Er dere klare for en nytt kapittel fra den franske landsbygda?
Nå tenkte jeg å vise frem litt av målet for ferien vår, selve høyepunktet, nemlig den lille landsbyen som er verdenskjent for sitt mysterium. Jeg har skrevet mer om det her, og om dataspillet som ligger til grunn for hele turen, som Jonasflotte og jeg begge har spilt. Noen reiser til Sør-Frankrike for å ligge på stranda, og andre for å gå på oppdagelsesferd i en virtuell virkelighet, hoho!
De to forrige rapportene er forresten her (reisen nedover) og her (vårt pastellfargede tilholdssted).
Velkommen til Rennes-le-Château!
Innbyggertall: 91. Noe så søtt!
En abbed ved navn Saunière slo seg altså ned i denne landsbyen på slutten av 1800-tallet, og selv om han i utgangspunktet var en vanlig mann uten noen stor formue, begynte han plutselig å bygge både det ene og det andre. Ryktet fortalte at han hadde funnet en skatt, men han avslørte aldri hvor den nyvunne rikdommen hans kom fra. Han bygget blant annet en ny kirke oppå den forrige (og dermed forseglet han den gamle kirkekrypten, som mange mener var åstedet for skattefunnet hans, men man har aldri funnet inngangen til krypten i ettertid).
Saunières nye kirke fikk navn etter Maria Magdalena, og den virker ganske beskjeden utenfra…
…men inne er det veldig stemningsfullt.
Saunière valgte å inkludere en del uvanlige detaljer, som senere ble tolket i alle retninger fordi man håpet at de ville gi et hint om hvor han hadde gjemt den påståtte skatten sin. Sjakkruter på gulvet er for eksempel ikke noe klassisk kirketrekk, og mange av helgen-statuene er utstyrt med hodeskaller og andre overraskende elementer.
Ved inngangen står det dessuten en slags statue med fire engler i toppen og en djevel i bunnen. Man kan jo spørre seg hva denne fyren har å gjøre på et sted som dette…
Det var veldig spesielt å se disse tingene i virkeligheten, ettersom jeg allerede har studert dem i et dataspill! Kirka er gjenskapt ned til minste detalj, og «déja vu»-følelsen var konstant.
Kirkegården pleide å være åpen for besøkende, men nå var den avstengt for andre enn nær familie, og det er jo forståelig nok. Vi nøyde oss med å glede oss over hodeskallen på porten!
Hagen utenfor kirka var dessuten frodig og fin i seg selv, trass i regnværet.
I tilknytning til kirka ligger et bolighus som Saunière bygget til seg selv og husholdersken sin, og som også er detaljert gjengitt i dataspillet. Huset heter Villa Béthanie.
Huset er utskmykket med glassvinduer som forestiller brennende hjerter…
…og har dessuten en liten glassveranda med nydelige farger, som Saunière brukte som kapell.
I hagen på baksiden av huset ligger graven hans. Den pleide naturlig nok å ligge inne på kirkegården, men en fjern slektning og arving krevde at den ble flyttet for bare noen år siden. Helt uten videre, tilsynelatende uten grunn…
Mysteriene pådette stedet fortsetter helt frem til i dag!
I neste innlegg ser vi nærmere på andre deler av arven etter Saunière, såvel som mer av den lille landsbyen, med all sin sjarm.
En dag var det tid for tur! Vi bega oss inn i skogen, og den var helt ekstremt grønn.
Vi hadde fornuftig fottøy og hver vår paraply, for det regnet stadig, men det gjorde bare at skogen luktet enda bedre enn vanlig! Vi gikk langs smale stier og bråtte skråninger i omtrent en time.
Vi fulgte skilt, for vi hadde et konkret mål, et legendarisk landemerke som heter le fauteuil du diable. «Diable» er det franske ordet for djevel, så det lurte noe svart blant alt det grønne.
Plutselig så vi den! Djevelens lenestol!
Det er altså en bortgjemt, sagnomsust kampestein som er blitt hugget til slik at den ligner en stol, med både sete, armlener og plass til føttene. Ingen vet hvem som har laget den, eller hvorfor.
(I dataspillet oppdager man forresten to døde menn på dette underlige stedet.)
Det er dessuten risset inn rare symboler rundt omkring på «stolen». Merkelig og mystisk.
Fascinerende!
Etterpå gikk vi videre gjennom det grå og grønne…
…til noen gårdsruiner som også er med i spillet. Hei, Coume Sourde.
Jeg synes det er så interessant å tenke på alt som har skjedd på slike steder; disse steinene har stått slik i århundrer, og bevitnet unge og gamle og glade og triste mennesker. Kanskje har noen blitt forgiftet her inne? Kanskje har noen lekt gjemsel i skogen utenfor? Kanskje har noen drukket seg snydens og gått rett denne veggen på et tidspunkt? Den står i alle fall ennå, så det skulle mer til enn fulle franskmenn og tidens tann for å utslette disse eldgamle bygningene.
Ruiner er så inspirerende!
En siste ting vi bestemte oss for å se nærmere på i området, som er en karakteristisk del av landskapet og som brukes i spillet, men som jeg faktisk syntes var litt skumle: Grottene.
De bare lå etter hverandre langs veien og stirret på deg når du kjørte forbi!
Vi måtte stoppe bilen og ta en titt.
Det er noe halvveis forstyrrende og halvveis kjempegøy ved slike gapende, nattsvarte åpninger i fjellveggen. Når man ikke ser hva som skjuler seg der inne, er det ikke fritt for at jeg får gåsehud… Vi brukte blitzen på kameraene våre for å lyse opp innover i mørket, og kunne konstatere at begge disse to var ganske grunne – og, heldigvis, tomme!
Spennende, ikke sant?
– – – – –
In other words: Here’s the next chapter from my trip to the South of France. Some people go there to get tanned on the beach, and others to explore little villages they know from computer games. I’ve written more about the mystery and the game here! My boyfriend and I were thrilled to visit Rennes-le-Château, our main destination. (Population: 91. How cute is that?) The abbot Saunière settled here in the late eighteen hundreds, and he built the Church of Mary Magdalene with money no one knows where came from. (He was said to have found a treasure in the crypt, but the entrance to the crypt was never found after he rebuilt the church.) The church is quaint and has a warm atmosphere. There are also some surprising details, like a chess checker floor and a statue of the Devil. These things have been interpreted in all possible directions, as people hoped they were clues that would help them find the rest of the treasure! It was so surreal seeing the in real life, as I’ve already studied them in the game! The cemetary was closed when we were there, but I liked the skull over the door and the green churchyard. Next to the church the abbot built a house for himself and his housekeeper, and it has glass stained windows with burning hearts as well as a lovely glass veranda, which Saunière used as a chapel. In the garden behind the house you can find his grave, which used to be inside the cemetery, bu just a few years ago a distant relative and heir demanded that it be moved. Out of nowhere, for no particular reason. The mysteries continue today! I will come back to the village of Rennes-le-Château, but now let’s go for a hike. The forests of the French countryside are almost impossibly green! My boyfriend and I took our umbrellas for an hour’s walk along narrow paths and steep slopes, following signs towards «le fauteil du diable». We found it, the secluded and legendary Devil’s Armchair! It is a huge rock which has been carved to look like a chair with a seat, armrests and even support for your feet. No one knows who did it, nor why. This place is used as a location in the computer game, and you discover two dead bodies here… Thankfully, we did not, but we had a good look at the odd signs that have been etched into the stone – the whole thing is utterly eerie. Then we walked on through the grey and the green, to some ruins of a farm called Coume Sourde, which are also featured in the game. I think ruins are so fascinating – who knows what there rock walls have seen over the centuries? Finally we explored the caves that are found all over this rugged landscape – they just lie silently along the roads, staring at you as you drive by! We had to stop and take a closer look at them, and to be honest they gave me goosebumps. We used the flash on our cameras to see inside – these two were not very deep and, luckily, empty. It was all very exciting!
