Niagara, Canada: Wine, polka dots, the falls and a cute town

Postet den 9. oktober 2016 av Synne Cinnamon

Bli med på en tur til Canada, dere! Nærmere bestemt til Niagara-regionen, som selvfølgelig er aller mest kjent for fossefallene sine, men som også har mye annet å by på.

Jeg sto tidlig opp en lørdagsmorgen for å ta en buss fra Toronto sentrum, og sola speilet seg i skyskraperne.

Planen var en heldags utflukt med flere stopp, og jeg hadde kjøpt billett på forhånd (noe som var flaks, ettersom jeg rakk bussen med nød og neppe, haha). Turbussen kjørte ut av byen og nedover langs Lake Ontario, den store innsjøen som Toronto ligger ved, i retning Niagara.

Første stans var en vingård! Ja, for det dyrkes druer og lages vin i Canada også! Mest kjent er de for ice wine, altså vin fra frosne druer. Slik vin er eksklusiv, for den er komplisert å lage og blir konsentrert på smak, så det var gøy å høre litt om produksjonen og å smake på resultatet!

Jeg var veldig fornøyd både med vinen, været og omgivelsene, og hadde dessuten på meg en ny vintage-kjole som jeg hadde kjøpt i Toronto dagen før! Den er blå og hvit og prikkete, og den er klassisk og enkel og fin, og gjør meg glad.

Jeg kjøpte med meg ei flaske isvin fra 2012 som suvenir.

Gleder meg til å by familien på edle dråper langveisfra nesten gang vi samles!

Bussen kjørte videre, og nå gikk turen til hovedattraksjonen. En liten time fra Toronto ligger selveste Niagara Falls!

Det har vokst fram en liten by rundt de kjente fossefallene, og jeg var blitt fortalt at det var ei skikkelig turistfelle, og det viste seg å stemme. Byen var full av casinoer og kjipe kjederesturanter, og så mest ut som en fornøyelsespark.

Vi hadde flere timer her, og det var lunsjtid, så jeg tittet litt rundt likevel. Etter et overpriset måltid ville jeg smake på en lokal spesialitet, nemlig BeaverTails! (Beveren er jo nasjonaldyret i Canada.) Det viste seg å være en slags flat, fritert kake, og jeg valgte varianten med sukker og sitron.

Det ble ingen umiddelbar favoritt, for jeg er ikke så glad i friterte ting, men det er alltid gøy å smake på sånt man ikke finner andre steder!

Så var det på tide å ruslet ned til vannet. Ned til verdens kanskje aller mest kjente fossefall, Niagara Falls.

Elva Niagara renner langs grensa mellom USA og Canada. Den danner to store og ett lite fossefall ved siden av hverandre, og de er enorme og majestetiske!

Sola fikk det brusende vannet til å skinne så det ble nesten vondt å se på. Det var et skue som tok pusten fra en.

Folk fra hele verden, med alle slags klær og språk, var samlet for å se på fossefallene. Vi klarte ikke slutte å knipse.

Et bilde av seg selv med fossene i bakgrunnen føltes liksom obligatorisk, så alle turistene hjalp hverandre etter tur, hoho.

Tenk at det er disse fallene folk har pleid å sette utfor i tønne! Den aller første våghalsen var en kvinne (Annie Taylor i 1901), og hun lyktes, men andre har siden mistet livet i feilslåtte forsøk. I dag er det dessuten ulovlig, så man må betale store bøter – hvis man overlever, da… Jeg besluttet at det var greiest å stå over.

Niagara Falls var uansett helt fortryllende å se på. Det turkise vannet kastet seg over kanten i en voldsom fart, og det lå et slør av vanndråper og et kraftig brus i lufta.

NiagaraFalls

Det var en del skyer på himmelen, så sola kom og gikk, men plutselig ble situasjonen enda mer magisk, for det dukket opp ei regnbue!

Her måtte jeg nesten klype meg i armen. Naturen, altså.

Etter å ha beundret fossefallene i lang tid, var det på tide å rusle tilbake til bussen og reise videre.

Neste stopp var et fint utkikkspunkt, hvor man kunne se Niagara-elva slynge seg ut i det fjerne.

Canada er så digert og så paddeflatt! (Jeg vet jo at det finnes høye fjelltopper i andre deler av landet, men i denne regionen er det ikke stort som minner om fjell.)

Det siste på planen vår var Niagara on the Lake, en liten landsby som ligger ved bredden av Lake Ontario, bare et kvarters kjøring fra Niagara Falls.

Turarrangøren hadde sagt på forhånd at å besøke Niagara on the Lake var akkurat som å være på den engelske landsbygda. Jeg tenkte i mitt stille sinn at han sannsynligvis aldri hadde besøkt i England, men var helt enig i at det var et sjarmerende sted! Det lignet mer på Stars Hollow (den fiktive småbyen hvor Gilmore Girls utspiller seg), synes jeg… Det er noe typisk ved den nord-amerikanske byggestilen, men her hadde de riktignok kostet på seg noen litt kontinentale detaljer innimellom, og det var blomster overalt. Veldig hyggelig!

Her var det riktig kjekt å rusle rundt og se seg om en stund. Jeg fikk også høre at de hadde god iskrem i denne byen, og lot meg ikke be to ganger. Det ble ei stor kule med chocolate fudge brownie ice cream, og den skuffet ikke!

Så var tida ute og utflukten nesten slutt, og det bar inn i bussen igjen.

Vi kjørte tilbake mot Toronto, og jeg spilte GameBoy hele veien.

Da jeg ankom hotellet den kvelden, var jeg full av inntrykk og veldig fornøyd med dagen i Niagara!

Takk for turen, dere!

– – – – –
In other words: Let’s take a trip to the Niagara region in Ontario, Canada! I took a trip with a tour bus, which departed from downtown Toronto, on a beautifully sunny day. The first stop was a vineyard! The Canadians make wine, and they are most know for their ice wine, which is made from frozen grapes. I really enjoyed learning more about it, not to mention tasting it! I wore a new vintage dress with polka dots which I had bought in Toronto the day before, and I also bought a bottle of ice wine to take home. Now the bus took us to the main attraction, Niagara Falls! These waterfalls are perhaps the most famous ones in the world, and they are found right on the border between the USA and Canada. There is a real tourist trap of a town right by the falls, and I didn’t spend much time there, but I did take the opportunity to taste a Beaver Tail, a local specialty. The beaver is Canada’s national animal, you know! Then it was time to take in the falls. My goodness, they were huge and majestic. The water was turquoise or white, and the sun made it almost blindingly bright, and there wonders of nature were a sight to behold. I did consider getting a barrel and trying my luck, but I decided against it – today you are heavily fined for doing that, if you even survive! After admiring the falls for a good while, we got back on the bus and drove to a lovely little town nearby, called Niagara on the Lake. The tour guide said before we arrived that visiting this village was like visiting the English countryside, and I suspect he had never actually been to England, but it definitely was a very charming place! I do feel the the North American architecture is quite typical, but there were some continental details and lots of flowers, and it made me think of Stars Hollow (the fictional town where Gilmore Girls is set). It was a lovely place, and I was told there was good ice cream, so I had to check it out. One chocolate fudge brownie scoop later I could only agree. After that it was time to head back to Toronto, and I played GameBoy on the way, and I was so happy with my outing!

Patchwork: September

Postet den 30. september 2016 av Synne Cinnamon

Siste dag i september, og for en måned det har vært! Herlig sensommervær og massevis av opplevelser – en bedre overgang til høsten kunne jeg ikke håpet på.

Jeg markerer månedsskiftet med et lappeteppe av fotografiske minner, hentet fra min Instagram!

September begynte med et favorittantrekk; stort vintageskjørt med petticoat under og en prikkete topp. En fredag innledet jeg helga med sushi, vin og venner, og en lørdag feiret jeg bursdag langt ute i skogen.

Plutselig ble det klart at jeg skulle til Canada! Jeg fant fram passet, mellomlandet på eventyrlige Island og befant meg med ett på et frodig universitetsområde i Ontario. (Her er den første oppdateringen fra Canada, forresten, og her ligger en oppsummering av turen hvor disse mobilbildene kommer mer til sin rett!)

I dagene som fulgte gledet jeg meg over donuts, hotellsenger og gatekunst…

…og over fine hus, digre frokostvafler og spektakulær natur.

Over storbyfølelse, god sjokoladeis og Stars Hollow-vibber…

…og over en siste øl på et tak, før turen gikk tilbake til Norge. Her rakk jeg såvidt å lese Morgenbladet, jobbe med jetlag’en og nyte noen solstråler i hagen…

…før jeg pakket kofferten på nytt og dro tilbake til London! Jeg nøt å være hjemme i favorittbyen, og anledningen var eksamensseremonien for sommelierutdannelsen!

Jeg reiste sammen med moren min, og vi rakk også å besøke en vingård, spise masse god mat og vandre rundt i gatene.

Så var jeg tilbake i Norge igjen, og lot meg begeistre av at morgentåka fikk store spindelvev til å se ut som perlesmykker.

Jeg tok fatt på ei ny bok, skrevet av samme fyr som den jeg omtalte her, passerte ei elv med en pelskledd skapning i og besøkte en fin gård.

De siste dagene har jeg blant annet vært på kjempekoselig kaffeslabras hos mine gode venn Ina, og endelig pakket opp min elskede Totoro, som har ventet tålmodig i oppbevaring mens vi har bodd i London. Nå var det altså over et år siden sist jeg så dem begge, så det var to hyggelige gjensyn, hihi. I kveld har jeg dessuten renset tyttebær, som skal brukes i kake! Hadde egentlig tenkt å bake i kveld, men det er mulig jeg venter til i morgen. Nå er i hvert fall bærene klare til bruk, og jeg klarte å unngå misfargede negler. Bonus!

Dette ble litt av en måned, og det er kjekt å kunne oppsummere litt gjennom mobilbilder.

(Forresten så har den nye nettsiden min, Vin og vegetar, også fått sin egen Instagram-profil!)

Håper alle har fine ting å se tilbake på, samt fine ting i vente! Riktig god helg, alle sammen!

– – – – –
In other words: September, you’ve been great! Just look at this patchwork of memories. The photos all come from my Instagram account, where I write my captions in English – see you there!

In between

Postet den 16. september 2016 av Synne Cinnamon

God helg fra salamanderen og jetlag-fjeset!

Ikke før har jeg pakket ut av én koffert, før en ny fylles opp med kjoler og forventninger. I morgen flyr jeg til London, for i helga er det avgangsseremoni for vinstudentene. Det føles fortsatt veldig fremmed å kalle seg sommelier, men nå får jeg i hvert fall beviset! (Jeg har jo tatt fatt på et nytt vinstudium her i Oslo denne høsten, så sånn sett er det jo ikke så rart at det kjennes litt merkelig, hihi.) Det blir uansett superfint å se lærere og medstudenter igjen, og vi skal selvfølgelig skåle i god vin, og moren min blir med for å ta del i feiringen. Hun er selv sommelier, så jeg har valgt å gå i hennes fotspor, og det er jo litt stas med graduation.

Jeg gleder meg kanskje aller mest til gjensynet med selve byen. Som jeg har savnet London. Det var tungt å flytte derfra, og det har vært tungt i måneden etterpå. Sånt pleier jeg ikke skrive noe særlig om, for jeg vet jo selvfølgelig at jeg er intenst priviligert, men tida etter tilbakekomsten har vært utfordrende og veldig emosjonell. Heldigvis har det stabilisert seg, for det er slitsomt å gråte enda mer enn vanlig, haha.

Nå får jeg altså et lite gjensyn med favorittbyen min, når får jeg reise hjem igjen. Det blir så godt å trekke inn London-lufta og gå i kjente gater, og forhåpentlig rekker jeg å treffe noen venner i tillegg. Jeg håper at denne lille turen vil gjøre godt, at det blir litt som den siste klemmen man løper ut for å få etter at man egentlig har tatt farvel med noen. Iblant trenger man en ekstra klem eller litt ekstra tid før man kjenner seg helt klar til å omfavne en ny situasjon, og det må være greit.

Takk for at dere er så tålmodige og forståelsesfulle i denne hektiske perioden! Riktig god helg, vi snakkes til uka!

– – – –
In other words: Happy weekend from me, my jetlag and the salamander! I barely had time to unpack one suitcase before it was time to fill another one with vintage dresses and expectations. Now I’m going back to London, back home, for my sommelier graduation. I’m so looking forward to seeing the city again, since I’ve missed it so, and this first month back in Norway had been an emotional one. It’s going to be great getting to breathe in the London air and walking my favourite streets, and after this little reunion I think I’ll be ready to fully embrace my new life here in Norway. Anyway, I’m off soon, and I just wanted to wish you a lovely weekend!

The Great White North through my green phone

Postet den 14. september 2016 av Synne Cinnamon

Hei, mine fine! I skrivende stund har jeg vært våken i over tjue timer. Det kan bare bety én ting (med mindre jeg har gått i barndommen og bestemt meg for å «døgne», da) – jeg er tilbake fra Canada! Jeg er så trøtt at jeg er helt svimete, men skal gjøre mitt beste for å holde meg våken hele dagen, slik at jeg får orden på døgnrytmen fortest mulig. Jeg flyr til London lørdag morgen, så nå går det slag i slag, og jeg vet nesten ikke om det er noen vits i å pakke ut av toalettmappa i mellomtida… Uansett tenkte jeg at vi kunne se litt på noen mobilbilder fra turen! Noen kommer fra Instagram, mens andre kommer rett fra telefonen. Det får bare være, for jeg sliter med å holde øynene åpne her jeg sitter, hoho.

Jeg dro altså til Canada fordi en venn av meg var ute etter flyttehjelp. Nå har Kristian begynt å studere animasjon ved anerkjente Sheridan College, og det er så kult! Vi brukte de tre første dagene på å administrere studiestarten og ordne ting, og tilbragte mye tid på skoleområdet, som tilfeldigvis var frodig og fargerikt.

Dessuten tok vi klassiske, gule skolebusser til og fra! De var ganske dølle og mørke inni, men jeg syntes det var stas likevel.

Kristian trengte en del grunnleggende greier til hybelen sin, og det lå et kjøpesenter i nærheten, så vi fulgte oppfordringen til Robin Sparkles – we went to the mall! Der var det selvfølgelig en Tim Hortons, komplett med lang kø.

When in Rome…

Donuts var ikke den eneste lokale spesialiteten jeg inntok i løpet av oppholdet. Canadas nasjonalrett poutine er en snodig greie – pommes frites med ost og brun saus! Ingen stor kulinarisk opplevelse, selv ikke i «veggie deluxe»-versjon, men gøy å ha smakt!

I butikkhyllene sto det dessuten massevis av lønnesirup. Jeg kjøpte med meg en liten og (på flere måter) søt flaske hjem!

Betalingen foregikk med pene plastsedler i fine farger, med glitter og gjennomsiktige partier.

Det var stort sett solskinn og herlige sommertemperaturer, og jeg feiret med nyyydelig sjokoladeis i en veldig sjarmerende del av Ontario…

…nemlig Niagara on the Lake, et lite sted som nesten like gjerne kunne hett Stars Hollow!

I denne delen av landet lages det faktisk vin, og jeg fikk anledning til å stikke innom en produsent og smake. Nam!

Niagara-regionen er riktignok mest kjent for sine spektakulære fossefall, som jeg benyttet anledningen til å kikke på.

Ellers tilbragte jeg naturlig nok en del tid i Toronto! En skikkelig spennende by med veldig variert befolkning – faktisk er den blant de mest multikulturelle i verden. Det ser man tydelig på de ulike områdene av byen, for skiltene er oversatt til ulike språk i ulike nabolag, og det er ofte helt ulik arkitektur og atmosfære som råder. Noen steder er stemningen tilbakelent…

…og andre steder får man skikkelig storbyfølelse, blant høyhus og gule drosjer…

…mens i atter andre områder er det grønt og rolig, med klassiske forstadshus og overgrodde hager.

Byen byr dessuten på masse flott gatekunst!

Det var ikke lett å finne overnatting, for Toronto internasjonale filmfestival (TIFF) pågår nå, og alle steder var stappfulle. Jeg hadde sett for meg en sentral leilighet eller et trivelig bed & breakfast, men endte opp med et sterilt konferansehotell ved flyplassen, haha. Heldigvis hadde de gratis wi-fi og inkludert frokost, i hvert fall, og vaflene på frokostbuffeten var på størrelse med hodet mitt!

Dessuten var senga hoppevennlig. Stor bonus.

En kveld tok jeg en øl på hotellrommet, og en annen gikk jeg ut og fant meg en pub, og det viste seg at den hadde takterrasse med utsikt mot sentrum. Det passet meg utmerket, for det er jo noe eget ved utepils!

Sola gikk ned over byen, og over turen. Jeg føler meg så heldig som fikk oppleve et nytt og fjernt land på denne måten! Nå er jeg altså tilbake i Norge, i hvert fall for noen dager.

Mer kaffe, takk.

– – – – –
In other words: Some snaps from my trip to Canada! I came back to Norway this morning and have been up for over twenty hours straight, so please excuse me while I have some more coffee and try to make it through the day, and let the images speak for themselves.

Some first impressions of Canada

Postet den 9. september 2016 av Synne Cinnamon

Hei fra et hotellrom litt utenfor Toronto! Jeg trodde dette var et kaldt land, men her er det tredve grader for tida, og vi ligger seks timer bak Norge, så det er fortsatt formiddag. Etter tre hektiske dager har jeg fått noen inntrykk av Canada!

Dette landet er jo enormt, så alle bygg er digre, alle veier har mange felt og tung trafikk, og alle avstander er store. For eksempel er Sheridan College (som min venn Kristian nå har begynt å studere ved – det er derfor jeg tok turen) fordelt på fire ulike universitetsområder, og mellom de to som ligger lengst unna hverandre er det nesten en times kjøretid!

Det ligger en Tim Hortons på hvert hjørne, og det er gjerne lange køer utenfor. Canadierne er glade i kaffe og donuts! I dagligvarebutikkene er det egne hyller for lønnesirup, gjerne femten ulike typer, og man betaler med pengesedler som er laget av plast. Alle skilt står både på engelsk og fransk, noe som selvfølgelig tiltaler meg veldig.

Folk her er så åpne, inkluderende og snille. De spør om du trenger hjelp, de hilser og smiler, de holder dørene oppe for hverandre og bruker høflighetsfraser med selvfølgelighet. Det gjør meg så glad!
Da vi ankom på tirsdag, rakk vi såvidt å gå ut av flyplass-taxien før ei jente spurte hvor vi skulle, tok den ene kofferten og viste vei.
På onsdag, da vi ventet på den klassiske gule skolebussen, delte en fyr ut snop til alle fordi han hadde mye til overs.
I går sto vi lenge i kø i en telebutikk, og da fikk vi høre familiehistorien til de foran oss, og innehaveren viste fram reklametegninger på mobilen sin mens vi ventet, og han holdt butikken åpen i halvannen time ekstra for at alle skulle få hjelp.

I det hele tatt virker dette som et særdeles vennlig land! Jeg gleder meg til å utforske mer!

– – – – –
In other words: Hello from the hotel right outside Toronto! I’ve spent a few busy days in Canada, and it’s so much hotter than I expected (thirty degrees!), and everything is huge and spread out over vast distances, and everyone is kind and polite. People here ask you if you need help, offer you sweets in the school bus queue and keep their stores open for an extra hour and a half to serve everybody. There is a Tim Hortons on every corner and fifteen types of maple syrup to choose from at the grocer’s. The paper money is not paper, but plastic, and all signs are written in both English and French. I love it! This seems like such a fun and friendly place, and I’m looking forward to the rest of my stay!

A sudden trip to Toronto!

Postet den 5. september 2016 av Synne Cinnamon

Jeg har aldri vært i Canada, så da jeg plutselig fikk sjansen til å reise dit på fem dagers varsel, kunne jeg ikke annet enn gripe den. Hurra for frilanslivet, dere!

I morgen tidlig flyr jeg over Atlanteren sammen med en kamerat, og jeg skal være i Toronto-området i ei uke, og jeg håper å kunne se og oppleve mye spennende på den tida. Jeg vil veldig gjerne ha tips og anbefalinger, ettersom jeg har vært opptatt hele helga og ikke har rukket å gjøre noe særlig research… Jeg visste ikke før torsdag kveld at jeg skulle ut på tur i det hele tatt, og foreløpig vet jeg ikke engang hvor jeg skal sove! Iblant må man bare være litt spontan. Visumet er heldigvis i boks, og kofferten begynner å fylles opp, så det hele begynner å synke inn, men hele situasjonen er ganske uvirkelig. Herlighet, jeg er så spent.

Noen ganger føles livet litt som en film, og det eneste man kan gjøre er å prøve å henge med på handlingen og spille rollen sin som best man kan. Her kommer jeg, Canada!

– – – – –
In other words: I have never been to Canada, so when I suddenly got the chance to go on five days’ notice, I had to take it. I’m so happy I’m a freelancer! Tomorrow morning I’m crossing the Atlantic with a friend of mine, and I will be staying in the Toronto-area for one week. Since I just learned I’m going and have been busy all weekend, I’ve not been able to do much research. If anyone has recommendations, please throw them at me! I don’t even know where I’m going to sleep! You’ve got to be spontaneous now and then… At least I’ve got my visa, and I’ve started packing. My goodness, I’m so excited. This whole situation is quite unreal – sometimes your life feels like a film, and all you can do is try to keep up with the twists in the story, and play your part to the best of your ability. Canada, here I come!

Paris, day four: Goodbyes, clichés, pixels and the coolest crêperie

Postet den 26. juni 2016 av Synne Cinnamon

Vår fjerde og siste dag i Paris startet med en stor, felles frokost i den fine leiligheten til våre venner Anja og Magnus.

Han hadde vært på bakeriet og kjøpt ferske baguetter, og det er jo like klassisk som det er godt.

(De som har hørt den nyeste podcasten min skjønner kanskje at kaffemaskinen på kjøkkenet utgjorde en ekstra bonus, hoho!)

Etter frokost var det tid for å pakke, takke for seg og ta farvel med både to- og firbeinte. På gjensyn, lille Elvis!

Jonasflotte og jeg tok kofferten fatt og dro inn til sentrum. Vi hadde nesten en hel dag foran oss før toget gikk hjem til London den kvelden.

Det var fortsatt tidlig på dagen, og byen var lys og pen og rolig.

Vårt første stopp var Bonton på Boulevard Beaumarchais, for der har de en fotoautomat! Vi skulle ta fjasete bilder!

Vi hadde aldri gjort det før, hverken hver for oss eller alene. Det er jo egentlig helt merkelig, særlig med tanke på at det er noe man gjerne forbinder med Paris, og at jeg faktisk bodde der i ett år, og at han besøkte meg åtte ganger på den tida. Det ble bare aldri noe av da, og derfor ville vi gjøre det nå! En kjempeklisjé for kjærestepar, men noe nytt for oss.

Automaten var gammel og sjarmerende…

…og bildene ble fine! Til å være førstegangsbrukere synes jeg at vi gjorde det bra!

Etterpå gikk vi innom Merci, som også er en parisisk klassiker. Vi skulle ikke handle; det var mest for å hilse på Fiat’en i portrommet, hihi.

Så ruslet vi vestover, inn i tredje arrondissement. Vi gledet oss over små butikker og pikselpynt til det ble tid for lunsj.

Et typisk fransk spiseri passet bra!

Vi fant oss et bord i andre etasje, og der var det lyst og varmt og koselig. Ute begynte det faktisk å regne i det vi satte oss til bords, så det var perfekt tidspunkt for ei pause og litt påfyll.

Det ble bestilt øl (vi var jo på ferie!), omelett og tunfisksalat.

Etter lunsjen spankulerte vi videre, denne gangen sørover mot Seinen, og byen var frodig og fargerik rundt oss.

Vi så enda en Fiat, samt flere piksler – det var som om Paris var ekstra klisjéfylt akkurat denne dagen!

Det toppet seg da vi kom ned til elva og krysset Île de la Cité, med denne wisteria-fasaden og verdens mest franske sykkel!

Vi bestemte oss for å omfavne det hele og stikke innom enda et typisk sted, nemlig bokhandelen Shakespeare & Company. Den ligger i nærheten av Notre Dame, så det er alltid mange turister i området, men vi gikk dit på et rolig tidspunkt, og dessuten et tidspunkt hvor treet utenfor sto i flor. Sukk.

Det er ikke lov til å ta bilder der inne, men det er bøker og sjarm fra gulv til tak <3

Etter å ha tittet litt (og klart å motstå alle fristelser) gikk vi videre, gjennom Latinerkvarteret i retning Saint-Germain.

Vi hadde nemlig helt spesielle middagsplaner! Vi skulle spise på Odyssey, verdens kuleste restaurant, med Star Wars-tema!

Utenfor ble vi møtt av denne beskjeden…

…og inne fikk man følelsen av å være på en romstasjon!

Mer gjennomført sted har jeg aldri sett. Alt var tilrettelagt og gjennomtenkt – de spilte Star Wars-musikk i passende volum over anlegget, skjermer på veggene viste klipp fra filmene, alle tingene på menyen hadde Star Wars-navn, og på dodøra sto det «storm pooper«!

Bordet vi fikk hadde utsikt mot Death Star, muaha.

Vi bestilte hver vår galette (min het Dagobah!) og hver vår geeky ridder-øl. Perfekt.

Et virkelig minneverdig måltid! Jeg fikk til og med servitøren til å lære meg å si «May the Force be With You» på fransk!

Etterpå bar det ut i gatene igjen, og denne gangen var vi på utkikk etter koffein.

Vi valgte oss en typisk liten bistro og bestilte to espresso, slik at vi hadde litt å gå på resten av dagen.

Nå var det nemlig på tide å bevege seg mot elva igjen, og å begynne å tenke på hjemreisen.

Vi tok metroen nordover mot togstasjonen.

Himmelen var pastellfarget og kveldssola skinte på Gare du Nord da vi kom gående med koffert og blandede følelser.

Jeg var litt sliten og litt emosjonell, men mest av alt var jeg intenst fornøyd med hele oppholdet.

Vi tok toget hjem til London og la oss i nytt sengetøy – den perfekte avslutningen på dagen.

Så herlig å ha flere byer som er hjemme, og å ha venner man kan besøke, og å ha en kjæreste man kan reise med. Så heldig jeg er.

Takk for denne gang, kjære Paris! Jeg kommer snart tilbake!

– – – – –
In other words: Our fourth and last day in Paris! It began with a big breakfast and fresh baguettes – a French classic, and not the first, because when we had packed our suitcase, said our goodbyes and taken the train into town, we headed straight for a photo automat! Such a cliché, but something my boyfriend and I had never done, together or apart, so it was definitely long overdue. It was fun, and our strip of photos turned out well! Afterwards we dropped by Merci (another classic when you’re in Paris), took a little stroll and spotted some pixels, and then we had a lovely lunch with a beer each in a typical café. We continued our promenade, and the city seemed to be extra colourful and extra French, just for us! More pixels and cute cars, beautiful wisteria and an awesome bicycle! We decided to embrace the Parisian cliché and pop into Shakespeare & Company, the very famous bookshop, and the cherry tree outside was in bloom. After a little browsing we walked into the Latin Quarter to have dinner at the coolest place ever: The Star Wars themed crêperie Odyssey! It was like dining on a space station! We had a galette and a geeky knight beer each, and I asked the waitress how to say «May the Force be With You» in French. Win! Afterwards we went to a little bistro for coffee, and then it was time to take the metro up to the train station and head home to London. I was a little tired and a little emotional, but very happy about the whole trip, and we took the train, and when we got home we could go to bed in fresh sheets – the perfect way to end the day. I feel so lucky to have several cities to call home, and to have friends who live in them. Thanks, Paris! I’ll be back soon!