Sunset on the Seine

Postet den av

Det regnet i morges. Det var småkaldt i formiddag. Det var grått ved lunsjtider. Vi fikk solgløtt utpå ettermiddagen. Fra klokka fire var himmelen knallblå, og klokka seks gikk sola ned over Seinen.

CIMG2467

CIMG2456

CIMG2461

CIMG2455

CIMG2465

Etter mer enn fire måneder er det fortsatt slik at jeg må klype meg i armen noen ganger.

Dette er Paris. Det er så pent her.

Helgefølelsen er på plass. Fredag var jeg hos frisøren, og det gikk bra (han snakket engelsk!), så jeg nyter følelsen av nyklippet og velpleid hår. Jeg har vært ute hele dagen, og nå blir det kosekveld.

På den annen side er det fastelavn denne søndagen, og det gjør meg egentlig bare trist, for det finnes ikke ordentlige boller i dette landet. Det finnes jo heller ikke stekeovn i leiligheten min, så jeg får ikke bakt… Krise! Heldigvis får jeg besøk på torsdag, og har bestilt boller hjemmefra, håhå. I mellomtiden synes jeg at alle som markerer fastelavn , skal spise en ekstra bolle for meg. Om du trenger inspirasjon, så lagde jeg et innlegg om den perfekte fastelavnsbollen i fjor, på den forrige bloggen! Bon appétit, heldiggriser.

Fortsatt god helg!

– – – – –

In other words: This morning we had rain. The forenoon was chilly. It was still grey around lunch. We saw glimpses of sun in the early afternoon. By four o’clock the sky was all blue, and at six the sun went down over the Seine. After four months I still have to pinch my arm now and then. This is Paris. It is so pretty. I have enjoyed my weekend so far – yesterday I went to the hairdresser’s (which I had been nervous about). My guy turned out to speak good English, so it went very well, and I love the feeling of freshly cut, happy hair! On the other hand, tomorrow is fastelavn, a traditional Scandinavian way of celebrating the last Sunday before lent. We eat sticky buns, one of my favourite things in the entire universe, but they don’t exist here in France. Luckily, I have a friend coming to visit me on Thursday, and I have ordered baked goods from home! I attach a post from last year, when I shared my perfect sticky bun construction on my former blog. Unfortunately it has no translation, but bun, ice cream, chocolate, marzipan and powdered sugar is stacked and devoured. You get the idea. Happy weekend, everyone!

Le bistrot du peintre

Postet den av

Jeg føler at vendingen «et av favorittstedene mine» begynner å bli litt slitt. Det er ikke så lenge siden jeg viste frem to stamkaféer, men det er så mange steder her i Paris som fortjener oppmerksomhet! La oss gå ut og ta en kopp, og samtidig reise hundre år tilbake i tid.

Le bistrot du peintre åpnet i 1902. Selv om navnet er blitt endret flere ganger siden da, er interiøret det samme som på åpningsdagen. Her får man autentisk og overdådig art nouveau-stil. Lamper, speil, malerier, mosaikk, blankpolert messing og brunt treverk i skjønn forening. Ja, takk.

CIMG2469

Detaljene i taket er så fine! Jeg vet ikke om det fortsatt står et biljardbord ovenpå, dessverre…

CIMG2471

…men jeg vet at det er mer enn nok å se på bakkeplan.

CIMG2473

Da jeg var her sist, sammen med Ida, spiste vi lunsj. Det var dagen etter lanseringen av Oh Chérie, så vi var fulle av forventning og spenning og adrenalin, og sånt blir man sulten av! Vi fikk et bord ved ytterveggen, og kunne se på at det højlet ned utenfor de doble dørene, som sikkert åpnes når sommeren kommer og uteserveringen ikke lenger bygges inn.

CIMG3719

Menyen består av enkel mat som gjør deg mett og glad. Jeg spiste «salt ostekake», en medaljong av egg og ost med laks og strimler av squash. Den var veldig god, og kom med pommes frites – det spiser jeg ikke så ofte, men de er heldigvis langt bedre her enn i Norge. De kommer jo herfra!

CIMG3713

Ida valgte lasagne og fikk mozzarellasalat ved siden av. Det var vegetarlasagne, så jeg sniksmakte. Ordentlig godt, det også. Slik mektig kosemat er perfekt på regnværsdager!

CIMG3715

Vi tok oss god tid og snakket om kinofilm, bursdager og porsjerte egg i de lyse, pene omgivelsene.

CIMG3716

CIMG3720

Om man bare vil ta en kaffekopp her, er det heller ikke noe problem. Da jeg hadde mine to barndomsvenninner på besøk i desember, gjorde vi nettopp det. Dette er et avslappet og inspirerende sted å ta en pause mellom lange etapper i byen!

CIMG2476

Om du er sliten eller nervøs og får behov for å stirre litt i gulvet, er det alltids noe å se på der også.

CIMG3718

Ja, så dette har også blitt et av favorittstedene mine. Beklager at jeg gjentar meg selv, hoho!

– – – – –

In other words: I feel like the words «one of my favourite spots» are becoming worn out, but there are so many beautiful cafés in Paris, and many of the deserve a little attention! Let’s go out for a drink and travel a century back in time: This place is called Le bistrot du peintre, and it opened in 1902. The name has changed, but the interior is the same as it was a hundred years ago. The lamps, the mirrors, the mosaic tiles, the pretty paintings, the big windows, the brass, the wood – this place is an art nouveau gem. It is situated not far from my apartment, and I have been here twice. I had lunch with Ida last week, the day after the launch of the online magazine, when we were both buzzing with excitement and nerves. That really gets your appetite going! We had a look at the menu, which consists of bistro classics. I ordered a savoury cheesecake with courgettes and salmon, and I was very happy with my choice. It came with fries, which I don’t normally eat a lot, but here they are a lot better than in Norway, for instance. They are called French fries, after all! Ida went with a lasagna with a mozzarella salad on the side. If you want to go here and just have coffee, that also works well. I did so when my two close friends were visiting in December. This is a welcoming and inspiring place to have a break when you’re out walking all day! If you’re tired and feel like staring at the floor, you’ll find that even that part is interesting. So yes, I have to repeat myself: This is another one of my favourite spots!

Three lovely ladies

Postet den av

Om du skulle være i tvil: Det er lov å drømme seg bort i gamle bilder av pene damer i fine klær.

For tida er det tre frøkner som inspirerer meg litt ekstra. Audrey Hepburn er faktisk ikke blant dem, selv om hun har fått et veldig oppsving i (kommersiell) popularitet. Nå finnes portrettet hennes på plakater, vesker, kaffekopper og viskelær. Folk har bilder av henne på klærne, veggene og skrivebøkene sine, selv om de kanskje ikke har sett en eneste Audrey-film. Det er litt merkelig, mener jeg. Hun var et vakkert menneske både inni og utenpå, og jeg har en herlig samleboks med filmene hennes, og stilen og utstrålingen hennes var eksepsjonell – men nå tar vi en titt på tre andre damer, som jeg synes fortjener like mye oppmerksomhet.

Nei, ikke egentlig. Jeg synes de skal få slippe unna viskelær.

Elizabeth Taylor

Jeg fikk øynene opp for henne i Cat on a Hot Tin Roof. Det er en intens og uforutsigbar film som virkelig tok tak i meg, og hun spiller med overbevisning og innlevelse som gjør henne nesten ubehagelig å se på. Det sier sitt om innsatsen hennes, når hun var så utrolig flott!

elizabeth

elizabeth1

elizabeth3

elizabeth4

elizabeth5

Elizabeth Taylor ble 79 år, og døde i 2011. Hun var gift åtte ganger i løpet av livet, og selv om hun var mye syk de siste årene, smiler hun på omtrent alle bilder fra senere tid. Hun engasjerte seg i mange veldedige formål, og var barmhjertig og blid til det siste.

Jacqueline «Jackie» Kennedy

Jacqueline hadde stilen inne også før hun ble førstedame, men det er selvfølgelig flest bilder av henne i forbindelse med statsbesøk, store middager og andre representasjonsjobber fra mannens presidentperioder. Her fikk både menn og kvinner en ekstra grunn til å følge med på politikken! De fleste bildene er i svart/hvitt, men jeg snublet over en bildeserie fra Time Magazine, i farger og stort format, fra et India-besøk i 1962. Snacks!

jackie2

jackie1

jackie3

jackie4

jackie

De ikoniske perlene hennes, som hun brukte mye både til hverdags og i formelle sammenhenger, ble beundret og etterlignet av en hel verden. De ble et symbol på Jackie selv, og på en eksklusiv stil og livsstil som alle kunne ønske seg, og på tidløs eleganse. Da hun døde i 1994, kom det frem: De var falske. Hun kjøpte dem for tredve dollar i sin ungdom. De hadde utelukkende affeksjonsverdi, og hun brukte dem av nostalgiske grunner. Tenk, så fint! (Perlene ble for øvrig solgt på auksjon hos Sotherby’s i 1996, for mer enn 200 000 dollar. De fikk altså auksjonsverdi i tillegg til affeksjonsverdi, for man vet aldri hva som skjer i denne verdenen vi lever i.)

Grace Kelly

Jeg oppdaget hennes på ordentlig gjennom Hitchcock-klassikeren Rear Window. Den er spennende nok i seg selv, så man holder pusten rett som det er, men denne dama gjorde at jeg hadde åndenød gjennom nesten hele filmen. Hun var spektakulær. Særlig i kjolen på det nederste bildet, som hun brukte i filmen, og som er blitt legendarisk.

grace6

grace7

grace5

grace3

Grace Kelly gikk fra å være filmstjerne til å bli en faktisk prinsesse, ettersom hun giftet seg med prinsen av Monaco i 1956. Hun var etter sigende ikke særlig lykkelig i sitt liv som kongelig, og det er en trist tanke. Nok et eksempel på at de små tingene, de som gjør oss glade, ikke henger sammen med velstand eller status. Penest er man når man smiler, samme hvor lite penger man har.

Greit, vi slenger på et bilde av Audrey også, da. Fra en av mine favorittfilmer med henne, komedien Paris When it Sizzles. Som i flere andre filmer var det Givenchy som sto for klærne hennes. Åh.

audrey

Alle bilder er lånt, og dermed linket.

Da lillesøster Taran og jeg var små, pleide vi å kle oss opp i hatter og sjal, låne Mormors sminke, snakke med Oslo-aksent og «leke fin dame». Det er underlig å tenke tilbake på, for jeg har aldri vært noen typisk feminin jente. Jeg har aldri lett etter drømmeprinsen eller lekt med dukker, jeg styrer unna blomster og blonder i klesveien, jeg bruker ingen sminke foruten leppestift, og jeg kjenner meg stort sett ikke igjen i moderne skjønnhetsidealer. Om vi går noen tiår tilbake i tid, derimot… I dag vil jeg gjerne være like fin som disse damene var!

Hvis stil lar du deg inspirere av?

– – – – –

In other words: Yes, it is okay to lose oneself in old pictures of pretty girls from time to time. These three ladies inspire me most at the moment. Although Audrey Hepburn has become extremely popular in a commercial way, I think these three beauties deserve as much attention. No, actually, not exactly as much. I have no need to see their faces on posters and bag and coffee mugs and erasers. I think it’s strange that people who have never seen any Hepburn films have her picture on the clothes and walls and stationary. Now that’s just me, but I would like these three girls to get some credit, without necessarily being turned into erasers. Elizabeth Taylor came into my life through Cat on a Hot Tin Roof. It’s such a great and intense film, and she plays her part with a passion which makes it uncomfortable to watch – that is saying something, considering how gorgeous she was! She died aged 79, in 2011, after being ill for quite some time. Yet she was generous and smiling until the end. Jackie Kennedy was stylish even before she became First Lady, but naturally the lion’s share of Jackie photos were taking during her husband’s time as president. That was one more good reason for both men and women to be interested in politics! Most shots are in black and white, but I stumbled across a series in Time Magazine which features photos in colour and proper size, taken on an official visit to India in 1962. Jackie Kennedy became an icon, and her pearls became her symbol. She wore them around her neck pretty much all the time, whether at home with the children or in some formal setting. They pearls were admired and copied all over the world, and came to be a symbol of an exclusive lifestyle and timeless elegance. When Jackie died in 1992, it was revealed: They were fake. She had bought them for thirty dollars in her youth, and wore them for sentimental reasons. How delightful! (They were, however, sold for more than 200 000 dollars at a Sotherby’s auction in 1996. In the word we live in you just never know what’s going to happen.) I discovered Grace Kelly through the Hitchcock classic Rear Window. It’s a great thriller which makes you hold your breath at times, but this lady took my breath away throughout the production. In the last photo she wears a dress from the film, which is simply spectacular. She was such a beauty, and she went from being a Hollywood starlet to a real-life princess when she married the Prince of Monaco in 1956. She is said tohave been unhappy with her new life as royalty, and that’s a melancholy thought. That’s another thing to prove that what makes us happy has nothing to do with wealth or status. All right, let’s have one little photo of Audrey in the end. This is from one of my favourite films of hers, Paris When it Sizzles. This is one of many film where Givenchy made her outfits. Oh, dear. When my little sister and I were children, we used to dress up with hats and scarves, borrow our grandmother’s makeup, try to talk as if we lived in the city, and «play ladies». Thinking back is quite odd, as I’ve never really been a girly girl. I’ve never liked to play with dolls and never longed for Prince Charming. I don’t like wearing floral prints or delicate lace, I wear no makeup except lipstick, and I can’t relate to the modern beauty standards. If we travel back in time for a few decades, however… Today, I would love to look like these ladies! Whose style inspires you?

Golden moments

Postet den av

Noen ganger tar jeg meg selv i å smile, enda mer enn vanlig, på grunn av bittesmå ting. Iblant blir det ordinære ekstraordinært. Helt dagligdagse detaljer kan i et brøkdels sekund gjøre meg varm og glad.

Noen øyeblikk har liksom gullkant. Her er tjue stykker.

CIMG3359

– Når prislappen eller klistremerket slipper taket uten at jeg må pelle på den med neglene eller får lim på fingertuppene, og uten å etterlate seg et eneste merke.

– Når du rekker å tenke «nå er jeg i ferd med å sovne» rett før du sovner.

– Når Jonasflotte og jeg tenker likt og siterer det samme dataspillet, den samme filmen eller den samme sangen samtidig.

– Når du føler deg fin og noen legger merke til akkurat den delen av antrekket du selv liker best.

– Når du finner igjen noe du trodde du hadde mistet.

CIMG3582

– Når jeg lytter til et album jeg kjenner så godt at hver gang en låt er over, hører jeg begynnelsen på den neste inni hodet.

– Når man faktisk kommer på det man skulle si før telefonsamtalen er over.

– Når det lange ordet på tvers i kryssordet plutselig åpenbarer seg.

– Når du ser på menyen og vet hva du vil ha med én gang.

– Når du tar første bit av det du bestilte og det viser seg å være nøyktig like godt som du trodde.

CIMG3712

– Når en fremmed på gata bruker samme parfyme som noen du er glad i, og det er som om de er der.

– Når jeg er på markedet og skal kjøpe fire avocadoer for to euro, og mannen i boden blunker til meg og legger en femte oppi posen.

– Når du kjenner deg igjen i noe en annen har skrevet og tenker «akkurat slik er det!».

– Når du leser en bok om igjen eller ser en film på nytt, og liker de samme tingene akkurat like godt, samme hvor lang tid som har gått.

– Når man for første gang kjenner et vårlig drag i vinden etter en lang vinter.

CIMG3575

– Når jeg står ved et fotgjengerfelt og det er klart på begge sider, men jeg venter fordi det står en mor og et barn ved siden av og jeg vil være et godt eksempel, og moren takker med øynene.

– Når kjolen du har sett på er nedsatt med 50 % og det henger én igjen i din størrelse, helt innerst.

– Når skjermen går i svart og det har gått to timer og du innser at du ikke har tenkt på tida eller omverdenen siden filmen begynte.

– Når teen har perfekt drikketemperatur.

– Når telefonen lager lyd og du håper i hemmelighet at det er en viss person som skriver, og så er det det.

CIMG3062

Hverdagsmagi, dere.

– – – – – –

In other words: Now and then I catch myself smiling, more than usual, because of some tiny detail. Sometimes the ordinary becomes extraordinary. A split second makes you all warm and happy. Some moments are simply golden. Here are twenty of them. When the price tag sticker lets go without making my fingertips sticky and without leaving any trace. When my boyfriend and I share a thought and quote the same film, computer game or song at the same time. When the tea has perfect drinking temperature. When you have time to think «I’m about to go to sleep» right before you go to sleep. When you look at a menu and know what you want to eat right away. When the food arrives and you take the first bite and it turns out to be just as tasty as you thought. When I’m at the marked to buy four avocados for four euros and the man at the stall blinks at me and puts a fifth one into the bag. When you find something you thought you had lost.  When you read a book or watch a film again, and you love the same parts just as much as you used to, no matter how long a time has passed. When the long word in the crossword puzzle suddenly reveals itself. When you can relate to something that someone else has written and think «Yes, that’s precisely how it is!». When you feel good about your appearance and someone compliments just the part of your outfit that you are most happy with. When your phone makes a sound and you secretly hope that it’s a message from a certain person, and it turns out to be just that. When I listen to an album I know so well that at the end of each song, I can hear the beginning of the next inside my head. When the dress you’ve been ogling is 50 % off and there is a single one left in your size. When the screen goes black and two hours have passed, and your realise that you haven’t thought of the time nor anything else since the film began. When you actually remember what it was you wanted to say before the phone conversation is over. When I’m at a pedestrian crossing and there are no cars in sight, but there is a mother with a child next to me and I wait for the light to change because I wish to set an example, and the mother thanks me with her eyes. When you can feel spring in the wind for the first time after a long winter. Everyday magic, my friends.

Fint i februar

Postet den av

Det er grått og vått i Paris i dag, men jeg er glad likevel. Post-besøk-blues’en har sluppet taket, og en helt ny måned er i gang, og det er helg! Man kan si hva man vil om regnvær, men det gjør i alle fall brosteinene på Place de la Bastille enda finere å se på gjennom bussvinduet.

CIMG3686

Vi har dessuten en virtuell grunn til å feire, folkens! Jeg er skikkelig glad for å kunne tipse dere om det nye nettmagasinet Oh Chérie, som er blitt lansert i dag. Hurra! Dette er et magasin for «unge voksne kvinner som vil ha dybde, personlighet og humor», som det heter på Facebook-siden. Jeg blir stolt av å tenke på at det er flotte Ida og to andre dyktige damer som står bak konseptet, og at de har jobbet med det i et halvt år. Videre er det gøy å kunne meddele at jeg også har forberedt meg i noen måneder, for jeg skal skrive for magasinet med jevne mellomrom utover våren. Intervjuer, anmeldelser og små tekster dukker opp etterhvert (foreløpig ligger én av mine omtaler ute: Denne, fra Kristiania i Oslo). Dette blir så bra! Jeg gleder meg til å lese Oh Chérie, og til selv å bidra!

Jeg får en god venn på besøk om to uker. Han skal bo hos meg i fire dager, og vi skal storkose oss! Senere i vår kommer både venner og familie på besøk, sånn hulter til bulter utover hele halvåret, og det er alltid så intenst koselig å kunne vise dem rundt i mitt nabolag, mine favorittområder, min by. Det er så godt å kjenne at Paris er blitt nettopp det: Min by. Samtidig er det fortsatt områder jeg ikke har utforsket, og lista over steder jeg vil besøke er stadig lang, så jeg håper å kunne dra på mange morsomme utflukter i februar! Dere skal få være med, så klart.

Jeg kjøpte nye nelliker i dag. De er latterlig røde, og jeg håper de forblir fine langt utover februar.

CIMG3708

Ved foten står en kjekkas fra svunne tider, selveste Marlon Brando, bakpå en kinobillett. Bonus!

CIMG3711

I februar skal jeg forresten skaffe meg en frisørtime. Sånn, nå har jeg skrevet det her, så da må det skje. Det blir min første i Paris, og tanken gjør meg ærlig talt litt nærvøs. Jeg krysser fingrene for at jeg vil klare å formidle hva jeg ønsker meg, for sånt er jo vanskelig nok på norsk! Det er jo bare hår, og det vokser jo ut igjen, men det føles så fælt når man ikke er fornøyd. Derfor satser jeg på å bli fornøyd, for det føles jo derimot helt supert! Dette klarer du, Synne.

Helt til slutt vil jeg nevne at jeg har en liten konkurranse på planen for februar. For å feire at det nå er mer enn hundre stykker som følger denne bloggen på Bloglovin’ (oi!), og for å lyse opp en måned som kan føles litt lang, selv om det faktisk er den korteste av dem alle. Følg med!

Februar blir så fin! Hva har du å glede deg til?

– – – – –

In other words: It is a grey and rainy day in Paris, but I don’t mind. My post-visit blues is gone for now, and the weekend has come to replace it, and we have a whole new month ahead of us! What’s more, the rain makes the cobblestones at Place de la Bastille look pretty through the bus window. There is also an important virtual reason to celebrate today, but unfortunately it is mainly for Norwegians. A new online magazine launched today, which is to give young women an alternative to the tabloid and superficial sites which there are quite a few of out there. Yay! I am very proud of my friend Ida, who has created the magazine along with two other very capable girls, and I’m also happy to tell ye that I am going to write for the magazine on a regular basis. This spring I will contribute with interviews, reviews and other texts, and the first one is already published. I am really looking forward to reading Oh Chérie, and to do some writing of my own! Another thing I’m excited about this month is that a good friend is coming to visit me in two weeks. He’ll stay for four days, and I’m sure we’ll have a grand time. More friends and family are coming to see me this coming months, and it’s always great to show them around my neighbourhood, my favourite quarters, my city. It feels great that Paris has become my city. However there are still areas I have not explored, and I have a long lists of things and places to see, so I hope the month of February holds quite a few excursions! I’m taking ye with me, of course. On a more random note I have bought a new and ridiculously red bouquet of carnations, which I hope will stay pretty for a long time. By the foot of the vase rests a handsome Marlon Brando on the back of a cinema ticket. What a bonus! In February I will try to get my hair cut – it will be my first visit to a coiffeur here in Paris. I find it difficult enough to communicate what I want when I speak to hairdressers in my mother tongue, so I’m a bit nervous! I hope I will manage – and hey, it’s only hair. It grows back out eventually. Someday this month I will also arrange a little raffle for my readers, with a fun prize, so stay tuned! This February is going to be delightful.

Takk, te og tarte au citron

Postet den av

Januar er nesten over! Tenk at vi er i ferd med å legge en tolvdel av 2013 bak oss, da.

Denne måneden har liksom fløyet forbi, og de siste fem dagene har selvfølgelig gått ekstra fort, for slik er det jo når man har det ekstra bra. Jonasflotte og jeg har vært på oppdagelsesferder, spist mye god mat og funnet en fransk dress til ham som gjør fyren enda flottere. Vi har hevet vinglassene for å feire at jeg har bodd i Paris i fire måneder (hadde «jubileum» på lørdag!), vært på fest med Ida og vist hverandre tullete Youtube-klipp. Vi har spist kake med en av mine venninner som tilfeldigvis også var i byen, sett Django Unchained på kino (den var fet!), gått fine gater med sol i ryggen og bare vært glade i hverandres selskap. Nå er det to måneder til jeg ser ham neste gang, og det føles fryktelig lenge akkurat nå, men jeg vet at det vil bli ekstra fint å kunne klemme ham igjen i slutten av mars.

En liten ting: Takk for at dere er så bra! Ja, dere. Du, liksom. Som leser. Jeg blir alltid så glad når dere klikker dere innom, og når dere legger igjen hyggelige hilsener. Jeg har kost meg med kommentarene på presentasjonsrunden. I morges, da jeg syntes det var litt kjedelig å våkne opp alene, hadde jeg alle de fine kommentarene deres som frokostselskap! For en luksus!

Jeg besøkte dessuten en av favorittbutikkene mine i dag. Den har bjørk og papirlykter i vinduet.

CIMG1229

Hos Le parti du thé finnes mange hundre tetyper å velge mellom. De er presentert på en sober og oversiktlig måte, slik at man man lukte seg frem og finne sin yndling uten å tenke på etiketter og pynt. Jeg får nesten medisinske eller industrielle assosiasjoner!

CIMG1223

Samtidig selger de fint tilbehør med mer farger og detaljer, slik at butikken ikke føles steril og upersonlig. Eksempelvis kan man beundre brett og tunge tekanner som holder teen varm i evigheter…

CIMG1225

…eller søte sylindere med mønstrede lokk som skiller seg fra dunkene de selv oppbevarer teen i.

CIMG1226

Dessuten har de en trelem i gulvet, som sikkert leder til noe hemmelig, hoho!

CIMG1228

Jeg kjøpte en pose grønn te med mandel. Den er skikkelig, skikkelig god – det visste jeg fra før, for jeg har allerede drukket opp en pose i løpet av høsten, og trengte påfyll! Kjekt å ha både den og mange andre spennende smaker innen rekkevidde.

På dager som denne, når det er litt tomt i leiligheten og vinden uler utenfor vinduet, går jeg også innom bakeriet. Der kjøper jeg en liten tarte au citron, fordi det er så godt, og fordi jeg fortjener det.

CIMG3430

Det gjør du også, uansett hva du har mest lyst på! Kos deg i kveld!

– – – – –

In other words: I can’t believe we are about to leave one twelfth of 2013 behind us. The month of January has just flown by, and these last five days have passed extra quickly, because that’s how it works when you are having an extra good time. My boyfriend and I have been out exploring, and we’ve shared delicious meals, and found him a French suit which makes him even more handsome. We’ve celebrated my four month anniversary in Paris by raising our wine-filled glasses, and shared silly Youtube videos, and had cake with a friend of mine who also happened to be in town. We’ve seen Django Unchained at the cinema (very entertaining!), and attended a party with Ida, and walked pretty streets in the sun and simply enjoyed eachothers’ company. Now I won’t see him in two months, and at the moment that feels like a very long time, but I am already looking forward to hugging him again at the end of March. In the meantime, I feel lucky to have such kind readers. Thanks to everyone who made my morning less lonely by presenting themselves in a comment on my last post! I had your lovely words keep me company over breakfast! Today I went to one of my favourite shops, which sells tea, and bought a new bag of green tea with almond. It tastes great! This place lets their hundreds of types of tea speak for themselves, by presenting it in a no-fuss, almost industrial way. They also sell some cute details and colourful equipment which keeps it from feeling sterile and impersonal. What’s more, they have a secretive hatch in their floor! On my way home I also stopped by the bakery. On day like this, when my apartment feels somewhat empty and the wind is howling outside my window, I like to buy a little tarte au citron. They are delicious, and I deserve it. Let’s treat ourselves this evening!

Skip to My Lou, My Darlings

Postet den av

Ettersom jeg har besøk og er opptatt med livsnyteri og kjæresterier frem til tirsdag kveld, tenkte jeg at vi kunne ta en liten presentasjonsrunde. Hei og hopp til deg som leser! Det setter jeg pris på!

Foruten å gi alle denne fjasesangen på hjernen – husker vi lærte den i engelsktimene på barneskolen! – så vil jeg altså gjerne høre fra dere som er innom. Det følgende er hentet fra «Meet Synne»-siden. Jeg føyer til noen nye punkter, og så er det kjempehyggelig om dere legger igjen noen mer eller mindre tilfeldige fakta om dere selv i kommentarfeltet. Det blir en interessant start på uka, tror dere ikke?

Vi kjører på! Her er jeg!

synne

Jeg er 25 år gammel, og mener at den optimale alderen er den man til enhver tid har.

Jeg har hatt kallenavnet Synnebollen hele livet, på grunn av min enorme appetitt på hveteboller.

Jeg kommer fra et lite sted på Østlandet som er ordentlig grønt om sommeren og ordentlig hvitt om vinteren. Jeg er veldig begeistret for snø.

Jeg har bodd i Porsgrunn, Molde, Irland og Florida i korte eller lengre perioder. Jeg har også tilbragt fem år i Oslo, og er svært glad i Tigerstaden. For tiden bor jeg i herlige Paris. Det er en drøm jeg har hatt i ti år, og det føles formidabelt å endelig realisere den.

Jeg er utdannet journalist, og elsker å lage radio. Dessuten er jeg spesielt glad i språk. Det norske, det engelske og det franske, for eksempel. Bokstavrim er BEST.

Jeg er generelt kulturinteressert, men spesielt glad i å gå på kino, å høre på mørk musikk, å beundre impresjonistiske malerier og å lese fantastisk eller klassisk litteratur.

Jeg sluttet å spise rødt kjøtt i 2004 og å bruke bukser i 2010.

Jeg er en postentusiast, og sender i snitt hundreogfemti kort og brev i året. I to og et halvt år jobbet jeg dessuten som lørdagspostbud i Oslo, og det var verdens beste deltidsjobb.

Jeg samler på lommespeil, gode minner og fine lyder.

Jeg spiller golf i sommerhalvåret og står på nedoverski i vinterhalvåret.

Jeg pleide å blogge her,  da jeg bodde sammen med lillesøsteren min.

Jeg synes “nerd” er en hedersbetegnelse, og gjør meg fortjent til den stort sett hver dag.

Jeg tar lett til tårene, men smiler mest, og synger mye.

Jeg er rastløs og reiseglad av natur, og lengter gjerne til personer og steder jeg er glad i – eller til steder jeg aldri har besøkt. Jeg investerer sparepengene mine i opplevelser.

Jeg velger meg svarte katter, grønn te og mørk sjokolade.

Bonusspor:

Jeg liker ikke honning. Det både smaker og lukter helt grusomt, samme hvor gjerne jeg vil like det, og samme hvor idyllisk det liksom skal være!

Jeg bruker alltid ringer. Jeg har mange forskjellige som jeg veksler mellom, men jeg føler meg naken uten noe på fingrene.

Jeg er i utgangpunktet utpreget rasjonell og realistisk, og krysser noen ganger grensen til det kyniske.

Din tur! I am Synne, who are you?

– – – – – – –

In other words: As my boyfriend is visiting, and I am busy enjoying his company, I believe the time is right for a little presentation. Not only do I want to make this silly song stick in everyone’s head, I’d also love to hear from ye! Here is a list of things that you normally find on the Mett Synne page, and I have added a few lines, and I would love it if you left me a few more or less random facts about yourself! Here we go.

I am 25 years old. I believe the optimum age is whatever age you have at any given time.

I come from a little place in the Eastern part of Norway where summers are properly green and winters are properly white. I’m very enthusiastic about snow.

I have lived in Porsgrunn and Molde (two mid-sized cities in Norway), as well as Ireland and Florida, for longer or shorter periods of time. I’ve also spent five years in Oslo, which I’ve developed strong feelings for. At the moment I love in lovely Paris. I’ve dreamt about it for ten years, and it feels formidable to have made this wish come true.

I am an educated journalist, and radio is my favourite medium. Furthermore I love languages. The Norwegian, the English and the French language, for example. Alliteration is THE BEST.

I have a general interest in culture, but I am particularly fond of going to the cinema, listening to metal, admiring impressionist paintings and reading fantastic or classical literature.

I stopped eating red meat in 2004, and I stopped wearing trousers in 2010.

I adore old fashioned post and I send on average 150 cards and letters a year. For two and a half years I also worked as a postwoman, delivering the Saturday mail in Oslo. Best part-time job ever.

I collect pocket mirrors, good memories and pretty sounds.

I play golf in the summer and go alpine skiing in the winter.

I used to blog here while living with my little sister for three years.

I think the word “nerd” is an honorary term, and I earn it pretty much every day.

I am easily moved to tears, but for the most part I smile. I also sing a lot.

I am of a restless and adventurous nature, and I always long for people and places I love – or for places I’ve never visited. I invest my savings in experiences instead of things.

I love black cats, green tea and dark chocolate.

Bonus tracks:

I don’t like honey. I think it tastes and smells awful, no matter how idyllic it is supposed to be.

I always wear rings. I have many different ones which I alternate between, but I feel naked without something on my fingers.

I am fundamentally rational and realistic, and sometimes I cross the line and become downright cynical.

Your turn! I am Synne, who are you?