Du er ikke blant de største, men du er nok blant de beste.
Du har så mye å by på, og du er ekstra fin om sommeren!
– – – – –
In other words: You’re not among the biggest, but you’re among the best. You have so much to offer, and you’re even better than usual during summer!
Ny te er alltid spennende! Jeg ble med da Le Palais des Thés inviterte til smaking, tidligere denne forsommeren.
Varmt, gyldent brygg med nydelig, fyldig smak.
Årets darjeeling first flush hadde ankommet, og det er en egen begivenhet i teverdenen!
Flere typer te ble presentert, som var ganske forskjellige, og de ble servert med snacks som passet perfekt til.
Hei fra tekjelen!
Jeg hadde selskap av to andre teglade, Maren og Ina, og sistnevnte hadde ekstra heftige negler med fire farger på.
Vi benyttet anledningen til å titte og snuse oss rundt i hele butikken, for som vanlig var den full av fristelser og fine ting.
Jeg hadde ikke sagt nei til et sånt tesett, altså! Ikke til et bonsaitre heller. I fremtiden en gang!
En annen dag spiste Jonasflotte og jeg falafelmiddag på et teppe i Botanisk hage.
Så fikk vi selskap av to fine venner, hvorav én med glitrende burgundernegler.
Magnoliaen blomstret på dette tidspunktet! Hurra!
Det samme gjorde flere andre fine og rare sorter rundt omkring.
Jeg hadde på meg et second hand-skjørt fra Paris og en vintage-topp jeg har arvet. Jeg er så glad i grønt!
Her hadde jeg ikke rukket å gå til frisøren ennå, men min venninne var hårfin for oss begge.
Etter hagebesøket tok vi en øl på en uterservering. Vi satt og snakket om livet til sola gikk ned.
En annen type brygg, og en ganske optimal avslutning på dagen!
– – – – –
In other words: New teas are always exciting! I went to a tea tasting when a local shop invited costumers to try this year’s Darjeeling first flush. I love this warm, golden brew! There were several types which different tastes, and they were paired with snacks that fit their taste perfectly. I went with two other tea drinkers, one of which had very colourful nails. We sniffed our way around the shop, which was full of temptations as always. In the future I would love to have a traditional tea set, and a bonsai tree! Another day my boyfriend and I had dinner on a blanket in the Botanical garden, and then two friends joined us. One of them had glittering burgundy nails, and the magnolia was in bloom! Other pretty and strange flowers were, too. I wore a second hand skirt from Paris and a vintage top I’ve inherited. I love green! I hadn’t had time to cot my hair at this point, but my friend was stylish enough for both of us. We ended the day having a beer in the sun, talking about life until the sun set. A different kind of brew and a lovely way to end a day.
Tjue ting som perler på en snor!
I dag er jeg glad for…
…at jeg har reddiker og cherrytomater innen rekkevidde.
…at det er helg, slik at Jonasflotte og jeg kan tilbringe mer tid sammen etter en litt hektisk uke.
…at frokosten i dag varte leeeenge.
…at jeg ikke har vondt noe sted. At jeg er frisk. Man skal ikke ta det for gitt.
…at rosene på bordet ved siden av meg fortsatt er pene, selv om det er en stund siden jeg kjøpte dem, og at de lukter godt.
…at det begynner å lysne og tørke opp etter skybruddet nå nettopp. Klassisk sommerregn!
…at jeg ikke var utendørs da slusene åpnet seg.
…at jeg har en diiiger Totoro, en weighted companion cube, bordskånere med Mikke Mus på og andre ting som får meg til å smile. Ting jeg har hatt lenge, men som jeg setter pris på hver eneste dag, fordi jeg elsker å omgi meg med sånt jeg liker.
…at det er sjokolade i kjøkkenskapet.
…at jeg har gode venner som jeg kan treffe jevnlig, og at venner som er langt unna gir meg en unnskyldning til å reise på besøk.
…at det står bøker i bokhylla som jeg ikke har lest.
…at jeg har et sånt søtt, lite sysett og kunne feste en knapp og føle meg husmorslig.
…at Jonasflotte likte Tetris-skjorta jeg ga ham, for han har den på seg i dag. (Nå i juni er det 30 år siden Tetris kom!)
…at vi snart får feriepenger. Jeg planlegger å reise dem vekk, hoho.
…at det er Musikkens dag, og at jeg skal gå fra sted til sted og se på gratiskonserter hele ettermiddagen og kvelden.
…at kjøleskapet tilbyr god vin.
…at jeg har noen lange sommerkjoler som passer til litt kjøligere dager som denne. I dag er jeg rutete.
…at jeg kan se en episode av en god serie når jeg skal spise lunsj.
…at jeg fikk så mange fine ting, gode klemmer og hyggelige hilsener i forbindelse med bursdagen min. Tusen takk for alle gratulasjoner!
Hverdagsluksus, altså.
Hva er du glad for i dag?
– – – – –
In other words: This is a list of things I’m happy about and thankful for today. Among them are the fact that I have radishes and cherry tomatoes within reach, that there is chocolate in the cupboard and wine in the fridge, that I’m healthy (can’t take that for granted), that I have friends I can spend time with regularly, and that my friends who live far away give me an excuse to travel. Also, I’m glad I have some long summer dresses I can wear on rainy days like this one, that I could pull out my cute little sowing kit and replace a button and feel housewifey, that there are books on the shelf I have not yet read, that I get to spend more time with my boyfriend because it’s the weekend, that I can surround myself with geeky things like my weighted companion cube and my giant Totoro, and that the roses on the table are still fresh and smell lovely. Everyday luxuries, my friends! What are you happy about today?
Det er lappeteppetid!
Min mai var full av fine ting, og nå ser vi hvordan det kom til uttrykk på Instagram.
Måneden begynte med en tur til Trondheim! Jeg tok et futuristisk fly, lot meg fascinere av smale smug og falt for de gamle bakerovnene på hotellet vårt. For å lese om Trondheim-besøket kan du først klikke her og deretter her!
Tilbake i Oslo møtte jeg moren min og spiste pizza, og fikk en ørliten vinflaske ved siden av. Jeg spilte Braid, et aldeles nydelig spill, og pyntet vårjakka med en glitrende bille.
Jeg støtte på en full blekksprut som ville slåss, og jeg gledet meg stort over de blomstrende kirsebærtrærne på Schous plass. På lønningsdagen unnet jeg meg en ny leppestift, Russian Red fra Mac, som jeg er i ferd med å bli veldig glad i.
Nasjonaldagshelga ble helt super. Jeg begynte med å kjøpe inn noen nødvendigheter på fredagen, som roser og sprudlevin. Jeg iførte meg årets kjolefunn, den gøyale prinsessekjolen, på grunnlovsgalla. På selveste 17. mai lagde jeg flagg med nonstop (så dere at de kom i rødt, hvitt og blått i en begrenset periode?) og hadde en herlig dag.
En ettermiddag leste jeg Kafka i parken. En annen dag delte jeg oppskrift på aprikosmuffins. En tredje dag var jeg på Le Palais des Thés for å smake på helt fersk darjeeling first flush, og det var så godt! Jeg beundret teboksene, men det får holde med de fire jeg har fra før.
Sommeren kom for alvor, og jeg feiret med å spise frozen yoghurt. På Stortorget hadde blomsterhandelen utvidet seg, slik den gjør hvert år, og blitt til et hav av fine farger og liflige lukter. Gode Maren kom på besøk, til te, sjokoladekjeks og eplebåter (med kanel på, så klart!).
Jeg viste frem løsvektlegoen i forbindelse med dette innlegget, og var på fest i en bakgård på en lys, mild fredagskveld. Dagen etter lå jeg på et teppe i parken med rosiner som proviant, i verdens minste og søteste eske.
Slike oppsummeringer er så kjekt for å huske små og store ting man har gledet seg over i løpet av en måned!
Kanskje vi sees på Instagram? Jeg heter Synnebollen der inne!
– – – – –
In other words: Patchwork time! The Month of May through my phone! I won’t explain everything here, as all my original Instagram captions are in English. My username is Synnebollen.
Juni er her! Hipp hurra!
Her er noen av planene mine for denne sommermåneden.
– Metal-festivalen Sonisphere. Allerede i dag, faktisk! Både Metallica og Slayer spiller i Oslo, i tillegg til tre andre band. Jeg skal tilbringe kvelden i sola sammen med tusenvis av likesinnede, og har gledet meg i månedsvis! Dette blir så fett!
– Isspising. Høyt og lavt og sent og tidlig.
– Å bruke mine fineste sommerkjoler.
– Frilansjobbing med solskinnspauser på balkongen.
– Å gå turer i Marka og nyte lukta av solvarm skogbunn.
– Bursdagsfeiring. Jeg fyller år femte juni, så da skal jeg svinse rundt og være ekstra glad hele dagen, og spise kake hver gang anledningen byr seg.
– Å legge igjen jakka hjemme når jeg går ut.
– Baking med tropisk frukt og solmodne bær og andre sommerlige ingredienser.
– Planlegging av Skottland-tur. Jonasflotte og jeg reiser 2. juli og blir borte i åtte dager, og vi kommer til å ta en liten rundreise. Om noen har gode tips til steder å se og ting å gjøre i Glasgow eller Edinburgh, må dere gjerne dele dem i kommentarfeltet!
– Lesing i sola.
– Å si «god sommer!» til fine folk jeg ikke får sett på en stund.
– Tegneseriefestivalen Oslo Comics Expo. Alltid en glede!
– Å drikke vin på tepper, terrasser og uteserveringer til det er på tide å rusle hjemover, i netter som er lyse som dager.
– Konfirmasjon og familiehygge hjemme i Hedmark.
– Sommerfester med både Studentersamfundet og Radio Nova, og kanskje Kulturnytt, om jeg rekker det.
– Piknik. I parken, på taket og på stuegulvet om det er dårlig vær. Det er noe spesielt ved å sitte på bakken og spise!
– Badeturer til øyene i Oslofjorden.
– Å holde hender med Jonasflotte til det blir for varmt, og vi må slippe med et smil og ta en pause før vi fortsetter.
Jeg har så mye å glede meg til!
Hva er dine planer for juni?
– – – – –
In other words: Yay, June is here! These are some of my plans for this summer month. I’m off, so please use Google translate or some other means of translation!
Nå er den her, dere.
Nå har jeg hatt bare legger i en uke, selv på grå og våte dager.
Nå står kastanjetrærne og syrinene i blomst over hele Oslo, og jeg snuser til jeg blir svimmel.
Nå er kveldene så lange og lyse at man aldri vil legge seg.
Nå har jeg funnet frem kjoler og skjørt som jeg har savnet siden i fjor.
Nå sitter det lykkelige nordmenn på hver eneste ledige gressflekk.
Nå kan jeg ha balkongdøra åpen hele dagen.
Nå har fregnene spredd seg som et slør over fjeset mitt.
Nå har jeg byttet ut den tykke, varme dyna med den tynne og svale.
Nå selger kjempedyre jordbærkurver som varmt hvetebrød.
Nå trenger jeg ikke føne håret på månedsvis, fordi det tørker på et blunk i varm og lummer luft.
Nå klinger Isbilens klokker forførerisk mellom bygårdene i nabolaget.
Nå har jeg båret støvlettene ned i boden.
Nå har tordenen rullet og det tunge regnet falt.
Nå kan jeg tørke klesvasken utendørs og kjenne lukta av vind i tøyet.
Nå lokker parkene, hustakene og øyene med solskinn og bekymringsløse timer på benker og tepper.
Nå har jeg lyst på iskrem, iskaffe og frisk frukt døgnet rundt.
Nå lukter det nyslått gress i bakgården.
Nå er den her igjen. Åh, endelig.
– – – – –
In other words:
It’s here again. Finally. Now I can keep the balcony door open all day. Now the lilacs and chestnut trees are in bloom all over Oslo, and I sniff until I feel lightheaded. Now the heavy rain has fallen and the heavy boots have been hidden away. Now my freckles are back, and the Norwegian evenings are so long and bright they seem neverending. Now I can wear dresses and skirts I’ve missed since last year, and I can walk around with bre legs even on grey and rainy days. Now there are happy Norwegians sitting on every little speck of grass, and the islands and parks and rooftops are calling to us. Now I don’t have to blow-dry my hair for months, as it dries in the wink of an eye in the warm air. Now the first and really dear strawberries are selling like hot cakes, and I want fresh fruit and ice cream and iced coffee all the time. Now I can hang the washing out to dry in the warm wind, and the backyard smells like freshly cut grass. It’s finally here again.
Jeg vil bare fortelle dere noe. For å minne dere på noe annet. Egentlig hadde jeg tenkt å dele hyggeligheter fra helga, men de blir utsatt, for dette er viktigere. Dette er nemlig en sånn liten ting som gjør en varm og glad når en minst venter det.
Jeg var statist under en TV-innspilling i hele går. Jeg hadde gledet meg, for jeg har aldri vært i en slik situasjon før. En dag på settet var en interessant erfaring, for det var gøy å få et innblikk i alt arbeidet bak slike produksjoner, men det var også en anstrengende opplevelse!
Det ble en veldig lang tirsdag. Jeg måtte stå opp klokka 05.30 for å møte i Lillestrøm 07.00, og jeg kom ikke hjem igjen før halv ni om kvelden. Det regnet absolutt hele dagen, og vi skulle spille inn utendørsscener, og temperaturen var mellom fem og åtte grader. Forholdene var ganske enkelt begredelige. Jeg var på jobb i tretten timer, og tilbragte minst seks av dem ute i ruskeværet, uten regnjakke og paraply (denslags passet ikke inn i bildet). Jeg gikk hit og dit, bar på tunge ting og kjente kalde dråper renne ned i nakken. Igjen og igjen og igjen. Vær så god! Kutt! Bra! Vi tar det en gang til!
Etter en dag med utfordringer både foran og bak kameraet var jeg inspirert av alt jeg hadde sett og lært, og jeg var imponert over stabens utrettelige arbeid, og dessuten var jeg ganske fornøyd med min egen innsats. Samtidig var jeg fryktelig sliten, ekstremt trøtt, stiv, støl, gjennomvåt og iskald.
På toget kjente jeg hele kroppen verke etter en varm dusj. På trikken kjente jeg øyelokkene svi og hodepinen komme snikende. Jeg rotet etter en vannflaske i veska, og kom borti boksen med en muffin i. Jeg hadde tatt med meg to hjemmelagde muffins som proviant den morgenen, men jeg hadde bare spist én. Den andre bestemte jeg meg for å gi til trikkesjåføren, fordi det sikkert ville få meg til å føle meg bedre om han ble glad, og fordi han hadde svart med et smil da jeg sa hei til ham ved ombordsstigning. Jeg hilser alltid på sjåføren når jeg går på bussen eller trikken helt foran, men det er ikke alle som svarer. Det hadde denne mannen gjort, så jeg ville gi ham en muffin på stoppet før jeg skulle av.
Jeg gikk frem til sjåføren med utstrakt hånd, og utvekslingen vår artet seg som følger.
Meg: Unnskyld, vil du ha en muffin?
Han (tar imot): Tusen takk!
Meg: Jeg har en til overs, skjønner du, og jeg synes du virker som en så hyggelig fyr.
Han: Jeg har jo bursdag i dag!
Meg: Er det sant?!
Han: Ja, jeg fyller femti år i dag!
Meg: GRATULERER MED DAGEN!
Han: Tusen takk! Den mangler bare lys, jo!
Meg: Haha, ja! Det er aprikos i den, jeg håper du liker det.
Han: Det gjør jeg! Tusen takk!
Meg: Selv takk! Håper du får en fortsatt fin bursdag! Ha det!
Han: Ha det!
Jeg tok med sakene mine og hoppet av trikken, for jeg følte meg langt lettere enn da jeg gikk på. Jeg vinket til jubilanten da han kjørte videre, og han vinket tilbake med munnen full av hjemmebakst. Jeg tror ikke noen av oss kunne smilt noe bredere.
Tenk at den dagen jeg hadde lyst til å snu min egen slitne situasjon ved å gi en muffin til en fremmed mann, fylte den fremmede mannen femti år. Hva i svingende er oddsen for det? Herlighet, den er så forsvinnende liten. Det var tilfellet likevel.
Nettopp derfor er livet så utrolig, ubeskrivelig fabelaktig.
Jeg ville bare fortelle dere dette. For å minne dere på det.
– – – – –
In other words: I just want to tell you something. This post was supposed to be about something else, but this is more important. This reminded me just how random and lovely life can be. Yesterday I was on my way home from a long and strenuous day as an extra on a TV set. I had been at work for thirteen hours (I got up at 05.30, started work at 07.00 and wasn’t home until after half past eight in the evening). We had been shooting outdoors in miserable weather – it was pouring down non-stop, and the temperature was 5 – 8 Celsius (around 40 Fahrenheit). I spent six hours out in the rain, and extras couldn’t wear rain coats or use umbrellas because they wouldn’t look right in the scene. I walked around, cold water trickling down my neck, hauling heavy things. Again and again and again. Action! Cut! Good! Once more! It really was an interesting and inspiring day on the set, but it was very demanding as well. On my way home I was terribly tired, super sleepy and aching everywhere, and I was soaked through and shivering with cold. On the train I felt my entire body aching for a hot shower. On the tram I felt my eyelids burn and a head ache starting to build like dark clouds gathering in my mind. I reached for the water bottle in my bag, and my hand touched the box with the muffin in it. I had taken two home-made muffins with me to the set as a snack, but I had only eaten one. I decided to give the other one to the dram driver, because it would cheer me up if it made him happy, and because he had answered me with a smile when I said hi to him upon boarding. (I always greet the drivers, but they don’t always answer. This one did, and I thought he deserved a muffin for being a nice fellow.) I approached him, apricot muffin in hand, and offered it to him. He accepted it immediately, and he was very surprised and grateful. As it turned out, it was his birthday! His 50th anniversary, even! I was stunned, and I congratulated him incredulously, and he gave me many heartfelt thanks in return. I waved to him when I left the tram, feeling much lighter than when I got on, and he waved back at me with his mouth full of homemade baked goods. None of our smiles could have been any wider. What an amazing coincidence. The day I wanted to turn my fatigue into something positive by offering a muffin to a strange man, that strange man happened to turn fifty. What in the world are the odds of that? The odds are miniscule, that’s what they are. Yet this occurred. Sometimes life is just unbelievably, indescribably wonderful.
