An ordinary Easter week

Postet den av

Jaså, så du har påskeferie denne uka? Nyt den for meg også, da!

Jeg har én fattigslig fridag i forbindelse med påsken. (Neste mandag skal derfor nytes etter alle kunstens regler, hoho.) Inntil da har jeg altså forelesninger som vanlig hele uka, og dessuten en innlevering og en evalueringsprøve, men den ultimate belønningen lander på flyplassen på torsdag kveld! Jonasflotte kommer på besøk, og vi får fem dager sammen, og jeg gleder meg så mye at jeg nesten ikke klarer å sitte stille!

For å ha noe annet å tenke på i mellomtida, tenkte jeg å oppsummere de siste dagene.

Jeg startet lørdagen med ferskpresset appelsinjuice og en gammel utgave av D2. Helgefølelse deluxe!

CIMG3733

Med gule appelsiner og snøhvite magasinbilder ble det litt påskestemning likevel!

Jeg brukte dagen på å jobbe, men jeg hadde Earth Hour å se frem til når kvelden kom.

Jeg troppet opp hos Anja med en flaske rosévin og en pomelo (den overdimensjonerte, supergode sitrusfrukten, vet du?), og Ida fulgte hakk i hæl med øl og potetgull. Hvem trenger vel elektrisitet når de har godt selskap og slik kost? Det var kjempekoselig, så klart!

CIMG5065

CIMG5073

CIMG5068

Da det var greit å slå på lyset igjen, disket vertinnen opp med pizza. Med bakt aubergine, oliven, fersk champignon, cherrytomater og pesto gjemt i kantene. Den ble akkurat like god som man skulle tro.

CIMG5069

Anja har forresten to knøttsmå hunder. Jeg later som at de er katter, høhø. De er ganske så søte!

CIMG4928

Søndagen min besto først og fremst av jobbing, så den var egentlig ikke så spennende. Jeg så noen episoder av en festlig serie og spiste mørk sjokolade mellom slagene. Det er alltid lov!

Da jeg dro til skolen klokka halv åtte i morges, så det slik ut ved Sully Morland.

CIMG4957

Snikende morgensol er jo noe av det beste som finnes!

Etter forelesning traff jeg en venninne og tidligere kollega fra Radio Nova. Vi drakk kaffe og spiste muffins på Le Pain Quoditien i Marais. Eple og kanel funker alltid!

CIMG5081

Deretter ruslet vi litt rundt i det behagelige vårværet, og passerte en morsom vegg.

CIMG5082

Etterpå gjorde jeg noen ærend på veien hjem, og gikk forbi blomster i tre farger. Trærne er ikke helt utsprunget ennå, men noen rosa flekker er likevel et fint syn på en litt trøtt mandag ettermiddag!

CIMG5090

CIMG5088

Da jeg gikk over fotgjengerfeltet rett utenfor leiligheten min, så jeg at det hadde dukket opp en zebra.

CIMG5093

Han oppmuntret meg til å stå på frem til Jonasflotte kommer, og det skal jeg sannelig gjøre.

Ha en god start på påskeuka, alle sammen!

– – – – –

In other words: This week is supposed to be Easter break, you know. Are you free? I wish that made two of us! I only have one little day off in connection with this holiday, so this week is full of lectures as usual, and they’ve even thrown in an exam and an assignment. Luckily, the ultimate reward touches down at the airport Thursday evening! My boyfriend is coming to visit me for five days, and I’m so excited I can hardly sit still. To think of something else in the meantime: Here’s what the last few days have looked like! I started my Saturday with freshly pressed orange juice. Instant weekend feel! I worked all day, but I had Earth Hour to look forward to. I brought a bottle of rosé and a pomelo (you know, the enormous and very tasty citrus fruit?) to Anja, and Ida followed suit with beer and crisps. Who needs electricity when you have friends and snacks? When we could turn the light on again, our hostess made pizza. It had loads of good toppings and pesto hidden in the crust. Delicious! My Sunday was also mostly about work. I watched some episodes and had some dark chocolate in my breaks – that’s always allowed! This morning, when I went to the university at seven thirty, the sun was sneaking among the rooftops. I love that! After class I met up with a friend, and we had coffee and a muffin. Then we went for a little walk, past a nice wall and several trees and bushes in bloom. Great encouragement on a sleepy Monday afternoon! When I went home and crossed the road outside my apartment, I discovered a zebra. He told me to keep up the good work until my boyfriend shows up, and that’s what I’ll do.

Bicycles, you say?

Postet den av

CIMG3928

CIMG4331

CIMG4348

CIMG4344

CIMG5050

CIMG4347

CIMG4345

CIMG3831

CIMG4840

CIMG4349

CIMG4231

Yes, I do.

Det er fine, fargerike, personlige, søte sykler overalt i Paris! Nå som våren er her, er det ekstra mange av dem (selv om man kan sykle her året rundt, ettersom det ikke ligger snø gjennom vinteren). Jeg synes det er så hyggelig å se blide folk på sykler, og her er det mye mer utbredt enn i Norge, blant alle typer mennesker. Unge, gamle, damer, menn, forretningsfolk, studenter… Veldig mange tar sykkelen fatt, og det synes på bybildet.

Sykler er jo ikke bare fine å se på, de er miljøvennlige også. Paris sliter i perioder med mye luftforurensning, så det er kjempebra at folk velger å tråkke i stedet for å kjøre bil. Trafikksystemet er også godt tilpasset med egne filer, felt og lys for syklister. Kanskje en dag, Norge! Selv har jeg har ikke syklet her ennå, for det er ikke alltid så praktisk (les: sømmelig) å sykle når man sverger til skjørt og kjoler, men jeg har veldig lyst til å låne eller leie en sykkel og ta en tur på en solfylt dag!

Om det er for tidlig å finne frem sykkelen hjemme i gamlelandet, men man har lyst til å være litt miljøvennlig likevel: Slukk lyset denne lørdagskvelden! Jeg skal markere Earth Hour mellom 20.30 og 21.30, og jeg har oppfordret hele klassen vår til å gjøre det samme (det var overraskende få som kjente til fenomenet, så da kan man benytte anledningen til å spre budskapet!). Det koster så lite å tenne noen levende lys, slå av taklampene og ta del i denne verdensomspennende bevegelsen. Dessuten er det veldig stemningsfullt! For ikke å snakke om nerdete: Join the Dark Side, muahaha!

Forresten, dere: Tusen, tusen takk for alle de fine kommentarene jeg har fått de siste dagene. På de åtte sannhetene, og særlig på antiteksten, som jeg var litt nervøs for å legge ut. Det betyr mye for meg! Jeg smiler hver eneste gang noen legger igjen en hilsen, og det er så godt å vite at jeg kan tillate meg (og tørre, hihi!) å være personlig. Dere gjør meg skikkelig glad.

Nyt helga!

– – – – –

In other words: Paris is full of cute, colourful bicycles! Now that spring is here, there are even more that usual. I love seeing smiley people riding bikes, and this is a more common sight here than in Norway, among all kinds of people. The old, the young, men, women, business people, students… There are many who choose to cycle, and that is clearly visible on the streets. Bikes aren’t only charming, they’re also good for the environment. Paris struggles with high air pollution, and it’s such a good thing if people go by bike instead of by car. The traffic system is well adapted with lanes, crossings and lights for cyclists. I myself haven’t cycled yet – it is not always practical (or appropriate) when you swear by skirts and dresses – but I’d like to borrow or rent a bike and go for a spin on a sunny day! If you want to do something for the environment, but you can’t go cycling: Turn off the lights this Saturday evening! I am taking part in Earth Hour between 20.30 and 21.30. It takes so little to light a few candles, switch off the lamps and participate in this global movement. What’s more, it’s very cozy, not to mention nerdy: Join the Dark Side, muahaha! Hey, I also want to say thanks for all the lovely comments I have received on my last posts. Especially this one, which I was nervous about. It really means a lot to me. I smile every time someone leaves a few words, and it feels so good that I can permit myself (and be brave enough!) to write in a personal way. Ye make me happy. Enjoy the weekend!

Antitext

Postet den av

CIMG3835

CIMG1846

CIMG4753

CIMG4541

CIMG1534

Jeg ville skrive en liten tekst om kjæresten min, men jeg fikk det ikke til.

Jeg er allergisk mot kliss og klisjéer. Jeg er ingen romantiker, liksom, og jeg tror vel ikke egentlig på sånn klassisk, evigvarende film-kjærlighet. Jeg vet ikke hvorfor, for jeg er jo oppfostret på drømmer og fortellinger og «lykkelig i alle sine dager», slik som alle andre heldige barn. Jeg har bare ikke noe behov for, eller noen sterk tro på, alt snakket om Den store kjærligheten. Jeg synes jakten på en livsledsager virker overdrevet og unødvendig, som den individualisten jeg er.

Skjønner du, eller? Haha, dette skulle egentlig handle om kjæresten min… Jeg ville altså skrive litt om ham, men jeg klarte det ikke.

Jeg ville forklare at han får meg til å føle meg spesiell. At han er oppmerksom og ærlig, at jeg slipper å lure på hva han tenker, fordi han gjerne sier det til meg. At jeg vet at jeg kan stole på ham, uten noen gang å ha måttet spørre.

Jeg ville prøve å beskrive personligheten hans, selv om sånt alltid er vanskelig, ved å bruke ord som mangefasettert, intelligent og forståelsesfull. Jeg ville si at han har innsikt og humor – at han får meg til å le, selv når jeg tror at ikke har lyst til det.

Jeg ville fortelle at jeg skulle ønske han var her. At jeg vil holde ham i hånda, kysse ham og legge hodet på skulderen hans når vi sitter på et tog eller en buss eller en benk. At jeg tenker på ham når vi ikke er sammen, noen ganger så mye at jeg nesten blir sint på meg selv. At jeg blir så grunnleggende glad av å være der hvor han er.

Jeg ville nevne at han er mer kompatibel med meg enn noen annen person jeg har truffet. At vi utfyller hverandre, at han tilfører meg noe – noe viktig og verdifullt. Samtidig som han utfordrer meg og stiller krav til meg, fordi han vet at jeg er bra. Han inspirerer meg til å bli bedre.

Jeg ville fortelle, uten å bli for privat, at han sier og skriver ting til meg som gjør meg varm av glede. At han er omtenksom og oppfinnsom, og at han overrasker meg til stadighet. At jeg verdsetter opplevelsene og minnene vi deler, og at jeg alltid ser frem til neste gang vi skal ut på eventyr sammen.

Jeg ville understreke jeg ikke tar ham for gitt. At jeg setter enorm pris på hvordan han forholder seg til avstanden mellom oss for øyeblikket. At jeg ikke vet hva jeg har gjort for å fortjene ham, men at jeg akter å fortsette med det. At jeg er stolt av ham og av oss.

Jeg ville si, på en måte som var enkel og underfundig, at jeg savner ham litt mer enn vanlig for tida.

Jeg ville skrive en liten tekst om kjæresten min, men jeg fikk det ikke til.

– – – – – –

In other words:

I wanted to write a little text about my boyfriend, but I couldn’t.

I’m allergic to the cutesy stuff and the clichés. I’m just not a romantic, I guess, and I don’t really believe in the classic, never-ending, fairy tale love. I’m not sure why, as I grew up among dreams and stories and happily ever afters, like all the other lucky children. I just don’t relate to, or have any need for, all the fuss about The One. To me, the search for a life partner seems overrated and unnecessary. I am an individualist.

See? Haha, this was supposed to be about my boyfriend. I wanted to write a little about him, but I failed.

I wanted to explain that he makes me feel special. That he is attentive and honest, that I don’t have to wonder what he’s thinking, because he is likely to tell me. That I know I can trust him, without ever having had to ask.

I wanted to make an attempt at describing his personality by using words like multifaceted, intelligent and understanding. I wanted to say that he is insightful and humorous – that he makes me laugh even when I think I don’t want to.

I wanted to express that I wish he was here. That I want to hold his hand, kiss him and rest my head on his shoulder while sitting on a train or a bus or a bench. That I think about him when we’re not together, sometimes to such an extent that I almost become angry with myself. That it makes me fundamentally happy to be where he is.

I wanted to mention that he is more compatible with me than anyone else I’ve ever met. That we exchange things, that he adds something to my life – something valuable and important. At the same time he challenges me, because he knows what I am capable of. He inspires me to become better.

I wanted to tell ye, in a not too private manner, that he says and writes things to me which make me all warm with joy. That he is compassionate and inventive, that he still surprises me. That I cherish the experiences and memories we share, and that I am always looking forward to our next adventure.

I wanted to underline that I don’t take him for granted. That I am so thankful for how he handles the distance which separates us at the moment. That I don’t know what I’ve done to deserve him, but that I intend to keep doing it. That I’m proud of him, and of us.

I wanted to say, in a simple and subtle way, that I miss him a tad more than usual these days.

I wanted to write a little text about my boyfriend, but I couldn’t.

True x 8

Postet den av

Jeg er blitt utfordret av Tine Katrine og Ragnhild, og serverer herved åtte sannheter om meg selv.

– Jeg har aldri prøvd å røyke eller snuse. Det har aldri fristet. Jeg skjønner ikke greia med tobakk.

– Jeg produserer melodier og tekster konstant. De bare dukker opp. Personer og steder som betyr mye for meg, får etterhvert sin egen melodi. Noen ganger hører teksten med, andre ikke. Så utbroderer jeg gjerne; jeg synger inn, skriver ned, finner annenstemmer, synger inn på nytt… Iblant lar jeg snuttene ligge en stund, og så tar jeg dem frem igjen. Jeg kunne sikkert lage fire album på rappen av alt det musikalske materialet jeg har liggende, haha. Det er likevel bare noe jeg gjør fordi det er gøy. Noe jeg gjør nettopp fordi det bare dukker opp.

swirls

– Jeg har aldri plukket et eneste øyenbryn. Jeg tenker heller ikke noe særlig over brynene til folk jeg møter, tror jeg. De bare er der, jo! Om folk ser på meg og tenker at jeg har uryddige, buskete bryn, synes jeg faktisk at det er deres problem i stedet for mitt.

– Jeg er egentlig ikke så glad i slike bloggfenomener som går fra person til person (men jeg byr på sannheter likevel, da!). Jeg har aldri fylt ut en sånn klassisk liste, for eksempel. Jeg tenkte å lage min egen liste etterhvert, for å se om det føles riktigere – jeg opplever det som litt lite kreativt, bare. For to uker siden fikk jeg en hyggelig utmerkelse av Tanketrollet, men det føles ikke riktig for meg å sette av et helt innlegg til et slikt kosept, så jeg benytter anledningen til å takke så mye her i stedet. Jeg må gjøre ting på min egen måte iblant, liksom, og lage blogginnlegg på mine egne premisser. Det bunner vel i at jeg er journalist, tenker jeg, for vi er jo opptatt av kildekritikk og eksklusivitet og en personlig stemme og sånt – og så handler det nok litt om at jeg er så egenrådig også, hoho!

pendant

– Jeg kan sjonglere. Med tre baller foreløpig, og med mål om fire etterhvert.

– Jeg er ikke spesielt begeistret for reality-TV, men jeg har en såkalt guilty pleasure. Den er så til de grader guilty, og den heter Say yes to the dress. Unnskyld uttrykket, folkens, men det er jo snakk om kjoleporno! Utrolige kreasjoner til svimlende priser, som de fleste bare kan drømme om. Jeg kommer nok aldri til å stå hvit brud, så da lever jeg like gjerne gjennom disse damene med vanvittige kjoler og enorme budsjett. Dessuten liker jeg å finne frem min dømmende side når jeg ser på; jeg tillater meg å le litt av de falske puppene og de pinlig tradisjonelle kjønnsrollene («ringer mannen gråtende og tigger om noen tusen dollar ekstra, jeg»). Fascinasjonen for kjoler, derimot, den er helt seriøs!

2012_08_27_16_26_267301123229007714_49427094_Hefe

– Den tredje tåa på den høyre foten min er for lang. Latterlig lang, liksom. Den ødelegger den fine bueformen som foten egentlig skal ha, og gnager inni enkelte sko.

– Det er nå sju uker siden sist jeg så kjæresten min. Det er lenger tid enn noen gang før. Om under to uker kommer han på besøk igjen, og det blir så bra, for dette går på konsentrasjonen løs… Ikke bare føles det veldig lenge, det begynner å føles for lenge. Jeg savner ham sånn! I den forbindelse har jeg skrevet et innlegg som dukker opp om noen dager, som jeg er litt nervøs for å legge ut (har faktisk hatt det liggende i to uker allerede, hihi) – så jeg håper dere tar godt imot det.

Det var alle åtte! På dette tidspunktet virker det som at de aller fleste har fått denne utfordringen, men jeg sender den gjerne videre til dem som vil ha den! Fritt frem, fininger.

– – – – –

In other words: I was challenged to share eight truths about myself.  Here we go: 1) I’ve never tried smoking. It has never been tempting, and I don’t get cigarettes at all. 2) I produce music and lyrics constantly. They just materialise in my head. Important people and places get their own melody after a while. Some times the notes come to me first, and other times there are words which I then find music for. I write it down, record it, find harmonies, record again… I could probably make four albums in a snap with all the musical material I have lying around, haha. It’s just something I do because I like it and because things just keep materialising. 3) I’ve never plucked an eyebrow. I never really think about what others’ look like either. They’re there, and that’s it, right? If someone thinks my eyebrows look bad, I actually think that’s their problem instead of mine. 4) I’m not really a fan of blog phenomena like this. For example, I’ve never filled out one of those classic lists. I just feel like it’s not creative enough, so I was thinking of making my own list some day soon. This aversion might have to do with the fact that I’m a journalist, and we’re very into good sources and exclusivity and personality and those things, but it might also just mean that I’m a little headstrong! 5) I can juggle. 6) I’m no fan of reality TV, but I do have a guilty pleasure which is very guilty indeed. It is called Say yes to the dress. Pardon my French, people, but we’re talking dress porn! Stunning creations with prices that are far beyond reach. I will probably never have a white wedding, so I like to live a little through those ladies with their huge budgets. I also like to let out my judgmental side, because I think it’s allowed to laugh a little at the brides’ huge, store bought boobs, or the embarrassing phone calls with the crying and the begging the husbands for more money. The fascination with dresses, however, is a serious matter. 7) My middle toe on my right foot is ridiculously long. It breaks the nice curve that feet are supposed to have. 8) I haven’t seen my boyfriend in seven weeks. That is longer than we’ve ever gone without seeing eachother. He’s coming to visit me in a little less than two weeks, and that’s a very good thing, as this is starting to get to me. A seven week period doesn’t only feel long, it feels too long. As a result I’ve written a post that I’ll publish in a few days, which I’m a little nervous about (it has in fact been done for a few weeks already). Be kind, won’t ye? There we go, that’s all eight! By the way, I know I’m way behind on this thing (and that has to do with point 4, ye know) – but if anyone else hasn’t done this yet, feel free to go ahead and consider this a challenge!

The Greenest Day of the Year

Postet den av

Happy Saint Patrick’s Day, alle sammen!

CIMG5007

Flagget er heiset, ukens ord er «Paddy» og jeg hører på denne spillelisten for anledningen. Hurra!

17. mars er altså Irlands nasjonaldag, og jeg lengter alltid litt ekstra tilbake til Den grønne øya på denne dagen. Jeg har bodd der i et år, vet dere! Jeg elsker markeringer av alle slag, og hadde håpet at det var nok irer og andre entusiaster i Paris til at jeg kunne se en Paddy-parade i dag, men det er visst ikke noe opptog her. Da blir jeg inne og vifter med flagget for meg selv, haha.

Jeg inviterte i alle fall til en liten «apéro» i går kveld. Vi var til sammen ti stykker i min tjue kvadratmeter store lille leilighet. Intimt og veldig koselig! Jeg kan jo ikke bake her, ettersom jeg ikke har stekeovn, men vanligvis pleier jeg å invitere på scones (for det spiste jeg der hele tida, hoho) eller kake med grønn glasur. I år nøyde jeg med med å skaffe drikke, snop og snacks. Det skulle vise seg å være vanskelig å finne grønt godteri, men jeg lyktes til en viss grad!

CIMG5014

Jeg iførte meg min kanskje aller fineste kjole. Grønn er jo favorittfargen min uansett, og jeg blir øyeblikkelig og inderlig glad når jeg setter på meg denne! Fine kjoler burde være tilgjengelig på resept.

CIMG5018

Gjestene hadde også fått beskjed om å kle seg i grønt, og folk fulgte opp som best de kunne. Ida påsto i forkant at hun ikke hadde et eneste grønt plagg, men det viste seg å være løgn, så hun slapp inn. (Har dere besøkt den flotte bloggen hennes etter at hun pusset opp, eller? Anbefales!)

Etterhvert ble vi en variert gjeng fra landene Frankrike, Norge, Russland, Mexico, Tsjekkia og Sverige, som alle skålte sammen for å feire Irland. Noe så fint!

Vi var hos meg i fire timer før vi tok turen ut – da klokka slo midnatt, måtte vi jo være på en irsk pub!

CIMG5025

Ahh, Guinness. Jeg blir ikke så veldig mye mer fornøyd enn jeg er på dette bildet.

Jeg nevnte at jeg fant en firkløver forleden, sant? Nå har den ligget i press en stund, og her er et bildebevis! Kløver, eller shamrock som den heter i Irland, er nasjonalsymbolet på dette nydelige landet. Ekstra passende å vise den frem på en dag som denne, altså!

CIMG4989

Jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg skal gjøre med den, men jeg føler på meg at den vil bringe lykke.

«Luck of the Irish» er et eget begrep. Kanskje litt av den har smittet over på meg? De føler seg så heldige der ute på den smaragdgrønne øya si, og det har de all grunn til. (Dessuten har de leprechauns som sørger for at ting går veien!) Jeg føler meg også veldig heldig som har fått bo der et år, og muligens blir det flere i framtida.

My beloved Isle of Éire, jeg savner deg. Gratulerer med dagen!

– – – – –

In other words: Happy Saint Patrick’s Day! The 17th of March is the national holiday of Ireland. As I’ve lived there for a year, this day is important to me. I love all kinds of celebrations, and I was disappointed to learn that there is no parade in Paris, but last night I invited friends over for an «apéro». Normally I bake something, like the type of scones I always ate when I lived there or a cake with a green glaze, but here in Paris I have no stove. The simple solution: Snacks and sweets! I put on my green dress, which always makes me instantly happy. Pretty dresses should be available on prescription! My guests also wore green (even Ida, who said in advance she had no green garments, found something!), and we listened to my playlist and had a good time. We represented many different countries (Norway, France, Russia, The Czech Republic, Sweden and Mexico), but we all came together to celebrate Ireland – how nice is that? Around midnight we went to an Irish pub in the neighbourhood, and I had Guinness, of course! I don’t get much happier than I am in the photo above. I’d also like to share the four leaf clover that I found recently! Good timing – the shamrock, as they call it in Ireland, is their national symbol. I’ve pressed and flattened it, and here’s proof! I’m not sure what to do with it as this point, to be honest, but I hope it will bring good fortune. «Luck of the Irish» is a whole thing, and maybe some of it rubbed off on me? The Irish are so happy and feel so blessed on their Emerald Isle, and for good reason. What’s more, they have leprechauns working in the shadows! I feel lucky to have lived there, and maybe I’ll do so again one day. My beloved Éire, I miss you. Congratulations on this happy day!

Along the quai and up the hill

Postet den av

Nå som inspiratoren Peter er tilbake fra ferietur, tenkte jeg å vise frem den siste utflukten vår!

Forrige gang vi var på ekskursjon, foregikk det på denne måten.

Denne gangen var vi på rusletur i 10. arrondissement, for der ligger Canal Saint-Martin. Man kan gå i flere kilometer langs Quai de Valmy, og det gjorde vi på en grå lørdag formiddag. Det er et flott område!

CIMG3846

Jeg blir så fascinert av slike steder! Det grønne vannet gjør det ikke akkurat fristende å hoppe uti, men jeg liker å beundre mosegrodd stein, fine bruer, smale trapper og smarte sluser.

CIMG3862

CIMG3855

CIMG3847

Vi gikk over omtrent annenhver bru – de er så mange! Noen har fått klassiske kjærlighetslåser.

CIMG3849

På fortauet hadde folk satt sitt preg på andre måter.

CIMG3852

Jeg bød på KvikkLunsj, som jeg hadde fått av min venn Marius da han var innom byen noen uker tidligere. Den klassiske tursjokoladen vår gjør susen her i landet også! Peter og jeg bare ruslet og knipset og småsnakket, og det var nesten ingen andre mennesker å se. Jeg har hørt at dette er et veldig populært område om sommeren, og da har jeg tenkt meg tilbake!

CIMG3853

CIMG3856

CIMG3859

Langs den øvre delen av kanalen ligger små butikker som har fått fine farger.

CIMG3861

Hele området har masser av sjarm!

CIMG3863

Oppe på haugen her tok vi en kopp kakao på en tilfeldig og koselig nabolagskafé.

CIMG3870

CIMG3876

CIMG3873

Disken skjulte en trapp! Åpningen var så liten og trappa så bratt at da jenta bak baren skulle hente mer melk i kjelleren, måtte hun rygge ned. Hemmelige rom er faktisk noe av det beste jeg vet, folkens.

CIMG3869

Jeg likte ikke bare det som var under baren, men også det som hang over den.

CIMG3875

Så gikk vi videre!

CIMG3865

Vi støtte på to joviale karer.

CIMG3882

Jeg følte meg også ganske jovial.

CIMG3884

I enden av kanalen lå en heve-for-å-slippe-gjennom-båter-bru. (Terminologi er for strebere, hehe.)

CIMG3887

Den hadde fine påler, og den markerte slutten på kanalvandringen vår.

CIMG3889

Vi følte oss ikke helt ferdige med å promenere, så vi tok en sving inn i 19. arrondissement. Vi gikk opp til et herlig strøk med små, fargerike hus (Kardemomme by-assosiasjoner!) og palmer i hagene.

CIMG3913

Hjertet mitt banker litt ekstra for smale passasjer med brostein og hekker og gatelykter, altså.

CIMG3907

Samt for fine bakgårder…

CIMG3908

CIMG3911

…og for port med ballonger på! Ser dere dem, i toppen? Jeg blir så glad når jeg vet at noen feirer noe!

CIMG3921

Jeg synes også det er hyggelig at folk dyrker grønnsaker i kolonihager midt i betongbefengte byer.

CIMG3937

Her oppe fikk vi flott utsikt til Montmartre. Sacre Coeur tar seg godt ut også på avstand!

CIMG3932

Et kort stykke unna visste Peter om en bortgjemt kirke i flere byggestiler.

CIMG3901

Vi tok en liten titt inne, og passet på å legge igjen en slant til forvaring av bygget.

CIMG3896

Den lille, russisk-ortodokse kirka lå inni en rufsete bakgård hvor det også fantes bokhandel og bord…

CIMG3894

…og dette ikonet på veggen var det eneste man så fra gata som vitnet om at den lå der!

CIMG3903

Store byer har alltid levende småmiljøer. Sånt er så morsomt!

Vi ruslet nedover mot kanalen igjen. Trapper kan veldig gjerne være grønne for min del.

CIMG3941

Etterhvert passerte vi en innspilling av et eller annet slag…

CIMG3942

…og et stilig bygg som en brasiliansk arkitekt tegnet allerede i 1972. Det kunne vært oppført i dag, jo!

CIMG3944

Så var det tid for lunsj. Det er ikke akkurat noe problem å finne et egnet spisested i denne byen! Jeg spiste diggbar salat med ost og valnøtter, og chèvre-toast fulgte med – samt noen glass vin, så klart!

CIMG3946

Da vi var ferdige med lunsjen, hadde sola dukket opp og himmelen blitt knallblå i mellomtida.

CIMG3947

En ganske optimal start på lørdagen. Tusen takk for turen, Peter!

– – – – –

In other words: I went out for another walk with Peter, a great inspiration of mine. Our last excursion looked like this, remember? This time we chose the Canal Saint Martin area, which is lovely. The colour of the water doesn’t exactly make me want to dive in, but I really like all the beautiful bridges and the moss covered stone. Imagine when the trees turn green again! We had a cup of cocoa at a charming café with a model airplane above the bar and a hidden staircase under the bar. When the waitress went to get more milk in the cellar, it turned out to be so narrow and steep she actually had to climb backwards down the stairs. I absolutely LOVE this kind of quirky secret! After the hot drink we walked to another neighbourhood which was absolutelt delightful, with cute houses in bright colours, cobbled passages with ivy hedges, backyards and little gardens. See the balloons on one of the fences, by the way? I love knowing that someone is celebrating something! Here we also found a beautiful view of Montmartre, not to mention a tiny, Russian orthodox church in a run-down back yard, totally secluded. I love how big cities offer these little places! Further on we passed a building by a famous architect and a film set. Then we had a lovely lunch – my salad with cheese and walnuts also came with chèvre toast – and a glass of wine, of course! The sun came out eventually, and this was such a great way to spend a Saturday afternoon. Thanks again, Peter!

Midweek inspiration

Postet den av

Været er omtrent like uforutsigbart som frilanserlivet! Jeg burde vært ute og kastet snøballer (vi har fått et nytt snøfall, håhå, så det er lyst og lunt og pent overalt!), men i stedet sitter jeg inne og jobber.

Jeg har heldigvis fine utklipp og annet inspirerende å se på, da!

CIMG4931

En annonse med teksten «Happy is the new chic» (egentlig burde jeg bare streke over «the new», for etter min mening er et stort smil verdens fineste og mest tidløse tilbehør!). Et dramatisk, rotete svart/hvitt-trykk som jeg fikk på et lite galleri. En holdningskampanje for gjenvinning av lyspærer som spiller på Lucky Luke (jeg elsker at tegneserier er allemannseie her!). En liten bok full av gamle bilder og postkort fra Paris. En dobbelside fra en gratisavis med fine tegninger av forskjellige typer. En enkel og pen kjole (i en farge som jeg sikkert bare ville forsvinne i, men likevel!).

I dag startet jeg dagen med vaffelbrunsj, forresten, sammen med Ida og en ny venninne. Hadde ikke spist vafler på et halvt år! Det var supergodt! Nesten ingenting er som nystekt vaffel med brunost på.

– – – – –

In other words: The weather is as unpredictable as the work load of a freelancer! I am really busy at the moment, so even though I should be outside having fun in the snow (!) before it melts, I am inside working. Luckily I have some inspiration on hand! An advertisement which says «Happy is the new chic» (although I should just strike out «the new», because in my opinion a big smile is the prettiest and most timeless of accessories!). A dramatic, messy black and white print which I was given in a little gallery. A campaign for recycling light bulbs which is a reference to Lucky Luke (I love that cartoons are so generally appreciated here!). A little book full of old photos and post cards from Paris. A double spread in a free paper with cute drawings of different types of people. A simple, pretty dress (in a colour which would probably wash me out, but nonetheless!). By the way, my day began with waffles in the company of Ida and a new friend. I hadn’t had waffles in six months, and it was such a treat!