Jeg tenkte at vi kunne ta en rusletur i malayenes hovedstad! Det er trettisju grader i skyggen, så du kan legge igjen genseren.

(Gikk du glipp av det første innlegget om Malaysia? Det ligger her, og gir et overordnet inntrykk av turen vår!)

Kuala Lumpur er ingen enorm by (det bor drøyt halvannen million mennesker i bykjernen), men den består av mange områder med veldig ulik arkitektur og atmosfære. Byen er variert og spennende å gå rundt i, for man ser mye som ikke er så vanlig hjemme! Kuala Lumpur er riktignok ikke spesielt godt tilrettelagt for fotgjengere, nettopp fordi det er så varmt her hele året. Sola er sviende sterk, og folk foretrekker å oppholde seg innendørs. Biltrafikken fyller de brede veiene døgnet rundt, så man må regne med litt støv og støy, men det er likevel kjekt å gå til fots. Mange av de store traséene er dessuten rammet inn av digre trær, som skaper skygge og bedre luft, i tillegg til er fine å se på.

En direkte virkning av varmen: Klimaanlegg i mengder!

Folk flest bor i slike blokker, i ganske små leiligheter. Noen deler av byen består av nye, ultramoderne skyskrapere og er fulle av forretningsfolk og turister, men jeg synes det er mye mer interessant å se hvor lokalbefolkningen faktisk lever sine hverdagslige liv! Det gjør de i mer nøkterne bydeler, i en salig blanding av farger og byggestiler, ofte med en litt rufsete sjarm.

Her og der ser man rester etter den klassiske arkitekturen fra kolonitiden.

I forstedene er det mindre trafikk og lavere tempo.

Noen detaljer hinter om hvilken nasjonalitet beboerne har. Slike drager er så fine!

I et slikt område holder min tante og onkel til, og vi var så heldige å få bo hos dem da vi var på besøk. Onkelen min hadde tegnet et kart til oss, og det var godt å ha når vi skulle finne veien gjennom boligfeltene.

Skiltene er det nemlig ikke så mye hjelp i, selv om de er skrevet med latinske bokstaver!

Det malaysiske språket er veldig fascinerende å høre på, men totalt uforståelig. Dessuten kan det låte som rent sludder innimellom; noen ganger måtte jeg anstrenge meg for ikke å le når jeg overhørte setninger som «Bangsar bala bom-bom«. Det er så gøy å være i utlandet og ikke skjønne noe av det som blir sagt!

Skiltet over henger forresten i ChinaTown. Alle metropoler med respekt for seg selv har en slik bydel, og Kuala Lumpur er intet unntak. Det bor tross alt nesten sju millioner kinesere i Malaysia, og de holder fast ved sitt eget skriftspråk og sine egne tradisjoner. Hovedgaten i ChinaTown heter Petaling Street, og den er full av fargerike parasoller, skjøre papirlykter, billige kopier og god mat.

Blant de mange bodene står en smilende fyr med en skranglete vogn. Han selger små rispannekaker med kokos, som min tante mente at vi måtte smake på. De kom rett fra pannen og var helt overveldende gode.

Jeg er så glad i gatemat-kulturen i de asiatiske landene!

Dessuten er jeg glad i detaljer som blide brannhydranter…

…og i små parker med høye trær og sol som filtreres gjennom løvverket.

Aller mest glad er jeg i å reise og utforske nye steder, og i å dele oppdagelsene mine her inne!

Takk for turen!

– – – – –

In other words: Let’s go for a walk in the capital city of Malaysia! You won’t need a jacket, as the temperature is 37*C (98*F) in the shade. Kuala Lumpur no giant city (there are around 1,6 million inhabitants in central areas), but it is very varied. Unfortunately it is not very well adapted to pedestrian, as most people in this country prefer to spend little time outside in the scorching sun, but you can still explore a bit on foot. There is heavy traffic all day long, but many roads are lined with big trees, and they improve the air quality. By the way I like seeing all the air conditioning units on the walls! (We don’t really need those in Norway.) Most people live in small apartments in buildings like these. Of course, some parts of the city are made up of modern skyscrapers and where the business people work, but I find it far more interesting to explore areas where regular people live their everyday lives! These parts of town are more modest, full of different building styles and a scruffy charm. Here and there you see remains of the classic architecture from colonial times. In the suburbs, where my aunt and uncle live, there is less traffic and a nice, slow pace. I like the little houses with their cute details. We were given a hand drawn map by my uncle, and it was a great help when we were trying to find our way around the neighbourhood, since the signs make absolutely no sense to us. The Malays use Latin letters, but their language is incomprehensible! We had a lot of fun listening to the fun sounds and reading odd signs around the city. In ChinaTown there are bright colours, cheap copies and one man selling little rice pancakes with coconut. We were told we had to try them, and they were delicious! I really like the street food culture in Asian countries, and I also like smiling fire hydrants and little parks with tall trees where the sun if filtered through the leaves. Most of all I love exploring new places and sharing them with ye! Thanks for the company in Kuala Lumpur!