Musée des arts et métiers

Paris bugner av muséer og gallerier! Her kommer en monstrøs museumsanbefaling.

Musée des Arts et Métiers kan oversettes med noe så traust som «kunst- og håndverksmuséet». Misvisende! Navnet får meg til å tenke på treskjæring og strikkepinner – ikke et vondt ord om håndarbeid, altså, men det gir meg ikke lyst til å løpe dit for å stille meg i kø. En gang Jonasflotte var på besøk, bestemte vi oss for å gå dit likevel. Det angret vi ikke på – faktisk ble det en favoritt!

Dette muséet huser fremkomstmidler, hjelpemidler og teknikk fra omtrent alle tidsepoker. Ting som folk har laget for å forenkle hverdagen sin, liksom. Det ligger i lokaler som er gamle og flotte. Lange korridorer med blankpolerte gulv, store vinduer og masse takhøyde… Alltid et godt utgangspunkt!

CIMG2324

Først ut var transportavdelingen. Hei, veltepetter!

CIMG2326

Hei, gamle vogner i miniatyr!

CIMG2328

Hei og hå og hiv og hoi, skipsmodell!

CIMG2330

Etter å ha tittet på en masse flotte ting som jeg gjerne skulle reist med i dag, kom vi til en trapp.

CIMG2337

Den var ganske monumental, med brede trinn og massive gelendere.

CIMG2338

Den var imponerende nok i seg selv, så vi studerte den nøye da vi gikk oppover…

CIMG2339

…men jeg forelsket meg totalt i det som hang over hodet på oss.

Da mennesker først ville forsøke å fly, skapte de sånt som dette. Hei, flyvemaskin. Så pen du er.

CIMG2336

Joda, taket var også verdt å kikke nærmere på…

CIMG2340

…men se på denne, da! Så skjør og elegant og rar og søt på samme tid!

CIMG2343

Jeg måtte rive meg løs, for det var mye mer å utforske.

I andre etasje var det duppeditter så langt øyet kunne se!

CIMG2344

Gamle skrivemaskiner har så mye sjarm.

CIMG2345

Gamle symaskiner også! Mange ting var så mye finere før.

CIMG2346

Dagens digi-klokker vs. gammel kreasjon med innviklet urverk, mange urskiver og måne i toppen: 0-1

CIMG2349

Dette aner jeg ikke hva er for noe, men jeg likte plaketten med den sirlige skriften.

CIMG2356

Jeg likte også at det lå tykke rør langs taket.

CIMG2371

For ikke å snakke om spor i gulvet!

CIMG2352

Vi gikk og gikk, med store øyne og store smil. Her er sal på sal med inspirerende ting å se på.

CIMG2360

Fra bittesmå batterier med fine etiketter…

CIMG2365

…til digre maskinerier med tannhjul og taljer.

CIMG2378

Enkelte rom har mer moderne innhold…

CIMG2366

…som aldeles nydelige radioer…

CIMG2368

…og festlige telefoner med én lytte-del og én snakke-del…

CIMG2372

…og alskens avspillere for lyd og bilde. De likte underholdning i gamledager også, vet dere.

CIMG2375

På åttitallet kom en ny form for underholdning. Dette er en Commodore 64. Far har en sånn hjemme!

CIMG2367

Her tror jeg vi gikk feil. Jeg fikk inntrykk av at man kunne følge en kronologisk rute, men vi ruslet litt på lykke og fromme. Plutselig støtte vi på denne konstruksjonen, som gjerne ville bli foreviget.

CIMG2384

Så passerte vi flere snurrepiperier med messing og glasskuppel og andre kjekke detaljer…

CIMG2380

…og fine flasker med gulnede papirlapper på…

CIMG2381

…og en magisk lanterne, hihi.

CIMG2382

Da vi hadde tatt oss god tid i både første og andre etasje, var det klart for bonusrunde. I tillegg til alt det interessante i den permanente utstillingen, var det nemlig en midlertidig roboututstilling der!

Her gikk nerdealarmen for alvor, håhå.

Utstillingen ble innledet med Asimovs «Three Laws of Robotics», og var satt opp i mørke lokaler med elektroniske lyder, små og store skjermer, neonlys og futuristisk stemning.

CIMG2390

CIMG2393

Mange slags roboter var representert, fra disse sjarmørene i tinn…

CIMG2391

…via disse, som diltet rundt og dultet borti hverandre…

CIMG2406

…til denne karen, som bygget med lego!

CIMG2394

Et siste rom var dessuten fullt av «robotiske filmstjerner» i full størrelse. Heftig!

CIMG2414

Hun til venstre kommer fra filmen Metropolis, og h*n til høyre kommer fra I, Robot.

Dessuten kunne man se selveste Terminator (noe som var mest interessant for Jonasflotte, haha), men det beste var at mine to gode venner fra Star Wars var der! Hei, kjære 3CPO og R2-D2!

CIMG2410

CIMG2411

Det kan hende at jeg felte en liten tåre da jeg oppdaget dem. Den perfekte avslutning på besøket.

Muséets hjemmeside er her, og adressen er 60 Rue Réamur.

Anbefales varmt!

– – – – –

In other words: Here’s a monstrous museum recommendation. Le musée des arts et métiers translates directly to «the arts and crafts museum», but luckily it is a lot more interesting than it sounds! I went there with my boyfridn, and we didn’t expect much, but this place is now one of my favourites. It has everything. Beautiful buildings with big windows, monumental staircases and rails in the floors. An early airplane which I am absolutely in love with. You find all kinds of old vehicles, machinery and equipment, as well as more modern technology, and everything is so inspiring! As if all these things weren’t enough: When I went to visit this museum, as well as the permanent exhibitions there was a temporary robot expo. The nerd alarm sounded, let me tell you. This little exhibition was introduced with Asimov’s three Laws of Robotics, and featured lots of different robots in a futuristic setting. The last room was full of full-sized robot «movie stars»! From Metropolis, from I,Robot, from Terminator… I may have shed a little tear when I discovered my two close friends from Star Wars. What a perfect surprise finish! The official website is found here, and the museum itself is found in 60, Rue Réamur. Highly recommended!

A Break in the Backyard

Bakgården vår er akkurat passe sjarmstygg. Den er rufsete, men den har masse personlighet.

Når man har mye å gjøre, selv i helgene, er det viktig å senke skuldrene innimellom. Da liker jeg fikse meg en smoothie, slå meg ned på den vaklevorne benken, titte litt på plantene og høre litt på fuglene.

Jeg kommer til å bli den perfekte pensjonist.

CIMG4600

CIMG4663

CIMG4626

CIMG4675

CIMG4677

CIMG4679

CIMG4678

Fortsatt god helg!

– – – – –

In other words: Our backyard is charmingly shabby. It is ragged and rough, but it has loads of personality. When I’m busy, even during the weekends, it’s important to take little breaks. I like to sit down on the rickety bench with a smoothie, to watch the greens and listen to the birds. When the time comes, I’m going to be the perfect pensioner. Enjoy your weekend!

Encore: Overraskelse for to

«Til glede for nye lesere», som det heter så fint: Jeg har dykket ned i arkivet og funnet frem en tre år gammel tekst. I anledning dagen.

I mars 2010 hadde jeg blogget i en måned. (Det er rart å tenke på nå, for i ettertid er det blitt en så naturlig del av hverdagslivet!) I mars 2010 føltes det fortsatt nytt og litt skummelt å skrive ting og legge dem ut på internett. Likevel valgte jeg å dele en tekst om å overraske kjæresten, og jeg synes den fungerer ganske godt fortsatt.

Det følgende skrev jeg 9. mars, altså dagen etter Kvinnedagen, for tre år siden.

– – – – –

Overraskelse for to

I går skulle jeg være modig og romantisk. «Det er jo kvinnedagen,» tenkte jeg; «nå kan jeg være litt tøff».

Jeg har mange ganger hatt lyst til å gi kjæresten min blomster, men jeg vet ikke helt hva gutter synes om det. I går bestemte jeg meg for å gjøre det likevel. «Det er jo kvinnedagen,» tenkte jeg igjen; «han må i det minste ta imot og late som at han blir glad!»

Jeg kom frem til at jeg skulle kjøpe blomster og brownies til Jonas i går, og at jeg skulle overraske ham etter jobb ved å vente utenfor kontoret hans. Jonas har juss-praksis hos Statens Jernbanetilsyn for tida, så jeg ringte dit for å spørre når han sluttet på jobb. Jeg ble satt over til en fyr som het Harald og som hørtes livlig ut. Han hadde dårlig tid og lite oversikt akkurat da jeg ringte, men jeg forklarte hva jeg hadde planlagt, og så sa han at jeg skulle ringe ham tilbake.

Noen timer senere, etter å ha vært på forelesning i Mediekunnskap, ringte jeg Harald igjen. Nå viste det seg akkurat hvor livlig han var, for han hadde booket et møterom og gitt Jonas beskjed om å gå på et møte om forsikring klokka tre. «Det er bare han som kommer», fortalte Harald ivrig (jeg kunne høre smilet i stemmen hans), «og han har fått beskjed om å ordne kaffe».

Møte?! Klokka tre?! Jeg ble først både satt ut og stresset, for klokka var allerede over to, men Harald forklarte at det var vanskelig å si når Jonas ble ferdig på jobb, så han hadde tenkt at et møterom var like greit. Maken til lagspiller!

Jeg tok føttene fatt og kjøpte brownies og tulipaner, og ti på tre ble jeg smuglet inn på et møterom hos Jernbanetilsynet. Pulsen hamret i hodet; hva var det jeg hadde begitt meg ut på? Hvordan hadde denne lille gesten vokst ut av all proporsjon? Tenk om Jonas ville føle at jeg invaderte arbeidsplassen hans? Vel, det var ingen vei tilbake.

To på tre dukket Jonas opp med kaffekanne og skrivesaker. Jeg satt alene i det store møterommet med to brownies, en bukett tulipaner og et stort smil, og spurte om han hadde lyst til å snakke litt om forsikring?

Det tok vel et helt minutt før han klarte å snakke om noe som helst, for mer overrasket har jeg sjelden sett noen… Han fikk en kjempeklem, og jeg forklarte at jeg var nesten like overrasket over å være der som han var over å se meg der.

Da vi begge hadde fått roet oss ned nok til at vi kunne holde rundt hver vår kopp, ble det kaffe og brownies og småsnakk og latter. Tulipanene ble satt i vann og plassert i vinduet på kontoret hans. Like greit å pynte opp litt, tenkte vi; det var jo kvinnedagen.

– – – – –

Gratulerer med dagen til alle jenter, damer, frøkner, fruentimmere og kvinner!

Gjør hva du vil i dag – og enhver annen dag!

CIMG4724

In other words: I took a look in my archives. This is a repost of a three year old text about surprising your boyfriend and being surprised yourself.

On this day in 2010, I decided to buy tulips and a treat for my boyfriend and wait for him outside his work when he finished for the day. It was the International Women’s Day, so I thought I’d be brave and romantic. I didn’t know how he felt about getting flowers, but I figured on this day he would have to accept them in any case! I rang his office to ask his colleague when he would be leaving, as his work times varied. The man I spoke to was busy, but I told him what I had planned, and he said he’d look up my boyfriend’s schedule and that I should phone him back. When I did, a few hours later, I could hear the man smiling through the receiver. He had booked a conference room for me, and told my boyfriend that he had to go to a meeting at three o’clock. «Be prepared to talk insurance and bring some coffee», he had said to him. What a fun fellow, what a team player! I was shocked – a conference room? At three o’clock? It was already passed two. I headed towards the office, and only just had time to buy two brownies and a bouquet of tulips on the way. At ten minutes to three I was smuggled into the public department where my boyfriend worked. My head was spinning; what was I getting into? How did this little gesture grow out of proportion? What if my boyfriend felt like I invaded his workplace? Well, there was no going back. I sat down and waited. At two minutes to three, my boyfriend entered the room with a stack of papers and a pot of coffee, and I asked him if he’d like to talk insurance. He was so shocked he couldn’t talk about anything for the next minute or so! I don’t think I’ve ever seen anyone so surprised. I gave him an enormous hug and explained that I was almost as surprised to be there as he was to see me! When we had calmed down sufficiently to hold a cup each, we had coffee and brownies and a chat. We placed the tulips in a vase in his office. We might as well decorate a bit, we thought – it was the International Women’s Day, after all.

Congratulations to every girl, woman, miss and madam! Do whatever you want today – and every other day!

An oval and excellent weekend

Det er noe spesielt ved å ha en søster. Det er noe tilsvarende spesielt ved å ha et nært forhold til moren sin. Når de tre jentene i familien vår er sammen, har vi det så utrolig fint. I fire dager kunne vi utforske og oppleve denne herlige byen, og jeg smiler når jeg blar gjennom bildene og tenker tilbake. Ettersom søsteren min ikke hadde vært her før, var det enkelte klassiske ting som måtte med – denne langhelga ble derfor en morsom mix av store severdigheter, små sjarmtroll og generelt livsnyteri.

Mor, Taran og Synne. Ingen kan kose seg som oss.

Her kommer noen punkter som bidro til at det ble fire superflotte dager. I tilfeldig rekkefølge:

– Hotellopphold sammen, alle tre, slik at alle får feriefølelse.

– Forsyninger hjemmefra i form av mye hyggelig og godt. Blant annet fikk jeg en kilo brunost, to flasker akevitt, norsk lesestoff, masse påskesnop og hele tredve boller! Håhå, for en lykke!

CIMG4409

– Bittesmå butikker som selger rare ting.

Et hyggelig hotell som ikke vegrer seg for å blande gammelt med nytt.

CIMG4518

– Klemmer. Sånn litt hvor som helst og når som helst, når man føler for det.

– Inspirasjon og dagdrømmerier på stormagasinene. Jeg tror kanskje jeg liker Galeries Lafayette best, på grunn av alle de fine detaljene i tak, gulv, heiser og trapper.

CIMG4442

Dessuten har de noe for alle, selv for oss som ikke er der for å handle. Samtidskunst, for eksempel! Lafayette har sitt eget galleri, som man går gjennom denne funklende sylinderen for å besøke.

CIMG4438

For øyeblikket kan man se den danske kunstneren Henrik Vibskov sin Neck Plus Ultra. Interessant! En flamingo-skog (!), masse ull, store stoffruller, underlige fotografier og fargerike grafikk.

CIMG4422

CIMG4424

CIMG4427

CIMG4432

– Å vise hvor og hvordan jeg bor. Det føles bra å gi dem et innblikk i hverdagen min, liksom!

– Makroner. Så klart! Kunne vi fått én av hver smak, to ekstra asjetter og en kniv, madame?

CIMG4444

– Lange bussturer med peking gjennom vinduene.

Notre Dame. Hun fyller 850 år i år, og holder seg svært godt.

CIMG4554

– Å få parfymeprøver som man kan ha i jakkelommen og lukte på jevnlig.

Ladurée. Vi drakk vin i baren, og det føltes litt som å være under vann.

CIMG4453

CIMG4448

CIMG4457

CIMG4462

CIMG4459

– Verdens beste is på den lille øya i elva.

– Jerndamen. Man må helt inntil for å skjønne hvor stor hun er!

CIMG4539

– Brunch på den lille italienske restauranten i nabolaget mitt, hvor de ansatte kjenner meg igjen og serverer pizza med perfekt bunn.

Louis Vuitton. Taran kjøpte skjerf, og jeg så på utsikten så lenge. Selv når det er grått, er byen flott!

CIMG4463

Dessuten hadde de et eget galleri der også, hvor den aktuelle utstillingen tilfeldigvis het Correspondances og handlet om post! Perfekt! Jeg likte det hele veidig godt, men man fikk ikke fotografere der ikke, så jeg måtte nøye meg med et bilde av det futuristiske lokalet…

CIMG4553

…og ett av utstillingsvinduet. Pakkepost <3

CIMG4466

– Oppdatering på venner og kjente. Jaså, noen har flyttet, og andre har fått ny jobb?

– Typiske bistro-frokoster med omelett, ananasjuice, fersk baguette og sterk kaffe.

CIMG4534

– Internhumor.

Louvre. Vi var der på kveldstid, og mørket ga det enorme museet en helt annen stemning!

CIMG4493

CIMG4490

CIMG4485

CIMG4482

Mor og Taran var søte, forresten.

CIMG4469

– Vin og sjokolade på hotellrommet.

– Vekslende vær som noen ganger besto av strålende sol og knallblå himmel.

CIMG4550

– Skohandel i siste minutt.

– Trappene på hotellet. Prismer og liljer og gull.

CIMG4521

CIMG4525

CIMG4531

– Crêpes på gata. Én med nutella (Taran), én med kokos (meg) og én med likør (Mor), s’il vous plaît.

– Montmartre. Kirke, karusell og utsikt. Taran og jeg nynnet Amélie-musikken på metroen dit.

CIMG4564

CIMG4566

– Å vise frem mine yndlingsbutikker som selger second hand og vintage.

– Gjensynsglede og familiekjærlighet i mengder.

CIMG4568

Takk for besøket! Jeg savner dere!

– – – – –

In other words: When my sister and my mother came to Paris, we spent four superb days together. These photos are a kind of summary. My sister had never visited Paris before, so some of the classics were in order, and we balanced out the touristy stuff by doing authentic stuff as well. We all stayed at a hotel, and we ate and drank well. Macaroons, ice cream, crêpes and other treats, bistro breakfasts and pizza brunch, wine with almost every meal… We visited the Louvre (at night) and Montmartre (in sunshine), and we saw the Eiffel Tower and the Notre Dame. I saw several art exhibitions while the others shopped. The hotel was charming and not afraid to mix old and new, and we spent an evening on the bed with wine and chocolate. I showed them my apartment, my neighbourhood and my favourites second hand/vintage shops. We had lots of time to update eachother and to give eachother hugs whenever we felt like it, and to enjoy the private humour that develops within every family. I had such a marvellous time, and I miss them!

A winner and a tree

Ny uke og ny måned! Jeg håper alle har hatt en god helg og at dere er klare for alt mars har å by på. Det er jeg! De siste fire dagene har vært en innholdsrik og intenst koselig drøm – jeg har hygget meg sånn sammen med Mor og Taran! Vi har gjort og sett og spist en masse fint og gøy og godt, og jeg tenkte å vise frem litt av det etterhvert.

Nå har jeg nettopp trukket vinneren av bokstavlotteriet. Tusen takk til alle som deltok i konkurransen! Dere tok mer enn åtti lodd, så det var skikkelig spennende!

Jeg begynte med å skrive opp alle navnene og alle loddene på to ark…

CIMG4602

…og så hjalp random.org meg med å trekke ut et tilfeldig tall….

CIMG4613

…og det tallet viste seg å tilhøre Kjersti!

CIMG4612

Gratulerer så mye! Send meg en epost med adressen din, så skal du få bokstavbanneret i posten!

Jeg har et tre i trøstepremie til de som ikke vant, hoho. Det høres kanskje merkelig ut, men jeg fant et blomstrende tre i går. Det aller første! Kanskje verdens fineste vårtegn!

Vi var på vei ned fra Montmartre da jeg oppdaget et modig mandeltre. Det var det eneste som sto i flor, blant mange andre trær som fortsatt frøs og var bare. Ett tre hadde altså tatt sjansen på å lede an og vise seg frem. Det var nesten vanskelig å se blomstene mot de grå fasadene på husene omkring…

CIMG4573

…men de var der, og de var nydelige!

CIMG4570

I nabolaget mitt ligger dessuten en blomsterhandel av typen Au nom de la rose. De spesialiserer seg på roser, og blomstene formelig velter ut av den lille butikken!

CIMG4589

Om jeg vil ha blomster, kan jeg riktignok plukke påskeliljer i bakgården. (De får selvfølgelig stå, da!)

CIMG4592

Jeg vet ikke hva slags plante dette er, men jeg liker at den står rett utenfor døra mi og lager et frodig tak som jeg kan titte opp gjennom når sola skinner og himmelen er blå.

CIMG4598

Mars er her! Våren kommer! Dette blir så bra!

– – – – –

In other words: It’s a new week and a new month! I have spent the last four days with my mother and sister, and it has been a dream. We have seen, done and eaten so many lovely, fun and tasty things! I will share some of them soon, and I hope ye have also had a great weekend. With the help of random.org I have just drawn the winner of the letter lottery! Kjersti held the lucky ticket. Thanks to everyone who took part in the raffle! Here’s a little comfort to those who did not win: A blossoming tree! The very first! I discovered it on my way down from Montmartre. It is a brave almond tree, the only one in bloom, with beautiful and delicate flowers. Also, there is a florist in my neighbourhood which is called Au nom de la rose and which specialises in roses, and their shop is bursting with colourful buds! If I want to pick my own flowers, there are now lent lily blossoming in my back yard (I leave them be, of course). Furthermore there’s a big green plant – I don’t know what it’s called, but I like how it makes a green roof for me to look up through at the sun and the blue sky. March is here! Spring is coming! This is going to be great!

Helgetips

Ja, min helg starter allerede nå. Min superhelg. Jeg har hatt så mye frilansjobb de siste dagene at jeg nesten ikke har rukket å glede meg, men to av mine kjæreste lander på flyplassen om noen timer!

Jeg tenkte å anbefale noen småting og ta besøksbloggfri, også snakkes vi igjen i starten av neste uke.

Jeg innser at jeg ikke rekker å trekke vinneren av bokstavlotteriet mitt i dag, så det er første punkt: Jeg utvider fristen på konkurransen med tre dager! Da får du kanskje tid til å ta et lodd eller to, du også? Foreløpig er det tjue stykker som er med i trekningen – ikke de verste vinnersjansene for de som slenger seg med i løpet av helga, med andre ord! Klikk her for å delta, ved å legge igjen en kommentar eller ta flere lodd på annet vis, innen mandag!

Er du glad i gode bilder? Det er jeg. Gjerne slike som er uventede og tenkevekkende, som forteller en hel historie. National Geographic har publisert formidable fotografier i 125 år, og er stadig like inspirerende. I en reol i barndomhjemmet mitt står årgang på årgang med gamle utgaver, som Far har samlet opp gjennom lang tids abonnement. Hylla bøyer seg under vekten av dem, men nekter å gi etter, som om den vet verdien av flotte bilder og innsiktsfulle tekster fra hele verden. Om man ikke har penger eller plass til en slik samling, kan man gå inn og se på Photo of the Day! I dag får vi bli med til et grått torg i Hviterussland, hvor en mann går sin egen vei, rent fysisk.

snow-footprints-belarus_63786_990x742

Photo: Alexander Zozulya. Image is linked.

Hvis du vil til Paris i stedet, så gå hit! Her pleide jeg å klikke meg rundt før jeg flyttet hit selv, hoho.

Vil du ha en videosnutt å se på? Oscar-sirkuset er som kjent over for i år (det første jeg gjorde da jeg sto opp mandag morgen, var å sjekke vinnerne og kjolene!), men jeg kan leve lenge på Jennifer Lawrence sin ærlige og upretensiøse opptreden. Hva gjør det vel at man faller i trappa, liksom, og hvorfor stiller folk så dumme spørsmål? Jeg har faktisk ikke sett henne i rollen hun fikk pris for, men jeg har sett dette klippet mange ganger, og dette bildet er blitt en ny favoritt:

Jennifer-Lawrence-Middle-Finger-Oscars

Photo: Jeff Kravitz. Image is linked.

Kjolen, statuetten, uttrykket, fingeren. Haha, herlig.

Om du vil ha noe å lese i helga, men vil slippe papercuts, så ikke glem Oh Chérie! Det har dukket opp mye morsomt og interessant i dette nettmagasinet siden det ble lansert første februar. Jeg har bidratt med fem artikler foreløpig, og noen av dem har jeg tatt meg den frihet å tipse om før… Denne gangen tenkte jeg å nevne at jeg er høy. Det fører til at folk sier rare ting til meg uten å tenke over det, og jeg har skrevet litt om det her.

Kos dere i helga, folkens! Dere er så bra!

– – – – –

In other words: My weekend is starting this Thursday, as two of my dearest are currently on their way to visit me! I have been so busy over the last days that I have hardly had time to be excited, but they touch down in Paris in a few hours. I will spend my weekend with them and be back on the blog in the beginning of next week, but here are some recommendations in the meantime! I must start by admitting that I won’t have time to draw the winner of my letter lottery today, so the contest goes on for another three days. Click here and leave a comment to get yourself a ticket and a chance to win, before Monday! Next, if you like good photos, I have a little treat. I love pictures that tell stories and make me think. For 125 years this kind of quality photography has been presented to us by National Geographic – always inspiring! In the house where I grew up there is a bookshelf full of old editions of the magazine, which my father has collected over many years. The shelves are struggling under the weight of them, but refuse to give way, as if recognising the value of great photos and insightful words from all over the world. If you don’t have money or room for that kind of collection, you can check out Photo of the Day! Today it takes us to a grey square in Belarus, where a man takes the road less traveled. If you’d rather go to Paris, click here! I used to love this page before I moved here myself! Also, there’s a little video: This week the Academy Awards were handed out, and the first thing I did on Monday morning was to check the winners and the dresses! I loved Jennifer Lawrence acted after her fall (who cares, right?) and her win. She seems like a humorous and unpretentious person. Although I haven’t seen her in the role for which she was given the award, I’ve seen this clip quite a few times… The photo of her with the dreamy dress, the Oscar, the fun expression and the middle finger is a new favourite of mine. Lastly there’s Oh Chérie, the online magazine I write for, which sadly is only available in Norwegian. Anyway: Enjoy your weekend! Ye guys are great!

Five months and thirteen strange things

I dag er det fem måneder siden jeg flyttet til Paris. Det er nesten ikke til å tro!

CIMG2258

CIMG3331

CIMG3833

CIMG3067

Da jeg låste meg inn i denne leiligheten den 26. september 2012, visste jeg ikke hva jeg hadde i vente. Det er kanskje like greit, haha, for starten på oppholdet var tøff. Det var veldig spennende og inspirerende, så klart, men man bruker mye tid og energi på å bygge seg opp et liv i et annet land, særlig på et språk man ikke egentlig kan!

Jeg husker faktisk veldig lite fra den første tida. Jeg husker at jeg var sliten døgnet rundt, fordi alt var nytt og krevende. Jeg husker at jeg våknet hver morgen til en nattbordslampe som fortsatt lyste – jeg sovnet nemlig før jeg rakk å slå den av, hver kveld, hele den første måneden.

Det er fint å ha en virtuell dagbok for å se tilbake på slike perioder – jeg kan lese mine egne blogginnlegg fra oktober i fjor og tenker «jaså, var det slik det var»!

Man lærer så mye om seg selv på denne måten. Ved å utfordre seg selv, og ved å takle utfordringene. I tillegg til byen og språket og kulturen her, har jeg selvfølgelig blitt bedre kjent med meg selv.

CIMG3577

Her er tretten observasjoner etter fem måneder. Kjære Paris, dette er rart.

  • Man kan kjøpe vodka i enhver liten kiosk, når som helst på døgnet, uten å vise legitimasjon – men man må trenger resept og detaljert forklaring av fremgangsmåte for å få kjøpe nesespray.
  • Det franske språket har sikkert femti forskjellige ord for «moderne», men «avocado» og «advokat» er ett og samme ord. (Denne prioriteringen føles representativ for hele samfunnet, egentlig…)
  • Franske kinoer har ikke plassbilletter. Du kan kjøpe billetter på forhånd, men du må fortsatt stå i kø utenfor salen. Når dørene åpnes, velter alle inn, og folk raver rundt i deserasjon etter å sikre seg en god plass. Dette er ikke bare rart, etter min mening, det er rett og slett dustete.
  • Franskmenn sier ikke «fjorten dager» når de snakker om to uker. De sier quinze jours, femten dager! Det er nok fristende å slenge på en ekstra, men det er faktisk fjorten dager i to uker, da.
  • Parisere skjønner seg ikke på frokost. For dem er det bare en unnskyldning til å få i seg sukker! Mitt lokale supermarket fører 42 typer frokostblanding med sjokolade (ja, jeg måtte telle!). Antall typer uten tilsatt sukker, sånn som sunne og fornuftige nordmenn vil ha: Tre. I slankehylla.
  • Ordene «billig» og «spennende» finnes ikke på fransk. Man kan uttrykke disse tingene, så klart, men man må enten ta til takke med et ord som har en litt annen mening, eller man må bruke mer enn ett ord.
  • Parisiske bilister gir totalt blaffen i fotgjengere. Om du så er på god vei ut i et klart merket fotjengerfelt på høylys dag: De stopper ALDRI, for myke trafikanter er ubetydelige trafikanter.
  • På snakk om (manglende) trafikksikkerhet: Franskmenn vet ikke hva refleks er. Jeg har en snøkrystall hengende fra kåpelommen min, og folk spør hele tiden hva det er for noe. Selv voksne folk. En gang kom en fremmed dame i førtiårene bort til meg og tok tak i den, helt uten videre, for å ta en nærmere titt. Når jeg forteller hvilken funksjon den har, skjønner de heller ikke hvorfor det er viktig, selv om det selvfølgelig blir mørkt her også. Hver eneste kveld, faktisk.
  • Franskmenn sier gjerne je t’embrasse («jeg gir deg en klem») eller bisous («kyss») når de skilles på gata. I stedet for å klemme og kysse hverandre, liksom! Én ting er jo å skrive det, på et postkort eller en melding, men å si det ansikt til ansikt? De har altså muligheten til å gjøre disse tingene rent fysisk, men de velger ofte å slenge ordene over skulderen og gå.
  • Første semester i skoleåret fortsatte i én uke etter nyttår. Om noen kan fortelle meg hva som gjør dette logisk eller pratisk, skal jeg høre godt etter!
  • Ytterligere kalenderforvirring: Universitetet mitt har påskeferie fra 28. april til 4. mai. Det er ganske nøyaktig én måned etter påske. Jeg skjønner at dere ville legge en ferie til dette tidspunktet, og man kan selvfølgelig flytte på ferien, men ikke på påsken.
  • De mest kunstferdige bakverk, de mest vellagrede oster og de mest velsmakende viner koster ingenting – men du må betale hundre kroner for en pakke med fem støvsugerposer.
  • Parisere smiler ikke. De ser likegyldige og ofte misfornøyde ut i det daglige. Når de snakker med deg, selv som ansatte i utadvendte serviceyrker, er det gjerne med et alvorlig uttrykk og en uinteressert tone. Dette har jeg ikke tenkt å vende meg til. Jeg smiler til dem, og til livet, enten de liker det eller ikke!

Jeg har fortsatt nesten fire måneder foran meg, og de skal jeg gjøre det beste ut av.

Jeg begynner med å få besøk igjen, denne gangen av de to damene som jeg liker aller best og savner aller mest : Moren min og lillesøsteren min! De kommer på torsdag og drar sent på søndag, så i fire dager blir det oss tre. Dere vet den klassiske klisjéen, den derre «jentehelg i Paris med shopping og champagne»? Dette blir slik, haha! Det blir fjasete samtaler over lange hotellfrokoster, etterfulgt av enda lengre rusleturer i brosteinsbelagte gater med sola i ryggen, og det blir vin til alle måltider og makroner på benker i parkene, og det blir kunst og kjoler og skjulte perler om hverandre, og ikke minst blir det masse, masse gjensynsglede. Jeg gleder meg til torsdag!

CIMG3659

I kveld skal jeg feire ved å snakke med Jonasflotte på Skype, og så skal jeg skåle. Jeg skal heve glasset for nye opplevelse, gamle klisjéer, fortidige og fremtidige besøk og rare ting i hverdagen.

Jeg skåler dessuten for meg selv, og for denne eventyrlige byen, og for våre fem måneder sammen.

– – – – –

In other words: Today it is exactly five months since I moved to Paris. How time flies! When I unlocked the door to my little apartment for the first time, I did not know what to expect from my stay here. That might have been just as well, as the first part of it was quite rough! It was exciting and inspiring, naturally, but it take a lot of time and energy to build a life in a new country, especially in a language you don’t really know! To be honest I can’t remember much from the first month, as everything was new and difficult. I do remember being tired all the time, and I remember waking up each morning to see that the lamp on my bedside table was still lit – I was so exhausted I fell asleep before I got to turn it off, every night for a month. It is nice to have an online diary to look back at times like those; I read my own blog post from October last year and think «right, that’s what it was like»! You learn so much about yourself when you do this kind of thing. When you challenge yourself and then rise to the occasion. In addition to the city, the country and the language, this stay allows me to become better acquainted with myself.

Here is a list of thirteen observations after my first five months. Dear Paris, this is strange.

  • You can buy vodka in any little shop at any time of day or night, without even proving your age – but you need a prescription and a thorough walk-through from the pharmacist to buy nasal spray.
  • The French language offers fifty different ways of saying that something is «in», but the words «avocado» and «lawyer» are one and the same. (This feels quite representative for the whole society…)
  • French cinemas don’t have seat reservation. You can buy tickets in advance, but you still have to stand in line outside the theatre, When the doors open, everyone barges in, desperate to get the best seats. This is not only strange, in my opinion, it is downright stupid.
  • The French don’t say «a fortnight», as in fourteen days, when talking about two weeks. They say quinze jours, fifteen days! It might be tempting to add another, but there really are fourteen days in two weeks, ye know.
  • Parisians don’t get the whole breakfast thing. They see it as a possibility to inhale sugar. My local supermarket has 42 cereals in stock which contain chocolate (yes, I counted). The number of cereals without added sugar, which is what reasonable Norwegians want: Three. In the dieting aisle.
  • The word «cheap» doesn’t exist in French. You can express that something doesn’t cost much, of course, but not without changing the sense or using several words.
  • Parisian drivers could not care less about pedestrians. Even if you’re well on your way over a crossing in broad daylight: They NEVER stop, as pedestrians are worthless.
  • While we’re talking traffic safety (or lack thereof): The French don’t know what reflective hangers or badges are. I have a snowflake dangling from my coat pocket, and people ask me what it is all the time. Even adults. I once had a woman in her forties approaching me on the street – she grabbed it to inspect it, just like that. When I tell people what it’s for, they still don’t see why it’s important, as if the sun doesn’t set here. It does. Every evening, in fact.
  • The French like to say je t’embrasse («I give you a hug») or bisous («kisses») when they part on the street. Instead of actually giving eachother a hug or a kiss. It’s one thing to write it on a postcard or in an email, but to say it to someone in person? They have the possibility to do these things physically, but they often just throw the words over their shoulder and leave.
  • The first semester of the academic year went on for one week after new year’s. If someone sees how this is logical or practical, I’ll listen closely!
  • More calendar confusion: My university closes for Easter holidays from the 28th of April to the 4th of May. That is almost exactly one month after Easter. I realise that someone wanted a break at this point, and ye guys are free to move the vacation around, but not the actual dates of Easter.
  • The most beautiful and complicated cakes, the most scrumptious cheese and the most delicious wines are practically free – but you’ll need twelve quid to buy five bags for your hoover.
  • Parisians don’t smile. They look indifferent and often discontent in their daily life. When they talk to you, even the ones who deal with people and work in the service sector, they often do so with a serious expression and an uninterested tone of voice. This is something I refuse to get used to. I smile to them, and to life, whether they like it or not!

I have four months left, and I intend to make the most of them. I start on Thursday with a new visit, from the two ladies that I love and miss the most: My mother and my sister! For four days it will be the three of us together. You know that typical vision of a girls’ weekend in Paris, with shopping and champagne? This is going to be exactly like that. This will be all about swapping news over long hotel breakfasts, and then going on even longer strolls along narrow streets with the sun in our eyes, and we’ll have wine with every meal and eat macaroons on benches in the parks, and we’ll look at dresses and art and hidden gems all day, and most of all we’ll be very, very happy to see eachother. Can’t wait!

Tonight I will celebrate by skyping with my boyfriend and by raising my glass. I will make a toast to new experiences, old clichés, visits in the past and future, and to strange things in French everyday life. What’s more, I will raise my glass for myself, and for this wonderful city, and for our five months.