Kategoriarkiv: Style

On body image and bravery

Postet den av

Iblant går jeg meg litt vill i mine egne følelser, og da hjelper det å skrive for å finne veien!

For noen uker siden sto jeg foran et helfigursspeil i godt lys, og hadde lyst til å ta noen bilder for å vise frem skjørtet jeg hadde på meg. Det er et stort, nydelig, lyslilla vintageskjørt som faller i bølger og gjør meg glad. Ved siden av speilet var det en døråpning, og i rommet innenfor satt det noen fremmede og snakket sammen. «En av dem kan stikke hodet ut», tenkte jeg, «og det ønsker jeg ikke».
Selv om jeg ble stående en stund og ingen der inne gjorde mine til å gå, var jeg redd for at noen skulle se meg. Redd for at de skulle tenke at jeg var forfengelig eller egosentrisk. Kameraet ble i veska. Dere vet fortsatt ikke hvor fint skjørtet er.

Det er ofte slik at selv om jeg vil vise dere et antrekk, så tør jeg ikke. Fordi jeg ikke vil at noen skal se meg ta bilder av meg selv, eller fordi jeg ikke vil at noen skal tro at jeg er selvgod fordi jeg legger dem ut på nettet, eller fordi at jeg ganske enkelt ikke føler meg pen nok. Det er synd.

Innbilsk, overlegen, overfladisk. Vi har mange ondsinnede ord å bruke om dem som stikker seg frem. Janteloven ligger i bakhodet og sier at ingen skal tro at de er noe. Hver eneste gang jeg deler bilder av meg selv her inne, er jeg nervøs. Selv om jeg vil vise frem klærne, ikke meg selv, synes jeg det er ubehagelig å tenke på at de som ser bildene, kanskje mener at jeg virker selvopptatt.

Så tar jeg meg i det. Hvorfor bryr jeg meg?

Det er som om vi mennesker har en innebygget frykt for å bli oppfattet som jålete og selvsentrerte. En grunntanke som går ut på at man ikke skal være tilfreds med det man ser i speilet, for da er man innbilsk og usympatisk. Denne tanken får oss til å avstå fra ting vi gjerne skulle gjort. Den får oss til å vifte vekk komplimenter med en brydd, avvisende kommentar. Den får oss til å sammenligne oss med andre i enhver sammenheng, og ikke minst til å etterstrebe et kapitalistisk, konstruert og uoppnåelig skjønnhetsideal, slik at våre egne attributter og egenskaper alltid kommer til kort.

Vi føler oss aldri fine nok. Det er så synd.

Jeg velger å tro at det ikke er meg det er noe galt med, men denne absurde forestillingen om at man ikke skal være fornøyd med seg selv. Dyktige damer som Marianne, Elsa og Haleigh har også skrevet om disse tingene, og viser at jeg ikke er alene.

Derfor vil jeg prøve å tenke annerledes. Jeg vil prøve å tenke som følger.

Jeg er fin nok. Jeg er tross alt helt ordinær. Det bør ikke være slik at man må være ekstraordinært pen for å kunne legge ut bilder av seg selv, og skjønnhet er dessuten en subjektiv oppfatning.

Jeg er fin nok. Jeg har tross alt både smilerynker og grå hår, som jeg har gjort meg fortjent til gjennom mange år med gleder og utfordringer, og som jeg omfavner.

Jeg er fin nok. Jeg er tross alt sunn og blid, og det er mye viktigere enn å være billedskjønn.

Jeg er fin nok. Jeg er tross alt den jeg er, og det er jeg helt alene om. Ingen ser ut akkurat som meg, og det er ingen svakhet, men en styrke.

Dette er tanker som burde være selvfølgelige, for hver og én av oss, men jeg tror at mange kan trenge en påminnelse innimellom. Slik er det for meg, i hvert fall.

Jeg skal vise dere skjørtet om ikke så lenge. Om jeg så må ta bildene i offentligheten. Jeg skal prøve å gi blaffen i hva folk måtte tenke. Jeg lover. For jeg er fin nok, og jeg vil være modigere.

Jeg er fin nok, for søren, og det er du også.

– – – – –

In other words:

Now and then I get kind of lost in my own emotions, and writing helps me find my way! A few weeks ago I was standing in front of a full length mirror, and I wanted to take some photos to show ye the skirt I was wearing. It’s this big, flowy, light purple vintage beauty which makes me really happy! However, next to the mirror there was a doorway, and in the next room there were some people I did not know. One of them might step out, I though, and I don’t want to be seen. I stood there for a while, and no one seemed like they were going to leave the room, but still I was afraid they’d see me. I was afraid they’d think I was vain and selfish. My camera stayed in my bag, and ye still don’t know how lovely the skirt is.

Oftentimes when I wish to show ye an outfit, I dare not do it. Because I don’t want people to see me taking pictures of myself, or because others might think I’m arrogant if I share the pictures online, or because I quite simply don’t feel pretty enough. I think that’s a shame. No one wants to seem superficial and self-centered. Every time I share a picture of myself here, I’m nervous. Even when I want to show ye a new piece of clothing, I fear that someone will think I’m narcissistic.

Why do I even care? It’s like we humans have an inner fear of being concieved as vain and egocentric. There’s this idea that we should not be happy about what we see in the mirror, because that means we are selv-loving and unsympathetic. This idea keeps us from doing things we want to do. It makes us dismiss compliments. It makes us constantly compare ourselves to others, and to today’s capitalistic, constructed and completely unattainable beauty ideal, so that we always feel inadequate. We never get to feel like we look good enough. It’s such a shame.

I choose to believe that I’m not the problem – the problem is this absurd impression we have that we are not supposed to be content with how we look. Talented women like Marianne and Haleigh show that I’m not alone. That’s why I want to change the way I think about how I look. I want to think like this.

I look good enough. After all, I’m absolutely ordinary. It should not be necessary to be extraordinarily beautiful in order to share photos, and furthermore, beauty is subjective. I look good enough. After all, I have smile lines and grey hair, which I’ve earned through many years of challenges and joys, and which I embrace. I look good enough. After all, I am happy and healthy, and that’s much more important than being pretty. I look good enough. After all, I look like myself, and I’m the only one. No one looks exactly like this, and that’s a strength, not a weakness.

These thoughts should be obvious for each and every one of us, but I still think we might need a reminder now and then. I know I do. I’ll show ye the skirt soon. Even if I have to photograph it publicly. I’ll try not to care about what people might think. I promise. Because I look good enough, and I want to be brave.  I look good enough, blast it, and so do you.

The crimson dress

Postet den av

Denne kjolen har jeg arvet etter moren min. Denne kjolen brukte hun for tredve år siden. Denne kjolen kan jeg bruke i dag, og det har jeg stor glede av.

Jeg er ikke egentlig ikke så glad i rødt. Hvis jeg skal bruke røde klær, vil jeg at de skal være dyprøde, burgunderrøde, skarlagensrøde. Som denne kjolen.

CrimsonBildet er tatt for en drøy måned siden, i romjula, i forbindelse med vårt store, årlige familieselskap. Jeg benyttet anledningen til å iføre meg den skarlagensrøde kjolen, ettersom jeg bruker den altfor sjelden, selv om jeg synes den er nydelig.

Denne fotside sjarmøren har et drapert, greskinspirert preg og skaper fin fasong. Det tette, tunge stoffet føles kjølig mot kroppen. Skjørtet har utallige folder og lever sitt eget liv når man beveger seg.

Kjolen er klassisk og elegant, men jeg føler likevel at det er noe litt spesielt ved den. Kanskje har det å gjøre med at den øvre delen har «splitt» på begge sider, slik at skuldrene kan titte frem?

CrimsonEller med det tynne beltet som surres to ganger rundt livet og ender i svarte, klirrende kuler?

CrimsonKanskje har det med å gjøre at Mor brukte denne da hun hilste på den kommende svigerfamilien sin for første gang? At hun møtte opp som fersk kjæreste til min fars lillesøsters konfirmasjon, blant alskens slektninger, med bankende hjerte og denne kjolen på?

Ja, det ligger nok der.
Ethvert pent plagg med historie blir enda mer verdifullt for meg.

Jeg kan bare forestille meg hvor nervøs min mor var, men jeg vet akkurat hvor fin hun følte seg.

– – – – –

In other words: This dress used to be my mother’s. She wore this dress thirty years ago. I get to wear it these days, and it’s a real treat, although I don’t normally opt for red clothes. If I’m going to wear red, I need the colour to be dark and deep. Crimson. Like this dress. It is Greek inspired and gives the wearer a nice shape. The fabric is heavy and feels cool on my skin. The long skirt has countless pleats and lives a life of its own when I move. It’s classic and elegant, and yet I feel there is something special about it. Maybe it’s got to do with the «splits» which shows the shoulders? Or maybe with the narrow belt that goes two times around the waist and has little pearls at the ends? Or maybe it’s about the fact that my mother wore this when she met her family-in-law to be for the first time? That she attended the confirmation of my father’s little sister with a hammering heart and this dress? Yes, that’s it. Any garment with a history becomes even more precious to me. I can only imagine how nervous my mother was, but I know how pretty she felt.

Snow love

Postet den av

Da det hvite teppet la seg over hovedstaden, etter månedsvis med mørke og underkjølt regn, var det en brikke som falt på plass i brystet mitt. Lufta ble lettere å puste i. Vinteren hadde kommet på ordentlig. Omgivelsene ble lysere, lunere og penere.

Endelig. Jeg er så glad i snø.

Finnes det noe finere enn dette på en sen januarkveld når gradestokken viser fire minus?

JanuarySvaret, i hvert fall for min del, er «nei».

Jeg ble overlykkelig da jeg sto opp for en uke siden og snøen hadde falt i løpet av natta. I bakgården dannet brosteinene et fint mønster, og lyset lekte med skyggene på en overflate som nå reflekterer lyset i stedet for å sluke det.

JanuaryJeg gikk ut for å se meg om og trekke inn den friske lukta da dagslyset bredte seg over Grünerløkka. Svarte trær tegner seg tydelig mot det hvite når Schous plass er kledd i snø.

JanuaryRusleturer om vinteren er magiske, synes jeg.

Himmelen er hvit og høy, og bakken glitrer. Jeg lager spor i florlett, uberørt pudder. Det knirker under skoene mine når jeg går. Snøen danser rundt meg, og krystaller fester seg i håret. Ett og annet overmodig flak smelter når de legger seg på kinnene mine, som får roser og forteller folk jeg klemmer at jeg har vært ute.

Litt av snøen blir med meg hjem. Et beskjedent lag blåser inn på balkongen vår i fjerde etasje.

JanuaryKanskje er det ekstra godt med ordentlig vinter fordi jeg tilbragte den forrige i Paris, hvor snø hører til sjeldenhetene, og hvor folk syter og alt stopper opp så fort det faller litt slaps.

Folk her er flinke til å sparke snøen av skoene sine når de går inn på trikken eller bussen. Jeg smiler hver gang jeg ser det. I butikkene ligger matter og venter på at kundene skal komme trampende, og folk etterlater seg hvite avtrykk som sakte forsvinner. Folk her har vinterdekk på bilen og isskrape liggende på en fast plass. Folk her vet å pakke seg inn, sko seg godt og henge en børste utenfor inngangsdøra. Folk her sitter på t-banen med skisko på føttene eller snøbrett i armkroken, eller trekker barna sine i pulk og og på kjelker gjennom smale gater. Folk her gjør meg glad.

Himmelen går nesten i ett med bakken, og fargeglade trehus blir enda finere med hvite tak.

JanuaryJeg feirer snøen ved å pynte min franske kåpe med min peneste nål.

JanuaryJeg er klar over at alle ikke er like glade i vinteren, men jeg ELSKER snø.

– – – – –

In other words: I love snow. This has been such a bad winter, because the cold and the snow didn’t arrive until the second week of January. How I had been longing for it! When the white blanket finally covered the capital, a piece fell into place in my chest. It became easier to breathe. Everything feels lighter, brighter and more sheltered when there’s snow – not to mention how pretty it is! Nothing is better than seeing the air full of dancing snow on cool, clear evenings. When I go for a walk in the winter, I love how the ground glitters, the snow squeaks beneath my boots and the little crystals cling to my hair. I also like how it brings out something in us Norwegians – we know how to dress and to act and to make the best of it. (A big change from the Parisians, among whom I spent last winter! Because snow is very rare in Paris, no one really knows how to handle it, and so an inch of white interrupts the infrastructure and makes people start whining.) People here stamp their feet when entering shops or vehicles, and they keep ice scrapers ready in their cars, and they take the metro wearing skiing shoes, and they pull their children around on sleighs in the street. It just makes me so happy to see how the people and the surroundings change when winter finally arrives. In honour of the snow I’ve adorned my French winter coat with my most beautiful broche. I know full well that many people don’t care much for winter – but oh, how I love snow.

Patchwork: December

Postet den av

Nå tar vi en titt på desember, slik den gikk for seg på Instagram. Det siste lappeteppet fra 2013!

Fjorårets tolvte måned besto av to deler: Jeg tilbragte én halvpart (den første) i Thailand og én i Norge. Jeg er så veldig glad for at jeg benyttet anledningen til å besøke Smilets land, og jeg gleder meg til å dele flere opplevelser derfra med dere etterhvert!

(Første innlegg finnes her, dersom dere gikk glipp av det før jul: A hint of Bangkok.)

mosaicdd6104ddeb51e13a8945b340789ea1d68304243a

Jeg rakk å skrive og sende alle julekortene mine før vi reiste. Så, den 2. desember, pakket Jonasflotte og jeg hver vår digre ryggsekk og satte kursen østover. Jeg hadde håndbok og nerdete sovemaske med meg på flyet, hihi.

Vel fremme utforsket vi Bangkok i tre dager, og jeg viste frem et overdådig tempeområde. Deretter dro vi til kysten og lot en fin trebåt frakte oss til øyene. Det var herlig å kjenne sol og bris mot huden igjen!

mosaic23e55a58c5af97fed670af2ab91bd905fa078279

Vi fant oss godt til rette på den lille øya Koh Mak. Der bodde vi i slike stråhytter et steinkast fra stranda, og solnedgangen var praktfull. Etter fem dager med livsnyteri dro vi tilbake til Bangkok, hvor jeg lot meg sjarmere av livet langs kanalene, og jeg fikk servert en bamse laget av ris.

mosaicbfe56aefc8661ababb0713429b9b8b9bce0fb713

I Bangkok kjørte jeg tuk-tuk, som seg hør og bør, og det siste bildet fra Thailand er tatt i en bar på byens tak. I 64. etasje, med uovertruffen utsikt og en fyr som spilte flygel under åpen himmel. Stilig!

Så tok eventyret slutt for denne gang, og tilbake i Oslo viste jeg frem fangsten min: Tre kjoler hadde fått bli med hjem i ryggsekken. Den helt til venstre var helt uten lapper, for den var sydd på det lille markedet der jeg kjøpte den, og den gikk i stykker etter første gangs bruk. Sånn kan det gå! Den kostet ikke mer enn førti kroner, da, så det var en grei pris for å føle seg fin en dag, og jeg synes likevel at det er koselig å støtte opp om små, lokale foretak når jeg er på reise. De to andre kjolene er begge vintage, og jeg håper å få glede av dem i årevis!

Kort tid etter hjemkomsten gikk Jonasflotte og jeg til Schouskjelleren for å drikke juleøl med gode venner. Jeg var ganske desorientert, men godt brygg og godt selskap i en ølhall under bakken hjelper mot jetlag, høhø.

mosaic1d1b97e754ee9da9f3fc66b9bb7a49bcca791094

Jeg var på julebord med kollegene mine i Kulturnytt, og jeg var begeistret over lyset i Den blå timen. Det var likevel vanskelig for meg å forstå at vi var over halvveis i desember, og at jula var rett rundt hjørnet! Bakgården på Bare Jazz gjorde det litt lettere, og så dro jeg endelig hjem til jul. Der hjalp jeg til med forberedelsene ved å røre tyttebær. Nam!

mosaic25cb5748bf299cb3402c20963f8f014da6292555

På julaften skålte vi i champagne, og jeg beundret juletreet, og brikkene falt endelig på plass etter en uvanlig adventstid med manglende julestemning. Juledagene var akkurat slik de skulle være! I romjula viste jeg frem en Mummi-refleks jeg fikk av min kjære lillesøster, og så kom Jonasflotte på besøk, og vi gikk på rusletur langs isete stier i skumringen. Så var det tid for å heve glasset igjen. På nyttårsaften bar jeg en retrokjole og et stort smil, og plutselig var både måneden og året over.

Jeg heter Synnebollen på Instagram, hvis dere har lyst til å følge med der!

– – – –

In other words: This is what my December looked like on Instagram! It was quite a confusing month, as I spent the first half of it in Thailand. I’m so glad I took the opportunity to visit The Land of Smiles, and I’m looking forward to sharing more of my travel experiences with ye soon! Some photos are from Bangkok, and some are from the islands. Then, back in Oslo, I tried to get my head around the fact that the holidays were just around the corner. When I went home for Christmas with my family, all the pieces finally fell into place. I raised my glass on New Year’s Eve, and then the month and the year was over. For more thorough explanations of the squares that make up this patchwork, look me up on Instagram (I’m Synnebollen!), where all my captions are in English.

Pin-ups

Postet den av

Jeg er glad for å leve i det tjueførste århundre, men jeg liker gamle og gammeldagse greier.

Jeg liker lyden av nummerskiva som snurrer rundt på gamle fasttelefoner, jeg liker store radioapparater med trepanel, jeg liker veteranbiler med dyp motordur, jeg liker den varme lyden på analogt innspilte plater. Mest av alt liker jeg klesstilen slik den var på femti- og sekstitallet!

Derfor liker jeg også gode, gamle pin-ups. (Ikke de mest utfordrende, riktignok – de må være påkledd, slik at jeg kan beundre antrekkene deres!) Jeg liker den freidige sjarmen.

Her følger seks elegante, sunne, smilende, livsglade piker med glimt i øyet.







Er de ikke flotte?

Det er så fint å tenke på at dette var drømmedamene for noen tiår siden. Når nåtidas kroppsfokus, slankehysteri og kjendissladder sniker seg inn i bevisstheten, selv om jeg gjør mitt beste for å unngå sånt til daglig, er det kjekt å kunne hente inspirasjon hos fortidas glade frøkner.

Dessuten elsker jeg bilder som disse, som viser inspirasjonen og den ferdige tegningen!


Alle bilder er lånt og linket / All photos are loaned and linked

Hot stuff, hoho.

Disse flotte jentene og jeg ønsker alle en god helg!

– – – – –

In other words: I’m quite happy about living now in the 21st century, but I really like old and old fashioned stuff. I like the sound an old land line phone makes when you pull the numbered wheel round. I like old radios with wooden panels. I like veteran cars with a deep motor  I like the warm sound of analogue records. Most of all I like the clothing style of the fifties and sixties, which I why I also like good ol’ pin-ups! (The ones with proper outfits to admire, that is!) I think they look healthy and happy and elegant and that they have lots of charm. When today’s dieting, unhealthy body image and celebrity hysteria makes me fell bad, even though these are things I try to avoid in my everyday life, I like looking at these smiling ladies from a while back. Hot stuff, hoho! These gorgeous girls and I wish you a great weekend!

Patchwork: October

Postet den av

Ny måned, nytt lappeteppe. Nå tar vi en titt på oktober gjennom mobiltelefonen min!

mosaic3e51c30e479877da57266be2fc295ef9d0b14f84

Måneden begynte med strålende vær og nydelige farger. Jeg viste frem en flik av leiligheten, og så var jeg på jubileumsgalla i lysegrønn kjole. Jeg fant dessuten en gammel sjokoladeklassiker på butikken, og ble skikkelig nostalgisk glad!

mosaica9a6ffb351ca193372c9f2893d2a8c79e028a503

Jeg var så heldig å få billett til konsert med Baroness, et sludge metal-band som jeg hadde lyst, men ikke råd til å se. (Takk igjen, storebror!) En søt bil sto parkert i nabolaget, og en fredag var jeg ikledd kjole og belte som begge er arvet etter Mor. Jeg viste frem den fine utsikten fra fjortende etasje i forbindelse med dette innlegget.

Wine_tasting_in_beautiful_surroundings_on_a_chilly_Thursday.__dontmindifIdo

Jeg ble invitert med på vinmesse i overdådige omgivelser. Tenkte å ta dere med etterhvert!

mosaic35915898df9067004ee5f47695e4b4ddfacbf1ae

Jeg iførte meg slips i anledning Suit Up Day, og så lot jeg meg begeistre av en perfekt avocao. (Jeg blir like glad hver gang, hoho!) Jonasflotte hadde bursdag, og vi feiret ved å innta en bedre restaurantmiddag på fredag og ved å arrangere fest på lørdag.

mosaicce78b916a5314efd088bc55e335ba58dc0291af1

Min trofaste Mario-lommebok, kjøpt i New York sommeren 2011, måtte byttes ut. Jeg fant Yoshi, som tok over stafettpinnen med et smil. Jeg drakk morgenkaffe i selskap med Hattifnattene og hadde rosa sløyfer på yttertøyet. En fredagskveld gikk jeg ut og drakk mørkt øl under bakken, nærmere bestemt på Schouskjelleren.

mosaic40f9e9aac2cd93cad3b6eec59557c4847757c82c

Det lokale biblioteket tok seg godt ut med et teppe av gule blader i forgrunnen. Jeg drakk kaffe sammen med ei god venninne (og med Skrik) på Edvards kaffebar. Den lave høstsola ga et ordinært stillas en ekstraordinær turkisfarge. Månedens siste dag var Halloween, og jeg presenterte Bob.

Så mange morsomme og innholdsrike oktoberdager!

Jeg heter Synnebollen på Instagram, forresten. Nå skal jeg fylle november med glade kvadrater!

– – – – –

In other words: This is what October looked like through my phone! It has been such a fun and varied month. My Instagram name is Synnebollen, and all my captions are in English. See ye there!

Autumn coloured

Postet den av

November er her! Denne høsten, i likhet med sommeren vi har lagt bak oss, er blant de mest solrike jeg kan huske. Her i Oslo har vi hatt mange strålende dager med gnistrende lys og skarp luft, og da er det jo en fryd å være ute! Noen regnværsdager hører selvfølgelig med, og det gjør meg ingenting – da har man en unnskyldning til å kose seg innendørs og drikke kakao.

Uansett vær får jeg gjerne lyst til å bruke varme farger om høsten, kanskje for å speile de nydelige bladene som skifter nyanser hele tida. Jeg finner frem plagg i farger jeg ikke bruker så mye ellers i året, som brunt og beige og burgunderrødt og sennepsgult, og tar del i årstidas særegenhet.

Dette rustrøde skjørtet sydde min mor til seg selv da hun var på min alder, for snart tredve år siden, og nå sitter det som et skudd på meg. Plagg med personlighet og historie er så morsomt!

CIMG0486

Jeg synes det er vanskelig å finne retrokorte cardigans som er lange nok i armene, men foreløpig er det mildt nok til at jeg kan brette opp ermene uten å fryse. Praktisk!

Mosegrønne strømper og lysebrune sko, takk. Når det er så tørt og fint ute som det har vært her i det siste, trenger man jo ikke finne frem støvlettene ennå!

CIMG0495

Til dette antrekket hører også gyldne, fargerike øredobber som klirrer når jeg snur på hodet, samt altfor langt og slitt hår. (Har frisørtime på mandag, hurra!)

CIMG0497

Slik ser gjerne hverdagsklærne mine ut for tida!

Denne lørdagen skal jeg for øvrig kle meg ganske annerledes, for i kveld skal jeg på ball med en stor gjeng glade jurister. Foreningen deres fyller femti år, og vi skal feire jubileet på Grand Hotell med brask, bram, taler, god mat, godt drikke, følelsesladde skåler og de fineste klærne vi eier.

Min kjole har perler, mange lag og underskjørt i tyll – prinsessefølelsen kommer så fort jeg tar den på!

CIMG0702
CIMG0699
CIMG0704

Ballkjolen har også en varm farge som passer godt på denne tida av året. Jeg gleder meg stort til å svinse rundt i den i kveld og i natt. Jeg gruer meg ikke til å se Jonasflotte i smoking heller, hihi.

(For å lese mer om denne typen arrangement, som jeg gleder meg over å delta på tre ganger i året, kan man ta en titt på dette innlegget fra noen uker tilbake.)

Jeg ønsker alle en strålende, høstfarget helg!

– – – – – –

In other words: November’s here! I tend to wear warm colours this time of year, maybe in an attempt to mirror what’s going on with the leaves outside? I go through my closet looking for clothes that are brown, beige, mustard, burgundy… Colours I don’t normally wear a lot, but I like variation. Here is a typical autumn coloured outfit. A rusty red skirt which my mother made for herself when she was my age, almost thirty years ago, and which fits me like a glove today. I love garments with personality and history! A retro short, beige cardigan. Mossy green tights and bright brown shoes; I love that when it’s still dry outside, there’s no need to put on the boots yet! Golden, multi-coloured earrings which sing when I move my head and, finally, hair that is way too long – luckily I have an appointment with my hairdresser on Monday! This a typical outfit these days. This evening, however, I will be wearing a ball gown, as I’m going to a ball to celebrate the jubilee of an old law students’ association at the Grand Hotel. My dress has pearls and layers and tulle and makes me feel like a princess. It also has a nice, warm colour which fits the season. I’m really looking forward to wearing it, and to be honest I’m not dreading seeing my boyfriend in his tuxedo, either. (To read more about this kind of event, which I go to three times a year, have a look at this post.) Now I would like to wish everyone a lovely, autumn coloured weekend!