Fjerde dag i Tyskland begynte med fint høstlys og sporvogner midt i München. (Her kan du lese om dag én, to og tre!)
Det var forresten ingen hvilken som helst dag, det var bursdagen til Jonasflotte! Vi hadde bestemt oss for å feire på tradisjonelt tysk vis, med øl til frokost!
Tyskerne kaller det Früschoppen, det er liksom en egen greie. Herlig.
Bursdagsbarnet bestilte hvite pølser, for det blir nevnt i dataspillet Gabriel Knight 2. Jeg syntes egentlig at de var ganske ekle, haha, men det syntes heldigvis han også, så da var det greit.
Jeg bestilte en bondeomelett, og med brezel og brygg ble det en veldig vellykket måltid!
Etterpå gikk vi ut i byen.
Ved markedet skiltes våre veier for en stund, for vi skulle handle litt! Han var på utkikk etter sko, og jeg var på utkikk etter et suvenir-plagg. Jeg kjøper jo som regel en vintagekjole i hver nye by jeg besøker, det er så fint å kunne tenke på turene hver gang jeg bruker dem!
Det var selvfølgelig rut-o-rama i bruktbutikkene. Ikke meg imot.
Jeg var innom fire ulike steder, men den beste vintagebutikken jeg fant var Alexas!
Her gravde jeg litt i en haug med nyankomne plagg, og plutselig kjente jeg tykk, tung bomull mellom fingrene, og så trakk jeg fram en gammel dirndl fra femtitallet, en drøm av en kjole! Innehaveren hadde ikke rukket å sette prislapp på den ennå, så vi snakket litt, og ble enige om en pris på 50 euro. Jeg var storfornøyd med kjøpet, og det er jeg fortsatt!
Kjolen fikk være med tilbake til Marienplatz, det kjente torget, for der skulle bursdagsbarnet og jeg møtes igjen etter handleturen. Nå var det tid for å spise kake, for det er obligatorisk når noen fyller år!
Han hadde forresten funnet seg sko, så handleturen var en suksess for begge parter, og det er jo verdt en feiring i seg selv. Omgivelsene kunne vært verre.
Etterpå satte vi kursen mot hotellet, men gikk innom et matbutikk for å kjøpe sennep på tube, for det har de i Tyskland.
Vi hentet bagasjen vår og var klare for neste togreise, men hadde så god tid at vi kunne ta en øl på en bierstube ved stasjonen.
Her oppdaget jeg det som skulle bli min favorittsjanger innen øl på turen: Dunkelweizen, altså mørkt hveteøl! Dødsgodt!
Etterpå var alt klart til avgang…
…og vi toget nordover i to timer, mot den lille byen Bayreuth. På veien passerte vi hyggelige landsbyer i kveldssol.
Vi drakk iskaffen vi hadde kjøpt med oss, som viste seg å ha en kjeks skjult i lokket! Jeg ble uforholdsmessig glad, hoho.
Til slutt gikk sola ned utenfor vinduet.
Vel framme i byen haddevi fortsatt en etappe igjen før vi kunne legge inn årene for kvelden. Vi praiet en drosje og ba sjåføren kjøre i en halvtime rett ut i skogen, og han spurte opp igjen, og vi bekreftet hvor vi skulle, og han sukket. Heldigvis gikk han med på å kjøre oss! Vi satt lenge i stummende mørke på svingete veier og lurte på om vi noen gang skulle komme fram, og til slutt gjorde vi det.
Sola var blitt erstattet av månen, og vi var på et sted som både er fantasi og virkelighet på samme tid, og et sted der vi skulle tilbringe natta. Burg Rabenstein, et vaskeekte middelalderslott, kjent fra spillet som Schloss Ritter!
Dette er liksom familiegården til hovedpersonen, og stedet er veldig nøyaktig gjengitt i spillet. Vi føltes oss som en del av den corny introen da vi gikk over brua og banket på døra!
«Guten Abend, Herr Knight.»
Slottet heter altså egentlig Burg Rabenstein, og de eldste delene stammer fra 1100-tallet. Det er blitt angrepet, revet, gjenreist og renovert i mange etapper opp gjennom århundrene, og i dag drives det som et hotell. Her skulle vi bo!
Vi motsto fristelsen til å dytte på alle dører, slik man gjør når man spiller eventyrspill, for utforskingen måtte vente til dagen etter. Vi stakk opp på rommet for å skifte til middag.
Bursdagsmiddag! Da må det bobler til!
Vi fikk nydelig, klassisk mat laget av lokale råvarer. Bursdagsbarnet spiste villsvin (!) og jeg spiste fisk.
Omgivelsene i spisesalen var som man kan forvente på et middelalderslott; rustikke og staselige.
Etter middag trakk vi inn i peisestua, som kanskje ble favorittrommet.
Dype stoler, knitring i peisen og hvert vårt krus med øl var den perfekte avslutningen på vår fjerde dag i Tyskland!
– – – – –
In other words: Our fourth day in Germany was no ordinary day, it was y fellow’s birthday! We decided to start it with ny ordinary breakfast, but a traditional Bavarian breakfast, which includes beer! The concept is called Früshoppen, and we wholeheartedly embraced it. (He chose to eat white sausages, because they are mentioned in the Gabriel Knight 2 game, but he didn’t really care for them. I had a lovely omelette.) Then we went shopping, separately, to save time before leaving the city. He was looking for shoes, and I was looking for a vintage souvenir. I love buying a garment – preferably a dress – every time I visit a new place! I’m reminded of my travels when I wear them! My favourite among the vintage shops I visited was Alexas, where I found my dress in a pile of new arrivals. It is a beautiful light purple dirndl from the fifties! It is a work of art, and I was so happy I found it! After the shopping my fellow and I rejoined forces at the famous Marienplatz square and had cake, because that’s mandatory on somebody’s birthday. Then we headed back to the hotel to get our luggage, since we had a new train to catch, but on the way we dropped by a grocery store to buy mustard on tubes, because they have that in Germany. We also had time to grab a lunchtime beer at a bierstube by the train station, and I discovered a new category of beer that I love: Dunkelweizen, dark wheat beer! Best of both worlds, people! After a two-hour train ride north, looking at cute villages and finding hidden biscuits in our iced coffees underway, we arrived in the town of Bayreuth. The sun had set and we could only see one taxi. We asked the driver if he could take us half an hour into the forest, and he clearly did not want to, but he did. After a pitch black drive on winding roads we came to a highlight of our trip, where we were going to spend the night: The medieval castle Burg Rabenstein, known from the game as Schloss Ritter! This is the old family home of the main character, and it looked exactly like we’d seen it on our screens, so we felt like part of the corny intro as we crossed the bridge and knocked on the door! The oldest parts of this castle are from the 1100s, but it has been attacked, knocked down, rebuilt and renovated many times over the centuries. Today it is a hotel, and we were so excited to be able to stay there! We had a lovely evening meal in the restaurant, with bubbly, since it was a birthday dinner and all. Then we retired to the lounge with the huge fireplace. A stein of local beer in a deep chair in front of a crackling fire was the perfect end to a truly great day!
Passende kort i gule konvolutter til noen naboer og brevvenner.
Gulmalte, klassiske bygårder på Grünerløkka.
Gul brikke under tekoppen, som for øvrig inneholder grønn te med kirsebærblomst. Smaken av vår!
(Jeg fikk to slike brikker i den mystiske forsendelsen!)
(Om noen har glemt hvor hyggelig det er der, klikk her!)
Vårens første is, en kroneis med non-stop, som selvfølgelig hadde pyntet seg med en gul en på toppen.
Tuilpaner, hvorav noen gule, på kjøkkenbordet.
Ei flaske champagne med gul etikett, som vi tok med oss ut og delte i en park mens sola gikk ned over byen.
Sist, men ikke minst: Selve påskeeggene! Mitt er gammelt og slitt og merket med navn for å unngå forvirring i barndomshjemmet, mens hans er helt nytt og kom fra jobben for noen dager siden.
Snart skal de begge fylles, gjemmes, finnes og tømmes med stor iver! Letingen etter egg på påskeaften er en tradisjon som jeg nekter å gi slipp på. Gleder meg!
