My best study tips

STUDY TIPS

Jeg måtte telle etter. Jeg har studert ulike ting, i større eller mindre grad, i åtte år. Det er jo ikke verst!

Jeg liker å lære. Jeg liker følelsen av å tilegne meg ny kunnskap. Tenk, så fint det er å kunne å våkne opp og vite mer enn man gjorde dagen før!

God studieteknikk gjør det enklere og morsommere å være student. Her kommer mine beste studietips.

Dette er hva jeg pleier å gjøre for å skape ei lystbetont og vellykket studietid:

– Begynne tidlig og få en god rutine i hverdagen
Jeg har aldri vært noe skippertaksmenneske, jeg liker å jobbe jevnt. Stort pensum krever mye lesing, og jeg prøver å få oversikt over pensumet så snart studiet tar til, slik at jeg kan fordele arbeidsmengden utover. Hvis man vet omtrent hvor mange sider eller kapitler man må lese hver uke fra semesterstart fram til eksamenstida, kan man lese litt hver dag og rekke gjennom alt.

– Lage delmål og skrive lister
Hver dag eller hver uke lager jeg ei liste over alt som skal gjøres. Det hjelper meg med å holde oversikt og å prioritere de viktigste tingene. Dessuten er det motiverende å kunne stryke ut sånt man er ferdig med!

– Gjøre meg presentabel
Jeg vet at mange liker å sitte på lesesalen i joggebukse eller å lese hjemme i pysjen, men jeg føler meg mye mer vel og blir langt mer produktiv når jeg har ordnet meg for dagen! Da blir jeg klar til innsats, som om jeg skulle gått på jobb – og det å være student er også en viktig beskjeftigelse… Om jeg så bare skal sitte hjemme alene, vil jeg ha et ordentlig antrekk på, og gjerne litt leppestift også. Da er jeg klar til dyst!

– Huske at dette har jeg valgt, og hvorfor
Vi studerer fordi vi vil. Vi plukket studiet og emnene selv. Det kommer kanskje dager når vi angrer litt på valgene vi tok, men det vil være verdt det når vi står der med vitnemålet i hendene! Når motivasjonen mangler, tenker jeg: «Skjerp deg, du gjør dette fordi du har lyst til det, og du hadde faktisk muligheten i tillegg, og det gjør deg til så heldig at det nesten ikke finnes ord.» Dessuten tenker jeg på planen videre, på hvordan jeg ønsker at framtida skal se ut, og på hvordan denne utdannelsen passer inn som en brikke i puslespillet. Vi er så privilegerte som kan forme vår egen framtid i det hele tatt!

– Bruke penn og papir, ikke laptop
Kall meg gjerne gammeldags, men jeg liker å skrive for hånd, både når jeg sitter i forelesninger og når jeg tar notater fra pensum. Da kan man ikke bare klippe og lime på en skjerm, man må faktisk forme ord og setninger med hånda og hjernen, og jeg tror man lærer bedre slik.

– Skru av eller begrense nettet på laptopen
Hvis jeg likevel bruker PC’en, for eksempel når jeg skriver på en innlevering, kan det være greit å slippe fristelsen til å sjekke uviktige ting på nett. Jeg skrur av nettilgangen eller bruker tjenesten ColdTurkey for å begrense hvilke sider jeg har tilgang til. Research er greit, Pinterest er ikke…

– Ta notater fra pensum og så lese på dem
Jeg lager oppsummeringer av hvert kapittel etterhvert som jeg leser pensumlitteraturen, slik at jeg slipper å bla rundt i bøkene for å finne igjen de viktige tingene når de skal repeteres.

– Holde mobiltelefonen utenfor rekkevidde
Dette er grunnleggende. Jeg ser ofte folk sitte på lesesalen eller i forelesning med mobilen liggende på pulten. Jeg kan ikke være alene om å synes at dette er lite lurt? Mobilen er en kjempestor distraksjon, og den bør være ute av syne, og helst også utenfor rekkevidde. På lesesalen skrur jeg av lyden (selvfølgelig) og legger den i en lomme i sekken under pulten. Når jeg leser hjemme, liker jeg å legge den i naborommet med lyden på. Da vet jeg at jeg hører det om noen ringer, altså om det faktisk skjer noe viktig, og alt det andre kan jeg sjekke når studieøkta er over.

– Bruke armbåndsur
Jeg har hatt armbåndsur siden jeg var ti år gammel. For en genial oppfinnelse! En liten kamerat på håndleddet som holder øye med tida! Det fungerer så mye bedre enn å måtte se på klokka på mobilen – da må man tross alt finne den fram, og den er jo lagt unna.

– Stå tidlig opp og ha en jevn døgnrytme
Jeg synes det er så herlig å få mye ut av dagen. Jeg står opp klokka sju hver morgen, også når jeg ikke må. (Det er bare snakk om å venne seg til det, jeg lover.) Da kan jeg spise frokost og gjøre meg klar for dagen, og så få mye gjort før lunsj.

– Flytte meg rundt og variere sitteplass og sittestilling
Jeg foretrekker hjemmekontoret framfor lesesalen, men liker også å sitte på biblioteket eller på kafé. Her hjemme har jeg ulike steder hvor jeg liker å sitte – ved kjøkkenbordet, i sofaen, på senga… Når jeg studerer flere ulike emner, bytter jeg på hvor jeg sitter etter hva jeg leser på, for å få variasjon og gå inn i ulike moduser, liksom. (Låter litt snodig, merker jeg?) Jeg prøver dessuten å være rett i ryggen hele tida, ikke sitte sammensunket, slik at jeg kan puste ordentlig.

– Ta pauser og spise ordentlig lunsj
Jevnlige pauser er viktig for konsentrasjonen. Det skal ikke så mye til for å samle tankene og holde produktiviteten oppe! Jeg vil at lunsjen skal være et ordentlig avbrekk, så jeg lager meg ordentlig mat og tar meg en ny kaffekopp, og så ser jeg en episode av en eller annen underholdende serie for å koble av. Tjue minutters episoder er som skapt for lunsj på hjemmekontoret!

– Møte opp
På forelesninger, seminarer, kollokvier og utflukter. Jeg pleier ikke operere med noe skille mellom det som er obligatorisk og ikke – jeg vil få med meg alt. Det gir meg god samvittighet, god oversikt og naturlig progresjon gjennom semesteret. Dessuten: Det er kjekt å omgås medstudenter, man kan stille spørsmål om man lurer på noe, og man får en unnskyldning til å møte venner på kafé før eller etter.

– Dele opp dagen i økter
Før lunsj, etter lunsj. To store deler på rundt fire timer hver, som igjen kan deles inn i kortere økter på for eksempel to timer eller én time. (Jeg vet om flere som liker å bruke Pomodoro for å holde styr på tida.) Man er som regel mest oppvakt og produktiv før lunsj, så jeg pleier å legge de vanskeligste og viktigste tingene til formiddagen.

– Spise og drikke jevnt
Jeg har et glass vann eller ei vannflaske ved siden av meg til alle tider, og prøver å være flink til å tilføre kroppen energi gjennom dagen, helst i form av frukt og nøtter. På eksamen har jeg alltid med meg nøttemiks som jeg blander selv (hasselnøtter, mandler og rosiner, med et dryss kanel!) og mørk sjokolade.

– Bruke dagslyset
Naturlig lys er så viktig for energinivået! Jeg sitter alltid ved vinduet om jeg kan, og passer dessuten på å ta en luftetur ut innmellom.

– Samle alt på ett sted
Jeg liker å ha én perm eller bok per fag. Der har jeg alle notater og oppsummeringer, og jeg skriver ut viktige digitale dokumenter på papir, slik at alt er samlet. Når eksamenstida kommer, slipper jeg å bruke tid og energi på å lete fram ting.

– Belønne meg selv
Når jeg har gjort det jeg hadde satt meg fore, fortjener jeg belønning. Flinke Synne. Vær så god, ta en sjokoladebit – eller en runde på Instagram, et kvarter i solveggen med ei bok, en telefon til en venn, et glass smoothie… Belønningene kan være små eller store, men det er alltid fint å markere at noe er unnagjort!

– Høre på lesemusikk eller miljølyd
Iblant er det fint om det ikke er helt stille. Da setter jeg på leselista mi i Spotify, som inneholder musikk uten ord, eller bruker Coffitivity for å få miljølyd. (Les mer om mine audiotips for hjemmekontoret her!)

– Ha fri på kveldstid og ta helg
Her er jeg streng med meg selv, også i eksamensperioden. Jeg vil ha tid til å gjøre sånt som gjør jeg meg glad, og til å være sosial, uansett hva som foregår på studiefronten. Målet er alltid å få ferdig alt som må gjøres før middag, slik at jeg har kvelden fri, og helgedagene vil jeg helst ikke bruke til studier i det hele tatt. Det er så viktig å kunne koble av! Jeg tror at hvis man klarer å skille ordentlig mellom jobb/studier og fritid, vil man få mye mer ut av begge deler.

– Sove nok
For min del betyr det minst åtte timer søvn hver natt. Det gjør meg mer oppvakt og energisk.

Studies– I eksamensperioden: Lage en studieplan og repetere alt som er viktig
De siste to, tre ukene før en eksamen har man gjerne forelesningfri, slik at man kan disponere tida selv. Herlig! Da pleier jeg å lage en oversikt over alt som må sitte, og så gå gjennom det hele på en systematisk måte. Uke for uke, dag for dag, tema for tema, kapittel for kapittel. Har jeg tid, kan jeg bla meg gjennom presentasjonene fra forelesningene for å se om jeg har gått glipp av noe, men stort sett bruker jeg permen – jeg leser mine egne notater og oppsummeringer, samt alt annet viktig som er samlet der, til jeg føler at jeg har styr på det meste.

– I Eksamensperioden: Pugge på senga
Dette er et triks jeg har brukt helt siden barneskolen! Jeg oppdaget ved en tilfeldighet at jeg husket ting dagen etter hvis jeg leste noe på sengekanten. Det er som om underbevisstheten jobber med stoffet mens man sover! Om jeg skal pugge til en prøve, skriver jeg et huskeark og bruker fem minutter på å lese det før jeg skrur av lyset på nattbordet.

– I eksamensperioden: Henge opp ting på veggen
Hjernen tar til seg ting vi ser i omgivelsene våre, og hvis man henger opp studiemateriale på for eksempel speil og skapdører, kan man repetere stoff mens man fikser håret eller tar oppvasken. For øyeblikket har jeg tapetsert soveromsveggene med kart over verdens vinland!

– I eksamensperioden: Bruke puggeprogrammer på nett
Det er alltid noen som har tråkket opp stien. Noen andre har gått i våre sko før oss, og slitt med akkurat de samme fagene. Er vi riktig heldige, brukte de tjenester som Cram eller Quizlet! Her er databasene fulle av pensumstoff fra alskens studier og emner. Når jeg har repetert hele pensum og føler meg relativt trygg, pleier jeg å ta en quiz eller to for å sjekke hvordan jeg ligger an, og bruke de ulike funksjonene for å pugge på det som ikke har festet seg ennå.

– Kvelden før eksamen: Gjøre noe helt annet og gå tidlig til sengs
Jeg er ikke typen som jobber hele natta før en innleveringsfrist, og jeg er ikke typen som sitter oppe til klokka tre før en eksamen. Jeg liker å ta meg god tid og fordele arbeidet, slik at jeg kan slappe av helt til slutt – det man ikke har lært nå, det burde man ha tenkt på tidligere, for det kommer man trolig heller ikke til å lære. Nå er det tid for å samle krefter! Forskning viser at man presterer bedre hvis man klarer å legge fra seg stoffet kvelden før en eksamen. Da bør man visstnok se en film, gå på konsert, ha sex, spille spill eller gjøre andre ting som er gøy og som får en til å tenke på noe annet enn pensum. Da kan underbevisstheten fordøye stoffet og forberede seg på morgendagens anstrengelser. Denne kvelden pleier jeg altså å koble av og kose meg på en eller annen måte, og så sikte på senga i god tid.

– På eksamen: Drikke, spise, puste og bruke tida
Når eksamensdagen kommer, er man bare nødt til å gjøre det beste ut av situasjonen man er i. (Igjen: Fordi man har valgt det selv. Følelsen av selvforakt er sjelden større enn på dette tidspunktet.) Man må bare sette seg godt til rette, puste dypt og rolig, tilføre kroppen energi og ikke være redd for å sitte til tida er ute. Ingenting blir bedre av stress og krisemaksimering. Se positivt på det: Om noen timer er det overstått, uansett hvordan det går. Sannsynligheten er stor for at man består, i hvert fall, og det er det viktigste. Skulle man stryke likevel, er det ikke verdens undergang. I den store sammenhengen er det bare en liten prøve, og man får alltid flere sjanser.

Håper noe av dette kan komme til nytte for andre!

Jeg vil gjerne høre om deres studieteknikk, så klart – del gjerne dine beste studietips i kommentarfeltet.

Nå får dere unnskylde meg, for jeg har eksamen snart, hoho!

Studies– – – – –
In other words: I like learning, and I’ve studied several different subjects for many years. A good study technique makes it easier and more fun to be a student, and today I thought I’d share my best study tips!
I like to do the following: – Start early and read regularly throughout the semester. – Set goals along the way, and make lists. – Look sorted and presentable even when studying alone at home; it makes me feel more put together, which in turns makes me more productive. – Remember that I chose this myself (on bad days), and why. – Write notes by hand, not on a laptop, both during lectures and when I read by myself. – Turn off or limit (with ColdTurkey) my internet connection when using my laptop, like when I write assignments. – Sum up each chapter when I read, so I won’t have to use the books or find the articles again later; I can reread my own notes instead. – Keep my phone out of reach. – Use a wristwatch (not my phone) to tell the time. – Move around; study in different places (cafés, the local library, at home…) and switch up my positions to create variation, and also sit up straight to breathe properly. – Get up early in the morning to make the most of the day, every day (even when I don’t have to), to maintain a good rythm. – Take regular breaks and have a proper lunch. – Attend every lecture, seminar and study group session, whether it’s mandatory or not. – Split the day into parts; before lunch and after lunch, and then smaller units of time. (I know some people like using Pomodoro for this purpose). – Get as much natural light as possible by always sitting by a window when I can, and by popping outside now and then. – Eat and drink regularly throughout the day. – Listen to my Spotify study list or use Coffitivity when I don’t feel like complete silence. – Keep all notes and papers in one folder per subject. – Give myself little treats and rewards when I finish something. – Get enough sleep; which in my case means at least eight hours every night. – Take evenings and weekends off.

When the exams draw near I like to: – Make a study plan for the revision, with every subject and chapter, to make sure I cover everything. – Hang important stuff on the walls so I can revise a little here and there, like when I do the dishes. – Use five minutes in bed in the evening to learn things by heart; I find I remember things better if I revise right before I sleep. – Check Cram and Quizlet for cards or quizes on my subject. – Do something completely different the day before the actual exams; watch a film, go to the cinema, play games or whatever, to clear my mind and let the subconcious work.
On the actual day of the exam I try to breathe, drink, eat and use the time I’m given. Also, I try to think that in the big picture, it’s just a little test. It will be over soon, no matter how I do, and if it doesn’t go well, there are always second chances.
Maybe you have your own study technique? Do share your tips in the comments field! Now if you’ll excuse me, I have an exam to prepare for, haha!

About studying wine

Jeg studerer vin. Det er like gøy som det høres ut, for det meste! Hvis jeg består eksamen, kan jeg kalle meg sommelier. Det er mange som er nysgjerrige på dette temaet, så her kommer en innføring i min studiesituasjon for øyeblikket!

Dette ble et ganske langt innlegg, så kanskje du like gjerne skulle rigge deg til med et vinglass?

Studying wine(Dette er en prosecco, servert i et spesielt glass som heter Sparkle og som er utformet for musserende vin. Det har små graveringer i bunnen for at boblene skal komme tydeligere fram. Vi har fått et slikt glass hver, så nå er det ekstra gøy å drikke bobler på hjemmebane!)

Bakgrunn
Da jeg begynte med studiene, hadde jeg ikke stort annet enn interessen å vise til. Året jeg bodde i Paris gjorde at jeg fikk øynene opp for vin som hverdagsdrikk, og der var jeg på min første vinmesse, og jeg fikk også anledning til å besøke et champagnehus med moren min. Ja, moren min må nevnes uansett, for hun besluttet å utdanne seg til sommelier for tre år siden! Jeg syntes det var veldig inspirerende at hun hoppet ut i noe helt nytt i voksen alder, og jeg var så heldig å få bli med henne på messer og smakinger i Oslo, og ble mer og mer begeistret for vin. Til slutt ble det klart at jeg hadde lyst til å gå i hennes fotspor og begynne på sommelier-utdannelsen selv!

Da studiet startet i fjor høst, innså jeg ganske fort at min mangel på erfaring ville bli en utfordring. De andre i klassen har stort sett lært og drukket mye mer enn meg fra før, haha… Mange er utdannet innenfor mat og servering, og mange har arbeidet i vin- eller restaurantbransjen i årevis, og noen jobber til og med for vinprodusenter eller importører allerede!

(Det viste seg dessuten at 90 % av klassekameratene mine er italienere, som gjerne er sendt til London av arbeidsgiverne sine for å ta kurset – la oss si at de jobber for et hotell eller et spiseri i Italia, og så betaler jobben for at de skal være her i et halvår for å ta utdannelsen og forbedre engelsken sin. Akkurat språket virker de ikke særlig interesserte i; de snakker utelukkende italiensk seg imellom, noe som gjør miljøet i klassen litt lite inkluderende for andre. Heldigvis finnes det noen flere som ikke er italienske, så da sitter jeg sammen med dem.)

Jeg er altså en skarve journalist som er litt ekstra glad i vin og som henger med etter beste evne. Man må ikke ha relevant erfaring eller utdanning for å ta et sommelier-kurs, men jeg skjønner nå at det er en veldig stor fordel. Jeg skal gjøre mitt aller beste for å stå på eksamen om en snau måned, men jeg lover ingenting, hoho!

Opplegg
Det finnes tre vinkelner-studier man kan ta i Oslo (ved Kulinarisk akademi, Norsk sommelierutdannelse og Beverage Academy), men jeg ville jo bo i London! Her fantes det heldigvis et tilsvarende program. Jeg går kurset til UK Sommelier Association, en del av den italienske sommelierforeningen på verdensbasis. (Det forklarer den store andelen italienere i klassen.) Alle forelesninger og alt materiell er på engelsk, heldigvis!

Det er et halvt års studium som er tilpasset folk i full jobb, så vi har undervisning på kveldstid en gang i uka. Hver mandag har vi forelesning fra 18.00 til 22.00, på Baglioni, et femstjerners hotell i Kensington.

Wine studiesForelesningene er stort sett stappfulle av informasjon, så jeg noterer flittig. Programmet er ganske variert, og vi lærer om ulike emner som ønologi (dyrking av vinplantene og selve produksjonen av vinen), kjemien i druene og i det ferdige produktet, druesortenes ulike egenskaper, innvirkningen fra klima og jordsmonn, oppbevaring og lagring, dekantering og servering, og så videre.

Dessuten smaker vi på seks viner hver gang, mer enn hundre viner til sammen i løpet av kurset. Mengdetrening er viktig!

Studying wine(Man blir vant til å spytte når man smaker – ellers ville det jo gått rundt i hodet på alle og enhver.)

Studiet koster 1500 pund, noe som tilsvarer rundt 19 000 kroner. Man er ikke tilknyttet noen utdanningsinstutisjon, og man får ingen støtte – det er bare snakk om å spare og søke på egen hånd! De norske kursene koster rundt 40 000, tror jeg, så det er jo en paradoksal bonus at studieavgiften er lavere i Storbritannia…

Kurset avsluttes med en skriftlig eksamen, etterfulgt av en muntlig eksamen for de som står på den skriftlige. Jeg går opp til den første i midten av mars og (forhåpentlig) den andre i april. Består man begge eksamenene, kan man kalle seg sommelier og smykke seg med ei tradisjonell jakkenål som bevis. Herlighet, det hadde vært en ære!

Pensum
En stor del av utdannelsen består av selvstudium, og pensumbøkene er mange og tunge. Vi forventes å ha generell oversikt over hele vinens verden, samt detaljkunnskap om druesorter, geografi, produksjonsmetoder og andre ting som påvirker vinens smak og karakter. Ettersom det er den italienske foreningen som arrangerer dette kurset, legges det ekstra vekt på Italias viner, så jeg pugger regioner, stedsnavn og lokale druer etter beste evne. Jeg må for eksempel kunne navnet på og innholdet i alle landets DOCG-viner, 74 i tallet, på rams… Her skorter det litt foreløpig, haha!

Studying wine
Studying wine
Studying wine

Før noen spør: Ja, jeg får lyst på vin absolutt hele tida når jeg leser pensum.

Annen alkohol
…er også en del av kurset. Iblant er det vanskelig å finne vin som passer til desserter eller spesifikke matretter, og da må man kunne anbefale noe annet, og dessuten forventes man å ha en viss oversikt over alkoholens verden. Vi må vite litt om øl, brennevin, likører og andre edle dråper, og kunne kombinere dem med mat. Vi har blant annet besøkt et lokalt bryggeri (Fuller’s) og et gin-brenneri (Beefeater) for å få innblikk i produksonsprosessen. Tidligere i vinter hadde vi dessuten temakveld om sake, og der fikk jeg meg noen overraskelser! Det er en veldig variert og anvendelig drikk! (Vi smakte på tolv stykker i løpet av fire timer, og alle var litt surrete til slutt, hihi.)

WineAnalyse
Hver gang vi drikker en vin, vurderer vi utseendet, lukta og smaken, og analyserer de ulike aspektene og bestanddelene som sammen utgjør den helhetlige opplevelsen man får. Det grunnleggende skjemaet vårt ser slik ut:

Studying wineDet er ganske gøy å gå fram på denne måten, synes jeg! Hvordan oppfører vinen seg i glasset? Hvilke forventninger til smaken gir fargen og konsistensen? Hvilke kategorier av lukter finner vi, og hva sier de om hvor vinen kommer fra, hva den er laget av og hva slags prosesser den har gått gjennom? Hvilke smaker gjør seg gjeldende? Hvordan vil de endre seg over tid?

Studying wineBildet over er fra en kurskveld da vi smakte på blant annet sukker, syre, salt og tanniner hver for seg, med bind for øynene, for å lære oss hvordan de ulike substansene faktisk føles i munnen. Veldig fascinerende!

Studying wineLegs and arches, mine venner…

Vin og mat
Dette er den siste delen av kurset, som vi nylig har begynt med, men det er også en av de viktigste. Som sommelier skal man kunne gi folk gode opplevelser gjennom å kombinere mat og vin, og UKSA går systematisk til verks. De siste kurskveldene våre har sett slik ut:

Studying wine
Wine
Wine
Wine
Wine

Vi spiser og drikker og diskuterer, og så fyller vi ut skjemaer og lager grafer. Hva slags tekstur har denne maten? Hvilke  fornemmelser er sterkest? Hvor lang er ettersmaken? Hva slags vin kan fungere, og hvorfor? (Jeg spiser jo ikke kjøtt, men jeg prøver å pugge hva som passer til hva på den fronten… Som om jeg ikke hadde nok utfordringer fra før, haha.)

Denne delen av utdannelsen er veldig interessant, synes jeg. En helt ny tilnærming til mat!

Hjemmelekser
Foruten det å lese og pugge masse, er det viktig å snuse og smake mest mulig på fritida. Jeg føler meg som en raring, men jeg lukter meg rundt i fruktdisken og stikker nesa nedi i urteplantene på den lokale butikken, og prøver å bygge opp et slags mentalt kartotek av lukter. De fleste kjenner igjen lukta av blomster, urter eller sitrusfrukt, for eksempel. Hvordan skille dem fra hverandre og sette ord på hver og én av dem? Man trenger trening. Man må lukte på alt, og man må kjøpe og smake på sånt man ikke kjenner så godt eller ikke har sett før. Som på bildet under: En lichi og en fiken, to ting jeg ikke er spesielt glad i, og som jeg derfor spiser lite av. Videre ville jeg sammenligne gul og rød plomme i lukt og smak, samt finne ut hva i all verden den store greia der var. (Det viste seg å være en quince, og jeg synes det smaker som en blanding av eple, pære og mango.)

WineDessuten må man drikke vin, så klart! Her i London er lovgivningen litt mindre streng enn hjemme i Norge, så det finnes en masse butikker som spesialiserer seg på vin, hvor man gjerne kan smake seg fram. Jeg prøver å utvide horisonten min ved å smake på masse forskjellig… Dessuten er prisene lavere enn i Norge, og det er gjerne slik at man får gratis levering hvis man kjøper seks flasker! Jeg skal innrømme at jeg følte meg ganske så kul da jeg fikk denne esken levert på døra forleden.

WineAmbisjon
Hva vil jeg med dette, da? Først og fremst var ønsket mitt å lære mer om vin og kose meg med det. Læringskurven er bratt, men «kunnskap er aldri tung å bære», som faren min pleier å si! Jeg håper det jeg lærer kan bidra til gode smaksopplevelser, både for meg selv og for dem rundt meg – om så bare når det skal velges vin til maten ute på restaurant eller når vi lager middag hjemme. Forhåpentlig kan jeg også etterhvert kombinere la sommellerie med journalistikken, reiselysten og fransken – kanskje jeg kan farte litt rundt og skrive om vin? Besøke vingårder og lage reportasjer? Anmelde gode viner og anbefale spennende kombinasjoner? På den annen side får jeg kanskje ikke gjort noe av dette, men kunnskapen om vin er uansett noe jeg kan ha med meg og glede meg over resten av livet, og det er en fin tanke. Vi får se hva som skjer, men jeg tror det blir bra.

Sånn er altså studielivet mitt – og hverdagslivet mitt – for tida!

Jeg håper denne innføringen ga svar på spørsmålene deres, og hvis det er noe mer dere lurer på, er det bare å bruke kommentarfeltet.

Skål!

(Pssst! Forresten: Om du liker å lese om vin, vil du kanskje også like min nye nettside, vinogvegetar.no!)

– – – – –
In other words: I study wine! It is pretty much as fun as it sounds. I know many people are curious about this stuff, so this post is supposed to show and explain what it’s about. I’m taking a sommelier course through the UK Sommelier Association, and it is a very interesting challenge. (I didn’t really know anything before I started – I was just curious, especially after my year in Paris, which really opened my eyes to wine as an everyday drink. I’ve come to realise that most of my classmates have some sort of relevant background; they work in restaurants or hotels, for instance, or they have a culinary education, or they even work for wine producers and importers. I do my best to keep up!) The study is a six month course which costs 1500 pounds, and it covers all kinds of topics, and if I pass the written and the oral exam this spring, I’ll be able to call myself a sommelier. (That doesn’t feel very likely at this point, but fingers crossed!) Since the course began I have learned lots about the vine plant and the different grapes, various production methods, how topology and climate affect the wine, how different chemical substances feel and taste, how to pair wine with food, and so on. A lot of self-study is necessary, and the curriculum is huge. (Since the UK Sommelier Association is a part of the global Italian wine association, there is a particular focus on Italian wines, and I’m desperately trying to memorise regions, wines and grapes in Italian…) A sommelier needs to know the world of wine very well, and has to be able to match wine with whatever’s on the menu, and also know a thing or two about the other alcoholic beverages out there. We’ve visited a brewery and a gin distillery, for instance, and had a lesson about sake! We have one evening class a week (at the Baglioni, a five-star hotel in Kensington), and we taste six wines every time, more that one hundred in total. It is so important to taste many different wines in order to understand them. We learn to analyse each wine using a form, and then we do the same thing with different kinds of food, and we draw graphs and learn to create successful pairings. It’s a very systematic approach and a whole new way of thinking! I’ve become much more aware of tastes, textures and sensations when I eat or drink. Furthermore, I try to smell and eat lots of different fruits, berries and herbs to create a mental archive of aromas. Not to mention that I drink wine in my spare time, haha! Living in London I can buy a case and get it delivered to my door for free, and that feels very luxurious. I really like learning more about wine, and I hope to combine this new knowledge with my journalism, my wanderlust and my French in the future. So there you have it, this is my study situation – and my life – at the moment! If you’ve got any questions, ask away!

La lumière

I forrige uke var det lysfestival i London! Hele byen var full av dekorasjoner og kunstinstallasjoner som lyste opp i vintermørket. Festivalen Lumiere virker å være et ganske nytt tiltak, men mange kunstnere og kulturinstitusjoner deltok i ulike bydeler, og store mengder tilskuere tok turen ut i den friske kveldslufta.

Jonasflotte og jeg fikk med oss mye fint i området rundt King’s Cross, litt nord i sentrum.

Dette svære fugleburet kunne man gå inn i, og det skiftet farge med jevne mellomrom.

Lumière London
Lumière London

Her var det dansende lys på en vegg.

Lumière LondonVi hadde et kart som ledet oss fram til de skinnende severdighetene.

Lumière LondonPå et stort torg var det filmvisning, og ei hel boligblokk ble brukt som lerret!

Lumière London
Lumière London

Langs elva sto denne installasjonen og speilet seg i vannet.

Lumière LondonPå dette tidspunktet var det faktisk noe som minnet om vinter her, for temperaturen var rundt frysepunktet, så jeg fikk en anledning til å kle på meg ordentlig. Lue og stort smil – og blitz, hoho! Ubarmhjertig og retro!

Lumière LondonNoen steder var det live musikk, som i denne igloen, og boder solgte snacks og varme drikker.

Lumière London
Lumière London

Nakne trær var også opplyst, og det er jo stilig i seg selv.

Lumière LondonEnkelte installasjoner var innendørs, som denne, hvor tusenvis av flasker var fylt med vann og deretter lyssatt. Morsomt!

Lumière London
Lumière London

En mørk park var prydet av en figur i luftig svev fra stupebrett.

Lumière LondonDenne kjolen sto bak glass, så det var vanskelig å få sett nøye på den, men den var selvfølgelig en av favorittene mine!

Lumière LondonEtter noen timer med titting og trengsel, gikk vi tilbake mot utgangpunktet…

Lumière London…og tok en velfortjent pint på en pub. Det eneste riktige.

CheersEn lystig (øhø) og vellykket torsdagskveld!

– – – – –
In other words: Last week saw the Lumiere Festival here in London! There were lots of lovely decorations and artful installations which brightened up the winter nights. Also, there were soooo many people out to see them! My boyfriend and I enjoyed walking around, guided by a map, and taking in the atmosphere. At this point it was fairly cold here – around freezing temperature – so we bundled up. As you can see from the photo of me (with flash, haha! so merciless, so retro!) I wore a hat and a big smile. After a few hours of strolling around, seeing the sights and battling the crowds, we had a well-deserved pint. It was a brilliant (obviously) evening!

About subtitling

Subtitling

Jeg arbeider som audiovisuell oversetter. Høres ganske stilig ut, sant? Det er påfuglspråk for «jeg tekster TV». Jeg har fått en del spørsmål om denne frilansjobben, så nå tenkte jeg rett og slett å fortelle litt om den!

Jeg begynte med teksting sommeren 2012. Da var jeg i ferd med å flytte til Paris, og jeg var på utkikk etter en deltidsjobb jeg kunne gjøre derfra. Som rastløs og språkinteressert syntes jeg at denne jobben virket helt midt i blinken, og det viste seg å stemme, hoho.

Teksting er en utakknemlig aktivitet på den måten at når arbeidet er godt gjort, legger man ikke merke til å undertekstene er der. Det som sies og det som står stemmer overens, så det bare flyter. Er det slett arbeid, derimot, merker man det veldig godt! Det finnes mange gode eksempler på dårlig teksting. En del tilfeller er blitt klassikere, som når «make-up sex» ble oversatt til «sminkesex»… Sånt er jo forsåvidt morsomt, men dårlig teksting er i utgangspunktet utrolig frustrerende! Jeg skrur alltid av norske undertekster når jeg kan, men når jeg ikke blir kvitt dem, synes jeg at språklige feil og dårlige oversettelser skjærer i øynene. Det føles godt å kunne ta saken i egne hender, og når jeg jobber, gjør jeg mitt beste for at seeren skal få mest mulig ut av programmet – og dermed tenke minst mulig over jobben jeg har gjort!

Jeg er tilknyttet et byrå som heter BTI Studios, som driver med språklig tilpasning over hele verden, og som har kontorer i Oslo. Tidligere har jeg også jobbet for SDI Media, som også holder til i hovedstaden. (Jeg sluttet hos dem da det ble litt mye å forholde seg til to arbeidsgivere og to typer programvare ved siden av franskstudiene i Paris, men jeg var veldig fornøyd med SDI også.) Det finnes flere andre aktører, som Biovisjon og NorDubb, og alle disse byråene leverer norske undertekster til det som sendes på kino og på de ulike TV-kanalene i Norge. (NRK har sine egne tekstere, om jeg ikke tar feil.) I tillegg til BTI er jeg nå tilknyttet et amerikansk selskap som heter ZOO, som har kontorer her i England. De kontaktet meg på LinkedIn fordi de var ute etter flere norske tekstere i stallen sin. Veldig gledelig!

Flere byråer bruker sin egen programvare, som tekstere installerer på sin private datamaskin. Da kan man ta den med seg og jobbe hvor som helst, så lenge man har en stabil internett-tilkobling, så man kan laste ned og opp filer. Stort sett fungerer det slik at man laster ned en episode eller en film, men hos enkelte selskap jobber man direkte på nett. I noen tilfeller følger det med en fil med tidskoding for tekstingen, for eksempel fordi videoen allerede er blitt tekstet på engelsk for hørselshemmede. Da kan man ganske enkelt fylle inn i tekstblokkene. Alternativet er at man legger inn tidskodene selv. Det tar lenger tid og er litt knotete i begynnelsen, ettersom man må tenke på billedruter og sekunddeler, men det er også bedre lønnet.

Tekstere får betalt per minutt i videofilen. Dermed avhenger timelønn av en selv og hvor fort man jobber! Det medfører dessverre at en del tekstere raser gjennom og gjør en halvhjertet jobb for å tjene mer, noe jeg synes er helt uakseptabelt. De siste årene har riktignok presset på bransjen vært utrolig stort, og det har dukket opp flere saker i nyhetene om dårlige kår blant oversettere. Det er selvfølgelig veldig synd. Man bør kunne gjøre en ordentlig, grundig jobb – både for sin egen del og for seernes skyld – og få en grei gasje.

Man oversetter det man hører, og er det noe man ikke får helt tak i, kan man sjekke manuset. Det følger stort sett med, så man slipper å gjette seg fram, men skal man dømme ut ifra noen av de kjente tekstetabbene, er det likevel noen som velger å tekste det de tror de hører, haha! En klassiker: «Don’t be embarrassed if you dick gets hard» ble til «ikke bli flau om du digger gitarspillet.» Altså, hæ? Du kunne kanskje tatt en titt på manuset om det ikke ga mening? Iblant får man forresten motsatt inntrykk, og lurer på om teksteren har sett på videoen i det hele tatt. Ordet «chopper» kan for eksempel være slang for både motorsykkel og helikopter, og det er ganske godt gjort av teksteren å velge feil transportmiddel.

De fleste tekstere er frilansere. Man oppretter et enkeltpersonsforetak og fakturerer selv, noe som kan virke skummelt i begynnelsen, men man blir fort vant til det. Jeg tror det skal mye til å få fast jobb i denne bransjen for tida, ettersom hele mediemarkedet sliter, og det kuttes både her og der blant tekstebyråene. Derfor bør nok den som er nysgjerrig på teksting, være forberedt på frilansing. Det betyr som regel at man i perioder må belage seg på lav lønn, stor uforutsigbarhet, helgejobbing og korte tidsfrister, men er man typen til det, kan frilanslivet være helt formidabelt!

Jeg har ingen oversetter-utdannelse. Det er ikke nødvendig for å bli tekster, selv om det helt sikkert er en fordel i jobbsøkersammenheng. Jeg har bodd i utlandet i flere omganger, så jeg snakker og skriver flytende engelsk. Det er helt nødvendig å ha engelskkunnskaper utover vanlig samtalenivå, gjerne med enkelte temaer eller emner hvor man kjenner terminologien ekstra godt. Videre kreves det feilfri norsk, så klart – det er tross alt snakk om språklig formidling. Man må ha over gjennomsnittlig godt grep på både engelsk og norsk, rett og slett, og man må bestå engelske og norske språktester i søknadsprosessen. (Jeg kunne nok i utgangspunktet tekstet fra fransk også, men det ville tatt lenger tid, og de få franske greiene som sendes i Norge har allerede faste tekstere.)

Rent språklig er teksting en morsom utfordring. Det er en av grunnene til at jeg liker det så godt! Alt som sies skal gjengis mest mulig korrekt, direkte og helhetlig, gjerne på et vis som gjenspeiler personligheten til den som snakker, på svært begrenset plass. I de fleste tilfeller har man to linjer med 37 tegn på hver, og det er ikke stort! (Jeg er jo så glad i fine, lange, snirklete ord, men de må som regel byttes ut med noe kortere. Jeg bruker dem når jeg kan, hihi.) Det som ikke er strengt tatt nødvendig, må ofte vike av plasshensyn. Muntlig og skriftlig språk er to helt forskjellige ting, og det viktigste er at seeren forstår hva som foregår. Man tar tross alt utgangspunkt i at seeren ikke forstår engelsk i det hele tatt! Da får det heller være at et banneord, et kallenavn, en gjentagelse eller et «liksom» ikke blir med. (Banneord er for øvrig strengt regulert i mange tilfeller, nettopp fordi at det å snakke og skrive er to ulike ting – ord virker gjerne langt drøyere når man ser dem på trykk. Når noe skal sendes på TV, må man tenke på at folk får ting rett inn i stua, og som oftest får man beskjed om å luke ut eller mildne ord som kan virke støtende.)

Humor er forresten et kapittel for seg, hoho. Ikke alle vitser og ordspill lar seg oversette, så noen ganger må man velge mellom å erstatte dem med noe annet for å bevare humoren, eller å rett og slett overse dem for å sikre at seeren forstår den store sammenhengen. Bak ethvert slikt tilfelle sitter en samvittighetsfull tekster og river seg i håret.

Mitt beste tips til de som selv har lyst til å drive med teksting, må ganske enkelte være å ta kontakt med et byrå og spørre om de trenger folk. Det gjorde jeg – jeg sendte en epost til to kontorer (BTI og SDI) i Oslo, for jeg hørte rykter om at de var ute etter flere frilansere, og så fikk jeg napp hos begge. Kanskje de trenger flere folk, og kanskje det finnes gode kandidater blant dere som leser? (Opplæringen foregår i Oslo, forresten, så de som bor i utlandet bør ta det med i betrakningen.) Det er jo bare å kontakte dem og se hva som skjer!

Jeg er veldig glad for å kunne arbeide som audiovisuell oversetter. Jeg kan jobbe hvor og når jeg vil, bestemme jobbmengden selv og arbeide med språk og formidling – samt se filmer og serier og få betalt for det. Det meste sendes på TV, og noe havner på Netflix. På snart fire år har jeg fått anledning til å tekste mye variert og bra, som Misfits, BoJack Horseman, Call the Midwife, Frasier, Lewis, The OC, Dexter, The Mindy Project, Penny Dreadful, Scandal og Parks and Recreation. (På den annen side har jeg enkelte ganger måttet tekste fæle greier som Teen Mom og Sister Wives, men det hører heldigvis til sjeldenhetene!) Iblant tekster jeg film, stand-up eller dokumentarer også. Favorittene – foruten gode, underholdende filmer og serier – er nok kanskje reiseprogram, naturprogram og matlagingsprogram, for da kan jeg lære litt og la meg inspirere mens jeg jobber, hoho.

Du store, dette ble langt. Jeg har prøvd å veve inn alt jeg har fått spørsmål om, og selv om dette kanskje blir veldig snevert for noen, håper jeg at enkelte også synes det er interessant… Hvis det er noe mer dere lurer på, er det bare å spørre i kommentarfeltet, og så skal jeg svare som best jeg kan!

– – – – –
In other words: I work freelance as an audio-visual translator, meaning I subtitle films and television. I have gotten some questions about this kind of work, and I answer them here. Since this is mainly something that non-English speaking countries deal with, I’m not going to translate this whole thing, but feel free to ask me if there is anything you want to know!

London love: The Four Thieves

Enkelte steder blir favoritter så fort man stikker hodet inn gjennom døra. Dette er et slikt sted!

Tidligere i vinter tok Jonasflotte og jeg turen tvers gjennom byen, til Clapham, for å besøke The Four Thieves.

The Four Thieves

Inne var det tilfeldige møbler, gammel tapet, lysekroner og lyskastere om hverandre, høyt volum, billige drinker, gulnede plansjer og utstoppede dyr. Generell skranglesjarm, med andre ord!

The Four Thieves
The Four Thieves

Vi skulle feire en 30-årsdag!

The Four Thieves

I et rom med en egen bar, som var en båt. Jeg ble relativt oppglødd da jeg så den. Slike kreative idéer gjør meg så glad!

The Four Thieves

Vi bestilte øl, som ble brygget av stedet selv, på den andre siden av en glassvegg.

The Four Thieves

Vi satt lenge og snakket og skålte rundt tunge trebord og kubbelys i krus.

The Four Thieves

Etterhvert var det noen som la merke til et skilt i hjørnet ved den andre baren.

The Four Thieves

Games Room? Ja, takk! Inn døra og opp trappa bar det!

Vi måtte stå i kø en liten stund, for det var så fullt der oppe at de måtte passe på brannsikkerheten. Dette lover godt, tenkte vi.

The Four Thieves

Det gjorde det! Overetasjen så ut som en gammel teatersal, og den var full av glade folk, fargerike vimpler og gamle spill!

The Four Thieves
The Four Thieves
The Four Thieves

Det var kanskje bilbanen som tok kaka.

The Four Thieves

Moonshine Raceway var større og mer avansert enn jeg har sett dem noe sted tidligere! Ti stykker kjørte om gangen, og brukte både ratt og pedaler for å manøvrere rundt med bilene, som til og med hadde frontlys. Både sjåfører og tilskuere storkoste seg.

The Four Thieves
The Four Thieves
The Four Thieves
The Four Thieves
The Four Thieves

Vi ville selvfølgelig prøve, og det kostet ti pund, og da fikk man kjøre tjue runder og lage seg førerkort.

The Four Thieves

Det var så gøy og så verdt det, og vi har allerede planer om å reise tilbake for å kjøre mer.

Altså, et sted med både båt-bar, bryggeri, spillehall og bilbane? Definitivt en ny favoritt her i London! Anbefales!

The Four Thieves

– – – – –
In other words: Some places become instant favourites as soon as you walk through the door. The Four Thieves was one of those. Not only does this pub have its own brewery and a boat bar, it also has an arcade upstairs, and the car racing is the cherry on top. So much fun!

The cat café

Konseptet er både enkelt og genialt, og helt perfekt for katteelskere: En kafé hvor det bor katter, slik at man kan ta en kaffe og få kattekos med på kjøpet! Slike steder finnes ikke i Norge, men de dukker stadig opp i nye byer i utlandet, og London fikk sin første i fjor.

Typisk nok åpnet det en kattekafé i Paris bare noen måneder etter at jeg flyttet derfra, men jeg hadde ikke tenkt å la sjansen gå fra meg her. Jeg er tross alt helt latterlig glad i katter! Jonasflotte var ikke vond å be, så vi tok turen til Lady Dinah’s Cat Emporium.

Cat caféDet begynte bra allerede på utsida: En rødbrun sjarmør lå og halvsov i vinduet.

Cat caféInne var det to etasjer med kafébord og katteleker om hverandre.

Cat caféHos Lady Dinah bor det tolv katter, som går fritt og koser seg hele dagen. De var høyt og lavt i lokalet da vi kom, og mange lå og slumret, slik de gjerne gjør.

Cat café
Cat café
Cat café

Åååh, så fine!

Vi slo oss ned og bestilte kaffe og kaker, for det føltes riktig ved en slik anledning.

Cat caféVi spiste og drakk og koste oss, og vi tok mange runder for å hilse på, klappe på og leke med beboerne.

Altså, jeg vil bare spise opp sånne myke poter.

Cat caféFlere av kattene hadde klare personligheter. Denne fyren var den ekstra myke og litt dumme typen.

Cat caféDenne pusen imponerte med mosjoneringen sin.

Cat caféDenne katten hadde særegen liggestil, hoho.

Cat caféFavoritten var kanskje denne, som likte å leke med bobleplast!

Cat caféVi hygget oss med pelskledd selskap i halvannen time, og det var så koselig å være omgitt av firbeinte!

Da vi skulle gå, klarte jeg å motstå fristelsen til å dytte en katt i veska og løpe for livet. I stedet tok jeg en titt i butikken, og kjøpte meg ei hårbøyle med katteører, som jeg har ønsket meg i årevis. (Ja, jeg har faktisk det!) Jeg ser superglad og akkurat passe (katte)gal ut med den, hoho.

Cat caféHar brukt den ute i byen flere ganger siden jeg kjøpte den, og da får jeg masse smil fra fremmede. Bonus!

Som dere kanskje har skjønt allerede: Jeg trivdes på kattekafé!

– – – – –
In other words: We visited Lady Dinahs Cat Emporium, and it was a whimsical place with so many charming cats, and we had coffee, cake and a lovely time. I bought some cat ears which make me so happy, and which also make strangers smile when they see me – a bonus!

Abbey Road

London er en by hvor de kulturelle referansene ligger strødd som glitter i gatene. Sånt liker jeg – når man kjenner steder fra filmer, bøker, serier, spill eller andre favoritter, er det noe eget ved å være der i virkeligheten! Det å oppsøke sånt er en nerdete aktivitet i seg selv, hoho.

Tidligere i høst kunne vi ikke dy oss: Verdens mest kjente fotgjengerfelt måtte krysses.

Abbey RoadDet ligger rett ved Abbey Road Studios, i gata Abbey Road, hvor The Beatles spilte inn albumet ved samme navn.

Abbey RoadHit kommer tusenvis av tilhengere hvert år, og de skriver hilsener på gjerdet foran studioet. Hvis noen får lyst til å skrible på feil sted, får de tilsnakk gjennom låttitler.

Abbey Road
Abbey Road

Det var en del turister og entusiaster på plass da vi svingte innom. Det sto foto-klare folk på begge sider av veien, og andre klynget seg sammen i begge ender av fotgjengerfeltet, og så gikk man over i tur og orden og prøvde å unngå å bli påkjørt av biler. En morsom opplevelse i seg selv, og noe bandet heller ikke slapp unna: På dette bak kulissene-bildet fra 1969 ser man gutta stå og vente!

AbbeyRoad(Bildet er lånt fra feelnumb, som også har andre bakom-bilder tatt i forbindelse med fotograferingen.)

Bygget i bakgrunnen er jo utvilsomt det samme, og det er like fint i dag som det var da.

Abbey RoadLes mer om albumet Abbey Road (og se originalbildet som gjorde dette stedet så kjent) her!

The Beatles er jo et av historiens største band, med utrolig mange gode album og låter, og jeg har nynnet og sunget på musikken deres i ukevis etter dette. Ikke det verste å ha på hjernen, akkurat – og nå kan vi krysse av en referanse på lista!

– – – – –
In other words: Cultural references are sprinkled like glitter in the streets of London. I love it! We made sure to find – and use – the world’s most famous pedestrian crossing one day. We had to wait to cross the road because there were cars coming – just like The Beatles themselves, as the above behind-the-scenes photo shows! (I borrowed it from feelnumb, and they have more.) The building in the background hasn’t changed at all. It was nice to see Abby Road Studios as well, where the Abbey Road album was recorded, and they used song titles to keep fans from scribbling on the wrong walls. Read more about Abbey Road (and see the original cover photo) here! The album is great and the band was even greater – and now we can tick a reference of our list!