White petals and a pink skirt

Postet den 11. mai 2014 av Synne Cinnamon

Hei, dere! Jeg er opptatt med frilansjobbing hele denne helga, men jeg tar pauser og drømmer meg noen uker tilbake i tid.

I fjor bodde jeg fortsatt i Paris på dette tidspunktet – og jeg savner byen veldig, så klart! I år har jeg riktignok fått med meg alt det beste ved Oslo-våren, blant annet den perioden når kirsebærtrærne på Schous plass står i full flor.

Disse blomstene er ganske magiske, da.

Hele plassen blir et enda koseligere sted. Bygningene rundt liksom lyser opp når trærne blomstrer.

Midt oppi det hele sto jeg, med et nytt, rosa skjørt og et stort smil.

Jeg fikk skjørtet av moren min, som vet at jeg ikke får nok av ruter. Sier ikke nei til sløyfebånd i livet, heller.

Jeg ruslet rundt under trærne og snuste og myste.

Solbriller måtte til. Disse med cat eye-form er blant favorittene mine.

Jeg hadde også en kattepus på håndleddet, som viste at det var tid for å kose seg.

Det som er ekstra fint på Schous plass, er at kirsebærtrærne omkranser hele torget.

Det oppstår en egen liten verden under en blå himmel og hvite, myke blomster.

Stort finere blir det ikke, synes jeg!

Nå er blomstringen over for i år. Jeg passet på å nyyyyte den da den var på sitt fineste.

Jeg skal fortsette å jobbe, men jeg har belønning på lur i form av melon i kjøleskapet. God søndag til alle!

– – – –

In other words: I am working this weekend, but I took a break to enjoy these photos from a few weeks ago. Last year I still lived in Paris at this time of year, but this year I got to enjoy all the best parts of spring in Oslo, like the short period of time when all the cherry trees at Schous plass are in bloom. I spent a good while walking around, drinking in the sight and the smell, wearing a new pink skirt which my mother bought me. (She knows how much I love tartan patterns, and I don’t mind a little bow on the side, either.) I also wore my cat eye sunglasses and a little kitty on my wrist telling me it was time to enjoy the surroundings. I think blossoming cherry trees are quite magical, and this cosy square is lined with them, so each year it becomes this little world white flowers. It doesn’t get much better, if you ask me.

Trondheim: An old bakery, a view and a tin can

Postet den 9. mai 2014 av Synne Cinnamon

I helga var jeg i Trondheim. Jeg pakket en liten koffert med sløyfe på og fløy avgårde på fredag.

Jeg reiste sammen med Jonasflotte, for vi var invitert i konfirmasjon i hans fars familie. Søsteren hans var også med, og alle tre hadde gledet seg til å tilbringe noen sosiale dager i Barteby. Vi ble ønsket velkommen av Olav Tryggvason.

Vi bodde på hotell i Gamlebyen, der det går smale smug mellom kvartalene.

Her er det forresten blå himmel å skue, men været var helt ekstremt uforutsigbart, og skiftet absolutt hele tida. Vi fikk både strålende sol, plaskende regn, sterk og iskald vind, tett snødriv og dundrende hagl. Alt på én time, liksom! Haha, pleier det å være slik?

Uansett kunne vi søke ly på Hotel Bakeriet. (Jeg kunne ikke dy meg – selvfølgelig måtte vi bo der!) Som navner tilsier pleide stedet å huse et bakeri; familien Halseth forsynte visst hele byen med brød for over hundre år siden. Hotellet har valgt å bevare det historiske preget, så gamle bakeri-elementer er innbakt (hihi) i de moderne lokalene. Veldig hyggelig og sjarmerende sted!

I gangene er det stilt ut verktøy og redskap fra bakeriets produksjonstid…

…og konferanserommene har koselige, passende navn…

…og ved resepsjonen henger en gullmedalje som Jacob Halseth fikk for «utmärkta brödsorter».

Fra korridoren utenfor rommet vårt kunne vi beundre den gamle murveggen og fabrikkpipa…

…og under glasstaket ligger et atrium med trær og morsomme kubelamper og masse naturlig lys.

Her kan gjestene steke seg vafler mellom tre og seks hver ettermiddag, og vi var ikke vonde å be!

Finest av alt var de gamle bakerovnene, som fortsatt sto i et hjørne av atriet.

Jeg elsker sånt klassisk, tungt maskineri med knotter og hjul!

Konfirmasjonen var først på lørdag, så vi hadde fredagskvelden fri. Etter en vaffelpause var det tid for å trosse ving og hagl…

…for å gå på polferd. Det var ikke noe kjøleskap på rommet, så vasken fikk duge.

Vi hadde en hyggelig avtale med en venn av meg som bor i Trondheim for tida. Det er så fint å treffe folk når man er utenbys for en helg! Han hadde invitert oss hjem på kveldsmat, og han hentet oss utenfor hotellet i den lille, røde bilen sin. Snakk om service.

Vi hadde litt tid å avse på veien, og bestemte oss for å bruke den på å være turister. Det bar opp i Tyholttårnet!

Der oppe fikk vi en disig utsikt over hele byen i alle retninger.

Vi tittet og pekte.

Norske trehus med alskens farger er ganske fine, vet dere!

Så dro vi opp til Marius, hvor vi åpnet ballet ved å drikke litt øl…

…og så lagde vi en super kveldsmat-salat med blant annet cherrytomater, rødløk, egg, soltørket tomat og parmesan…

…og så spiste og drakk vi av hjertens lyst til sent på kveld. Akkurat slik skal det være når gamle venner møtes igjen.

Etter midnatt tok vi taxi tilbake til Bakeriet og la oss til heving i hotellsengene, og det var vår fine første dag i Trondheim!

– – – – –

In other words: I spent this last weekend in Trondheim, one of the biggest cities in Norway, as my boyfriend and I were to attend a confirmation in his family. We were greeted by a statue and walked past narrow lanes on the way to our hotel. It used to be a bakery, and supplied the whole city with bread more than a hundred years ago. Today the history of the house is told through old tools, production pipes and ovens. Very charming! After having a waffle in the atrium we defied the wintery weather to buy a bottle of white wine, which we chilled in the sink because there was no mini fridge in our room. Then we were picked up by a friend of mine in his little red car, as we were invited to have supper at his place. (The confirmation wasn’t until the next day.) I love it when you get to meet old friends in other cities! We had some time to spare and decided to spent it as tourists. We visited a tower which gave us a nice, foggy view of the city. I like the wooden houses painted in different colours – they are very typically Norwegian. After having looked and pointed for a while we drove home to my friend Marius, where we made a great salad and ate and drank and were merry all evening. After midnight we took a taxi back to the bakery, and that was the first day of our weekend in Trondheim.

Because this happened

Postet den 7. mai 2014 av Synne Cinnamon

Jeg vil bare fortelle dere noe. For å minne dere på noe annet. Egentlig hadde jeg tenkt å dele hyggeligheter fra helga, men de blir utsatt, for dette er viktigere. Dette er nemlig en sånn liten ting som gjør en varm og glad når en minst venter det.

Jeg var statist under en TV-innspilling i hele går. Jeg hadde gledet meg, for jeg har aldri vært i en slik situasjon før. En dag på settet var en interessant erfaring, for det var gøy å få et innblikk i alt arbeidet bak slike produksjoner, men det var også en anstrengende opplevelse!

Det ble en veldig lang tirsdag. Jeg måtte stå opp klokka 05.30 for å møte i Lillestrøm 07.00, og jeg kom ikke hjem igjen før halv ni om kvelden. Det regnet absolutt hele dagen, og vi skulle spille inn utendørsscener, og temperaturen var mellom fem og åtte grader. Forholdene var ganske enkelt begredelige. Jeg var på jobb i tretten timer, og tilbragte minst seks av dem ute i ruskeværet, uten regnjakke og paraply (denslags passet ikke inn i bildet). Jeg gikk hit og dit, bar på tunge ting og kjente kalde dråper renne ned i nakken. Igjen og igjen og igjen. Vær så god! Kutt! Bra! Vi tar det en gang til!

Etter en dag med utfordringer både foran og bak kameraet var jeg inspirert av alt jeg hadde sett og lært, og jeg var imponert over stabens utrettelige arbeid, og dessuten var jeg ganske fornøyd med min egen innsats. Samtidig var jeg fryktelig sliten, ekstremt trøtt, stiv, støl, gjennomvåt og iskald.

På toget kjente jeg hele kroppen verke etter en varm dusj. På trikken kjente jeg øyelokkene svi og hodepinen komme snikende. Jeg rotet etter en vannflaske i veska, og kom borti boksen med en muffin i. Jeg hadde tatt med meg to hjemmelagde muffins som proviant den morgenen, men jeg hadde bare spist én. Den andre bestemte jeg meg for å gi til trikkesjåføren, fordi det sikkert ville få meg til å føle meg bedre om han ble glad, og fordi han hadde svart med et smil da jeg sa hei til ham ved ombordsstigning. Jeg hilser alltid på sjåføren når jeg går på bussen eller trikken helt foran, men det er ikke alle som svarer. Det hadde denne mannen gjort, så jeg ville gi ham en muffin på stoppet før jeg skulle av.

Jeg gikk frem til sjåføren med utstrakt hånd, og utvekslingen vår artet seg som følger.

Meg: Unnskyld, vil du ha en muffin?

Han (tar imot): Tusen takk!

Meg: Jeg har en til overs, skjønner du, og jeg synes du virker som en så hyggelig fyr.

Han: Jeg har jo bursdag i dag!

Meg: Er det sant?!

Han: Ja, jeg fyller femti år i dag!

Meg: GRATULERER MED DAGEN!

Han: Tusen takk! Den mangler bare lys, jo!

Meg: Haha, ja! Det er aprikos i den, jeg håper du liker det.

Han: Det gjør jeg! Tusen takk!

Meg: Selv takk! Håper du får en fortsatt fin bursdag! Ha det!

Han: Ha det!

Jeg tok med sakene mine og hoppet av trikken, for jeg følte meg langt lettere enn da jeg gikk på. Jeg vinket til jubilanten da han kjørte videre, og han vinket tilbake med munnen full av hjemmebakst. Jeg tror ikke noen av oss kunne smilt noe bredere.

Tenk at den dagen jeg hadde lyst til å snu min egen slitne situasjon ved å gi en muffin til en fremmed mann, fylte den fremmede mannen femti år. Hva i svingende er oddsen for det? Herlighet, den er så forsvinnende liten. Det var tilfellet likevel.

Nettopp derfor er livet så utrolig, ubeskrivelig fabelaktig.

Jeg ville bare fortelle dere dette. For å minne dere på det.

– – – – –

In other words: I just want to tell you something. This post was supposed to be about something else, but this is more important. This reminded me just how random and lovely life can be. Yesterday I was on my way home from a long and strenuous day as an extra on a TV set. I had been at work for thirteen hours (I got up at 05.30, started work at 07.00 and wasn’t home until after half past eight in the evening). We had been shooting outdoors in miserable weather – it was pouring down non-stop, and the temperature was 5 – 8 Celsius (around 40 Fahrenheit). I spent six hours out in the rain, and extras couldn’t wear rain coats or use umbrellas because they wouldn’t look right in the scene. I walked around, cold water trickling down my neck, hauling heavy things. Again and again and again. Action! Cut! Good! Once more! It really was an interesting and inspiring day on the set, but it was very demanding as well. On my way home I was terribly tired, super sleepy and aching everywhere, and I was soaked through and shivering with cold. On the train I felt my entire body aching for a hot shower. On the tram I felt my eyelids burn and a head ache starting to build like dark clouds gathering in my mind. I reached for the water bottle in my bag, and my hand touched the box with the muffin in it. I had taken two home-made muffins with me to the set as a snack, but I had only eaten one. I decided to give the other one to the dram driver, because it would cheer me up if it made him happy, and because he had answered me with a smile when I said hi to him upon boarding. (I always greet the drivers, but they don’t always answer. This one did, and I thought he deserved a muffin for being a nice fellow.) I approached him, apricot muffin in hand, and offered it to him. He accepted it immediately, and he was very surprised and grateful. As it turned out, it was his birthday! His 50th anniversary, even! I was stunned, and I congratulated him incredulously, and he gave me many heartfelt thanks in return. I waved to him when I left the tram, feeling much lighter than when I got on, and he waved back at me with his mouth full of homemade baked goods. None of our smiles could have been any wider. What an amazing coincidence. The day I wanted to turn my fatigue into something positive by offering a muffin to a strange man, that strange man happened to turn fifty. What in the world are the odds of that? The odds are miniscule, that’s what they are. Yet this occurred. Sometimes life is just unbelievably, indescribably wonderful.

Monday report

Postet den 5. mai 2014 av Synne Cinnamon

Hei, dere! Jeg er tilbake i Oslo etter å ha tilbragt helga i Trondheim. Det ble et veldig hyggelig og innholdsrikt opphold, som dere snart skal få høre mer om! Denne mandagen er litt rotete for min del, med utpakking og oppdatering på ulike fronter, så jeg tenkte å strukturere tankene mine med en liten liste. Her kommer en rapport med tretten tilfeldige ting!

Dagens frokost: To knekkebrød, et glass appelsinjuice, kaffe i Mummikopp og en artikkel i Morgenbladet.

Et ord jeg liker: Hurlumhei.

Noe som har gjort meg glad i dag: Solskinnet da jeg sto opp, en episode av Weeds, lukta av håndsåpa på badet, den nye, grønne kaffekapselen fra Nespresso (både smaken og fargen!), tanken på at jeg har bursdag om en måned.

Dagens låt: Jeg har hatt Walk of Life på hjernen siden den ble spilt på en kafé i Trondheim i går. Det kunne vært både mye verre og langt bedre, vil jeg si.

Noe uventet som har skjedd i det siste: Jeg så Halvdan Sivertsen på Gardermoen. Måtte selvfølgelig benytte anledningen til å gå bort og fortelle ham at jeg har vokst opp med musikken hans på kassett og synes han er en dyktig fyr. Da ble han oppriktig glad, tror jeg.

Et selvportrett som jeg hadde glemt: Dette, fra en morsom lørdagskveld, hvor det rare lyset gjorde meg til et spøkelse i vintagekjole.

Det siste jeg gjorde: Å ringe en restaurant og bestille bord til 17. mai. Som jeg gleder meg til den dagen!

Det neste jeg skal gjøre: Å gå på butikken og kjøpe blant annet melk og sukkererter.

Dagens antrekk: Et rutete skjørt fra Irland og en rød topp med blanke knapper.

Noe jeg ønsker meg: En tur tilbake til Paris, en sølvring til å ha på langefingeren, dette nettet, en lang og solrik sommer.

En film jeg vil se: The Talented Mr. Ripley. Hvordan kan jeg ha gått glipp av den? For en rolleliste!

Dagens middag: Er ikke inntatt ennå, men jeg har ganske lyst på omelett.

I morgen skal jeg: Være statist under en filminnspilling, av alle ting. Det blir spennende!

Hva med deg?

– – – – –

In other words: A little list to structure my thoughts. Here is a random report made up of twelve things. Today’s breakfast: Two cracker breads, a glass of orange juice, coffee in a Moomin mug and a long news paper article. Something that’s made me smile today: The sun shining when I got up, an episode of Weeds, the smell of the hand soap in the bathroom, the new, green capsule from Nespresso, the thought of my birthday in a month. Something unexpected that happened lately: I saw one of Norway’s most well-known and well-loved singer-songwriters at the airport. I of course had to take the opportunity to tell him that I grew up with his songs on cassette tapes and that I think he’s talented. He seemed happy to hear it. A selfie I had forgotten: The one above where the eerie light made me a ghost in a vintage dress. Today’s song: I’ve had Walk of Life stuck in my head since it was played at a café yesterday. I think the situation could be both a lot better and a lot worse. The last thing I did: Reserve a table for a restaurant dinner with friends. Looking forward to it already! The next thing I’m going to do: Go to the shop to get milk and sugar snap peas. Today’s outfit: A plaid skirt and a red to with buttons in the front. Something I’d like: A trip back to Paris, a silver ring for my middle finger, this totebag, a long and sunny summer. A film I want to see: The Talented Mr. Ripley. How could I have missed this? What an amazing cast! Today’s dinner: Has not been had yet, but I fancy an omelet. Tomorrow I am going to: Be an extra in a film production. Exciting stuff! What about you?

Patchwork: April

Postet den 2. mai 2014 av Synne Cinnamon

Mai allerede! Håper dere hadde en fin fridag i går. Gratulasjoner på etterskudd til alle!

Månedsskifte betyr lappeteppe, hoho. Her kommer min april i form av kvadratiske minner fra Instagram.

Jeg tilbragte siste del av mars i Kuala Lumpur, så den første april spiste jeg rolig havregrøt-frokost hjemme med granateplejuice til. (Dessuten lurte jeg Jonasflotte til å tro at borettslaget hadde klaget på ham, hoho.) Noen dager senere gikk jeg på kino for å se The Grand Budapest Hotel. Den var herlig, som jeg hadde håpet! En kveld ville Jonasflotte og jeg feire de mange små tilfeldighetene som utgjør dette uforutsigbare livet, og vi hadde en flaske champagne liggende, som seg hør og bør. Nam.

Jeg spiste brunch på hotell sammen med foreldrene mine. Den beste måten å starte en søvnig søndag på!

Jeg viste frem en bok jeg leste (veldig søt historie!) og en musikkrobot som man kunne spille på (det var så surrealistisk og snodig og morsomt! Dessuten lot jeg meg sjarmere av en vegg med gamle kofferter.

Jeg passerte dette nydelige huset flere ganger. Det har alltid vært blant favorittene mine, og nå sto hele hagen i flor!

Påsken kom og bød på blant annet pynt, vinsmaking og påskeegg. (Innlegget om hjemmepåsken min finnes her!)

Da vi møttes i byen etter familiefeiring hver for oss, brukte Jonasflotte og jeg en soldag ved operaen. En kveld tok vi med middagen opp på takterrassen, og en ettermidag kom han hjem med Pascal-kaker, sånn bare fordi. For en fyr.

Mot slutten av måneden nøt jeg synet av byens kanskje flotteste blomstrende kirsebærtre på vei fra jobb, og jeg startet en helgedag med god frokost og godt selskap på balkongen, og jeg gikk en kveldstur blant klassiske bygårder.

April ble en variert og veldig fin måned, og jeg tillater meg å ha høye forventninger til mai! Den begynner med en helgetur til Trondheim i morgen – kom gjerne med tips til fine steder i kommentarfeltet, om det er noe dere synes jeg bør se eller gjøre der oppe.

Jeg heter Synnebollen på Instagram, forresten! Håper vi sees der!

– – – – –

In other words: I can’t believe May is here! This what April looked like through my phone. These photos are all from my Instagram account, Synnebollen, where all my captions are in English. See you there!

Spring deluxe: The opera and the park

Postet den 30. april 2014 av Synne Cinnamon

For et vær vi plutselig fikk! Når himmelen over bakgården er så blå og klar som dette, er det bare å komme seg ut.

I forrige uke tok Jonasflotte og jeg en tur til Bjørvika, for vi hadde ikke vært der siden i fjor sommer.

Vi satte oss ved vannkanten nedenfor Operaen og tittet på rosa bygg og grønnhodede ender.

Vi hadde kjøpt med oss iskrem! Jah!

Jeg var svært fornøydmed forholdene, og jeg hadde runde retrobriller og rød prikkekjole.

På dette tidspunktet hadde ikke de sommerlignende temperaturene slått til ennå, så jeg måtte fortsatt ha strømper, men likevel var det varmt nok til at man kunne ta av seg jakka. Det var helt nydelig å kjenne vinden mot huden igjen!

Vi gikk opp på taket, som seg hør og bør, for å beundre skuet utover Oslofjorden.

Etterpå gikk vi videre langs vannet…

…for å drikke iskaffe hos Evita på Sørenga.

Vi satt på brygga og snakket om små og store planer. Hvor går turen neste gang, for eksempel?

Oslo begynner forresten å se riktig stilig ut fra sjøsiden!

Etter noen timer ved vannet var det tid for å stikke hjem og spise middag. Etterpå måtte vi ut igjen, for vi ville ikke at dagen skulle ta slutt!

Vi forlenget den ved å finne oss en utservering hvor trikkene rumlet forbi og sola skinte på oss mellom helt nyutsprungne blader.

Rosévin, takk. Med dyprosa farge og gjenspeilinger i.

Den perfekte avslutningen på den første skikkelig varme og solfylte vårdagen!

Finværet fortsatte utover uka. Neste ettermiddag skulle vi treffe noen venner i toppen av St. Hanshaugen.

Der oppe pleier det å være flott utsikt og veldig avslappet stemning, og denne kvelden var ikke noe unntak.

Vi satt på pledd og drakk pils i kveldssola.

Jeg smugtittet på kjæresten min i motlyset. Det er lov.

Slik satt vi til sola gikk ned over byen.

Så gikk noen videre ut på bar, men vi ruslet hjem, forbi skumringshus med fine spir.

Flere nydelige dager fulgte, med sommervarme og massevis av blomster, men det kommer vi tilbake til!

– – – – –

In other words: Suddenly spring felt like summer! Last week the sky was almost impossibly blue, so my boyfriend and I took the opportunity to visit the opera. Just the outside – this architectural gem lets you walk around on the roof, and it is such a lovely experience in sunny weather. We ate ice cream by the sea, and I was wearing round retro glasses and a red polka dot dress. It wasn’t warm enough yet to leave the tights at home, but it was such a treat just to feel the wind against one’s bare arms! We went to the top of the building to enjoy the view, and then we walked on along the water to have ice coffee on a pier. We talked about all kinds of plans, until it was time to head home and have dinner, and afterwards we went back out to prolong the sunny day. We found a nice sidewalk café, and I had a glass of rosé which was a pretty deep colour. Such a lovely end to the first really warm day of spring! The day after was just as nice, so in the afternoon we went to a park on top of a hill to meet up with some friends. I love the view and the laid-back atmosphere up there. We sat on blankets and drank beer as the evening sun slowly sank behind the hills, and then we walked home in the dusk among elegant houses. More summery spring days ensued, with sunshine and flowers, but we’ll come back to them!

A wooshy week

Postet den 28. april 2014 av Synne Cinnamon

Tenk at vi skulle få sommer i april. Oslo-været har vært helt fabelaktig i det siste. Bare legger, middag på takterrassen, grillukt i parken… Helga var full av sol og smil og blomstrende trær, så jeg har fått ladet batteriene og er klar til dyst igjen.

Dere vet når man vet allerede mandag morgen at uka kommer til å gå fort? Slik har jeg det denne uka, ettersom jeg har veldig mye frilansjobbing på planen. Da er det godt å ha litt ekstra energi i bakhånd, sånn at man husker alle småting og rekker alle frister. Dessuten er det fint å kose seg litt mellom slagene, for eksempel med noen sjokoladebiter til kaffekoppen, og å fokusere på sånt man ser frem til!

Fine planer for uka:

– Å smake på en ny te med bringebær og sitronmelisse som jeg fikk av en venninne i går.

– Å tørke sengetøy ute i sola.

– Å gå til frisøren, allerede i ettermiddag. (Det er forfriskende med en klipp når årstidene skifter, synes jeg!)

– Å hente sommerklærne i boden.

– Å reise til Trondheim fredag morgen og tilbringe helga der. (Jeg skal i konfirmasjon, og dessuten gleder jeg meg til å treffe venner som jeg ikke har sett på lenge. For øvrig har jeg ikke vært i Barteby på mer enn ti år, så dette blir bra på alle måter!)

– Å bake aprikosmuffins.

– Å ta solskinnspauser på balkongen.

Hva er dine fine planer for denne uka?

– – – – –

In other words: Sometimes you know already Monday morning that the week will fly by in a flash, just because you have so much to do. That’s how I feel this week, as I have loads of freelance work, but luckily I stocked up on sun and smiles and flowers during the weekend, so I’m ready! In hectic times I like focusing on the things I’m looking forward to. Among others I will try to fit the following treats into my busy schedule: Tasting a new tea, getting a haircut, going on a trip to the city of Trondheim, baking apricot muffins and taking sunny breaks on the balcony. What are your fun plans for this week?

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

White petals and a pink skirt

Trondheim: An old bakery, a view and a tin can

Because this happened

Monday report

Patchwork: April

Spring deluxe: The opera and the park

A wooshy week