Pumpkin muffins (with walnut braaaaaaains!)

Postet den 28. oktober 2017 av Synne Cinnamon

Halloween er rett rundt hjørnet, hoho! Det betyr at det hules ut mange gresskar rundt omkring, og jeg vil tipse om en fin måte å bruke restene på!

De fleste oppskrifter på gresskarmuffins krever at man koker og moser gresskarbitene, men jeg ville ha noe enklere. Etter litt leting fant jeg en hos NRK som i stedet går ut på at man river dem rå, slik man gjør når man lager gulrotkake. Jeg gjorde noen knøttsmå endringer og pyntet med «hjerner», og resultatet ble bra, så nå vil jeg dele oppskriften med dere!

Halloween-muffins med gresskar og «hjerner»
Til tolv store muffins

Ingredienser:
-225 g mel
-225 g sukker
-1 ts bakepulver
-1 ts kardemomme
-1 ts malt kanel
-1,5 dl nøytral matolje
-1,5 dl rømme
-2 store egg
-125 g revet gresskar
-100 gram hakkede valnøtter, pluss tolv hele «hjerner» til pynt
-Melis og vann til å ha på toppen

Framgangsmåte:
Forvavn ovnen til 200 grader. Sikt og bland alle de tørre ingrediensene i en stor bolle. Knegg eggene i en skål og visp dem lett, tilsett olje og rømme, og rør alt sammen. Hell de flytende ingrediensene oppi bollen med de tørre, og tilsett gresskar og valnøtter, og bland det hele godt til du har ei jevn røre. Sett 12 store muffinsformer på ei stekeplate (det er lurt å bruke to utenpå hverandre, slik at de ikke bøyer seg utover og mister formen – eller å bruke et eget muffinsbrett, så klart), og fordel røra i formene. Sett midt i ovnen og la steke i 15-20 minutter, til du har fått faste og gyldne muffins. I mellomtida kan du lage melis! I den originale oppskriften brukte de en slags gulrotkakeglasur, så det går selvfølgelig an, men jeg er ikke så glad i det – og så synes jeg at melis som renner ser akkurat passe tvilsomt ut til Halloween, muaha. Kanskje det er smeltet hjernemasse? Uansett, la dine nystekte muffins avkjøle seg en stund etter at du tar dem ut av ovnen, og så har du litt melis på toppene og plasserer en «hjerne» på hver muffin.

Nå er det bare å krysse fingrene for at zombiene ikke lukter blod og bakverk, hoho!

Den opprinnelige oppskriften kommer altså herfra.

Forresten, til slutt kan jeg nevne at om noen er ute etter ei passende spilleliste til diverse allehelgens-festligheter, så har jeg akkurat oppdatert min Halloween-spilleliste! Hurra!

– – – – –
In other words: It’s almost Halloween! There is pumpkin carving going on everywhere, and this is a great to use those leftovers. Usually pumpkin muffin recipes call for cooking and pureeing the pumpkin chunks, but I wanted something simpler. If you use a cheese grater you can use it raw, pretty much like when you make a carrot cake! Let’s get baking – this recipe gives you twelve lovely muffins with a fun Halloween twist.
Ingredients: 225 grams of flour, 225 grams of sugar, 1 tea spoon of baking powder, 1 ts of cardamom, 1 ts of cinnamon, 1,5 decilitre of neutral cooking oil (like rapeseed or sunflower), 1,5 decilitre sour cream, 2 large eggs, 125 grams of grated pumpkin, 100 grams of chopped walnuts, plus twelve whole «brains» as decor, and finally confectioner’s sugar and water to make some sugar glaze. (I’m no big fan of thick cupcake-style frosting, and I think the runny look of sugar glaze is perfect for this recipe – maybe it’s melted brain matter?
Here’s what you do: Preheat your oven to 200 *C. Sift and mix all the dry ingredients in a big bowl. In a smaller bowl, break the eggs and whisk the together, and then add the oil and the sour cream and combine the wet ingredients. Then add this mix to the dry stuff, plus the grated pumpkin and the chopped walnuts, and combine everything well to make your batter. Place muffin cups on a sheet pan (it’s a good idea to use two for each muffin, to prevent it losing its shape, or even better, use a muffin tray!). Then bake the muffins in the middle of the oven for 15-20 minutes, until they are and golden. Let them cool while you mix confectioner’s sugar and water to make a nice paste, and then put some glaze plus a «brain» on each.
Voilà! Now let’s hope the zombies can’t smell blood and baking from a distance! Oh, and by the way, if you need a good soundtrack, I recently updated my Halloween playlist. Yay!

London Love: Hedonism Wines

Postet den 24. oktober 2017 av Synne Cinnamon

Her kommer et tips for alle reiseglade og vinglade!

Jeg snublet over denne butikken ved en tilfeldighet, og visste ikke engang at de solgte vin – det var den iøynefallende dekoren utenfor døra som gjorde meg nysgjerrig.

Jeg stakk hodet inn og skjønte med én gang at jeg hadde truffet blink. Her oppdaget jeg en verden av gode viner, og dette var i oktober, så hele butikken var pyntet til Halloween!

Så forseggjort og festlig!

I tillegg til politisperringer, lik, ravner og høstløv ble jeg altså møtt av hylle på hylle med godt drikke. Her har de mer enn 4000 viner til salgs. (Pluss et stort utvalg av brenneviner – dette er et av få steder i London man finner god akevitt, for eksempel!)

Her har de alt fra hverdagsvin til svært sjeldne og vulgært dyre greier. Om man går ned trappa…

…finner man støvete årgangsviner og svææære spesialflasker med prislapp på flere hundre tusen kroner.

Pluss såkalte kultviner, i et eget lite avlukke med kule skråstrek ekle hender på veggen, hoho!

I kjelleren er det også smakeskap, hvor man kan legge på noen mynter og prøve det man vil. Innholdet i skapene endrer seg fra uke til uke, så det finnes alltid noe nytt og spennende å tylle i seg. Her var jeg ofte da jeg studerte for å bli sommelier!

Kort fortalt er dette altså en veldrevet og velutstyrt forretning, som jeg anbefaler alle vininteresserte å besøke.

Jeg synes forresten det er ekstra morsomt at de som jobber her (som for øvrig er hyggelige og kunnskapsrike!) ikke tar seg selv og vinen så høytidelig. Det er liksom nok av denslags i vinbransjen fra før, men her er de ikke er redde for å ta den helt ut på pyntefronten… Dekoren er like gjennomført i forbindelse med jul og påske, for eksempel. Kjempegøy!

Adressen til Hedonism Wines er 3-7 Davies Street i Mayfair. Skål!

– – – – –
In other words: Here’s a recommendation for wine lovers! I didn’t even know that this shop sold wine the first time I entered – it was the fun, Halloween themed decor (this was October) outside that made me curious. As soon as I walked through the door I knew I’d hit the jackpot, because this place stocks more than 4000 wines, and they are not afraid to go all in on the decorations! I walked around among dead bodies, ravens and yellow leaves with a big smile on my face. They have everything from good everyday wines to rare and exceptionally expensive stuff, like the dusty ancient vintages and the massive bottles in the cellar. There are also tasting cabinets down there, which I made the most of during my sommelier studies… The staff is friendly and knowledgeable, too, don’t be fooled by the mugshots. All in all this is a well curated, well presented shop with a great range, and I love that the people here don’t take themselves or the wines too seriously – there is enough of that in the wine business already. (The decorations here are just as fun around Christmas, for instance.) I really recommend Hedonism Wines, and the address is 3-7 Davies Street in Mayfair. Cin cin!

A second-hand and very shy skirt

Postet den 20. oktober 2017 av Synne Cinnamon

Shhh, ikke hev stemmen eller gjør noen brå bevegelser, for dette skjørtet er av den blyge sorten og vil helst ikke avbildes!

Svarte plagg med svarte detaljer blir gjerne bare en mørk masse på bilder, og det hjelper ikke at dagslyset svinner stadig fortere – jeg måtte legge på et filter her bare for at det skulle være mulig å se noe som helst, hoho. Jeg har i alle fall et nytt skjørt i garderoben, som jeg har fått av min gode venninne Ine, fordi hun ikke brukte det lenger. Det er så hyggelig at plagg kan leve videre innen vennegjengen!

Skjørtet er fra People Tree, som har mye stilig, og som bruker økologisk bomull, bedriver rettferdig handel og lager klær i god kvalitet, så det er jo en fin bonus. Det er dessuten høyere i livet og mer ettersittende enn det andre svarte som jeg har fra før, noe som gjør at det passer veldig bra til mer løstsittende topper. Skjørtet har tre store, blanke knapper på hver side, og så rynker det seg liksom litt, selv om det ikke er så lett å skjelne detaljer her.

Jeg bruker alltid litt tid på å venne meg til å se hoftene mine og rumpa mi i slike mer tettsittende klær, haha, for de fleste av skjørtene og kjolene mine går liksom utover fra livet og ned! Likevel er det gøy å kunne variere silhuetten litt!

Neste gang du går lei av et plagg, eller det krymper eller utvider seg i vask, eller du av andre grunner har lyst til å kvitte deg med det: Hvorfor ikke høre om noen av vennene dine vil adoptere det? Man kan også samle opp flere ting og arrangere byttekveld, det er kjempekoselig, og mange flotte plagg har funnet veien til meg på denne måten. Takk igjen, Ine!

God helg, fininger!

– – – – –
In other words: Shhh, don’t raise your voice or make any sudden moves. This skirt is of the very elusive kind that doesn’t like to be photographed. Black garments with black details tend to just become a dark mass in pictures, and the loss of daylight up here doesn’t help – I had to put a filter on this just to make the buttons visible! The point is, anyway, that a friend of mine gave me this skirt which she doesn’t use herself anymore. It’s great to be able to adopt second-hand stuff, and I really like it! It is from People Tree, and they use organic, fair trade materials to make quality stuff, which is great! Also, this skirt has a higher waist and is tighter than my other black pencil skirt, which makes it perfect for more loosely fitted tops. (I must say it takes me a little while to get used seeing my hips and my bum when I wear clothes like this, haha, because most of my dresses and skirts flare out from the waits, but variation is fun!) The next time your tire of a piece of clothing, or it shrinks or expands in the wash, or you want to get rid of it for some other reason – ask a friend if they want it! Enjoy your weekend, darlings!

Made me smile # 16

Postet den 17. oktober 2017 av Synne Cinnamon

Herlighet, tida går liksom ekstra fort om høsten, og jeg gjør mitt beste for å henge med.

Her kommer i hvert fall noen lenker og et par anbefalinger flyvende!

– The Oatmeal sin glimrende tegneserie om hvordan vi reagerer på å bli utfordret med ubehagelige fakta. Noe å tenke på og være seg bevisst.

– Brettspillet Betrayal at House on the Hill, som passer perfekt nå i oktober, ettersom det snart er Halloween! Jeg spilte det for første gang på lørdag, men tviler på at det blir siste gang. Spillet går ut på at en gruppe tilfeldige figurer utforsker et skummelt hus, og så ruller man terninger for å se hva som skjer, som i et rollespill. Jeg er håpløs med terninger, men jeg er visst ganske flink til å gjemme meg og drepe folk, så det veier opp.

– Soupe opéra, som jeg husker fra Barne-TV i oppveksten, haha. For noen sære greier, egentlig!

– Grace and Frankie på Netflix. Jeg har sett de to første sesongene av denne serien i høst, og ikke bare er den underholdende, hjertevarm og tankevekkende, den viser også eldre folk på en veldig fin måte! Her er alle hovedrolleinnehaverne over 70 år, uten av de blir framstilt som karikerte, surrete oldinger, og det er så godt å se.

– Ei hyggelig liste fra Joy the Baker med «Ten small ways to be happy«.

Det var alt for denne gang!

– – – – –
In other words: My goodness, it feels like time speeds up every autumn! I’m having trouble keeping up… Anyway, here are five things that have made me smile lately: A beautiful comic from The Oatmeal about dealing with challenging facts. – The board game Betrayal at House on the Hill, which is perfect these days (yay, Halloween month!). – These silly clips, which I remember from my childhood, when they were on TV for kids. It’s so strange to see them again, and it’s very trippy stuff. – Grace and Frankie on Netflix. It’s not only a good show, it portrays elderly people (all the main actors are in their seventies!) in a respectful way instead of the regular caricatured way, and that feels great. – A lovely list from Joy the Baker called Ten small ways to be happy. That’s it for now!

The hanger hack

Postet den 13. oktober 2017 av Synne Cinnamon

Det skulle vise seg å være vanskelig å ta gode bilder inni klesskapet mitt, men det gjør ikke noe at de er litt kornete, for jeg vil bare vise dere noe lurt:

Kleshengertrikset! Neste gang du drikker noe fra boks, løsne og ta vare på den lille fliken man åpner den med. Den er laget av svært hardt metall og har to hull, og kan brukes til å koble sammen to kleshengere!

Slik havner den ene hengeren litt nedenfor den andre, og når de ikke ligger på rekke langs stanga, tar de opp mindre plass.

Dette må vel også kunne kalles hverdagsmagi? En life hack er det i hvert fall, som jeg har lært av ei fin frøken i Paris. Nå kommer trikset godt med for å trylle fram mer skapplass i vår relativt lille Oslo-leilighet… Simsalabim, flere kjoler!

– – – – –
In other words: It’s not easy to take good photos inside a closet, but a little graininess never killed anybody. I just wanted to share this clever little life hack with you! The next time your drink something from a can, break off and keep the little thing that you open it with. It has two holes and is made from a very hard metal, so it’s perfect for linking two clothes hangers! One will end up further down than the other, so that they don’t take up as much space next to each other along the rack. Abracadabra, more closet space! This might not be a proper magic trick, but fitting more dresses into my tiny wardrobe certainly feels magical!

Sweet somethings

Postet den 10. oktober 2017 av Synne Cinnamon

Jeg vet ikke hvor uttrykket «sweet nothings» på engelsk kommer fra, men så er jeg heller ikke særlig glad i kjærlighetserklæringer. Jeg liker ikke kliss, jeg liker ikke svulstige fraser. Jeg føler at ordene mister all mening når de blir for store, liksom. Kanskje er det nettopp der det ligger, kanskje er det nettopp derfor de bruker det begrepet, fordi ordene ender opp med ikke å bety noe som helst?

Følgende utveksling på sengekanten en kveld i forrige uke var dermed langt mer i min – og vår – ånd. Jeg husker ikke hvem som sa hva, og jeg husker heller ikke absolutt alle utsagnene, for vi holdt det gående en stund, men jeg husker disse:

Du er som å oppdage en ny sesong av en favorittserie på Netflix.
Du er som å få ei pakke i posten man hadde glemt at var på vei.
Du er som å legge seg i nytt sengetøy etter en lang dag.
Du er som å ha pizzarester i kjøleskapet.
Du er som å finne en hundrelapp i lommen på ei jakke man ikke har brukt siden i fjor.
Du er som å våkne av seg selv noen minutter før vekkerklokka ringer.

Dessuten husker jeg hvor glad jeg ble og hvor godt jeg sov den natta.

Jeg velger meg hverdagsromantikken.

– – – – –
In other words: I don’t know where the expression «sweet nothings» comes from, but then I’m not really into lyrical love declarations. I’m not a hopeless dreamer, I don’t like mushiness. I feel like the words lose their meaning when their are too big, you know? Maybe that’s exactly what the expression is about? In any case, the following exchange, from before we went to sleep one evening last week, was so much more me, more us. I can’t remember who said what, and I can’t even remember all the things we said, but I do remember these:
You’re like discovering a new season of a favourite series on Netflix. You’re like receiving a postal parcel I’d forgotten about. You’re like lying down in fresh bedclothes after a long day. You’re like having pizza leftovers in the fridge. You’re like finding a ten pound note in the pocket of a coat I haven’t worn since last year. You’re like waking up a couple of minutes before the alarm goes off.
I also remember how happy it made me and how well I slept that night. I choose everyday romance.

London Love: the Gaming Market

Postet den 6. oktober 2017 av Synne Cinnamon

Her kommer et innlegg for alle de spillglade!

Jeg vil tipse om et herlig arrangement som finner sted tre ganger i året, i en sentral og hyggelig del av byen som heter Bloomsbury.

På et hotell ved Russell Square kan man besøke London Gaming Market!
London Gaming Market / etdrysskanel.com Kjøp, salg og bytte, av og for entusiaster.

(Joda, det er overvekt av gutter og menn, men det er jeg vant til, hoho. Dessuten er det gjerne slik at de få jentene som finnes får blikkontakt og smiler til hverandre – det er litt som å være på sjøen eller fjellet når man ser andre kvinnelige deltagere på spillmesser, LAN, tegneseriefestivaler eller metallkonserter. Hyggelig!)

La oss ta en liten runde rundt i lokalet. Messen fyller tre store saler, og byr på en masse spennende…

Alskens spill, selvfølgelig, i hauger og kasser og esker og hyller!

Arkademaskiner!

Kosedyr!

(Jeg er sååå glad i myke, nerdete følgesvenner – har blant annet en diger Totoro, en Weighted Companion Cube og en Junimo.)

Legofigurer!

Brettspill! Både til salgs og til låns!

Geeky godsaker av spiselig art!

Perlepynt!

Et skikkelig lekeland for spillglade, med andre ord!

Det arrangeres altså tre slike messer i året, omtrent hver fjerde måned, og vi var der to ganger i løpet av året vårt i London.

Den første gangen, i april, så jeg slik ut for anledningen:

Toppen ble kjøpt hos Threadless for flere år siden, og prydes av et Mario-rør med plante, samt påskriften «Ceci n’est pas une pipe«. Spillreferanse og kunstreferanse i ett, hoho!

Vi handlet også, forresten! Jonasflotte og jeg spleiset på en Sega Master System II, for den har ingen av oss vokst opp med, pluss det klassiske spillet Castle of Illusion.

Den andre gangen var i juli, og da så jeg slik ut:

Toppen var i sin tid en gave fra Jonasflotte, som fikk den spesiallaget med påskriften «You fight like a dairy farmer«. Spillreferanse, det også!

Det er så gøy å gå rundt med slike plagg som genererer gjenkjennende nikk og hyggelige kommentarer fra andre som tar poengene. Man blir liksom medlemmer av den samme eksklusive klubben. (På den annen side får jeg også en del spørrende og forvirrede blikk, men det er også bare morsomt.)

På den andre messen kjøpte vi et par spill til GameBoy Advance, og så betalte og hentet jeg noe helt spesielt som jeg hadde bestilt i forkant. Veggpryd av beste sort, som dessverre er pakket ned for tida, men som jeg vil vise fram senere!

Geeks have more fun, vet dere.

God helg!

– – – – –
In other words: This one goes out to all the gamers! I’d like to recommend the London Gaming Market, which takes place in Bloomsbury three times a year. We went twice while we lived in London, and it was great fun! Three large rooms filled to the brim with video games, arcade machines, figurines, plushies, board games, pixel perlers and other geeky goodies – even some edible ones. I made sure to dress for the occasion both times we were there, since I have some nerdy tops in my wardrobe. One comes from Threadless and has a Mario pipe and plant on it, with the words «Ceci n’est pas une pipe» – a game reference and an art reference rolled into one! Another was a gift from my boyfriend, who had it specially made. It says «You fight like a dairy farmer», which is also a game reference. I love wearing these things and getting knowing nods and comments from strangers, it’s like we’re members of the same exclusive club. I also get plenty of confused looks, haha, but I don’t mind! Another thing I like is that when you go to this kind of gathering as a girl, you tend to get eye contact and exchange smiles with other girls there, simply because there are so few of us. I’m used to this – it’s the same at LANs, comics expos and metal concerts, too. It feels like being out at sea, kind of, when everyone salutes one another! (At least we do that in Norway, and it’s the best.) Oh, we also bought some stuff! At the first market we purchased a Sega Master System II plus the classic game Castle of Illusion. At the second marked I paid for and picked up the most amazing hand made piece of art that I had commisioned in advance, which is going up on our wall when we find a new apartment. I promise to share it with you soon! What can I say? Geeks have more fun. Enjoy your weekend!

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon