Pics or it didn’t happen

Postet den 24. februar 2013 av Synne Cinnamon

Min gode venn Dag Robert kom på visitt forrige helg. Det så slik ut.

Det hadde regnet en stund, men det klarnet opp da jeg fikk besøk. Hyggelig å ha været på sin side!

CIMG4057

Jeg fikk et glass peanøttsmør (jeg har ikke funnet den grove typen her!) og en pose boller (LYKKE!) som «betaling» for kost og losji, og hadde pyntet stueveggen til ære for besøket.

CIMG4287

Husk at du kan vinne et slikt bokstavbanner ved å delta i konkurransen min! Klikk her!

Den første kvelden var Valentine’s Day. Vi gikk ut for å spise crêpes, og alle trodde vi var kjærester. Jeg burde jo ha tenkt meg at denne romansebyen gjorde mye ut av anledningen: Det var teddybjørner og hjerter og spesialtilbud overalt, og mange serveringssteder hadde strødd roseblader ute!

CIMG4040

Vi gikk inn og valgte bordet under ballongen, og spiste gode pannekaker i rustikke omgivelser.

CIMG4041

CIMG4048

CIMG4053

Vi tok det rolig, ettersom det var torsdag, og ettersom byen var full av par som klinte på gatehjørnene. Det hadde hverken Dag Robert eller jeg behov for å se på, så vi tilbragte resten av kvelden i leiligheten min, og oppdaterte hverandre på alt som har skjedd siden september!

Dag Robert hadde besøkt Paris en gang før, så vi kunne fokusere på andre ting enn de klassiske turistattrakjonene. Praktisk! Det er et privilegium å kunne gi folk et mer personlig innblikk i Paris!

På fredag sto vi opp og var klare til dyst. Vi gikk masse. I smale gater med buer og bakgårder.

CIMG4038

Vi snublet innom et gammelt kirkelokale hvor det var teppeutstilling (!).

CIMG4070

CIMG4076

CIMG4073

Vi gikk til fjerde arrondissement , hvor Centre Pompidou ligger, for der er det Dali-utstilling nå. I dette området er det alltid mye kunst på veggene, både inne i galleriene og ute i gatebildet!

CIMG4078

Vi satte oss ned på bakken og spiste bollelunsj idet vårsola tittet frem.

CIMG4085

Vi tok klassiske turistbilder i toppen av museet. Jeg var trøtt, men blid.

CIMG4091

Vi sto en time i kø, og det var det verdt, for Salvador Dali var en jo produktiv og uforutsigbar fyr! Utstillingen var stor og variert, med tegninger, malerier, skulplturer, fotografier og videoer.

CIMG4095

CIMG4133

De berømte smeltede klokkene! Et høydepunkt!

CIMG4101

Andre små og store malerier fulle av surrelistisk symbolikk og sterke farger:

CIMG4103

CIMG4128

CIMG4107

CIMG4109

CIMG4116

Forstyrrende, festlig og inspirerende! I tillegg fikk vi æren av å stige inn i Mae West-installasjonen.

CIMG4125

Sofaen var veldig ubehagelig å sitte på, men ellers liker jeg denne leiligheten, haha.

Takk for titten, din geniale galning.

CIMG4122

Da det ble fredagskveld, gikk vi på kino. Dag Robert og jeg ser mye film sammen, nemlig. Vi så Seven Psychopats (som jeg hadde gledet meg til i flere år, og som jeg elsket!) i Bercy Village.

CIMG4145

Lørdag formiddag var vi på bybefaring igjen!

CIMG4151

Jeg viste frem noen av mine favorittgater.

CIMG4157

Denne fyren hadde vært ute kvelden før.

CIMG4154

Vi spiste supergod pai på et supersøtt sted, La Maison des Tartes. Her er det atten sitteplasser på åtte kvadratmeter, og det er bjelker og planter i taket, og menyen er full av fristelser.

CIMG4162

Her jobber det én person, en liten og sjenert dame som lager alt selv, og som ikke engang har kassaapparat – hun regner sammen med kalkulator, skriver regningen for hånd og oppbevarer pengene i en liten plastbeholder. Det er nesten ikke til å tro at slike steder finnes fortsatt.

Jeg spiste matpai først (tomat, squash og spinat!) og dessertpai etterpå (pære og sjokolaaaaade).

CIMG4160

CIMG4166

Nam! Jeg har tenkt meg tilbake snart – får mest lyst til å smake meg gjennom hele sortimentet!

CIMG4169

Med pai la vi grunnlaget for en god kveld. Vi feiret lørdagen ved å kjøpe øl på veien hjem.

CIMG4172

Så gikk vi ut i Oberkampf-området, hvor det ligger mange hyggelige barer, og hvor jeg ikke tok et eneste bilde. Vi kom nemlig i snakk med mange blide folk, og de var nysgjerrige på Norge, og vi drakk vin, og Dag Robert sølte på bordet, og til slutt tok vi siste metro hjem og ramlet i seng.

På søndag spiste vi stor kosefrokost, og så satte Dag Robert kursen mot flyplassen.

Igjen, min venn: Tusen takk for besøket!

– – –

In other words: Last weekend my friend Dag Robert came to visit me. I wrote «Welcome» on my wall – don’t forget that if you want the chance to win a letter banner, you can join my contest here! He had been to Paris once before, so we could skip some of the typical tourist attractions.It is always fun to give people a more personal look at this city! The first day was Valentine’s Day, and when we went out for crêpes, everyone thought we were a couple.I should have know that this romantic city would make a big fuss – there were hearts and teddy bears and lovers’ specials everywhere, and lots of restaurants had sprinkled rose leaves everywhere! We ate our pancakes in a cute and rustic place, and as there were couples making out on every corner, we went back to the apartment and spent the evening updating each other. The next day we were ready to spend the entire day in the city. We walked along the narrow streets and had a good look at pretty gardens, and we found an old church with a carpet exhibition (!) in it. We were headed for another expo: The Salvador Dali exhibition at the Centre Pompidou. We had lunch on the ground outside the museum and had a look on the street art in the area. Then we took classic photos on the top floor and waited an hour in line. It was worth the wait, as Dali was such a productive and interesting artist! The exhibition was large and varied, with drawings, paintings, sculptures, photographs and videos. I loved seeing the famous melted clocks! We could also be part of the Mae West installation. The sofa was very uncomfortable, but otherwise I liked the apartment! When the evening came, we went to the cinema in Bercy Village. We watched Seven Psychopats, which I had been looking forward to for years, and which I loved. The next day we went out walking again, to explore some of my favourite areas. A statue had a new hat to show for his adventures the night before! We ate delicious pies at La Maison des tartes, a teeny tiny place with eighteen seats in eight square metres. A little lady is the sole employee and makes everything herself, and she doesn’t even have a cash registry – she uses a calculator, writes out the cheque by hand and keeps the money in a plastic container. I can’t believe places like this still exist! I had a savoury & sweet combination; a vegetable pie and then a pear and chocolate dessert pie. Yum! I want to go back and taste everything! After this lovely meal we went back to mine and had some beers, after which we went out in the Oberkampf area. I didn’t take a single photo, as we were too busy chatting with friendly Frenchmen and drinking wine and spilling on the table. We took the last metro home and collapsed onto my bed. The next day Dag Robert flew home. Thanks again for visiting!

Handy

Postet den 22. februar 2013 av Synne Cinnamon

Vi er alle forskjellige. Vi setter alle ulik pris på ting, og har alle våre favoritter. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg er litt ekstra glad i hender. Jeg synes de er blant de peneste delene av menneskekroppen. De er nesten umulige å tegne, men de er desto finere å se på, hihi!

Når jeg blir kjent med nye folk, er jeg alltid oppmerksom på hendene deres. Det har vært slik så lenge jeg kan huske, egentlig. Jeg har alltid vært glad i ringer – som tidligere nevnt føler jeg meg naken uten! Om jeg blir tiltrukket av noen, er hendene deres en av de første tingene jeg legger merke til. (Gjett om Jonasflotte har fine hender, da! Nå er det snart fire år siden vi ble kjent, men jeg husker at jeg ikke akkurat ble trist da jeg fant ut at han er gitarist.)

Når man er over gjennomsnittlig glad i hender, tar man godt vare på sine egne. Jeg bruker vanter og votter både høst, vinter og vår. God håndkrem er viktig, så klart! Jeg pleier å operere med flere forskjellige; én som trekker inn fort, som bor i veska og kan brukes hvor som helst, og så noen fete som er fine å bruke på sengekanten, slik at de kan tilføre fuktighet hele natten igjennom. Dessuten har jeg alltid mentholsalve (Mentholatum i mitt hjerte!) innen rekkevidde, i tilfelle jeg skrubber meg opp eller et neglebånd blir kranglete.

Jeg tar gjerne manikyr, men i Norge er det ofte en ganske dyr affære, så jeg pleier å benytte anledningen når jeg er utenlands. Jeg liker ikke neglelakk – det er kanskje litt underlig, men jeg hater at den får riper og begynner å flasse av, og hvis man ikke får fjernet den ordentlig og ender opp med sånne små fargerester rundt neglen …jeg får frysninger bare ved tanken, faktisk. Haha! Jeg foretrekker relativt korte, helt naturlige negler. Jeg har vært heldig, for mine er ganske hvite i utgangspunktet – og det hjelper vel når man drikker mye vann og spiser sunt og variert, som med alt annet?

DSCN4237

Til jul fikk jeg et manikyrsett av Mor. Det er en spesiell type manikyr som ikke innebærer lakk.

CIMG2926

CIMG2927

I dette OroGold-settet er alt som trengs for å file og forme, hydrere og pusse. I stedet for å lakke neglen, polerer man den. Genialt! Den firkantede greia har sider med ulik tekstur i overflaten, og den brukes i flere omganger i en bestemt rekkefølge, og den gjør neglene glatte og blanke og glade. De skinner i ukevis!

Tetreolje har forresten vist seg å være helt supert for neglebåndene. Den grønne, lille flakongen ser mystisk ut på badehylla, og man dypper på med pipette. Føles fancy, haha.

Så til pynten! Jeg har et tjuetalls ringer, alt fra diamanter til hardplast. Jeg veklser mellom dem hele tiden, avhengig av antrekk og humør. Her er noen yndlinger, sånn til slutt. De ville gjerne hilse på.

Nasjonalisten2

Denne mørklilla blomsten kommer fra et marked, tror jeg, og den har ingen verdi foruten affeksjonsverdien. Far var likevel snill nok til å lime den ved en anledning. Tenk så mye småtteri fedrene våre har lappet sammen i tidenes løp…

CIMG4338

Denne kommer fra Pilgrim. En kule har falt av, men det gjør ingenting.

CIMG6038

Sløyfa er fra JC, av alle steder, i Stavanger. Den sitter på to fingre, og det var uvant i begynnelsen!

CIMG5699

Makronen fikk jeg i kjærestegave. Den kommer fra herlige, spanske Abataba.

CIMG3757

Denne er fra Dyrberg og Kern. Her likte jeg hvordan den passet til bakeriposen!

ugle

Denne fikk jeg i julegave av en venninne, så jeg vet ikke hvor den kommer fra, men ugler er fine.

edderkopp

Mitt nyeste tilskudd kommer fra Le Corner her i Paris. Jonasflotte ga meg denne til jul. Jeg elsker at den ser såpass livaktig ut; om man bare kaster et blikk på hånda mi, kan man tro at det tilfeldigvis sitter en edderkopp på den!

Ja, her er det altså hender som gjelder. Hva er din favorittdel av kroppen?

– – – –
In other words: We’re all different. We all appreciate various things, and for some reason, I have always liked hands. If you ask me, they are one of the prettiest parts of the body! They are almost impossible to draw, but all the more lovely to look at. When I meet new people, I always check out their hands. If I am attracted to someone, their hands are among the first things I notice. (Needless to say, my boyfriend has very handsome hands. It’s now been almost four years since I met him, but I still remember that I wasn’t exactly disappointed when I found out that he’s a guitarist.) I take good care of my hands, by keeping them warm with gloves and mittens during the colder parts of the year, and with proper hydration. I like using several types of hand cream; one that acts quickly during the day, and another one that feels fat and sinks in slowly which I apply before going to sleep, so that it can work during the night. I also always keep a little tube of menthol balm within reach, in case I get a scratch or my cuticles need a fix. I love manicures, but in Norway they’re too expensive to be a regular thing for a student, so I like to take the opportunity when I travel. You’d think I like nail polish, but in fact I don’t! I hate it when it begins to look shabby and fall off, and if you attempt to remove it and there are little colour fragments left around the nail …I get the chills just thinking about it! I prefer nails that are fairly short and all natural. My mother gave me a manicure set for Christmas, and this collection from OroGold has hydration, a file and a lovely tea tree oil – but it doesn’t include varnish. Instead of painting them, you polish your nails with a three-step buffer, and they shine for weeks. Brilliant! Another way of dressing up our hands: I’ve always loved wearing rings – as I’ve told ye before, I feel naked without them! I have twenty five of them, everything from diamond rings to plastic trinkets. I toggle between them all the time, depending on my outfit and my mood. Here are six of my favourites, as they really wanted to say hello. Which part of the body do you like best?

Cinnamon Exclusive: Mamie

Postet den 20. februar 2013 av Synne Cinnamon

Noen ganger kommer journalisten i meg frem. Når jeg får intervjuer med kjente forfattere, for eksempel – les om møtet med flinke, festlige Stephen Clarke her og her, hos Oh Chérie!

Et annet tilfelle: Når jeg besøker et sted hvor jeg vet at det ikke er lov til å ta bilder, som Mamie, og så kommer jeg i snakk med den runde, blide innehaveren som synger med på swinglåtene på radioen, og så får jeg lov til å fotografere likevel. «Oi, eksklusivitet!» tenker journalist-Synne da. Haha, man blir miljøskadd i alle yrker! Jeg fortalte om bloggen, og spurte flere ganger om innehaveren var sikker, og det var han. Så hyggelig, for en bonus! Altså knipset jeg i vei.

Mamie er en av de mest anerkjente vintageforretningene i Paris; det er et slags kult-sted som alltid blir anbefalt på alle blogger og i alle bøker, stort sett bare med bilder fra utsiden. Den ser slik ut.

CIMG3147

Det lover jo godt allerede i utstillingsvinduene!

CIMG3181

CIMG3183

Her, mine kjære, har dere bilder fra innsiden. Med godkjenning og hilsener fra innehaveren. Mitt lille kompaktkamera yter ikke stedet rettferdighet, så klart, men likevel! Man får en idé om hvordan det ser ut i denne drømmen, denne skattekista, denne Ali Babas hule. Her er det både kjeller og annen etasje, og her er det klær og tilbehør og diverse rariterer fra gulv til tak. Utrolig inspirerende!

CIMG3175

CIMG3149

CIMG3174

CIMG3154

CIMG3152

CIMG3155

CIMG3159

CIMG3160

CIMG3161

CIMG3164

CIMG3163

CIMG3166

CIMG3170

CIMG3173

CIMG3172

CIMG3178

CIMG3151

CIMG3177

Fortryllende!

Mamie har ingen nettside (for Mamie Blue er en annen butikk, selv om den ligger i samme gate!). Det gjør bare stedet enda mer mystisk, og det blir bare enda mer nødvendig å gå dit for å se selv. Mamie ligger i 9e arrondissement, i nedre del av Montmartre, og adressen er 73 Rue de Rochechouart. Kanskje sees vi der, for jeg flytter gjerne inn om jeg får muligheten.

Forresten: Om du ser på disse bildene og får lyst til å henge morsomme ting på veggene, du også – ikke glem at jeg gir et bokstavbanner til vinneren av konkurransen min, som varer ut måneden!

– – – – –

In other words: Sometimes the journalist in me comes out to play. When I interview great writers like Stephen Clarke for the online magazine Oh Chérie, for example. Or when I visit places where I know photography is not allowed, like Mamie – but after having a chat with the jolly shop owner, he says I can take photos anyway. I asked him several times if he was okay with it, and with my blog, and he was. How lovely! I started snapping, as Mamie is one of the most renowned vintage shops in all of Paris. This place is a cult classic, and it is mentioned on all the big blogs and in all the guide books, but there are normally only photos of the outside. It is really charming, and the window displays give you a good feeling even before you enter! When you do enter, you are overwhelmed by this dream, this treasure chest, this Ali Baba’s cave. My little compact camera doesn’t do it justice, of course, but here goes nothing. There is a cellar and a first floor filled with goodies, as well as the ground floor. There are clothes, accessories and humorous details absolutely everywhere. Unbelievably inspiring and simply enchanting! Mamie doesn’t have a website, which adds to the mystique (note that Mamie Blue is not the same place, although it is found in the same street). All in all, you have to come here and see for yourself. Maybe we’ll bump into eachother, as I’m thinking about moving in.

By the way, if these pictures make you want to hang fun stuff on your walls – don’t forget that I’m giving a letter banner to the lucky winner of my contest, which goes on until the end of the month!

Springtime

Postet den 18. februar 2013 av Synne Cinnamon

Da jeg gikk til universitetet i morges, hadde det allerede begynt å lysne.

CIMG4188

For første gang siden i høst kunne jeg sitte på bussen og følge med på omgivelsene, uten å måtte anstrenge øynene i morgenmørket. For en start på dagen!

Jeg skal ærlig innrømme at jeg var veldig trøtt, og trengte en ekstra kaffekopp likevel. Helga har vært full av aktivitet og inntrykk, ettersom jeg har hatt besøk, og det er alltid litt tyngre å stå opp i en tom leilighet etter slike sosiale oppturer. Da hjelper det med nydelig vårvær!

Det er fortsatt kjølig i lufta, men sola varmer, og rundt skolebygget står buskene i blomst.

CIMG4199

I dag besto lunsjen min av en porsjonspai med grønnsaker, og jeg spiste den ute på en benk.

CIMG3816

I Parc de Belleville ser det slik ut…

CIMG3046

CIMG3057

…og hos den blide kjøpmannen i tverrgata ser det slik ut…

CIMG3793

…og i bakgården ser det slik ut.

CIMG3795

CIMG3796

Inne står det gule roser som lyser opp ytterligere.

CIMG4183

Jeg fant dessuten en firkløver i dag! Min første noensinne! Jeg la den i press med én gang jeg kom hjem, så jeg har ikke noe fotobevis ennå, men det er helt sant. Barnet i meg håper at den kan bringe lykke – om ikke til meg, så til noen som trenger det mer enn hva jeg gjør. Selv når starten på uka går litt trått, har jeg så mye å glede meg over.

Konklusjon: Det er vår i Paris. Jeg liker det.

– – – – –

In other words: When I took the bus to the university this morning, day was dawning. It’s been months since the last time we saw light at that time! It is always a little difficult to get up after having had visitors – this weekend has been full of activity and impressions, and my apartment feels empty after such a social boost, but with some extra coffee and some extra light, I got on well. Although the air temperature it still cool, the sun feels warm and the bushes around campus are already in bloom. I had lunch – a vegetable quiche – outside on a bench. Parc de Belleville boasts green bamboo and miniature flowers, and the smiling grocer around the corner sells all kinds of colourful berries, and sprouts are popping up in the back yard. I have yellow roses on my table to make the days even brighter, and I foun my first four leaf clover today! The child inside me hopes that it will bring good fortune – not necessarily to me, but to someone who needs it more than me. In conclusion: Spring has come to Paris. I like it.

Fem favoritter: Februar

Postet den 15. februar 2013 av Synne Cinnamon

Jeg har besøk! Det er så koselig!

Min gode venn Dag Robert er her frem til søndag, og det er spådd fint vær og vårlignende varme, så vi skal rusle rundt og spise crêpes (det har vi faktisk gjort én gang allerede!) og drikke vin og se på klær og besøke Dali-utstillingen og levet livet. Håper dere også får fullt utbytte av helga!

Vi snakkes igjen i begynnelsen av neste uke, og her er noen virtuelle favoritter i mellomtida.

Skulpturene som en anonym, skotsk kunstner lager av favorittbøkene sine, og så har plassert på ulike bibliotek. Tenk å oppdage et slikt kunstverk, sånn helt uten videre, og tenk å kunne lage dem!

Strømpene fra Gambettes Box og deres morsomme måte å markedsføre dem på – ved å gjøre hele nettsiden om til en video. Det går dessuten an å abonnere på dem! For en hundrelapp i måneden får du tilsendt to par, ett svart og ett i med tilfeldig mønster eller farge. Overraskelser i posten, som man til og med kan bruke sammen med yndligskjolen sin, det er jo helt genialt!

The Cheap Art Manifesto på en skjev flyer fra 1984. Word, liksom.

Rene linjer, dramatikk og spennende stoffkombinasjoner hos Cedrik Charlier.

Denne lille snutten som er litt forstyrrende, men mest morsom og fascinerende.

God helg, alle sammen!

– – – – – –

In other words: I have a visitor this weekend! What a joy! My dear frem Dag Robert is here until Sunday afternoon, so I’ll be back on the blog in the beginning of next week, but here are five online favourites in the meantime. The work of an anonymous, Scottish artist who makes detailed sculptures out of books and leaves them in libraries. The Gambettes Box website, which turns into one big video, and all the pretty tights they offer. (You can even subscribe to them! They send you two pairs a month in the mail!) The Cheap Art Manifesto from 1984. Geometric and dramatic dresses from Cedrik Charlier. Lastly, a slightly disturbing yet fun and fascinating little gif. I wish ye a good weekend!

The Letter Lottery

Postet den 13. februar 2013 av Synne Cinnamon

Konkurranse, lotteri, loddtrekning, tombola! Kjært barn har mange navn, hoho. Nå er det på tide!

Nettopp, du kan vinne ditt eget bokstavbanner!

Jeg lodder ut et sett med søtti bokstaver, som kan brukes til å skrive hva som helst. Det følger forresten med tall, hjerter og stjerner også. Jeg er blitt veldig glad i mitt sett!

Hittil har jeg brukt bokstavene på veggen, fordi den virket så stor og tom da jeg flyttet inn, men man kan henge et banner på tvers oppunder taket, mellom to trær på en sommerfest, inni en bokhylle, vertikalt i en døråpning… Bare fantasien setter grenser, som det heter så fint. Bannere kan brukes i forbindelse med bursdager, hverdager, fester og fjas. Om du vil skrive «faen ta deg» med store, fargerike bokstaver, så står du fritt til å gjøre det – de som ser det vil sannsynligvis bli glade uansett!

Her er et utvalg budskap fra min vegg de siste månedene.

For øyeblikket står det «Velkommen» igjen, ettersom jeg får besøk i morgen!

Konkurranse, lotteri, sjanse, flaks. Jeg får så fine bilder i hodet av disse ordene. Hvis noen sier «kjøpe lodd», ser jeg for meg barndommens basarer, som ble arrangert på skolen vår hvert år. Vi solgte lodd til inntekt for klasseturen, og naboene byttet småpenger mot muligheten til å vinne en fruktkurv fra den lokale matbutikken. «Kakelotteri»? Jeg tenker på juletrefest i et eller annet grendehus, hyggekveld med alle foreldrene på grunnskolen eller sommeravslutning med koret. Små loddblokker i pudderrosa eller lyseblått, med tall og bokstaver på. «E for Erik, sekstifire». Hurra! Det er meg!

Jeg har hatt konkurranse på (den forrige) bloggen én gang før, men denne gangen tenkte jeg å trappe opp litt. Jeg lar meg inspirere av større blogger og prøver meg på en litt mer komplisert variant. Denne gangen kan dere altså ta lodd for å bli med i trekningen!

Slik tar du lodd:

Kommentere på dette innlegget – Ett lodd

Dele konkurransen med lenke på Facebook/Twitter/Google+/andre sosiale medier: Ett lodd per sted

Bli følger (eller allerede følge) Et dryss kanel på Bloglovin’ – Ett lodd

Skrive om og lenke til konkurransen på din egen blogg – To lodd

Legge til (eller allerede ha) link til Et dryss kanel i leseliste/blogroll på din egen blogg – To lodd

Vinnersjansene øker med antall lodd, så klart. Spennende!

Slik ser selve pakningen ut, forresten. Den er kjøpt på en liten designforretning i fjerde arrondissement, og kommer visst opprinnelig herfra. Nå ligger den altså og slanger seg på en limegrønn pute, men den vil helst hjem til deg!

Om du bor i Norge eller i utlandet spiller ingen rolle, jeg dekker internasjonal frakt, haha.

Husk å skrive antall lodd du tar, sånn at jeg kan etterprøve det. Vinneren trekkes ~~28. februar~~ 4. mars.

LYKKE TIL!

– – – – – –

In other words: The hour is upon us! Its time for a contest, a draw, a raffle! You can win your own letter banner, with which you can write whatever you want. Seventy letters are included, as well as some stars and hearts and numbers. I am very happy with mine! I use them on my wall, which seemed so big and empty when I moved into my apartment, but you can also hang them across a room, between two trees, in a bookshelf, vertically from a doorway… These banners are great for birthdays, everydays, parties and plain nonsense. If you want to write «sod off» on your wall in capital, colourful letters, you are free to do so, and I bet it will still bring a smile to the face of your visitors. You can see the box above. It is bought in a lovely little design shop in the fourth arrondissement, and originally it comes from here. Now it wants to move in with you! Where you live in the world does not matter – I cover the international delivery charges, haha. So, how do you claim your chance to win? You get yourself some lottery tickets! Comment on this post: One ticket. Follow this blog on Bloglovin’: One ticket. Write about and link to this contest on your own blog: Two tickets. Link to this blog in the blogroll on your own blog: Two tickets. Share this contest by linking to it on Facebook, Twitter, Google+ or other social media: One ticket per site. The more tickets, the bigger the chance, of course! Remember to write how many tickets you’re getting, so that I can confirm them. A winner will be drawn on the 28th of February. Good luck!

Friperies and cake

Postet den 11. februar 2013 av Synne Cinnamon

Er du også litt rastløs? Skal vi finne på noe?

Jeg foreslår at vi tar en tur til Marais. Det ligger ikke langt unna leiligheten min, og det er et så sjarmerende område, som egner seg spesielt godt for å se på second hand/vintage og spise kake!

Husene i denne bydelen er eldgamle, og gjerne enorme og imponerende.

CIMG2563

Kontrasten til de rufsete bruktbutikkene blir ganske stor!

Her kalles de gjerne friperies (det franske slang-ordet fripe betyr bruktklær), og det kryr av dem i Paris. Det er virkelig over alt. Jeg har funnet mer enn tjue stykker så langt, og en stor andel av dem ligger her, innefor en radius på rundt fem hundre meter. (Jeg kommer til å lage en egen oversikt etterhvert!)

Mange av dem har glorete lys som en del av greia…

CIMG3583

…i hvert fall de tre Free’P’Star-butikkene, hvor disse bildene er tatt. De har stort utvalg som endrer seg hele tida, så det er bare å lete i vei, og de har gjerne både en klaustrofobisk kjeller og en vaklende hems! Man kan klatre opp en stige og titte videre, med utsikt over lokalet og de andre lykkejegerne. Gøy!

CIMG2236

CIMG2238

Hei fra hemsen!

Her må man være forberedt på mye folk, og man må tåle å grave litt etter godbitene – men man kan gjøre skikkelige kupp. Standardpris på en vintagekjole er ti euro. Åh, hvilken glede. Om man finner en i riktig størrelse og god stand, er det mange fine timer for under åtti kroner!

Slike forhold går på selvdisiplinen løs, det kan jeg love dere. Hittil har jeg likevel vært ganske motstandsdyktig (og tidvis veldig fattig, haha!), så det har gått bra. Siden jeg flyttet til Paris for mer enn fire måneder siden, har jeg gått til innkjøp av tre plagg: Et skjørt, en kjole og en genser. Alle er kjøpt i bruktbutikker, og alle gjør meg glad. Jeg har bestemt meg for at nesten gang jeg får lønn, skal jeg kjøpe en kjole til. Den perfekte vårkjolen. Det blir bra.

Så går man altså rundt og ser på fine, morsomme, gamle klær i fine, morsomme, gamle omgivelser.

CIMG1548

CIMG3753

Etterhvert blir man sulten. På lunsj, eller kanskje helst på kake? Uansett kan man gå til Rose Bakery.

CIMG3605

Dette stedet ble åpnet av briter, tror jeg, og nå har det åpnet flere av dem (men jeg finner ingen offisiell nettside). Rose Bakery har veldig avslappet presentasjon av bakervarene sine. I stedet for de knøttsmå, kunstferdige kreasjonene som franskmennene er så glade i, byr de på helt ordinært utseende formkaker, overdimensjonerte muffins og ganske stygge paier. De ser ut – og smaker! – som om man har laget dem selv. Ingen konditorfarge, ingen gullflak, ingen kandiserte greier ved siden av. Knallgode kaker, bare.

Lokalet ser ut som en blanding mellom et bakeri og et marked, og det er vel omtrent slik det fungerer.

CIMG3618

CIMG3622

Rustikk og industriell stil (eller bare sviktende budsjett, hoho) fra gulv…

CIMG3619

…til tak. Jeg liker hyllene for klær og bagasje, de får meg til å tenke på tog!

CIMG3620

Min favorittdel av lokalet er riktignok veggen i enden, som er laget av glass.

CIMG3607

CIMG3623

Vinduet slipper inn masse lys, og man får litt vinterhage-følelse. Det trekker mindre enn man skulle tro – heldigvis, ettersom det eneste ledige bordet var helt ytterst da jeg var innom sist! Dette er et populært sted. Jeg tok med meg to venninner og slo meg ned ved veggen.

CIMG3609

Vi bestilte te, kaffe og kake. Teen kom i fin kanne, og kakestykket til Mihye var digert.

CIMG3614

Husker du jeg hintet om overdimensjonerte muffins? Jeg valgte en med sitron og valmuefrø.

CIMG3612

I bakgrunnen sees sjokoladestykket til Banu. Alt var supergodt. Enkelt og greit.

Både friperies og kake kan anbefales hver for seg, så klart, men denne kombinasjonen er uslåelig!

– – – – –

In other words: Are you feeling a little restless? Me too. Fancy doing something fun? I suggest we go to the Marais. It’s such a charming part of Paris, and it’s close to my apartment, and it is the perfect place to shop for second hand/vintage and have cake! It has lots of old, impressive buildings, which contrast with the shabby shops. Here they are called friperies (used clothing is fripe in French), and Paris has so many of them. They are really everywhere. I have found more than twenty so far, and a large number is found in this area, within a radius of about five hundred metres. Glaring lights are often part of the package, at least in the three Free’P’Star shops. They also often have both a claustrophobic cellar and a little loft. You ascend a wobbly ladder and get a good look at the place and the other hopeful shoppers. Fun! See me in the mirror? Now, this is the kind of place where you must deal with a lot of people and a lot of digging, but you can find some real gems. The standard price for a vintage dress is ten euros. Oh, the joy! If you find one in the right size with no flaws, that is a low price to pay for many blissful hours! These conditions weight heavily on my self discipline, but so far I’ve been good (and sometimes very poor, haha), so I haven’t shopped much. Since I moved to Paris more than four months ago, I have bought three pieces of clothing: A dress, a skirt and a cardigan. They are all second hand and they all make me happy. Anyway, let’s say that you have been walking up and down these lovely streets for a while, and you feel like eating something – probably cake. Then you go to Rose Bakery. It was opened by brits, I believe, and now there are several of them in the city. They have a very relaxed presentation of their baked goods, far from the itsy-bitsy, artistic creations that the French love so dearly. This place serves sloppy slabs of cake, frightfully oversized muffins and rather ugly pies. They look – and taste! – like when you make them at home. The interior looks like a mix of a farmer’s market and a bakery, and I guess that’s what it is. The look is rustic and industrial. My favourite elements are the shelves for clothes and bags (they make me think of a train!) and the wall made entirely out of glass. It lets in lots of light and makes you feel like you’re inside and outside at once. I went to the Rose Bakery with two friends, Banu and Mihye. I ordered a monstrous muffin with lemon and poppy seeds, which was superb, and the other two were also very happy with their choices. Everything was simply delicious. Although friperies and cake are both recommended in their own right, nothing beats this combination!

A Sprinkle of Cinnamon