren er blant dem.

Alle monner drar. Alle kan bidra. Jonasflotte tok affære, uten at jeg visste noe om det, og plutselig fikk vi tigerpost.

TygerDenne lille sjarmøren kom flyvende noen uker etter at vi ble tigerfaddere gjennom WWF.

TygerHan liker å sitte i sofakroken, og han har fått navnet Poe, etter en annen stor dikter fra England.

TygerNå bor han hos oss, og minner oss om at det finnes håp. (Dessuten hjelper han litt på det store savnet etter katt, inntil vi havner på et sted hvor det passer bedre å ha husdyr. Jeg har vokst opp med katter, og gleder meg til de igjen kan berike hverdagen min!)

Vi lever på en aldeles eventyrlig planet, men ikke alle er like flinke til å ta vare på den. Ikke alle har muligheten til å løfte blikket og se forbi sin egen nød, og ikke alle har midlene til å hjelpe utviklingen i riktig retning. Det har vi, de aller heldigste.

Vår generasjons barnebarn kan bli født inn i en verden der tigeren bare er et minne. Det er ikke en virkelighet jeg vil tilpasse meg.

Alle får velge sine hjertesaker. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Om hver og én prøver å gjøre verden til et litt bedre sted, for dyr eller natur eller mennesker, vil det utgjøre en forskjell. Det er fint å tenke på at vi kan bidra, alle sammen.

– – – – –

In other words: I remember analysing this poem by Blake in English class when I lived in Ireland. I think it’s beautiful, and I’ve always loved all kinds of cats. I think tigers are some of the most magnificent creatures on our planet. That’s why I find it so very depressing that they are close to extinction because of man’s egoism and greed. Over the last century, 98 percent of tigers have been killed by humans. There are only around 3200 tigers left. That might not sound so bad – thousands! – but in comparison there are about 120 000 elk only here in Norway. This desperate situation makes me profoundly sad, and my boyfriend cheered me up and surprised me by adopting a tiger on our behalf through WWF. We received a lovely plush, which we’ve named Poe, after another great English poet. He reminds us that there is still hope. (What’s more, he soothes my constant longing for a cat, as I grew up with cats and wish to make them part of my life again when we live in a more suitable place.) We inhabit a wonderful planet, but we have to take better care of it. We can’t save it all at once all by ourselves, but if we choose our cause, we can pull in the same direction to make this world a better place for people, nature and animals. If we want our grandchildren to live in a world where the tiger is more than just a memory, we can do our part. Every little helps!