This summer

Postet den 24. august 2017 av Synne Cinnamon

Hei, dere! Jeg tekster skrekkfilm denne uka, og blir selvfølgelig kjemperedd, så nå er det fint å kunne ta ei pause. I kjelleren holder rørleggeren på, og jeg har åpnet døra ned dit, slik at jeg hører radioen og at han nynner med på låtene. Kjekt med en påminnelse om at ikke alle kjellere inneholder eldgammel ondskap som bare venter på å kaste seg over en, liksom. Jeg håper å bli ferdig med filmen i løpet av dagen, og det blir bra!

På tirsdag kjente jeg det første skarpe draget i lufta. Nå er det kjøligere om morgenen, og eføyen begynner så smått å skifte farge, og eplene i hagen er snart modne. Høsten er på vei. Jeg synes det er helt greit, og faktisk ganske fint, for den bringer med seg så mye hygge! Dessuten liker jeg at ting tar til igjen etter sommeren, at man liksom bretter opp ermene og er klar for å gripe de nye mulighetene som måtte by seg. Spennende!

Før vi omfavner høsten (det er jo fortsatt varmt i sola og lyst langt utover kvelden, hoho) tenkte jeg å oppsummere sommeren! Årets utgave ble ikke nødvendigvis noe høydepunkt for min del – været har ikke vært noe særlig, og Jonasflotte og jeg har vært for opptatt med oppussing og jobbing til å kunne ta noen skikkelige turer, og den ekstreme mengden mygg i Lillestrøm har gjort det plagsomt å være ute. (Det er faktisk helt sant, altså – her er det slik at butikkansatte tar på seg myggmiddel før de går på jobb for å stå innendørs hele dagen, og slik at fotballtreninger er blitt avlyst på grunn av store myggsvermer. Har aldri vært borti noe lignende! Jeg er tilfeldigvis en slik person som myggen liker, så på et par timer pådrar jeg meg lett seksti stikk, og de klør så mye at jeg ikke får sove om natta. Byen ble visstnok bygget oppå ei myr, så lillestrømlingene får skylde seg selv… Heldigvis er Oslo bare en kort togtur unna!) Uansett, på den positive siden: Jeg satte opp ei liste i starten av juni, over fine ting jeg gjerne ville gjøre i løpet av månedene som fulgte, og nå har jeg gjort nesten alt sammen! Dessuten har det dukket opp mye koselig underveis, slik det gjerne gjør. Alt i alt er jeg ganske fornøyd, og her kommer en kavalkade av små og store sommergleder!

Jeg har drukket rosévin fra pappkopper i parken – selv sommelierer gjør det iblant, haha!
Tigerstaden har vært så fin, så fin.
På fuktige dager har jeg gått ute i tungt, lunktent sommerregn med bestemor-paraplyen min.
Jeg har tilbragt noen dager hos foreldrene mine, i nærmest nasjonalromantiske omgivelser.
(De bor ikke her, men i nærheten, i Elverum. Der har jeg også drukket vin, vært på konsert og sett fyrverkeri – ikke verst!)

Jeg har spist norske jordbær med iskrem til. Smaken av sommer.
Vi har vært ute i båten til søsteren og svogeren min, på en av de fineste solskinnsdagene.

Småis er blitt inntatt med jevne mellomrom og stor iver.
Jeg har besøkt Risør – det kan du lese mer om her!
Vi har ruslet i skogen og tatt pauser med hver vår bok.

Det å sitte sammen og lese, altså <3

Jeg har plukket rips i hagen (etter å ha påført store mengder myggmiddel fra apoteket, for sånne vanlige butikk-greier duger ikke her), og så rørt den og servert den med vaniljesaus. Så enkelt, så supergodt!
En tur til familiesetra ble det også. Vi har ikke brukt den aktivt på lenge, men nå skal det legges nytt tak, så det er i endring. Det er et nydelig sted, og denne lekestua har jeg mange gode minner fra.
Hovedstadens uteserveringer og bakgårder er blitt flittig brukt.
Den årlige skogsturen med slekta ble veldig fin, og det var hyggelig å se både tobeinte, firbeinte og firhjulte igjen.
På grå kvelder har vi for eksempel spilt dataspill, gått på kino eller vært på spillkveld hos venner.
Vi rakk også å ta en tur til hytta med Mjøsutsikten, om så bare for ei natt.
Vi spilte badminton i hagen, drakk øl og leste i gulnede tegneseriehefter fra åttitallet.

Jeg har gledet meg over syrintrær, skjærsmin og hortensiabusker i nabolaget. Dette overgrodde skiltet måtte foreviges!
Vi har tatt ferja ut til øyene i Oslofjorden. Bysommer på sitt beste!

(Spiste is der også. Den nye Royal-varianten med bringebær er sååå god! Pluss den med lakris!)

Jeg har sust rundt på Humla. Vi har tatt mange korte turer og noen lange.
På et tidspunkt syklet Jonasflotte og jeg fra Lillestrøm til Vestli for å spise middag hos et vennepar, og jeg hadde ei vinflaske i kurven, og følte meg dermed som en vandrende (rullende) klisjé – på den aller beste måten.

…bare for å nevne noe! Her er det mange gode minner å varme seg på utover høsten, hihi.

Nå skal jeg ta fatt på skrekkfilmen igjen. Ønsk meg lykke til, og fortell meg gjerne hva du har gjort i sommer!

– – – – –
In other words: I’m subtitling a horror film this week, and it’s bloody terrifying, so I thought it would be nice to take a break and look at some snaps from this summer! On Tuesday I felt a change in the air – it is cooler and crisper, and the ivy is starting to change colour, and autumn is on its way. Before it starts, let’s look back at some nice moments from the past three months. This summer wasn’t the best, to be honest – the weather has been unusually cold and wet, and my boyfriend and I have been busy with work and with renovations, and the place we live turned out to be mosquito hell, haha. Luckily Oslo is just ten minutes away, and I’ve enjoyed the pretty surroundings and the patios and the backyards and the parks and the sea and the islands. We’ve also been able to take a few little trips to our summer house and our little seter (an old shieling, originally used for summer pasture), and we’ve gone biking and hiking, and I’ve eated lots of ice cream and lots of fruit and berries. All in all, not too shabby! I have plenty of good memories to keep me warm on chilly autumn evenings. Let’s hope this nice feeling might help me get through the rest of the horror film, too! Wish me luck, and if you want, please tell me what you’ve done this summer!

10 x Risør

Postet den 19. august 2017 av Synne Cinnamon

Etter ei hektisk og krevende uke var jeg veldig klar for å ta tidlig helg denne fredagen, og dra på en liten ekskursjon! Ingenting får meg til å koble av som å reise vekk og utforske et nytt sted. I dette tilfellet var det snakk om Risør!

Jeg har hatt lyst til å besøke min venninne Ina på Sørlandet i flere år, og nå ble det endelig noe av. Vi satte oss på bussen fredag morgen, og ved lunsjtider var vi framme i Trehusbyen. Der tilbragte vi dagen i smale, svingete gater, blant hvitmalte stuer og slyngplanter, i solskinn og salt sjøluft. Vi kjøpte munker, plasket med føttene i havet (kaldt!) og besøkte de beste utkikkspunktene. Jeg lot meg begeistre av den maritime kulturen, som er ganske eksotisk for oss fra tjukkeste innlandet. Sååå kult med bensinstasjon for båter!

Til slutt kom regnet, et sånt nådeløst skybrudd som hører sommeren til. Det gjorde ikke stort, for da trakk vi inn og sparket i gang helga for alvor, med noen flasker vin og den herlige familien hennes. En ørliten bytur ble det også tid til. Jeg sov som en stein i natt, og i morges kunne jeg kose med familiens to flotte katter både før og etter frokost, og så tok jeg bussen nordover igjen.

En veldig hyggelig utflukt i utmerket selskap, til en liten og sjarmerende by som var akkurat like idyllisk som jeg hadde fått inntrykk av! Her kommer ti bildebevis, hoho!

– – – – –
In other words: This week has been a tough one, and yesterday I was very excited to go on a little excursion! Getting away and exploring a new place is one of my favourite things to do, and in a strange way it makes me relax. In this case I visited Risør, where my friend Ina is from, and where her parents live. It’s pretty far south in Norway, and on the coast, and it has always seemed to me like such an idyllic place. Indeed it was! Narrow streets, wooden houses all painted white, lots of flowers, and everywhere you go, the smell of the sea. We wandered around the city centre in the sun, and then spent the evening with her family, having wine and cuddling with their two cats. I had such a great time!

Forest bound

Postet den 4. august 2017 av Synne Cinnamon

Nå har jeg helt kortklipte negler (en sjeldenhet), og i gangen står en stor sekk med varme klær, støvler og lommelykter i. Dessuten har jeg ei sjokoladekake på lur, samt ei tjukk bok og noen spill, og vi skal kjøpe mat og øl på veien. Det er tid for årets skogstur med storfamilien!

Dette er en lang og kjær tradisjon i slekta vår, og jeg har delt opplevelsen med dere tidligere, blant annet her og her.

Det er akkurat like idyllisk som bildene gir inntrykk av, og nå er det to år siden sist, ettersom London-oppholdet kom i veien for deltagelse på fjorårets tur. Med andre ord er jeg ekstra opprømt denne gangen, hoho. Jeg gleder meg til alt, til å treffe familien og slappe helt av, selv til små ting som å høre lyden av glidelåsen i teltet, å finne grutrester i kaffekoppen og å pusse tenner i mørket om kvelden.

Tid for å logge ut og koble av! Returen til sivilisasjonen skjer på søndag, og vi snakkes til uka.
God helg, alle sammen, uansett hvor dere tenker å tilbringe den!

– – – – –
In other words: I’m off! It’s time for my extended family’s yearly tradition, a weekend in the woods. I’ve made a few posts about this event before, like here and here. My boyfriend and I couldn’t go last year because of our London stay, but this year I’m making up for it by enjoying it even more that usual! I’m looking forward to seeing everyone, to relaxing and reading, to the sound of the zipper in the tent and to brushing my teeth in the dark forest at night – to all of it. I’ll be back in civilization and back on the blog next week. Have a lovely weekend, guys, whatever you’re planning!

Reims, day two: Sleeping bottles, two tours + tastings and a run in the sun

Postet den 13. juli 2017 av Synne Cinnamon

En siste rapport fra Frankrike-turen! (De foregående innleggene finnes her, her og her.)

Også vår fjerde feriedag begynte med mer sol og sommer. Herlig å våkne opp til!

Det skulle riktignok ikke ta så lang tid før vi byttet vekk lyset og varmen. Etter frokost og utsjekk bar det rett til første vinhus for dagen, champagne-produsenten Charles Heidsieck, hvor vi startet med en tur ned i kalksteinskjellerne!

Her, 20 meter under bakkeplan, ligger flere tusen vinflasker og godgjør seg blant flere tusen år gamle steinvegger. Det er så fascinerende! Noen steder finnes det «takvinduer», slik at det slipper inn litt dagslys, men det er ganske mørkt og kjølig her nede.

Reims, Champagne / etdrysskanel.com Vi fikk en privat omvisning, og den stilige franske damen lyste med lommelykt og sa: «Gå forsiktig, flaskene ligger og sover.»

Som tidligere nevnt har min mor og jeg (som begge er sommelierer) besøkt flere champagnehus før, men jeg synes det er like interessant hver gang. Alle produsentene har sitt særpreg, og jeg går aldri lei av magien ved champagne!

Etter å ha vandret rundt under bakken en stund, ble vi kjørt til en annen del av vinhuset.

Nå var det på tide å smake! Vi satt i et stort, stilig rom og ble vartet opp av kjekke, franske menn – slett ikke meg imot.

La det sprudle!

Vi smakte oss gjennom rekken av Charles Heidsieck sine viner, som alle trygt kan anbefales.

Etter smakingen var det tid for lunsj! Vi hadde bestit bord på et klassisk brasserie som var like typisk fransk både ute og inne.

Her ble det fisk og risotto på meg…

…pluss en rabarbra-terte som kanskje ikke var så billedskjønn, men som smakte helt fortreffelig.

Jeg rakk forresten å ta en ørliten avstikker på dette tidspunktet, mens de andre satt til bords, for å kjøpe te. Det finnes nemlig en spesiell type med lakris og mynte som jeg ble sååå glad i da jeg bodde i Paris, og som jeg ikke finner noe annet sted enn i Frankrike, og som jeg derfor hamstrer hver gang jeg er tilbake i landet. Dette var den eneste muligheten jeg fikk til å kjøpe den, grunnet tett program og søndagsstengte butikker tidligere på turen, og jeg ville så gjerne rekke det før bussen kjørte videre til neste sted, særlig fordi Jonasflotte også er veldig glad i denne teen. Derfor løp jeg så fort jeg kunne i en kilometer, i ballerinasko og vintage-kjole, i stekende sol og førti varmegrader. Det var ikke spesielt behagelig, men det gikk. Jeg fikk tak i teen og rakk tilbake til restauranten, og var dermed storfornøyd.

Heldigvis er det såpass fint i Reims at man glemmer hold i siden, dehydrering og pustebesvær.

Etter lunsj hadde vi nok et besøk på planen, denne gangen hos champagne-produsenten Mailly!

De holder til på en liten bakketopp, og fra lokalene deres får man fin utsikt over vinmarkene i nærheten.

Heller ikke her ble vi på bakkeplan noe lenger enn nødvendig – snart var en ny omvisning i gang, blant tunge tønner…

…og ganske snart var vi tilbake i dype, kjølige kjellere. Jeg får ikke nok av disse labyrintiske, hemmelighetsfulle stedene!

Her hang det sopp i klaser på veggene. «Er noen småsyke, kan de bare forsyne seg med penicillin», sa omviseren.

Her fikk vi ta en titt i selve produksjonslokalene også, og de blanke maskinene sto i kontrast til de rustikke kjellerne. Vi måtte motstå fristelsen til å trekke i alle spaker og trykke på alle knapper vi så.

Til slutt skulle det smakes her også. Fem nye viner ble vurdert – og også Mailly sine produkter kan anbefales!

Så var det tid for å vinke farvel til det siste vinhuset, og til den hyggelige lille landsbyen det lå i, og til hele området.

Nå bar det nemlig inn i bussen igjen, og ut på motorveien igjen, for nå gikk oppholdet mot slutten.

Et par timer senere var vi på flyplassen, og i skumringen fløy vi over Paris og tilbake til Norge.

Jeg kunne ikke hatt en stort bedre tur, og den kunne ikke passet stort bedre som eksamens- og bursdagsgave! Det er dessuten skikkelig fint å kunne slike dele gode viner og gode opplevelser med sin mor, hihi. Alt i alt føler jeg meg veldig heldig.

Takk for nå, Frankrike! Du er et helt fenomenalt ferieland!

– – – – –
In other words:Our forth and last day in Frace begun like the others (which you can read about here, here and here) with brilliant sunshine and a lovely summery temperature. Such a treat for us Norwegians! It didn’t take us long to swap the light and the warmth for the cool darkness of some deep champagne cellars, though. Right after breakfast we went to Charles Heidsieck, which has some spectacular and ancient cellars. «Walk carefully, the bottles are sleeping», said our guide. She showed us around in the dark with a flashlight, and even though I have visited quite a few wineries and wine cellars by now, I am still intrigued by the magic of champagne. Afterwards we went back up to ground level for a tasting! We were served five wines, all of which were very good – I hereby recommend their entire range. After the tasting it was time for lunch, and we had a reservation at a classic brasserie which was super French outside and inside. The food was great, too! At this point, while the rest of the group ate in peace, I went on a little quest. There is a special tea that I always stock up on when I’m in France, a licorice and mint tea which I fell in love with the year I lived in Paris. I can’t find it anywhere else! Now I had my only chance to buy some, and I really wanted to make it before the bus had to leave for our next appointment, especially because my boyfriend loves the tea, too. I had to run as fast as I could for about a kilometre, in ballerinas and a vintage dress, in scorching sun and forty degrees celsius, but I succeded in getting the tea and returning in time! I was thrilled, although very out of breath, haha. After lunch we left the charming city centre of Reims for a little village and another winery – Mailly. Here they had a lovely view of the surrounding area, but again, we were more interested in the stuff below ground! I never grow tired of the rustic, labyrinthine cellars. Here you could see lots of mushrooms growing on the walls. «If anyone has the sniffles, feel free to grab some penicillin», said our guide. After a tour we went back up for another tasting, and we tried five more wines, and again I can recommend them all! This last successful visit marked the end of our trip, so we waved goodbye to the vineyards and the cute streets and headed back to the airport in our bus. We flew home over Paris, and we were super happy with our trip! So many great wines and lovely places – I feel very fortunate to be able to share experiences like this with my mother, a fellow sommelier. Thanks for having us, France! You are an amazing vacation country!

Reims, day one: A cathedral, two winery visits, many glasses and a garden dinner

Postet den 3. juli 2017 av Synne Cinnamon

Vi våknet i Reims, i Champagne, i Frankrike, til sol og varme og en hel dag som vi kunne fylle med hva vi ville.

Det var mor og jeg som var på tur, husker dere. (Dag én og to finnes her og her!)
Vi spiste frokost på hotellet og gikk ut i byen, og beundret klatreplanter og ruiner i nabolaget.

Det var søndag, og det var søvnig stemning, og grillrøyken hang over hagene!

Her så vi dessuten katedralen i det fjerne, så vi gikk bort for å ta en nærmere titt på den.

Katedralen i Reims er nesten like berømt som Notre Dame i Paris, og bygget i samme stil, og den er virkelig storslagen.

Vi tok en rask titt inne også, men der fikk man ikke ta bilder, og som nevnt tidligere føler jeg meg uansett ganske utilpass på slike steder, så det var helt greit. Flott innendørs også, altså!

Etter denne kulturelle utskeielsen var det helt nødvendig med forfriskninger. Vi tenkte at det sikkert ville bli mye champagne utover dagen, så vi slo til med hver vår øl!

I sentrum av Reims får man «gammel ferieby»-vibber. Jeg er ganske svak for fine fasaer og gamle skilt, så det passet meg bra.

Nå var det blitt lunsjtid, og vi hadde lyst på pizza. Det ble det, på ei uteservering med delvis skygge og delvis blendende lys. Ikke så greie fotoforhold, med andre ord, men veldig god mat!

Til maten drakk vi kir royal, en klassisk vindrink som jeg helt hadde glemt. Fy søren, så godt det er – særlig med bringebær.

(Måtte til og med skrive om det på Vin og vegetar forleden, hoho.)

Etter lunsj var det til for dagens første produsentbesøk! Hele Reims er full av historie, tradisjon, stolthet og vinhus. Det var riktignok ikke så mange av dem som holdt åpent på søndager, men vi fant to stykker med åpne dører, og begynte med Charles de Cazanove.

De hadde sååå fin druebord i resepsjonen sin.

Reims, Champagne / etdrysskanel.com Her kunne man ikke besøke produksjonslokalene eller kjelleren, så vi nøyde oss med å titte på en liten utstilling og smake på hovedvinen deres, som er enkel å gjenkjenne med sin harlekin-etikett!

Så fortsatte ferden mot neste produsent. Jeg ledet an med et lite kart fra hotellet, og da jeg så at vi skulle passere en kirkegård, sørget jeg for å svinge innom. De er jo så fine i Frankrike, med spjåkete steiner og statuer og krypter og sånt!

Her kom det forresten en regnbyge, en sånn varm og tung sommerskur som bare varte i noen minutter, og Mor og jeg sto og ventet under hvert vårt tre til det sluttet å dryppe. Deretter gikk vi videre, og alt luktet ekstra godt.

Etterhvert kom vi til det neste vinhuset på planen, nemlig Mumm!

Dette er en gammel og anerkjent produsent, og deres mest kjente produkt – som var lett å finne i praktboka man kunne bla i mens man ventet i resepsjonen – er Cordon Rouge. Jeg har jo denne vinkjøleren, så jeg syntes det var ekstra kjekt at vi kunne besøke nettopp dette vinhuset!

Da vi oppdaget et lite podium med Cordon Rouge-bakgrunn, kunne jeg ikke annet enn posere i min røde kjole, hoho.

Etterpå bar det ned under bakken, hvor det var godt tilrettelagt for besøk, med omvisning blant informative utstillinger.

Reims, Champagne / etdrysskanel.com Denne fyren (som var iført boblevest fordi det er ti grader 20 meter nede i kjellerne året rundt, uansett vær) viste oss blant annet hvordan man sakte snur på flaskene for å samle gjærrester i halsen. Mor og jeg er begge sommelierer, så vi kjenner produksjonsprosessen godt fra før, men det er alltid interessant å få en omvisning hos produsentene!

Her var det til og med laget et slags museum i en av kjellerhallene, med masse gammelt utstyr. Spennende og stemningsfullt!

Til slutt kom vi opp på bakkenivå igjen. Vi avsluttet besøket med et glass hver – selvfølgelig.

Deretter var det på tide å vende nesa mot sentrum og møte resten av reisefølget.

Vi hadde bordreservasjon for felles middag, og ble kjørt til en moderne restaurant som lå i en park.

Vi så på menyen og på omgivelsene. Det var så fint å sitte midt i alt det grønne!

Måltidet besto blant annet av denne kunstferdige forretten, med urter hentet rett fra bedene på bildet ovenfor…

…og av denne sjokoladedesserten med ostekrem og kjeks, som var den optimale avslutningen.

Etterpå dro vi tilbake til hotellet, og nå hadde sola gått ned over byen.

Vi tok en siste drink i baren, hele gjengen, og snakket om dagens opplevelser.

Så tok vi kvelden, og så var nest siste dag i Frankrike over. Den siste kommer vi snart tilbake til!

– – – – –
In other words: My mother and I woke up in Reims, in Champagne, in France, and it was another sunny day! We had a look around the neighbourhood, at some ruins and at the cathedral (which is almost as famous as the Notre Dame in Paris, and as spectacular). Then we had the first drink of the day, a beer each, because we knew we’d have lost of bubbly later! We has pizza for lunch, plus kir royal, which is a beautiful drink. After lunch it was time to visit the first producer of the day, Charles de Cazanove. (Not many wine houses were open on a Sunday, but we did find some open doors.) Here we had a look at their little exhibit and a glass of their flagship wine, which is easy to recognise in its harlequin label! Then we walked on, past (and through) a lovely graveyard, where a sudden rain shower meant we could spend some extra minutes looking at tomb stones and crypts. Afterwards we headed to Mumm! I was very happy they were open, since I have an old Cordon Rouge wine cooler! I even had to strike a pose in my red dress when we found a little podium, haha. We went on a tour of the cellars, which is always really cool. (In the literal way, too – always ten degrees below ground, no matter the time of year or the weather, which explains the vest worn by our guide!) Then we ended out visit with a glass, of course! At this point it was time to head back to the city centre and meet up with the rest of the tour group. We had dinner reservations at a modern restaurant in the middle of a park, and they served very good food, and I loved the green surroundings. Afterwards we were driven back to the hotel, and the sun had set, and after one last drink in the hotel bar we called it a day. It had been a great one, and the last one is coming up soon – watch this space!

Chablis, day two: Two wineries, vineyards, cellars and lots of food (plus a trip to the next place)

Postet den 23. juni 2017 av Synne Cinnamon

Vår andre dag i Frankrike, i den herlige lille byen Chablis, begynte med blomster og sol utenfor vinduet!

(De som ikke har fått med seg den første dagen, kan ta en titt på dette innlegget.)

Vi fulgte opp med en god frokost i hotellets hyggelige spisesal. På meg ble det egg, røkelaks, yoghurt, juice og kaffe.

Deretter hoppet vi inn i den ventende turbussen, for vi skulle besøke en vinprodusent!

Nemlig Louis Moreau, som har holdt på i flere generasjoner.

Vi ble møtt av tre representanter for vinhuset, og fikk veldig god oppfølging. Vi begynte like gjerne med en smaking!

Først ble de ulike vinmarkene pekt ut på kartet over området, slik at vi visste akkurat hva vi drakk…

…og så jobbet vi oss gjennom alle vinene deres. Vel, det å bruke ordet «jobbe» er kanskje å ta i litt hardt.

Chablis / etdrysskanel.com Denne produsenten kan trygt anbefales! (Det gjorde jeg faktisk på Vin og vegetar tidligere i vår, hihi.)

Etterpå fikk vi bli med ut i vinmarkene! De lå og badet i solskinnet.

Denne regionen er kjent for sin hvite kalkstein, noe man ser tydelig. Dessuten pleide hele området å være dekket av havvann (for flere millioner år siden), noe som gjør at jordsmonnet er fullt av mineraler og fossiler!

Her dyrkes det bare chardonnay-druer. Plantene hadde hatt en tøff vår med mye frost, men nå nøt de varmen.

Jeg var ganske begeistret for omgivelsene mine, og hadde prikkete kjole på.

Det er så fascinerende at disse knøttsmå knoppene blir til blomster, som så blir til druer, som så blir til VIN!

Vi fikk faktisk se flere vinmarker. Dette er den beste i hele Chablis, og heter Le Clos.

Chablis / etdrysskanel.com Her fant moren min en stein med spor av skjell! Den stammer altså fra tida da havet sto høyt over åskammene her, og den tok jeg med meg hjem som en suvenir, hoho!

Etter noen timer med nerding var det på tide å rusle inn i sentrum av byen igjen, og der var det like fint som dagen før.

Vi skulle spise lunsj hos en annen produsent, Laroche, som holder til bak denne døra.

Den svinger inn i en nydelig bakgård, og her fikk vi servert en velkomsdrink!

Ja, takk.

Etterpå gikk vi inn og ble møtt av en bugnende lunsjbuffet. For en luksus! Jeg forsynte meg flere ganger – hva annet kan man gjøre når man har masse ferske grønnsaker, franske oster og andre gode greier innen rekkevidde? Det var også tunfisk-carpaccio der, noe jeg ikke hadde spist før, samt små rundstykker med ost (gougères), som visstnok er en lokal spesialitet.

Jeg glemmer altfor ofte at man kan spise dessert etter lunsj. I form av jordbær med balsamico og mynte, for eksempel.

Etter måltidet var det tid for en omvisning! Vi begynte med å trekke ned under bakken og utforske vinkjellerne. Der lå det rad på rad med tunge tønner og støvete flasker, noe jeg alltid synes er kult å se. Slike steder får noe sakralt over seg, liksom.

Ekstra spesiell stemning var det i det store rommet hvor det sto ei vinpresse fra 900-tallet! Det var nesten ikke til å tro!

Til slutt var det tid for en ny smaking. Også her fikk vi prøve alle vinene, noe som var ekstra kjekt etter nettopp å ha besøkt kjelleren hvor de hadde ligget og godgjort seg, og etter å ha sett vinmarkene tidligere på dagen.

Etterpå takket vi for oss og ruslet tilbake mot bussen.

Nå var tiden kommet for å forlate Chablis! Vi satte kursen nordover, og kjørte i to timer gjennom et bølgende jordbrukslandskap.

Etterhvert dukket det opp lovende skilt langs denne veien også, akkurat som dagen før!

Vi var altså i Champagne-regionen! Nærmere bestemt ankom vi byen Reims litt utpå kvelden.

Vi sjekket inn på hotellet, som lå i et rolig kvarter.

Deretter gikk vi inn i sentrale strøk, for det var middagstid!

På veien til restauranten passerte vi denne druebefengte statuen. Frankrike legger liksom ikke skjul på at det er vin som er greia.

Vi hadde bestilt bord på dette flotte stedet, en gammel institusjon i byen.

Vi slo oss ned ute, under parasollene, i den lave kveldssola.

Vi fikk servert en slags puré av rødbete da vi satte oss. Jeg syntes den var kjempegod, så jeg spiste både min egen og mor sin.

(Dessuten sto den godt til kjolen jeg hadde på meg! Enkle gleder, dere.)

Etterpå fikk jeg suppe med agurk og chèvre…

…og deretter fisk med vårens grønnsaker (her ser dere forresten at lyset ble dårligere etterhvert som sola gikk ned, hoho)…

…og til slutt en sjokoladedessert med en liten sky i midten. Her er sola helt borte, og det ble desserten også!

Vi drakk forresten champagne til maten, som seg hør og bør i denne delen av landet. Dessuten var det lørdag, og vi var der for å kose oss mest mulig, tross alt!

Mørket la seg over byen, men den var full av neonlys og helgeglade franskmenn.

Vi besluttet å ta et lite glass til før vi la inn årene, og i motsetning til kvelden før: Vi lyktes!

Til slutt gikk vi tilbake til hotellet, og den berømte katedralen ønsket oss ei god natt. Den skulle vi se nærmere på dagen etter, ettersom eventyret vårt ikke var over på en stund.

Fortsettelse følger!

– – – – –
In other words: Our second day in France started in beautiful Chablis, with sunshine outside our hotel window. (If you haven’t yet read about the first day, take a look at this post!) After breakfast we hit the road and visited our first winery of the day, Louis Moreau. We got to taste their wines, which are great, and then we got to see the vineyards. I wore a polka dot dress and a big smile – it’s quite magical to see the little buds on the vines which will become grapes in time, and to see the white chalky soil which gives chablis its minerality. I even found a rock with traces of a shell, a remnant from the time when this part of France was under the sea, millions of years ago. So cool! After geeking out in the vineyards for a while we went back into town, which was just as charming as the day before. We now had an appointment at Laroche, and it began with a glass in their beautiful courtyard. Then we had a lovely buffet lunch, and then we got to see the cellars, where heavy barrels and dusty bottles lay resting underground. It was so cool to see, not to mention the ancient wooden press from the eighth century! Then we got to taste their wines, which are also great. After this visit it was time to leave Chablis. We jumped back on the bus and drove north for two hours, until signs showed that we were in the Champagne region. Score! In the city of Reims we had hotel rooms booked, plus a dinner reservation at a good restaurant. We had a beautiful meal (which was increasingly difficult to photograph as the daylight disappeared, haha) and drank champagne with it – obviously. After dinner we wanted to have one more glass of wine before we headed back to the hotel, and unlike the day before, we succeed! Then the cathedral, which we were to take a closer look at the morning after, bid us good night.

Chablis, day one: Charm, wine (duh) and sunny strolls

Postet den 19. juni 2017 av Synne Cinnamon

Den siste helga i mai tilbragte jeg i Frankrike! Her kommer et bildedryss fra den første dagen!

Jeg hadde nettopp blitt ferdig med eksamenene mine, og det var derfor det perfekte tidspunktet for et avbrekk, og moren min og jeg skulle på vintur. Vi skålte i bobler i lufta og fløy inn over et paddeflatt jordbrukslandskap som lå badet i sol. Nordre deler av Frankrike fikk rekordvarmt vær (høyeste temperatur på hundre år) nettopp denne helga. Det kunne ikke passet oss stort bedre!

Heldigvis var det kjøleanlegg i bussen som hentet oss på flyplassen! Vi kjørte i to timer gjennom fredelige, grønne omgivelser under en knallblå himmel…

…til det begynte å dukke opp drueklaser på skiltene langs veien! Da visste vi at vi begynte å nærme oss!

Endelig kom vi fram til Chablis, en liten by som ligger helt nord i regionen Bourgogne. Her lages en av Frankrikes mest kjente hvitviner, med samme navn, og hele byen er omgitt av vinmarker.

Jeg hadde hørt at byen skulle være sjarmerende, og det viste seg å stemme! Dette er den berømte porten som leder inn i den eldste delen av byen, og hotellet vårt lå innenfor de gamle bymurene, i det hyggeligste området.

Vi skulle bo på Hôtel Bergerand, som lå i et gammelt steinhus i ei smal gate.

Rommene var kjempekoselige!

Jeg var sååå glad for å være i Chablis.

Det var ingen grunn til å henge på hotellrommet – vi ville ut og utforske byen! Vi skiftet til sandaler og fikk på oss litt solkrem, og så bar det ut i varmen.

Bysentrum var kompakt nok til at man kunne se mesteparten på en time, så det gjorde vi. Så herlig kontinentalt, med så mange fine detaljer!

Dette var for øvrig en fredag, før folk var ferdige på jobb, så det var stille og rolig i gatene. Vi ruslet omkring i bedagelig tempo og lot oss begeistre av alt det fine vi så.

Chablis er en by som lever av vin, og som også virker å leve for vin. Det er druer og flasker og skilt overalt!

Etterhvert oppdaget vi også at det var festet små plaketter på fortauene, som viste vei til nærmeste vinbar eller vinkjeller! Genialt!

Vi fulgte noen piler ned mot elva Serein, hvor det var ekstra grønt og frodig…

…og tok et glass på ei uteservering. Det var det eneste rette!

Etterpå vandret vi videre blant eldgamle hus.

Lyset i de smale smugene tok nesten pusten fra en.

Plutselig oppdaget vi skilting til en vinkjeller fra 1400-tallet, i bunnen av et helt vanlig bolighus, så vi gikk dit for å utforske.

Under bakken, i kjølige rom med hvelving i taket, var det tønner og flasker med vin som man kunne smake på. Så stemningsfullt!

Slik er det i hele byen, man kan bare gå inn og smake hvor som helst! Det finnes tusenvis av vinprodusenter i området, noe som gjør byen til et Mekka for vinentusiaster.

Vi gikk også innom en liten grønnsakshandler, og rakk akkurat å kjøpe to digre flasker med vann før de stengte. (Det var viktig å drikke nok i varmen, og ikke bare vin!) Her bugnet det av ferske råvarer, og folk sto i kø for å få dem med seg hjem til middag.

Midt i byen lå det ei gammel kirke, som selvfølgelig var veldig fin…

…og i enden av gatene lå min type helligdom, vinmarkene! Vi gledet oss til å se nærmere på dem dagen etter.

Nå var det nemlig tid for å møte resten av reiseølget (vi var totalt åtte stykker) på en restaurant. Her var det, ikke overraskende, lagt opp til at vi skulle drikke chablis til taffelet!

Vi fikk skikkelig god mat. Forretten besto av posjert egg med vill asparges (sistnevnte hadde jeg for øvrig aldri spist før)…

…og hovedretten av en hvit fisk jeg ikke vet navnet på, samt dampede vårgrønnsaker og saus. (Kelneren kom og helte over sausen til slutt, forresten, og det virker som at nettopp dette konseptet er veldig populært i Frankrike for tida? Jeg tror det skjedde meg seks ganger på fire dager. Trend alert, haha.)

Desserten var en jordbærsymfoni. Omnomnom.

Etter å ha spist og drukket og hygget oss, samt diskutert våre spennende, vinøse planer for de kommende dagene, gikk vi ut i gatene igjen. Nå hadde kvelden kommet.

Vi tok en liten runde i byen for å se om vi kunne ta et siste vinglass noe sted, men alle utestedene hadde allerede stengt, eller så tilhørte de hoteller der man måtte bo for å kunne få servering. (Altså, vi snakker klokka ti, på en fredagskveld, i en av verdens mest kjente vinbyer. Frankrike i et nøtteskall, hoho.)

Dermed la vi inn årene for dagen, mens mørket senket seg over Chablis, og vi var uansett storfornøyde med starten på vinturen!

– – – – –
In other words: I spent the last weekend in May in the north of France, and this is what the start of the trip looked like! I went on a wine trip with my mum, and the first day was spent in Chablis. I had heard that it was supposed to be a very charming place, and it certainly was! After checking into the hotel, which was nice and friendly and old-fashioned, we went out to explore the town. I couldn’t get enough of the narrow cobbled streets and the old stone buildings with window shades – so continental, so quaint. I also loved all the wine details around town, there were bottles and grapes everywhere – this place lives and breathes wine! All around the city you see the vneyards, and we were looking forward to taking a closer look at them the next day. (That’s my kind of religion, although the church in the city was also very pretty.) We spent hours just walking around, enjoying the wonderful weather (this weekend was the warmest they’d had in May for a hundred years) and popping into old cellars or having a glass on a patio when we felt like it. Then it was time for dinner, which was a great three-course affair, with the rest of our tour group. There were eight of us, all wine lovers, who had great plans for the days ahead! The night fell, and we strolled back to the hotel and were very happy with the beginning of our trip.

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Kategoriarkiv: Travels and adventures