Out and about

Jeg jobber mye hjemmefra for tida. Da er det ekstra viktig å være strukturert og disiplinert, men det er også viktig å stikke ut en gang i blant, for å få impulser og inspirasjon og være sosial!

Jeg prøver å være flink til å komme meg ut, selv når mørket faller tidlig og temperaturene synker. På ukerdager og helgedager, på dagtid og på kveldstid, rundt omkring i byen. Kaffekopper og kakestykker på rolige formiddager, kinoturer og ute-lunsjer når jeg kan ta meg råd til det, godt øl fra tappekran på fredagskvelder… Slike småting gjør tilværelsen min mer balansert i hjemmekontor-tider.

Her kommer en liten samling hverdagsgleder av denne typen!

Påfyll av koffein, sukker og venninnesnakk med superduoen Ine og Tine på Åpent bakeri.

Åpent Bakeri
Åpent Bakeri
Åpent Bakeri

En tur bort til biblioteket og Serieteket, bare for å titte.

CIMG0563

Kaffe og kirsebærpai (Agent Cooper ville vært stolt av meg, tenkte jeg) på Fragrance of the Heart, i selskap med den alltid like flotte Ina – som til og med spanderte en liten makron!

CIMG0685
CIMG0691
CIMG0688

Fredagspils med kolleger i Kulturnytt, passende nok på et nytt utested som heter Kulturhuset.

CIMG0398
CIMG0397
CIMG0394
CIMG0402

Lørdagslunsj med en god venn på Hotel Havana. Blingsen med spansk tortilla er knallgod!

Out and about
Out and about

Flere varmende kakaokopper med fine frøkner (hei, Maren, Josefine og Karoline!) på kakaobaren Cocoa on the Go Go.

CIMG0252

Mørkt øl i mørke omgivelser under bakken, den flotte ølhallen i Schouskjelleren.

CIMG0586
CIMG0587
CIMG0588
CIMG0589

Kaffe og raw brownie på Edvards kaffebar, som bare ligger et steinkast unna leiligheten vår.

CIMG0568
CIMG0569
CIMG0570

Vernissage med brask, bram og bobler hos Galleri Neuf på Studentersamfundet, som nå viser frem litt av studentenes kunstsamling i anledning jubileet. Noen av verkene er 150 år gamle!

Out and about
Out and about
Out and about
Out and about
Out and about

Eventuelt kan man bare gå en liten tur for å puste frisk høftluft og trekke til seg solstråler.

CIMG1004

Det er så mye godt og hyggelig å glede seg over rundt omkring, sånn helt til vanlig.

Jeg ønsker alle en god start på uka!

– – – – –

In other words: I am spending a lot of time working from home these days. Using your apartment as your office requires some extra discipline, and I also think it’s important to get out once and a while, to get inspired and be social. Even when it’s dark out and the temperatures have dropped, I try to make a habit of going to different parts of the city to do nice things, during the day as well as in the evenings, and on weekdays as well as during the weekend. It’s all about balance and variation! I like having coffee with friends (almost always with a treat on the side!), going to the cinema or eating out when I can afford it, dropping by the library just to look, raising a glass of good beer in good company on the weekend, attending vernissages, or simply taking little walks to get some fresh air and soak up some rays of sun. There are so many nice things to do, even on the most ordinary of days.

Halloweenspiration

Under en uke igjen til allehelgensaften!

Jeg skal markere dagen ved å arrangere filmkveld, slik jeg har for vane – og ettersom jeg ikke hadde muligheten til det da jeg bodde i Paris på denne tida i fjor, blir det ekstra koselig denne gangen. Jeg blir alltid litt oppglødd på denne tida, for jeg er glad i det mørke og makabre, og jeg koser meg meg å lade opp.

Her kommer en liten presentasjon av mine tre hovedkilder til inspirasjon i år!

The Twilight Zone

En TV-serie som ble en sensasjon, en institusjon, og som har virket inn på så mange deler av populærkulturen i ettertid. Den originale serien gikk i USA i 1959-1964, og er følgelig i svarthvitt. Den gir seeren en snikende følelse av ubehag, gjerne uten noen forklaring; her kunne man bruke god tid på å bygge opp en uhyggelig atmosfære. Serien har dramatisk musikk og spennende historier, og foregår i skjæringspunktet mellom fantasi og virkelighet, bevissthet og underbevisthet, drøm og mareritt. Man vet aldri hva man får – før man forsvinner ut av vår dimensjon og inn i det ukjente, altså.

Spiral

Run

Book

Lobby

TwilightZone

The Addams Family

Denne familien skiller seg fra de fleste, men er full av hengivenhet, gode idéer og ikke minst god underholdning. Ikke bare er den kjente nittitallsfilmen verdt et gjensyn, men det hele startet med noen veldig fine tegneserieruter i The New Yorker allerede i 1938, og det ble dessuten laget en herlig TV-serie på sekstitallet. Disse elskelige figurene og deres historie har også blitt til en musikal, som Jonasflotte og jeg så på Broadway da vi var i New York sommeren 2011. Det var en flott opplevelse! Jeg er glad i denne disfynksjonelle, dystre og humoristiske gjengen!

TheAddamsFamily

HauntedHouse

Coach

Thing

The Cabinet of Dr. Caligari

Denne tyske stumfilmen fra 1920 er noe av det feteste jeg har sett. En udødelig klassiker som har vært viktig for så mange, og som gir meg lyst til å reise tilbake i tid! Filmen har en formidabel visuell stil med mange sære og morsomme detaljer – ingenting har rette linjer eller ordinær utforming. Alt er skjevt, mørkt og mystisk og helt utrolig inspirerende. Historien engasjerer og overrasker, og musikken får hårene i nakken til å reise seg. Dette verket er altså snart hundre år gammelt, men jeg oppdaget det først i høst, og det er jeg virkelig glad for.

Street

Table

Feeding

Cell

Somnambulist

Alle bilder er lånt og linket.

Håhåhå, jeg gleder meg! Håper jeg får anledning til å kle meg ut, og at det dukker opp søtskumle barn på døra. Jeg synes ikke nødvendigvis at vi skal la oss lure av handelsstanden til å kjøpe tonnevis av godteri og billige kostymer, men jeg synes det er forfriskende og gøy å se flaggermus, gravstøtter, skjeletter og gresskar rundt omkring. Jeg synes det obskure er undervurdert til daglig, hihi.

Jeg har forresten en Halloween-liste i Spotify som jeg finner frem hvert år. Den er full av sånt som jeg synes passer for anledningen – en skrudd, variert og stemningsfull blanding – og finnes her!

Deres tur, mine venner! Hva er deres allehelgensinspirasjon i år?

– – – – –

In other words: Halloween is less than a week away! This year I’m inspired by the old TV series The Twilight Zone (the first one which premiered in 1959 and became legendary), The Addams Family (the original cartoons published in The New Yorker from 1938 onwards and the first TV show, from the sixties) and last but not least the German silent film The Cabinet of Dr. Caligari. It is one of the coolest, most inspiring things I’ve ever seen. The story is intriguing and the music is very dramatic, and all the sets are deliciously obscure and crooked. I can’t believe it’s almost a hundred years old! All the images are borrowed and linked, by the way. I love the dark and macabre side of things, so this holiday is perfect for me! I hope I get to dress up and that lots of scary-cute children knock on my door come Thursday. Also, I have a Halloween playlist that I always listen to this time of year – here. Now it’s your turn: What’s your inspiration?

Dark days

Før jeg flyttet hjem fra Paris, midt i juni, ventet vi lenge på at sommeren skulle komme. Det ble liksom aldri ordentlig varmt, selv om vi fikk enkelte utrolige soldager i april og mai – det stabiliserte seg bare ikke, og det regnet ganske mye. Når det er grått og vått i en by som Paris, er det bare å begi seg til et museum i påvente av bedre vær!

I dette tilfellet gikk jeg først ned til elva…

CIMG6919

…og så over elva…

CIMG6922

…til et av mine yndlingssteder: Musée d’Orsay. Det ligger i en gammel jernbanestasjon ved elvebredden, og bygget er nydelig både inne og ute.

CIMG6925

Dette muséet har, i tillegg til en flott permanent utstilling full av skulpturer og malerier fra mange ulike epoker, mange spennende midlertidige utstillinger. (Jeg har tidligere vært der blant annet for å se på gamle kjoler!) Denne gangen gikk jeg dit på egenhånd for å se utstillingen L’ange du bizarre – Le romantisme noir, som dreide seg om den mørke siden av kunsten. Det ødelagte, det dramatiske, det groteske, det monstrøse, det makabre. Perfekt for meg! Jeg synes utstillingen var kjempeinteressant, og likte å se hvordan kjente og ukjente kunstnere lot seg inspirere av for eksempel gotisk litteratur, skumle folkeeventyr, fysisk forfall og moralsk fordervelse.

Musée d’Orsay har én stor feil, mener jeg: Fotoforbud. Jeg kan ikke dele annet enn mine tre favorittverker i form av postkort fra museumsbutikken, og oppfordre folk til å besøke stedet selv.

CIMG6957

På veien hjem gikk jeg over elva på nytt, forbi Louvre…

CIMG6931

…og dets elegante utsmykning og mørke snirkler passet godt med dagens øvrige estetikk.

CIMG6938
CIMG6939

Jeg hadde forresten svarte blonder under kjolen i anledning utflukten.

CIMG6943

Et par dager etter ble det sol, og det var tid for å gå på oppdagelsesferd utendørs. Ferden gikk til Cimetière de Montparnasse, en av de største og mest kjente kirkegårdene i Paris. (Den desidert største og mest berømte er Père Lachaise, og det er som en egen verden!)

Gravlunden er omgitt av høye murer…

CIMG8024

…med noen dører her og der, som får meg til å tenke på boka Den hemmelige hagen.

CIMG7991

Inne er det graver og krypter tett i tett, over bakken, slik skikken er i Frankrike.

CIMG8013
CIMG8022
CIMG8023

Døden er en del av livet, enten man vil eller ikke. Vi setter ikke ordentlig pris på lyset uten at mørket viser oss kontrastene, og jeg mener at mørket er vakkert. Jeg vet at noen ikke trives i slike omgivelser, men jeg synes det er spennende å vandre omkring på franske kirkegårder, for det er så mye fint å se! Staselige gravsteiner og overdådige familiekrypter med interessante detaljer som inskripsjoner, ikoner, skilt og statuer, alt rammet inn av velfriserte hekker og giftig eføy.

CIMG7996
CIMG8021
CIMG8000
CIMG8009
CIMG8003
CIMG8011
CIMG8010

På Cimetière de Montparnasse ligger forresten kjente franske kulturpersonligheter som Simone de Beauvoir, Jean Paul Sartre og Serge Gainsbourgh. For ikke så snakke om en av mine litterære helter, poeten Charles Baudelaire. Jeg fant alle gravene deres, og det føltes bra å sende dem en tanke.

Uansett om man har konkrete mål eller ikke, er denne kirkegården verdt et besøk.

CIMG8014
CIMG8017

Etter litt gravlundslys var jeg klar for enda mer mørke.

Det finnes veldig mange døde mennesker i jorda under gatene og fortauene i Paris, men ikke alle ligger på kirkegårdene. Ikke nå lenger. De ble flyttet som et ledd i byutviklingen, de ble gravd opp og deretter tatt med ned, ned, ned. Laaaangt under byen, der metroen ikke lenger høres og grunnvannet pipler, ligger et enormt, labyrintisk nettverk av huler og ganger. Det er blitt utviklet og utvidet over flere hundre år, og det huser i dag levningene etter seks millioner mennesker. Velkommen til katakombene.

CIMG8030

Her i Les Catacombes de Paris er det dunkelt, kaldt og fuktig.

CIMG8034

Her har arbeiderne som gravde ut gangene, i behov for avveksling etter timer, uker og år med hakking og stabling, laget detaljerte relieff og skulpturer etter hukommelsen.

CIMG8052
CIMG8053

Her finnes en underjordisk kilde som kalles «steinhoggernes fotbad».

CIMG8056

Her tuslet Ida og jeg rundt med gåsehud og senkede stemmer.

CIMG8058

Her kommer man inn i store grotter med latiske ord langs dørkarmene.

CIMG8067

Her er det rester av døde mennesker absolutt over alt.

CIMG8072

Det ligger hodeskaller og skjeletter i store hauger og i tykke lag, fra gulv til tak. Anonyme, oppstykkede levninger er brukt som fyllmasse, som byggemateriale, som isolasjon og som dekor. Noen knokler er slitte, noen kranier har kulehull, noen bein har tydelig tilhørt barn…

Det er stille og tett og intenst, og det er noe av det særeste og mest fascinerende jeg har sett.

CIMG8073
CIMG8068
CIMG8092
CIMG8070

Dette stedet er ikke noe for klaustrofobikere eller sarte sjeler, men jeg elsket det. NOE SÅ FETT.

Joda, man kan reise til Paris kun for å spise fargerike makroner og drikke griltrende sprudlevin på solfylte uteserveringer – men hvis du som jeg liker å skape balanse og utforske den andre siden, finnes det mange mørke muligheter.

– – – – –

In other words:

Before I moved home from Paris, in the middle of June, the summer was missing. We had a few super sunny days in April and May, but the weather was cold and unstable, with a lot of rain. On grey days I like going to museums! As luck would have it, there was a great exhibition on at one of my favourites, the Musée d’Orsday. I went down to the river, and I crossed it, and I entered the old railway station just by the bank. The building is so beautiful, both inside and outside, but sadly photography indoors is prohibited. That means I can’t show ye the permanent exhibition, which is full of great paintings and sculptures, nor the temporary one, which I loved. It was a collection of works which represented the dark part of the romanticism, with its influences from mythology, horror fiction and nature’s own destructive and dramatic aspects. It was grotesque and macabre and perfect for me! I found three of my preferred paintings as postcards in the gift shop, and I wore black lace for the occasion.

A few days later the sun came out, and I took the opportunity to visit one of the largest and most notable graveyards – the Cimetière de Montparnasse. (The biggest and most famous by far is the Père Lachaise, which is a world of its own!) This cemetery is surrounded by high walls covered in ivy, and it is filled with graves and crypts which lie above ground, contrary to the Norwegian tradition. It is such an interesting place – I love looking at the plaques, statues and flowers! I know that some people feel uncomfortable in surroundings like these, but I see death as a natural part of life, and I think the dark side of things is beautiful. We can’t fully appreciate the light if the darkness doesn’t show us the contrast… By the way, in this graveyard you find the final resting place of several important personalities from French cultural history, like Simone de Beauvoir, Jean Paul Sartre and Serge Gainsbourg. Not to mention one of my literary heroes, the poet Charles Baudelaire. I found all of their graves, and it felt good to honour their memory. Even if your’re not looking for anyone specific, this pretty place is worth an hour of your time.

Last but not least I visited the Catacombes, which are found far, far under the sunny sidewalks of the city. They dug up several cemeteries during the development of the city, and they spent hundreds of years creating a labyrinth of caves and corridors, waaaay down where the metro is no longer heard and water seeps through the stone walls. Here you find long, narrow, murky passages, and here you find sculptures that the workers made when they needed to unwind, and here you find an underground source, and here you find huge grottos with Latin inscriptions above the doors, and here you find the remains of six million people. It is overwhelming. It is damp, quiet and intense. There are skulls and skeletons from floor to ceiling. Some craniums have bullet holes, some bones clearly belonged to children. This place is not for the claustrophobic or the faint of heart, but I found it absolutely amazing. I loved it.

Sure, one might go to Paris just to eat brightly coloured macaroons or drink sparkling wine, but I like to find the balance between light and dark.

Street art, flowers, three cats and a collective

Jeg rakk en siste promenade med inspiratoren Peter før jeg flyttet fra Paris!

Vi bestemte oss for å utforske Ménilmontant, som ligger i 20e arrondissement. Jeg foreslo at vi kunne starte i Rue Sainte Marthe, som jeg hadde lest om, og som var full av fine farger og rufsesjarm.

CIMG7146
CIMG7148
CIMG7151
CIMG7149
CIMG7156
CIMG7153

I enden svingte vi inn på en annen gate, og der lå det en slags passasje med fine glassmalerier i.

CIMG7165

Vi gikk opp en bakke, for dette området er mer ondulert enn resten av byen, som stort sett er flat. Vi passerte et hus med en trapp hvor det går rykter om at Edith Piaf ble født, og det henger en liten plakett på veggen for å markere det – men en gammel dame som tilfeldigvis haltet forbi kunne avkrefte det hele.

CIMG7173

Da vi kom til toppen av bakken, fikk vi utsikt over en park og en slags arena.

CIMG7177

Her var det ny og fin utsmykning.

CIMG7179

I toppen sto dessuten et slags soltak med murvegger. Sola kom passende nok frem etterhvert…

CIMG7189

…og lyste opp skråningen, husene og blomstene. En fin bonus!

CIMG7190

På veggene under taket hang flere dekorasjoner av ulike typer, blant annet denne fyren!

CIMG7185

På vei videre gikk vi forbi en Wisteria, som jeg liker så godt, og som jeg har skrevet mer om her.

CIMG7193

Vi passerte smale gater – jeg går aldri lei!

CIMG7196

Peter fortalte at denne veggen var dekorert av en anerkjent gatekunstner. Så fin!

CIMG7198

Så kom vi til et lite, bortgjemt nabolag med hager og gjerder og sydfransk stemning.

CIMG7208

Her fantes også noen utsmykninger, som en «magic shot» jeg gjerne skulle smakt på…

CIMG7214

…og et lite, anonymt portrett. Kanskje kunstneren egentlig ville erklære sin udødelige kjærlighet til denne alvorlige, elegante damen, men ikke fant motet, og dermed valgte å forevige henne i stedet?

CIMG7218

På den andre siden av gata begynte det å skråne nedover igjen. Her ble det visstnok spilt inn film!

CIMG7225

Her hang det dessuten psykedeliske kattedyr som passet på.

CIMG7226

Langs denne veien var det blomster på begge sider, høyt og lavt, i alle primærfargene.

CIMG7212
CIMG7230
CIMG7236

Dessuten møtte vi totalt tre katter! Da blir jeg euforisk, vet dere!

CIMG7232
CIMG7234
CIMG7207

Senere passerte vi et alternativt kollektiv som bor i en nedlagt speilfabrikk, La Miroiterie.

CIMG7251

Peter fortalte at dørene vanligvis er stengt, men nå kunne man gå inn og se seg om, så det gjorde vi.

CIMG7237
CIMG7244
CIMG7238
CIMG7242
CIMG7248

Tenk, så gøy å være på en bråkete, folksom, halvveis illegal konsert på dette stedet, da!

Kontrastene ble store da vi gikk videre til en kirke innhyllet i blomster og blekt sollys.

CIMG7256

CIMG7262

Vi tok en tur innom, for å se på glassmaleriene…

CIMG7266

…og kom ut på den andre siden under en himmel som ble stadig mer blå.

CIMG7273

Ikke langt unna så vi et annet verk fra den samme kunstneren som hadde utfoldt seg på veggen ovenfor, og noen elementer gikk igjen. Jeg liker den lekne stilen, og her ble ringen sluttet!

CIMG7278

Etter noen timers tur var vi fulle av inntrykk, og det var på tide å fylle på med noe annet. Vi gikk innom et bakeri, og jeg valgte meg en stor kake med en nærmest naturstridig kombinasjon av eplefyll, vaniljekrem, mandler og sjokolade. Den var latterlig god, og det ble en optimal avslutning på runden.

CIMG7281

Våre to forrige ekskursjoner kan gjenoppleves her og her.

Hjertelig takk for de fine byvandringene, Peter!

– – – – –

In other words: I had time for one last promenade with Peter, a great inspiration of mine, before I left Paris. We decided to explore Ménilmontant in the 20th arrondissement. These are some of the things we saw; fun colours, flowers, narrow passages and charming details, street art, a nice view from the top of the hill, three cats (which always make me euphoric!), lots of fun street art (two of these works were done by the same artist, and I really like his playful style). We visited a collective which is normally not open to the public, where I’d love to see some underground metal banad play, and which made a nice contrast to the old church surrounded by blossoming trees. After a few hours of exploring, before going our separate ways, we decided to drop by a bakery. I had a huge treat with an almost preposterous combination of apple, custard, almonds and chocolate. It was mighty good. Thanks for the lovely city walks, Peter!

Fem favoritter: Juni

Tenk at juni går mot slutten! Dette har vært en lettere kaotisk måned for min del, men det er så mye å glede seg over og glede seg til! Her er fem av mine virtuelle favoritter for øyeblikket.

– Et nydelig lite nettspill som tar bare et kvarter og som alle bør prøve: Coma fra Atmos Games.

coma

– En herlig liste over Shakespeare-uttrykk som har havnet i engelsk dagligtale, fra notatboka til Becky.

ShakespeareFullSize

Mange av disse er blitt oversatt til norsk og blitt dagligdagse hos oss også! Språksnacks!

Denne musikkvideoen fra 1968, som jeg dessverre ikke får limt inn i innlegget, men som er like deler klønete og kul. I Paris ble jeg bedre kjent med musikken til en av frankrikes store stoltheter, Serge Gainsbourg. Han lagde morsom, kritisk, underfundig og provoserende musikk, og samarbeidet gjerne med de vakreste kvinnene i både inn- og utland. Her får vi se en annen side av skjønnheten Brigitte Bardot i hans klassiker Comic Strip!

– Naivistisk design og fine farger i Penguin-stil, laget med tanke på en av mine favorittregissører: Omslag til skriftlige versjoner av Tarantino-filmer, fra illustratøren Sharm Murugiah.

covers

Jeg har sett alle unntatt True Romance – den ligger på sommerlista, så klart!

– Bildene i Gavin Hammond sin poetiske fotoserie «London in Puddles«.

puddlebus

De siste dagene har vært skikkelig fine og sosiale! I helga skal jeg ferie at Jonasflotte har fått sommerferie, og etter sigende er sola på vei tilbake etter noen regnvåte dager – dette blir bra.

Ha en god avslutning på uka, dere!

– – – – –

In other words: Here are my five online favourites at the moment! A beautiful little game called Coma, which opens directly in your browser and only takes fifteen minutes of your time – do play it! A list of expressions which Shakespeare once introduced – I love how so many of them have become everyday parts of the English language, and quite a few of them have been translated into Norwegian as well. Thanks, Becky! A musical classic from 1968 with a delightfully clumsy video. For some reason I couldn’t embed it, but click here to see and hear Comic Strip with Serge Gainsbourg and Brigitte Bardot! A colourful collection of Penguin-esque covers made for the screenplays from one of my preferred filmmakers, by the illustrator Sharm Murugiah. (I’ve seen all but one of the films – True Romance is on my summer watch list! A poetic photo series by Gavin Hammond which shows London in a different way. That’s it for now!

Kattekunst

Pariserne er litt ekstra glade i katter, tror jeg. Man ser dem overalt, på klær og skrivesaker og andre ting, og ikke minst i gatekunsten! Store og små, høyt og lavt.

Helt greit for meg, så klart.

CIMG5666

CIMG6769

CIMG0708

«Mozart tar seg tid til å tenke.»

CIMG2268

CIMG0690

CIMG0691

CIMG5675

CIMG5670

«Jeg ga tunga mi til kattene» (et ordspill med utgangspunkt i et uttrykk som betyr at man gir opp).

CIMG3950

CIMG2158

CIMG0430

CIMG6804

CIMG5664

«Vi er da ikke hunder» (også navnet på en kjent sang fra sekstitallet).

CIMG6762

CIMG1458

Tre av disse er laget av Miss.Tic, en voksen dame som har satt sitt preg på Paris i snart 30 år. Kult!

Jeg blir like glad hver gang jeg ser en katt, selv når det bare er et bilde.

Mjau!

– – – – –

In other words: A collection of street art cats! Paris has a lot of them, and I love it!

A leisurely weekend

Da denne helga begynte, var det en måned siden sist jeg ikke hadde noen store planer for lørdag og søndag. Det er fint å finne balansen – på den ene siden elsker jeg besøk, utflukter, avtaler og opplevelser, og på den andre liker jeg å være litt på egenhånd iblant, eller å møte venner uten nødvendigvis å gjøre noe spesielt. Å tilbringe tid sammen med andre på en sånn avslappet måte, eller ganske enkelt å tilbringe tid i sitt eget selskap, er for meg både riktig og viktig innimellom.

Jeg hadde derfor bestemt at helga skulle bli bedagelig, og det ble den.

Den begynte med at fredagens forelesning var den siste på lenge, for nå går semesteret og eksamenstida mot slutten, og vi feiret med snop som en klassekamerat hadde tatt med fra Tsjekkia.

CIMG6813

Etter skolen dro jeg nordover i byen, for jeg skulle møte Ida i et kryss med fine fasader.

CIMG6815

Vi tittet på festeffekter og second hand-klær, og så spiste vi kake på kafé. Perfekte fredagsaktiviteter!

CIMG6819

Kaféen het Cuissons og var veldig koselig, og jeg kan varmt anbefale å bestille pistasjkake der.

CIMG6820

CIMG6823

Lørdag morgen kunne jeg sove til jeg våknet av meg selv – det var lenge siden sist! Jeg hadde dessuten ingen store planer, så jeg startet dagen med å pusle med småting som jeg hadde måttet utsette en stund – det er så godt å kunne sette opp en liten liste og jobbe seg nedover den, og så belønne seg selv med sjokoladebiter og serieepisoder innimellom, og virkelig nyte helgefreden.

Så gikk jeg ut. Først tok jeg en tur på biblioteket, for å levere en studiebok jeg var ferdig med, og så hadde jeg annen lektyre liggende i veska. Sammen med en paraply, sånn i tilfelle. Skiftende vær gjør det ekstra fint at sola titter frem når man sitter i parken og leser.

CIMG5884

Kanskje leser man en tegneserieroman på fransk, og kanskje har man med seg babybell som snacks.

CIMG6889

Er man ekstra heldig, kommer parkpusen bort for å hilse på, og slår seg ned ved siden av en.

CIMG5894

På lørdag spiser jeg alltid grøt – det er og blir noe av det beste jeg vet!

CIMG6902

Dessuten fant jeg god rosévin på tilbud (uvant for oss nordmenn!), så jeg kjøpte en flaske og gledet meg over den fine lyden da jeg trakk den opp, og så sjenket jeg opp et glass og så en fransk film.

CIMG6904

På søndag var det også meldt omskiftelig vær, men dagen begynte med blå himmel og pianotriller i bakgården – det var tydeligvis noen som øvde med vinduet åpent!

CIMG6886

Jeg ville lage noe godt til frokost, så jeg prøvde meg på pannebrødet til Mariell (optimalt for meg som ikke har stekeovn!), og det fungerte riktig bra. Jeg brukte linfrø og god olivenolje i deigen, og fikk litt yoghurt til overs som jeg rørte sammen med hakket persille, og så spiste jeg cherrytomater til. Med juice og kaffe ble det en ganske super søndagsfrokost!

CIMG6894

Jeg tok en tur ut, og noen i nabolaget solgte lopper.

CIMG5804

Jeg oppdaget dessuten et stykke gatekunst som jeg ikke hadde lagt merke til før.

CIMG5774

Det blåste såpass kaldt at turen ble kort, men brevskriving er også en utmerket søndagsaktivitet.

CIMG6877

En middagsomelett med purre og vellagret ost, en liten Skype-samtale med Jonasflotte og noen tekopper senere, så var helga over. Uten de store eventyrene eller utfordringene, men med ro og pusling og avkobling og kos i lavt tempo – innimellom er det akkurat hva man føler for!

Hva gjorde du i helga?

– – – – –

In other words: When this weekend started, it had been a month since the last time I had no big plans for Saturday and Sunday. I like finding the balance between visits, activities and outings on the one hand, and spending time in my own company on the other. I was determined that this weekend was going to be a slow and relaxed one, and it was! On Friday one of my classmates handed out sweets in class, and it was our last lecture for a while. Afterwards I headed north to meet a friend, and we looked at second-hand clothes and had pistachio cake – perfect Friday activities! On Saturday I slept until I woke, without an alarm. That’s such a luxury! I spent the morning doing lots of little things that I’ve had to put off for a while, and it’s such a good feeling when you can cross stuff off your list. Then I went to the library, and I sat down in the park to read, and the sun and the neighbourhood cat kept me company. I had a babybell for a snack, and later I went home to have dinner (grøt is a Norwegian classic which is traditionally made on Saturdays). Since I had found some good rosé on sale, I opened a bottle and poured myself a glass, enjoying the lovely sound as I uncorked it, and watched a French film. On Sunday there was someone playing the piano in our building, and the pretty music filled our back yard. I had a hearty breakfast and went for a walk, past a yard sale and a new piece of street art. The cold wind told me to go back inside and write some letters, so I did – an excellent pastime on a peaceful Sunday. An omelette, a Skype conversation with my boyfriend and a few teacups later, the weekend was over. It didn’t bring any big surprises or great challenges, but it was so calm and cozy! What did you do?