Kategoriarkiv: Geeky

The Light

Postet den av

Iblant vil man bare fange lyset, i og over denne nydelige byen.

CIMG6565

CIMG5863

CIMG1032

CIMG4579

CIMG0753

CIMG5086

CIMG4857

Lys er ganske magisk, selv med et lite kompaktkamera, uten redigering – kanskje desto mer, faktisk!

Denne lørdagen var jeg forresten på rusletur med Peter, og jeg tenkte å ta dere med på promenaden etterhvert. Han hjalp meg med å dokumentere at jeg visste hvor håndkleet mitt var, for det er en svært viktig ting å vite på 25. mai hvert år. Da hedrer man forfatteren Douglas Adams ved å feire Towel Day!

CIMG7200

Gratulerer på etterskudd til alle med-haikere, hoho.

Håper alle får en lysende start på uka!

– – – –

In other words: Sometimes all you want to do is capture the light in this beautiful city. I don’t have an expensive camera, and I don’t edit my photos – but I think that just makes the light all the more magical, as what you see is what you get! By the way I went for a walk this Saturday with the great Peter, and I’ll take you on the promenade soon. He helped me document that I knew where my towel was, which is very important on the 25th of May each year. That’s when avid readers honour the late Douglas Adams by celebrating Towel Day!

Now and then

Postet den av

Noen ganger føler jeg meg som prototypen på en frilanser. Jeg kan sitte oppe midt på natta og drikke kaffe og skrive, fordi jeg tilbragte fire timer i parken med en venn da jeg egentlig burde jobbe, eller fordi inspirasjonen kom da jeg minst ventet det.

Noen ganger tenker jeg at en mer stereotypisk student, det finnes ikke. Jeg kan vente på lønning, være tom for knekkebrød og likevel bruke de siste kontantene mine på øl.

Noen ganger føles det franske byråratiet som en eneste stor parodi på seg selv, og et monster som gjør sitt ytterste for at man ikke skal finne seg til rette. Jeg hytter med never og utfylte skjemaer og jager det vekk, igjen og igjen.

Noen ganger spiser jeg frokostblanding til middag, fordi det er hva jeg har mest lyst på.

Noen ganger stopper jeg opp og smiler stort, bare fordi jeg er i Paris.

Noen ganger blir jeg trist av å tenke på alt jeg går glipp av hjemme i løpet av året, som fester og fødselsdager og ferieturer og familieforøkelser og forfremmelser. Samt andre hendelser som ikke begynner på F, men som også ender med at jeg sender noen ord og minner folk på at jeg gjerne skulle vært der sammen med dem, og at jeg gleder meg til å sees i sommer.

Noen ganger ler jeg høyt på metroen fordi jeg kommer på noe morsomt noen sa for fire år siden.

Noen ganger koker jeg masse pasta, slenger oppi en raspet gulrot og en skje pesto og spiser rett fra kasserollen, fordi jeg ikke har tid eller lyst til å vaske opp mer enn nødvendig.

Noen ganger savner jeg kjæresten min så mye at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

CIMG4651

Noen ganger snakker jeg om fiktive figurer (i spill, serier, bøker, filmer…) som om de var ordentlige mennesker, og som om jeg kjente dem personlig.

Noen ganger synger jeg høyt for meg selv, uten å bry meg om at naboene trolig hører meg.

Noen ganger tror jeg at jeg ser en norsk venn eller en venninne på gata, sånn i et lite sekund, og så bobler gleden opp i meg, og jeg skal til å rope hei, før jeg husker at de fortsatt er et stykke unna.

Noen ganger er det så mye jeg vil gjøre og se at jeg blir nesten apatisk. Tenk på alle mulighetene!

Noen ganger er det bare én ting som føles riktig, og det er å spise sjokolade. Da gjør jeg det.

Noen ganger ser jeg så mye ulykke og elendighet på veien hjem fra universitetet at bare såvidt klarer å stoppe tårene fra å begynne å renne før jeg kommer hjem. Storbylivet i et finanskriserammet land kan være hardt i lengden, særlig for dem som ikke er så flinke til å distansere seg fra andres nød.

Noen ganger starter jeg samtaler med fremmede som ser ut som at de trenger noen å snakke med.

Noen ganger setter jeg sammen de mest fargerike antrekk på de aller gråeste regnværsdagene, for at stemningen og humøret inne ikke skal lide under forholdene ute, og så får jeg nikk og smil på bussen.

Noen ganger spiser jeg kake som torsdagsdessert eller drikker to glass vin på en tirsdag, selv om jeg ikke har noe annet å feire enn meg selv og mine egne meritter, snodigheter, planer og drømmer.

Ikke verst, det heller. Alt er lov.

– – – – –

In other words:  Now and then I feel like a stereotypical freelancer. I sometimes stay up writing and drinking coffee in the middle of the night, because I spent four hours in the park with a friend when I ought to have been working, or because inspiration strikes at odd hours. Now and then I act like a classic student – I might be waiting for my paycheck and have run out of bread, and then buy beer with what’s left of my cash. Now and then the French bureaucracy feels like a giant monster, trying to make my stay difficult and to keep me from feeling at home. I wave my perfectly filled-out forms at it and scare it off, again and again. Now and then I have cereal for dinner, if that’s what I really want.  Now and then I have to stop and smile to myself, just because I live in Paris. Now and then I am saddened by the thought of all the things I’m missing out on back home, like birthdays and parties and promotions and pregnancies. I often end up sending someone a few words reminding them that I would have loved to be there to share the joy, and that I’m looking forward to seeing them this summer. Now and then I laugh out loud on the metro because I suddenly remember something amusing that someone said four years ago. Now and then I cook some pasta, grate a carrot, add a spoonful of pesto and just eat straight out of the casserole, because I don’t have the time or the energy to do any more dishes than necessary. Now and then I miss my boyfriend so much I don’t know what to do (and that’s where the photo comes from, haha). Now and then I talk about fictional characters (from games, films, books…) as is they were real people, and as if I knew them personally. Now and then I sing to myself, out load, not caring that the neighbours can hear. Now and then I think I see a Norwegian friend on the street, and for a second the joy bubbles inside me and I get ready to shout hi, and then I remember that they are still in another country. Now and then I become overwhelmed by all the things I want to do and see. Image all the possibilities! Now and then there is only one things that feels right: To eat chocolate. Then I do. Now and then I see so much misery and misfortune on the way from a lecture that I’m barely able to hold the tears back until I get home. The big city life in a country in crisis can be tough over time, especially for those of us who aren’t very good at keeping our emotional distance from other people’s despair. Now and then I start conversations with strangers who look like they need someone to talk to. Now and then I assemble really colourful outfits when the sky is gray and the weather is wet, in an attempt to create some balance, and people smile and nod at me on the bus. Now and then I have cake for dessert on a Thursday or have two glasses of wine on a Tuesday, although I have nothing to celebrate except myself and my merits, my quirks, my plans and my dreams. Those things aren’t half bad. We can do whatever.

The Geek Peak, part one: The church, the Devil’s chair and the dark caves

Postet den av

Er dere klare for en nytt kapittel fra den franske landsbygda?

Nå tenkte jeg å vise frem litt av målet for ferien vår, selve høyepunktet, nemlig den lille landsbyen som er verdenskjent for sitt mysterium. Jeg har skrevet mer om det her, og om dataspillet som ligger til grunn for hele turen, som Jonasflotte og jeg begge har spilt. Noen reiser til Sør-Frankrike for å ligge på stranda, og andre for å gå på oppdagelsesferd i en virtuell virkelighet, hoho!

De to forrige rapportene er forresten her (reisen nedover) og her (vårt pastellfargede tilholdssted).

Velkommen til Rennes-le-Château!

CIMG6039

Innbyggertall: 91. Noe så søtt!

En abbed ved navn Saunière slo seg altså ned i denne landsbyen på slutten av 1800-tallet, og selv om han i utgangspunktet var en vanlig mann uten noen stor formue, begynte han plutselig å bygge både det ene og det andre. Ryktet fortalte at han hadde funnet en skatt, men han avslørte aldri hvor den nyvunne rikdommen hans kom fra. Han bygget blant annet en ny kirke oppå den forrige (og dermed forseglet han den gamle kirkekrypten, som mange mener var åstedet for skattefunnet hans, men man har aldri funnet inngangen til krypten i ettertid).

Saunières nye kirke fikk navn etter Maria Magdalena, og den virker ganske beskjeden utenfra…

CIMG6041

…men inne er det veldig stemningsfullt.

CIMG6059

Saunière valgte å inkludere en del uvanlige detaljer, som senere ble tolket i alle retninger fordi man håpet at de ville gi et hint om hvor han hadde gjemt den påståtte skatten sin. Sjakkruter på gulvet er for eksempel ikke noe klassisk kirketrekk, og mange av helgen-statuene er utstyrt med hodeskaller og andre overraskende elementer.

CIMG6055

Ved inngangen står det dessuten en slags statue med fire engler i toppen og en djevel i bunnen. Man kan jo spørre seg hva denne fyren har å gjøre på et sted som dette…

CIMG6045

CIMG6048

Det var veldig spesielt å se disse tingene i virkeligheten, ettersom jeg allerede har studert dem i et dataspill! Kirka er gjenskapt ned til minste detalj, og «déja vu»-følelsen var konstant.

Kirkegården pleide å være åpen for besøkende, men nå var den avstengt for andre enn nær familie, og det er jo forståelig nok. Vi nøyde oss med å glede oss over hodeskallen på porten!

CIMG6067

Hagen utenfor kirka var dessuten frodig og fin i seg selv, trass i regnværet.

CIMG6071

CIMG6068

I tilknytning til kirka ligger et bolighus som Saunière bygget til seg selv og husholdersken sin, og som også er detaljert gjengitt i dataspillet. Huset heter Villa Béthanie.

CIMG6435

Huset er utskmykket med glassvinduer som forestiller brennende hjerter…

CIMG6103

…og har dessuten en liten glassveranda med nydelige farger, som Saunière brukte som kapell.

CIMG6100

I hagen på baksiden av huset ligger graven hans. Den pleide naturlig nok å ligge inne på kirkegården, men en fjern slektning og arving krevde at den ble flyttet for bare noen år siden. Helt uten videre, tilsynelatende uten grunn…

CIMG6161

Mysteriene pådette stedet fortsetter helt frem til i dag!

I neste innlegg ser vi nærmere på andre deler av arven etter Saunière, såvel som mer av den lille landsbyen, med all sin sjarm.

En dag var det tid for tur! Vi bega oss inn i skogen, og den var helt ekstremt grønn.

CIMG6249

Vi hadde fornuftig fottøy og hver vår paraply, for det regnet stadig, men det gjorde bare at skogen luktet enda bedre enn vanlig! Vi gikk langs smale stier og bråtte skråninger i omtrent en time.

CIMG6230

Vi fulgte skilt, for vi hadde et konkret mål, et legendarisk landemerke som heter le fauteuil du diable. «Diable» er det franske ordet for djevel, så det lurte noe svart blant alt det grønne.

CIMG6221

Plutselig så vi den! Djevelens lenestol!

CIMG6227

Det er altså en bortgjemt, sagnomsust kampestein som er blitt hugget til slik at den ligner en stol, med både sete, armlener og plass til føttene. Ingen vet hvem som har laget den, eller hvorfor.

(I dataspillet oppdager man forresten to døde menn på dette underlige stedet.)

Det er dessuten risset inn rare symboler rundt omkring på «stolen». Merkelig og mystisk.

CIMG6228

CIMG6237

CIMG6238

Fascinerende!

Etterpå gikk vi videre gjennom det grå og grønne…

CIMG6247

…til noen gårdsruiner som også er med i spillet. Hei, Coume Sourde.

CIMG6255

Jeg synes det er så interessant å tenke på alt som har skjedd på slike steder; disse steinene har stått slik i århundrer, og bevitnet unge og gamle og glade og triste mennesker. Kanskje har noen blitt forgiftet her inne? Kanskje har noen lekt gjemsel i skogen utenfor? Kanskje har noen drukket seg snydens og gått rett denne veggen på et tidspunkt? Den står i alle fall ennå, så det skulle mer til enn fulle franskmenn og tidens tann for å utslette disse eldgamle bygningene.

CIMG6260

Ruiner er så inspirerende!

En siste ting vi bestemte oss for å se nærmere på i området, som er en karakteristisk del av landskapet og som brukes i spillet, men som jeg faktisk syntes var litt skumle: Grottene.

CIMG6204

De bare lå etter hverandre langs veien og stirret på deg når du kjørte forbi!

Vi måtte stoppe bilen og ta en titt.

CIMG6206

CIMG6216

Det er noe halvveis forstyrrende og halvveis kjempegøy ved slike gapende, nattsvarte åpninger i fjellveggen. Når man ikke ser hva som skjuler seg der inne, er det ikke fritt for at jeg får gåsehud… Vi brukte blitzen på kameraene våre for å lyse opp innover i mørket, og kunne konstatere at begge disse to var ganske grunne – og, heldigvis, tomme!

Spennende, ikke sant?

– – – – –

In other words: Here’s the next chapter from my trip to the South of France. Some people go there to get tanned on the beach, and others to explore little villages they know from computer games. I’ve written more about the mystery and the game here! My boyfriend and I were thrilled to visit Rennes-le-Château, our main destination. (Population: 91. How cute is that?) The abbot Saunière settled here in the late eighteen hundreds, and he built the Church of Mary Magdalene with money no one knows where came from. (He was said to have found a treasure in the crypt, but the entrance to the crypt was never found after he rebuilt the church.) The church is quaint and has a warm atmosphere. There are also some surprising details, like a chess checker floor and a statue of the Devil. These things have been interpreted in all possible directions, as people hoped they were clues that would help them find the rest of the treasure! It was so surreal seeing the in real life, as I’ve already studied them in the game! The cemetary was closed when we were there, but I liked the skull over the door and the green churchyard. Next to the church the abbot built a house for himself and his housekeeper, and it has glass stained windows with burning hearts as well as a lovely glass veranda, which Saunière used as a chapel. In the garden behind the house you can find his grave, which used to be inside the cemetery, bu just a few years ago a distant relative and heir demanded that it be moved. Out of nowhere, for no particular reason. The mysteries continue today! I will come back to the village of Rennes-le-Château, but now let’s go for a hike. The forests of the French countryside are almost impossibly green! My boyfriend and I took our umbrellas for an hour’s walk along narrow paths and steep slopes, following signs towards «le fauteil du diable». We found it, the secluded and legendary Devil’s Armchair! It is a huge rock which has been carved to look like a chair with a seat, armrests and even support for your feet. No one knows who did it, nor why. This place is used as a location in the computer game, and you discover two dead bodies here… Thankfully, we did not, but we had a good look at the odd signs that have been etched into the stone – the whole thing is utterly eerie. Then we walked on through the grey and the green, to some ruins of a farm called Coume Sourde, which are also featured in the game. I think ruins are so fascinating – who knows what there rock walls have seen over the centuries?  Finally we explored the caves that are found all over this rugged landscape – they just lie silently along the roads, staring at you as you drive by! We had to stop and take a closer look at them, and to be honest they gave me goosebumps. We used the flash on our cameras to see inside – these two were not very deep and, luckily, empty. It was all very exciting!

Along the rails and on the road

Postet den av

La oss se på hvordan ferieturen vår begynte forrige helg! Har du billetten klar?

Jonasflotte og jeg sto opp tidlig og bega oss mot Gare d’Austerlitz, hvor vi skulle ta høyhastighetstoget til Toulouse. En søvnig morgensol skinte inn gjennom taket – jeg elsker sånne gamle stasjonsbygg!

CIMG5899

Vi tok plass i en seksmannskupé som fikk meg til å tenke på Hogwarts Express, hvor det satt en ung mann og rettet matteprøver. Vi forsikret oss om at det gikk greit at vi snakket sammen på norsk – vi hadde jo mye å si til hverandre etter en måned i hvert vårt land – og det var heldigvis helt i orden. Det var god plass der inne, og setene var myke og vinduet stort. Vi gledet oss til å titte ut gjennom den litt skitne ruta og følge med på utsikten.

CIMG5913

Vi la Paris og forstedene bak oss. Steinhus har sånn sjarm for oss nordmenn!

CIMG5909

Vi hadde med ogg frukt og kjeks og sjokolade, og konduktøren solgte kaffe.

CIMG5932

Vi tøffet gjennom hele landet, fra nord til sør.

Landskapet var frodig og variert, med tettsteder og skoger og fine bruer…

CIMG5935

…og det vekslende været ga gjerne en dramatisk effekt.

CIMG5939

Vi kjørte gjennom småbyer med kirketårn og markedsplasser…

CIMG5924

…og forbi bolighus som likegjerne hadde tårn, de også.

CIMG5944

Vi stoppet på seks, sju stasjoner på veien, tror jeg, og de var gjerne fine.

CIMG5961

Det beste av alt var kanskje at det var blomstrende frukttrær overalt og gamle slott på enhver knaus!

CIMG5948

CIMG5956

Etter mange behagelige timer på toget kom vi frem til Toulouse, hvor det sto en leiebil og ventet på oss i toppen av parkeringshuset, som lå rett ved siden av jernbanestasjonen. Praktisk!

CIMG5966

Toulouse viste seg å være en by med kanaler og bruer og båter og sånt! Bonus!

CIMG5968

Vi manøvrerte oss ut av byen og la oss godt til rette på motorveien østover.

CIMG5982

Den stadig skiftende himmelen var spennende å følge med på.

CIMG5976

Landskapet i sør var akkuat som i filmene – flate sletter, runde åser, bølgende åkre og små steinhus.

CIMG6012

Samt vinranker så langt øyet kunne se, så klart!

CIMG6009

Noen ganger fikk vi utsikt…

CIMG5994

…og andre ganger kjørte vi gjennom små, søvnige landsbyer.

CIMG5988

Innimellom var veien flankert av staselige trær på begge sider…

CIMG6008

…og i Limoux traff vi på en herlig rundkjøring…

CIMG6014

…og i en av småbyene var det tilfeldigvis veteranbiltreff da vi kjørte gjennom!

CIMG6031

Etter halvannen times kjøring ble terrenget mer kupert. Mørke berg betød at vi snart var fremme.

CIMG6017

I ettermiddagssola ankom vi den lille landsbyen vi bodde i, som dere skal få bli med til etterhvert. Første del av turen vår var koselig og komfortabel, og jeg gleder meg til å vise dere neste etappe.

Helt malapropos: Happy Star Wars Day og god helg!

– – – – –

In other words: This is how out trip to the countryside started last weekend. My boyfriend and I took the high speed train from Gare d’Austerlitz early in the morning, through almost all of France, to Toulouse in the South. The landscape was very pretty, with lots of villages, bridges, blooming trees and abandoned castles. In Toulouse -which turned out to have canals! – we had a rental car waiting. We drove through little villages, vineyards and rolling hills and saw pretty trees, cute stone houses, fun roundabouts and antique cars. After an hour and a half we arrived at our destination along with the afternoon sun, and soon I’ll share the next stage with ye. Happy Star Wars Day, by the way!

Chez moi

Postet den av

Hei, dere! Mai måned er et faktum, og jeg er nå tilbake i Paris etter et avslappende og inspirerende avbrekk på den franske landsbygda. Jeg skal sortere inntrykk og bilder og vise dere litt av hvor fint jeg har hatt det, men nå tenkte jeg at vi kunne ta en titt på leiligheten min!

Innledningsvis: Dere vet at dere kan si ifra når jeg glemmer ting, sant? Vi har jo allerede sett på den koselige bakgården i bygården jeg bor i, og det er mange måneder siden jeg sa at jeg skulle dele leiligheten min med dere, og så har dette innlegget bare forsvunnet i mylderet. Beklager! Jeg kan være ganske distré, hoho – ikke vær redde for å minne meg på sånt!

Jeg bor for meg selv i en appartement studio, altså en ettromsleilighet, på tjue kvadratmeter. Det er liksom akkurat tilstrekkelig med plass for én person i ett studieår! Det er veldig vanskelig å finne husrom i denne byen, så jeg er godt fornøyd med mitt sjarmskranglete krypinn. Man kan jo ikke gjøre de helt store endringene når man leier, men gjennom nye tekstiler og diverse småting på veggene, har jeg fått stedet til å føles mer som mitt eget.

Det sier seg selv at en omvisning ikke er noe enormt prosjekt, men la oss begynne med sofakroken ved vinduet! Dette er det første man ser når man kommer inn døra og snur seg til høyre.

CIMG5679

Det er kjekt med et stort vindu som slipper inn mye lys, og sofaen kan gjøres om til seng for én eller to personer. Jeg synes det er verdt å slå den sammen til sofa igjen hver morgen, for da er leiligheten så mye hyggeligere og mer harmonisk å komme hjem til!

På veggen varierer jeg kjolen og bokstavene etter anledning og humør, og jeg liker å skifte ut putevarene og kjøpe blomster i ulike farger for å forandre hele uttrykket. Det er så lite som skal til!

En bukett og et hyggelig bilde bor alltid på stuebordet.

CIMG5682

Ved siden av sofaen står klesskapet mitt, og døra går inn til badet.

CIMG5685

Noen fine karikaturer av fjonge parisere og litt annen veggpryd får henge i dette hjørnet.

CIMG5686

Her er kjøkkenkroken! Jeg mangler bare stekeovn (og skal bake MYE når jeg flytter tilbake til Norge).

CIMG0450

Denne lille plakaten ba jeg pent om å få etter vinsirkuset i november, og den trives på kjøkkenveggen.

CIMG5688

En salig blanding av tre, metall, fliser og farger føles akkurat passe rufsete og kontinentalt.

CIMG0475

Dette kjøkkenhåndkleet fikk jeg forresten av Ina, og det passer meg perfekt!

CIMG0476

Over det lille kjøkkenbordet har jeg hengt opp noen spisebrikker som jeg fant i skapet da jeg flyttet inn. Når jeg ikke legger dem på bordet, kan jeg jo bruke dem som pynt!

CIMG0451

Som regel ligger det en søt duk på bordet, men jeg sølte grapefruktjuice på den forleden… Fort gjort!

På det lille badet henger en sånn småharry sol som får meg til å tenke på Villa Medusa – er det noen som husker den serien? Disse flisene får jeg jo ikke gjort noe med, men jeg liker å sette en blomst i et eggeglass på servanten.

CIMG0867

Den andre badeveggen har jeg tapetsert med tegneserier. Jeg gikk til en bruktbokhandel og fant et tilfeldig hefte som hadde riktige farger, og fikk både lesestoff og nerdete dekor for ti kroner.

CIMG0868

Slik ser det siste hjørnet ut, med leseplass, TV og trofast datamaskin. Her sitter jeg i skrivende stund!

CIMG0455

Da jeg fant en tapeholder med form som en snegle, kunne jeg ikke annet enn slå til.

CIMG0487

Bokhylla over pulten er såvidt stor nok for et kort opphold som mitt, og jeg gjør mitt beste for ikke å kjøpe nye bøker, filmer og spill, men noen ordbøker og litt underholdning er likevel uunnværlig!

CIMG0481

Oppå hylla står noen kjøkkenting og småsnakker. På veggen henger et lite trykk med bakerimotiv og en papirpose jeg ble sjeleglad for å få av bokhandelen da jeg kjøpte studielitteratur.

CIMG1617

Slik bor jeg altså for øyeblikket! Denne leiligheten er ikke noe palass, akkurat, men jeg synes den har sjarm, og jeg kommer nok til å savne den litt når jeg flytter hjem til Norge i sommer.

Takk for besøket!

– – – – –

In other words: Hey, it’s May, and I’m back in Paris after a relaxing and inspiring break in the French countryside. I’m going to sort through all the impressions and all the photos, and soon I’ll share some of the trip highlights with ye, but for now let’s have a little look at my humble home! (I know, I’m sorry, I promised I’d show ye months ago – feel free to remind me when things slip my mind like this!) I live in a twenty square metres studio apartment, which is just big enough for one person for one year. It’s quaint and quite charming, I think. Finding a place to live in this city is no easy task, so I’m very happy I found this little studio. There is only so much you can do when you rent, of course, but I bought new textiles when I moved in and put some things up on the walls to make it feel more like me. I have a sofa which folds out to become a bed (I turn it back into a sofa each morning, and by changing the dress, the flowers and the pillowcases I can transform the look and feel of this area), a colourful kitchen corner (which has no stove, so I’m definitely getting baking busy when I move!), a bathroom which I’ve decorated with cartoons and a desk with books and entertainment. The geeky details here and there should come as no surprise, haha. I’m very happy in this little place – it’s no palace, but for the moment it’s my home, and I’m probably going to miss it a little when I move back to Norway this summer. Thanks for visiting!

Play / Pause

Postet den av

Jeg er ute på eventyr. Dette er et sånt magisk innlegg som jeg gjorde klart på forhånd. Kansje nyter jeg utsikten fra en bergknaus for øyeblikket, eller kanskje drikker jeg kaffe under et mandeltre, eller kanskje sitter jeg og leser med hodet på skulderen til Jonasflotte. Jeg koser meg på miniferie i Sør-Frankrike, det tror jeg vi kan si for sikkert.

Man kan selvfølgelig reise til den franske landsbygda utelukkende for å roe ned og være livsnyter, men vår tur har en ekstra dimensjon. En herlig nerdete dimensjon. Vi virkeliggjør noe virtuelt.

De som kjenner meg eller som har fulgt denne bloggen en stund, vet at jeg liker tegneserier og dataspill og science fiction og fantasy og annet snacks som mange forbinder med bleke, bebrillede tenåringsgutter. Denslags stereotypier får være andres greie, hihi, for jeg har god kontakt med barnet i meg, og er så glad i virkelighetsflukt og underholdning som stimulerer fantasien! Flere av disse kulturuttrykkene er langt mer anerkjent som kunstformer i andre land enn Norge (for eksempel her i Frankrike, hvor det ligger tre rendyrkede tegneseriebutikker bare innen fem hundre meter fra leiligheten min!). Det gjør det ekstra morsomt å treffe andre med de samme interessene, og selv om Jonasflotte ikke er like nerdete som meg, hadde vi mye å snakke om da vi møttes. Han introduserte meg for en serie dataspill i min favorittsjanger, point-and-click adventure, som heter Gabriel Knight. De handler om overtro og overnaturlige fenomener, og handlingen i det ene spillet finner sted i Frankrike. Nærmere bestemt sør i landet, i nærheten av Toulouse, hvor vi befinner oss nå. Det utspiller seg i en knøttliten landsby som faktisk eksisterer: Rennes-le-Château, som vi skal utforske i virkeligheten!

Ja, dette tar av. Da vi spilte spillet på hver vår kant, visste vi ikke at stedet fantes. Da jeg flyttet hit, ble vi oppmerksomme på at det gjør det. I februar la vi planene våre, og nå er tida kommet. Vi har begge tilbragt maaaange timer på dette lille stedet, men på en skjerm, i en spillverden. Nå opplever vi altså originalen, i den virkelige verden, som det viser seg at spillselskapet hadde besøkt og beundret, så mange deler av landsbyen ble gjengitt i detalj!

Jeg fant et eksempel å vise dere. Vi kan stikke opp i et tårn for å få oversikt, slik man gjør i spillet…

towergame

…og så ser det slik ut i virkeligheten.

tower

Dette er bare ett av mange tilfeller, og et lånt bilde, men det blir gøy å se likhetene med egne øyne!

Den lille landsbyen er dessuten kjent for et mysterium. En abbed som het Saunière sies å ha funnet en stor skatt sent på 1800-tallet, og han slo seg ned i landsbyen og brukte sin nyvunne rikdom til å bygge blant annet en kirke og et tårn (det som er avbildet ovenfor!). Kirkebygget skal etter sigende være fullt av symbolske detaljer og hint, og ettersom ingen vet hva som skjedde med resten av skatten da Saunière døde, har mange tusen lykkejegere prøvd å følge «sporene» og finne den i årenes løp.

sauniere

Som om ikke dette var nok, hevder mange historikere og konspirasjonsteoretikere at det ikke var snakk om en hvilken som helst skatt, men et riktig historisk og religiøst klenodium: Den hellige gral. Eldgamle dokumenter hvisker visstnok at den sagnomsuste hemmeligheten ligger gjemt i dette området. Kanskje var det nettopp denne skatten abbeden snublet over? Hvor har han i så fall gjemt den?

Dette mysteriet har fascinert folk over hele verden i flere århundrer, og det dukker altså fortsatt opp i populærkulturen. (Dataspillet vi har spilt blander forresten inn vampyrer, som om det hele ikke var drøyt nok fra før.) Da Dan Brown skrev DaVinci-koden, bygget han historien sin på kjente teorier rundt Rennes-le-Château, og han kalte like gjerne en av figurene i boka for Saunière!

Mest sannsynlig er det hele et eneste stort lureri. Det ligger nok ingen skatt her, men mennesker er nysgjerrige av natur, og hvis vi får sjansen til å mistenke at noe mystisk foregår, vil gjerne fantasien vår gripe den. Noen skal ha ønsket å skape blest om stedet og plantet falske spor, og andre skal ha fulgt dem og tolket dem i uante retninger, og atter andre skal ha blandet inn sine egne ting og overdrevet litt her og der, og ingen vet med sikkerhet hva som egentlig foregikk i Rennes-le-Château.

Det vi vet er at landsbyen ligger der fortsatt, og at byggene etter Saunière stadig står der, og jeg har gledet meg sånn til å utforske stedet i virkeligheten! Jeg kan ikke si jeg håper på å snuble over løsningen på mysteriet eller restene av skatten – men hvis vi er riktig heldige, støter vi kanskje på en svart katt, som i spillet?

GabrielCat

Vi bor forresten på et hotell i nabolandsbyen, men den siste natta skal vi tilbringe her:

chateau

Ja, det er et gammelt slott. Herlighet, liksom.

Alle bilder er lånt og linket!

Jeg tar altså en liten bloggpause frem til onsdag, ettersom jeg skal fortsette å nyte den nerdete miniferien med kjæresterier og dataspill som blir virkelighet. I mellomtida kan du jo spille litt, du også, hvis du har lyst? Jeg vil gjerne tipse om en liten godbit blant gamere, et enkelt og veldig stemningsfullt spill som finnes på nett, og som man kan spille en del av helt gratis. Det heter Machinarium, og handler om en liten robot som spiser alt han kommer over. Det har rolig musikk, fin animasjon og er skikkelig sært og søtt: Klikk her for å prøve! Om man liker demoen så godt at man vil spille hele spillet, koster det koster seksti små kroner (ti dollar) å kjøpe det. En god investering!

Håper dere har det bra! Det var spådd dårlig vær her nede disse dagene, så kanskje må jeg bruke paraply i stedet for solbriller når vi går på oppdagelsesferd – men at jeg har det bra likevel, det trenger dere ikke å lure på.

– – – – –

In other words: This is one os those magical posts that I prepared in advance. I am in the South of France right now, maybe having coffee under the brances of an almond tree or reading with my head resting on my boyfriend’s shoulder. I’m probably very content, and needless to say, you don’t need a specific reason to go the th French countryside. You can do it just to enjoy the peace and live life. Then again, my boyfriend and I have added another dimension to our trip. A deliciously nerdy dimension. If you’ve read my blog for a while, you know that I like all kinds of geeky stuff. If sci-fi, fantasy, comic books and computer games make you think of pale teenage boys, I don’t care – I love culture and art and entertainment that lets me escape from reality! When I met my boyfriend, we had a lot to talk about. He introduced me to a series of computer games within my favourite genre, point-and-click adventure: the Gabriel Knight series. The third game takes place in France, more specifically in the south of the country, not far from Toulouse. Where we are now. In fact, the whole is set to a little village called Rennes-le-Château, which we are going to explore in real life! Indeed, this is almost too much. We’ve both spent hours and hours in this place, but a virtual version, and now we are here to see the real version. It turns out that the place not only exists, it looks just like in the game! Look how alike the two towers are! This is just one of many examples, and I’m so excited I get to see the simularities with my own eyes.

There is another thing; this village is supposed to hold a big secret. Late in the 18th century, an abbot called Saunière is said to have found a treasure here, and with his newfound wealth he added to the village a church and a tower (the one in the photo!), among other things. The church is allegedly full of symbolism and clues, and because no one knows what happened to the rest of Saunières riches when he died, thousands of people have through the years been searching for the rest of his treasure.

As if this wasn’t enough: Historians and conspirational theorists claimed it was no ordinary treasure that Saunière had discovered, but the one and only Holy Grail. Ancien documents supposedly say that this religious relic rests in the area. Could it be that Saunière found the treasure of treasures? In that case, where did he hide the rest of it? This mystery has fascinated people all over the world for centuries, and still shows up in popular culture now and then. (Our computer game added vampires to the mix, as if everything wasn’t sufficiently far out already.) When Dan Brown wrote the DaVinci Code, he based his story on theories concerning Rennes-le-Château, and he even named one of the characters Saunière!

Chances are it is all one big hoax. At this point it is quite certain that there is no treasure in the area, of one kind of another, but we humans are curious and adventurous by nature. If someone wants us to think there is something going on, we’ll jump at the chance to get to the bottom of it. Someone fabricates a little clue, another finds it and interprets it in an unexpected manner, yet another adds something else and exaggerates a bit… We can’t know for sure exactly what happened it Rennes-le-Château. What we know is that the place is still there, as are Saunières buildings, and I am so excited to explore the area! I’m not looking to find a treasure or solve a mysery, but maybe if I’m lucky I’ll encounter a black cat, like in the game? By the way, we’re going to spend the last night in the pictured little shed, here. Yup, it’s a castle from the 1600th century. I don’t even…

All images are borrowed and linked – thanks!

So, until Wednesday I’m going to take a blog break to focus on my nerdy mini-vacation with my boyfriend and our shared real-life computer game adventure. In the meantime I invite you to play a little, too! I’m going to let you in on a real treat which is well known in gaming circles, which is simple and ambient and is found online, and you can play the first part for free. It is called Machinarium, and tells the tale ofa little robot who eats everything. It has calm music and pretty animation, and it’s very quirky and cute. Try it out here! The whole thing costs a mere ten dollars if you like it, and that’s a good little investment. I wish you all a lovely few days until I’m back! The weather report wasn’t very promising, but even if I’m exploring with my umbrella instead of my sunglasses, I’m probably very happy. I hope you are too!

Fem favoritter: April

Postet den av

Det er helg igjen, og våren virker å være på plass i Paris!

Jeg feirer ved å innvie en av de nye (men gamle) kjolene mine, og ved å dele noen godbiter med dere. Her kommer mine fem internett-favoritter for april.

Kunsten til amerikaneren Jason Hackenwerth, som gjerne forestiller bittesmå vesener som lever i havet, og som ofte er laget av ballonger (!). Denne typen ballongdyr er ganske mye tøffere enn sånne dølle pudler man får på sirkus, synes jeg.

jason

Denne humoristiske og nerdete påminnelsen (ettersom det franske senatet i dag bestemte seg for å tillate ekteskap og adopsjon mellom to personer av samme kjønn) om at alle familier stiller likt:

family

Den animerte kortfilmen Destino, et uventet og annerledes samarbeidsprosjekt mellom Walt Disney og Salvador Dali. De startet samarbeidet sitt i 1946, men rakk aldri å fullføre filmen. Først nesten seksti år senere, i 2003, tok Disney-konsernet tak i råmaterialet og gjorde den ferdig. Hver av de to store kunstnerne kommer tydelig frem, samtidig som filmen er noe helt for seg selv.

Hørespillet Neverwhere, som BBC har laget av den helt herlige romanen til Neil Gaiman. Jeg har lest nesten alt denne utrolig dyktige mannen har skrevet, og jeg er radiojournalist og lydentusiast, og BBC lager omtrent utelukkende kvalitetsproduksjoner, så jeg kunne ikke fått en stort bedre blanding… Jeg hadde gledet meg i månedsvis, og da serien endelig ble sendt, var den like stemningsfull og underholdende som jeg hadde håpet! Man kan høre alle episodene gratis her!

Hjemmelagede kattepusballerinas i to varianter fra Scathingly Brilliant.

cattoeshoes

Den ene fremgangsmåten ligger her, og gjelder skoene på bildet, og her finnes en brodert utgave!

Bildene er lånt og linket, så klart.

God helg!

– – – – –

In other words: It’s Friday, and spring seems to have arrived in Paris! I celebrate by breaking in one of my new (old) dresses and sharing my five online favourites for the month of April: The work of american artist Jason Hackenwerth, which tends to represent tiny sea creatures and is often made of balloons (!). This humorous and nerdy reminder (as the French senate decided to allow same sex marriages and adoptions today!) that all families are equal. The animated short film Destino, a surprising and different collaboration between Walt Disney and Salvador Dali. They began working on it in 1946, but never got to finish it. Almost sixty years later, the Disney company finally completed and released it. The radio drama Neverwhere which the BBC has adapted from the superb novel by Neil Gaiman. As a radio journalist and sound enthusiast who also loves everything that man has ever written, I couldn’t be happier. All six episodes are available here! Finally, two DIYs which result in adorable cat ballerinas, from Scathingly Brilliant. Happy weekend, everyone!