En siste rapport fra Frankrike-turen! (De foregående innleggene finnes her, her og her.)

Også vår fjerde feriedag begynte med mer sol og sommer. Herlig å våkne opp til!

Det skulle riktignok ikke ta så lang tid før vi byttet vekk lyset og varmen. Etter frokost og utsjekk bar det rett til første vinhus for dagen, champagne-produsenten Charles Heidsieck, hvor vi startet med en tur ned i kalksteinskjellerne!

Her, 20 meter under bakkeplan, ligger flere tusen vinflasker og godgjør seg blant flere tusen år gamle steinvegger. Det er så fascinerende! Noen steder finnes det «takvinduer», slik at det slipper inn litt dagslys, men det er ganske mørkt og kjølig her nede.

Vi fikk en privat omvisning, og den stilige franske damen lyste med lommelykt og sa: «Gå forsiktig, flaskene ligger og sover.»

Som tidligere nevnt har min mor og jeg (som begge er sommelierer) besøkt flere champagnehus før, men jeg synes det er like interessant hver gang. Alle produsentene har sitt særpreg, og jeg går aldri lei av magien ved champagne!

Etter å ha vandret rundt under bakken en stund, ble vi kjørt til en annen del av vinhuset.

Nå var det på tide å smake! Vi satt i et stort, stilig rom og ble vartet opp av kjekke, franske menn – slett ikke meg imot.

La det sprudle!

Vi smakte oss gjennom rekken av Charles Heidsieck sine viner, som alle trygt kan anbefales.

Etter smakingen var det tid for lunsj! Vi hadde bestit bord på et klassisk brasserie som var like typisk fransk både ute og inne.

Her ble det fisk og risotto på meg…

…pluss en rabarbra-terte som kanskje ikke var så billedskjønn, men som smakte helt fortreffelig.

Jeg rakk forresten å ta en ørliten avstikker på dette tidspunktet, mens de andre satt til bords, for å kjøpe te. Det finnes nemlig en spesiell type med lakris og mynte som jeg ble sååå glad i da jeg bodde i Paris, og som jeg ikke finner noe annet sted enn i Frankrike, og som jeg derfor hamstrer hver gang jeg er tilbake i landet. Dette var den eneste muligheten jeg fikk til å kjøpe den, grunnet tett program og søndagsstengte butikker tidligere på turen, og jeg ville så gjerne rekke det før bussen kjørte videre til neste sted, særlig fordi Jonasflotte også er veldig glad i denne teen. Derfor løp jeg så fort jeg kunne i en kilometer, i ballerinasko og vintage-kjole, i stekende sol og førti varmegrader. Det var ikke spesielt behagelig, men det gikk. Jeg fikk tak i teen og rakk tilbake til restauranten, og var dermed storfornøyd.

Heldigvis er det såpass fint i Reims at man glemmer hold i siden, dehydrering og pustebesvær.

Etter lunsj hadde vi nok et besøk på planen, denne gangen hos champagne-produsenten Mailly!

De holder til på en liten bakketopp, og fra lokalene deres får man fin utsikt over vinmarkene i nærheten.

Heller ikke her ble vi på bakkeplan noe lenger enn nødvendig – snart var en ny omvisning i gang, blant tunge tønner…

…og ganske snart var vi tilbake i dype, kjølige kjellere. Jeg får ikke nok av disse labyrintiske, hemmelighetsfulle stedene!

Her hang det sopp i klaser på veggene. «Er noen småsyke, kan de bare forsyne seg med penicillin», sa omviseren.

Her fikk vi ta en titt i selve produksjonslokalene også, og de blanke maskinene sto i kontrast til de rustikke kjellerne. Vi måtte motstå fristelsen til å trekke i alle spaker og trykke på alle knapper vi så.

Til slutt skulle det smakes her også. Fem nye viner ble vurdert – og også Mailly sine produkter kan anbefales!

Så var det tid for å vinke farvel til det siste vinhuset, og til den hyggelige lille landsbyen det lå i, og til hele området.

Nå bar det nemlig inn i bussen igjen, og ut på motorveien igjen, for nå gikk oppholdet mot slutten.

Et par timer senere var vi på flyplassen, og i skumringen fløy vi over Paris og tilbake til Norge.

Jeg kunne ikke hatt en stort bedre tur, og den kunne ikke passet stort bedre som eksamens- og bursdagsgave! Det er dessuten skikkelig fint å kunne slike dele gode viner og gode opplevelser med sin mor, hihi. Alt i alt føler jeg meg veldig heldig.

Takk for nå, Frankrike! Du er et helt fenomenalt ferieland!

– – – – –
In other words:Our forth and last day in Frace begun like the others (which you can read about here, here and here) with brilliant sunshine and a lovely summery temperature. Such a treat for us Norwegians! It didn’t take us long to swap the light and the warmth for the cool darkness of some deep champagne cellars, though. Right after breakfast we went to Charles Heidsieck, which has some spectacular and ancient cellars. «Walk carefully, the bottles are sleeping», said our guide. She showed us around in the dark with a flashlight, and even though I have visited quite a few wineries and wine cellars by now, I am still intrigued by the magic of champagne. Afterwards we went back up to ground level for a tasting! We were served five wines, all of which were very good – I hereby recommend their entire range. After the tasting it was time for lunch, and we had a reservation at a classic brasserie which was super French outside and inside. The food was great, too! At this point, while the rest of the group ate in peace, I went on a little quest. There is a special tea that I always stock up on when I’m in France, a licorice and mint tea which I fell in love with the year I lived in Paris. I can’t find it anywhere else! Now I had my only chance to buy some, and I really wanted to make it before the bus had to leave for our next appointment, especially because my boyfriend loves the tea, too. I had to run as fast as I could for about a kilometre, in ballerinas and a vintage dress, in scorching sun and forty degrees celsius, but I succeded in getting the tea and returning in time! I was thrilled, although very out of breath, haha. After lunch we left the charming city centre of Reims for a little village and another winery – Mailly. Here they had a lovely view of the surrounding area, but again, we were more interested in the stuff below ground! I never grow tired of the rustic, labyrinthine cellars. Here you could see lots of mushrooms growing on the walls. «If anyone has the sniffles, feel free to grab some penicillin», said our guide. After a tour we went back up for another tasting, and we tried five more wines, and again I can recommend them all! This last successful visit marked the end of our trip, so we waved goodbye to the vineyards and the cute streets and headed back to the airport in our bus. We flew home over Paris, and we were super happy with our trip! So many great wines and lovely places – I feel very fortunate to be able to share experiences like this with my mother, a fellow sommelier. Thanks for having us, France! You are an amazing vacation country!