Five months and thirteen strange things

I dag er det fem måneder siden jeg flyttet til Paris. Det er nesten ikke til å tro!

CIMG2258

CIMG3331

CIMG3833

CIMG3067

Da jeg låste meg inn i denne leiligheten den 26. september 2012, visste jeg ikke hva jeg hadde i vente. Det er kanskje like greit, haha, for starten på oppholdet var tøff. Det var veldig spennende og inspirerende, så klart, men man bruker mye tid og energi på å bygge seg opp et liv i et annet land, særlig på et språk man ikke egentlig kan!

Jeg husker faktisk veldig lite fra den første tida. Jeg husker at jeg var sliten døgnet rundt, fordi alt var nytt og krevende. Jeg husker at jeg våknet hver morgen til en nattbordslampe som fortsatt lyste – jeg sovnet nemlig før jeg rakk å slå den av, hver kveld, hele den første måneden.

Det er fint å ha en virtuell dagbok for å se tilbake på slike perioder – jeg kan lese mine egne blogginnlegg fra oktober i fjor og tenker «jaså, var det slik det var»!

Man lærer så mye om seg selv på denne måten. Ved å utfordre seg selv, og ved å takle utfordringene. I tillegg til byen og språket og kulturen her, har jeg selvfølgelig blitt bedre kjent med meg selv.

CIMG3577

Her er tretten observasjoner etter fem måneder. Kjære Paris, dette er rart.

  • Man kan kjøpe vodka i enhver liten kiosk, når som helst på døgnet, uten å vise legitimasjon – men man må trenger resept og detaljert forklaring av fremgangsmåte for å få kjøpe nesespray.
  • Det franske språket har sikkert femti forskjellige ord for «moderne», men «avocado» og «advokat» er ett og samme ord. (Denne prioriteringen føles representativ for hele samfunnet, egentlig…)
  • Franske kinoer har ikke plassbilletter. Du kan kjøpe billetter på forhånd, men du må fortsatt stå i kø utenfor salen. Når dørene åpnes, velter alle inn, og folk raver rundt i deserasjon etter å sikre seg en god plass. Dette er ikke bare rart, etter min mening, det er rett og slett dustete.
  • Franskmenn sier ikke «fjorten dager» når de snakker om to uker. De sier quinze jours, femten dager! Det er nok fristende å slenge på en ekstra, men det er faktisk fjorten dager i to uker, da.
  • Parisere skjønner seg ikke på frokost. For dem er det bare en unnskyldning til å få i seg sukker! Mitt lokale supermarket fører 42 typer frokostblanding med sjokolade (ja, jeg måtte telle!). Antall typer uten tilsatt sukker, sånn som sunne og fornuftige nordmenn vil ha: Tre. I slankehylla.
  • Ordene «billig» og «spennende» finnes ikke på fransk. Man kan uttrykke disse tingene, så klart, men man må enten ta til takke med et ord som har en litt annen mening, eller man må bruke mer enn ett ord.
  • Parisiske bilister gir totalt blaffen i fotgjengere. Om du så er på god vei ut i et klart merket fotjengerfelt på høylys dag: De stopper ALDRI, for myke trafikanter er ubetydelige trafikanter.
  • På snakk om (manglende) trafikksikkerhet: Franskmenn vet ikke hva refleks er. Jeg har en snøkrystall hengende fra kåpelommen min, og folk spør hele tiden hva det er for noe. Selv voksne folk. En gang kom en fremmed dame i førtiårene bort til meg og tok tak i den, helt uten videre, for å ta en nærmere titt. Når jeg forteller hvilken funksjon den har, skjønner de heller ikke hvorfor det er viktig, selv om det selvfølgelig blir mørkt her også. Hver eneste kveld, faktisk.
  • Franskmenn sier gjerne je t’embrasse («jeg gir deg en klem») eller bisous («kyss») når de skilles på gata. I stedet for å klemme og kysse hverandre, liksom! Én ting er jo å skrive det, på et postkort eller en melding, men å si det ansikt til ansikt? De har altså muligheten til å gjøre disse tingene rent fysisk, men de velger ofte å slenge ordene over skulderen og gå.
  • Første semester i skoleåret fortsatte i én uke etter nyttår. Om noen kan fortelle meg hva som gjør dette logisk eller pratisk, skal jeg høre godt etter!
  • Ytterligere kalenderforvirring: Universitetet mitt har påskeferie fra 28. april til 4. mai. Det er ganske nøyaktig én måned etter påske. Jeg skjønner at dere ville legge en ferie til dette tidspunktet, og man kan selvfølgelig flytte på ferien, men ikke på påsken.
  • De mest kunstferdige bakverk, de mest vellagrede oster og de mest velsmakende viner koster ingenting – men du må betale hundre kroner for en pakke med fem støvsugerposer.
  • Parisere smiler ikke. De ser likegyldige og ofte misfornøyde ut i det daglige. Når de snakker med deg, selv som ansatte i utadvendte serviceyrker, er det gjerne med et alvorlig uttrykk og en uinteressert tone. Dette har jeg ikke tenkt å vende meg til. Jeg smiler til dem, og til livet, enten de liker det eller ikke!

Jeg har fortsatt nesten fire måneder foran meg, og de skal jeg gjøre det beste ut av.

Jeg begynner med å få besøk igjen, denne gangen av de to damene som jeg liker aller best og savner aller mest : Moren min og lillesøsteren min! De kommer på torsdag og drar sent på søndag, så i fire dager blir det oss tre. Dere vet den klassiske klisjéen, den derre «jentehelg i Paris med shopping og champagne»? Dette blir slik, haha! Det blir fjasete samtaler over lange hotellfrokoster, etterfulgt av enda lengre rusleturer i brosteinsbelagte gater med sola i ryggen, og det blir vin til alle måltider og makroner på benker i parkene, og det blir kunst og kjoler og skjulte perler om hverandre, og ikke minst blir det masse, masse gjensynsglede. Jeg gleder meg til torsdag!

CIMG3659

I kveld skal jeg feire ved å snakke med Jonasflotte på Skype, og så skal jeg skåle. Jeg skal heve glasset for nye opplevelse, gamle klisjéer, fortidige og fremtidige besøk og rare ting i hverdagen.

Jeg skåler dessuten for meg selv, og for denne eventyrlige byen, og for våre fem måneder sammen.

– – – – –

In other words: Today it is exactly five months since I moved to Paris. How time flies! When I unlocked the door to my little apartment for the first time, I did not know what to expect from my stay here. That might have been just as well, as the first part of it was quite rough! It was exciting and inspiring, naturally, but it take a lot of time and energy to build a life in a new country, especially in a language you don’t really know! To be honest I can’t remember much from the first month, as everything was new and difficult. I do remember being tired all the time, and I remember waking up each morning to see that the lamp on my bedside table was still lit – I was so exhausted I fell asleep before I got to turn it off, every night for a month. It is nice to have an online diary to look back at times like those; I read my own blog post from October last year and think «right, that’s what it was like»! You learn so much about yourself when you do this kind of thing. When you challenge yourself and then rise to the occasion. In addition to the city, the country and the language, this stay allows me to become better acquainted with myself.

Here is a list of thirteen observations after my first five months. Dear Paris, this is strange.

  • You can buy vodka in any little shop at any time of day or night, without even proving your age – but you need a prescription and a thorough walk-through from the pharmacist to buy nasal spray.
  • The French language offers fifty different ways of saying that something is «in», but the words «avocado» and «lawyer» are one and the same. (This feels quite representative for the whole society…)
  • French cinemas don’t have seat reservation. You can buy tickets in advance, but you still have to stand in line outside the theatre, When the doors open, everyone barges in, desperate to get the best seats. This is not only strange, in my opinion, it is downright stupid.
  • The French don’t say «a fortnight», as in fourteen days, when talking about two weeks. They say quinze jours, fifteen days! It might be tempting to add another, but there really are fourteen days in two weeks, ye know.
  • Parisians don’t get the whole breakfast thing. They see it as a possibility to inhale sugar. My local supermarket has 42 cereals in stock which contain chocolate (yes, I counted). The number of cereals without added sugar, which is what reasonable Norwegians want: Three. In the dieting aisle.
  • The word «cheap» doesn’t exist in French. You can express that something doesn’t cost much, of course, but not without changing the sense or using several words.
  • Parisian drivers could not care less about pedestrians. Even if you’re well on your way over a crossing in broad daylight: They NEVER stop, as pedestrians are worthless.
  • While we’re talking traffic safety (or lack thereof): The French don’t know what reflective hangers or badges are. I have a snowflake dangling from my coat pocket, and people ask me what it is all the time. Even adults. I once had a woman in her forties approaching me on the street – she grabbed it to inspect it, just like that. When I tell people what it’s for, they still don’t see why it’s important, as if the sun doesn’t set here. It does. Every evening, in fact.
  • The French like to say je t’embrasse («I give you a hug») or bisous («kisses») when they part on the street. Instead of actually giving eachother a hug or a kiss. It’s one thing to write it on a postcard or in an email, but to say it to someone in person? They have the possibility to do these things physically, but they often just throw the words over their shoulder and leave.
  • The first semester of the academic year went on for one week after new year’s. If someone sees how this is logical or practical, I’ll listen closely!
  • More calendar confusion: My university closes for Easter holidays from the 28th of April to the 4th of May. That is almost exactly one month after Easter. I realise that someone wanted a break at this point, and ye guys are free to move the vacation around, but not the actual dates of Easter.
  • The most beautiful and complicated cakes, the most scrumptious cheese and the most delicious wines are practically free – but you’ll need twelve quid to buy five bags for your hoover.
  • Parisians don’t smile. They look indifferent and often discontent in their daily life. When they talk to you, even the ones who deal with people and work in the service sector, they often do so with a serious expression and an uninterested tone of voice. This is something I refuse to get used to. I smile to them, and to life, whether they like it or not!

I have four months left, and I intend to make the most of them. I start on Thursday with a new visit, from the two ladies that I love and miss the most: My mother and my sister! For four days it will be the three of us together. You know that typical vision of a girls’ weekend in Paris, with shopping and champagne? This is going to be exactly like that. This will be all about swapping news over long hotel breakfasts, and then going on even longer strolls along narrow streets with the sun in our eyes, and we’ll have wine with every meal and eat macaroons on benches in the parks, and we’ll look at dresses and art and hidden gems all day, and most of all we’ll be very, very happy to see eachother. Can’t wait!

Tonight I will celebrate by skyping with my boyfriend and by raising my glass. I will make a toast to new experiences, old clichés, visits in the past and future, and to strange things in French everyday life. What’s more, I will raise my glass for myself, and for this wonderful city, and for our five months.

Advertisements

26 tanker på “Five months and thirteen strange things

  1. Du er modig, tøff og inspirerende, Synne! Det er så flott at du dro, og jeg synes det er nesten enda flottere at du forteller at det var vanskelig. Håper både jentehelga og de neste fire månedene blir flotte!

    Lik

  2. Så morsomt, jeg har lagt merke til mange av de samme tingene her også. Refleks finnes for eksempel ikke, så jeg gikk rundt med dødsangst de første månedene her (før jeg tok med meg reflekser tilbake fra heimen etter jul!). Og jammen skal jeg ta å telle frokostblandingene med sjokolade! Vi har også en tv-reklame om hvor sunt det er å spise nutella til frokost >_<

    Lik

  3. Resept for nesespray??? Jeg tenker å flytte nedover til neste år. Tror jeg må kjøpe med et bittelite lager til forkjølte dager. Sånn ellers liker jeg bloggen din veldig godt! Begynner å glede meg veldig sjøl når jeg leser! :)

    Lik

  4. Hoho, skulle gjerne hatt 40 frokostblandinger med sjokolade i Norge også. Gjerne ved siden av sånne litt sunnere som vi allerede har, da.

    Kos deg masse med besøk i helga, høres ut som det kommer til å bli kjempebra!

    Lik

  5. tallene: (26, 5, 13) er «meningsfylt» kulturell for meg. men at de er interessante, jeg ikke ville uttrykke meg lettere for fri i det mate . (- «glad, som «Gud» i Frankrike!» ) Jeg fortsetter å si til mine forfedre … selvfølgelig, at vi er vi franske folk, med våre svakheter individer (og jeg er stolt over å være som landsbyen «Asterix og Obelix»). Så jeg ønsker deg det beste for fransk oppdaget at du fortsatt glede i månedene du er her for å bo der. fortjentsfull du er , flink jenta, og du lykkes svært godt i fransk. Er fortsatt til, du skal oppdager hele landet i fremtiden?

    Lik

  6. Tenk det! Tida går enormt fort, spesielt når ein har det kjekt – noko eg er ganske sikker på at du har:)
    (og kjempegøy å lese dine tretten rare ting, hihi)

    Lik

  7. HAHAHA, jeg elsker denne lista!! Så mange ting å kjenne seg igjen i for meg som bor i England også! Kjempegøy! Det var omtrent som å lese en samtale som starter hver gang folk lurer på hvordan det går her borte, hihi! Gratulerer til deg og Paris! ^^

    Lik

  8. Sugar in the morning! Jeg maser ofte på kjæresten når det gjelder frokost siden jeg synes sjokoladekuler ikke er en ordentlig start på dagen. Men innimellom er det gøy å skeie ut med ikke typisk frokostmat om morgen. Jeg tror det faktisk det finnes en egen «ice cream for breakfast»-dag som feires 2. februar.

    Lik

  9. Jeg elsker slike lister med observasjoner fra utlandet og steder jeg ikke kjenner, men gjerne skulle ha kjent. Har forresten et liknende på vei om Limerick/Irland, men her har jeg bare vært en måned så jeg er ikke i nærheten av å ha samlet meg så mange som du har.

    Det med påskeferien som ikke er i påskeferien forklarte mine franske venninner her meg for noen dager siden, og de så bare rart på med da jeg så rart på dem over hvor ulogisk det er.

    Lik

  10. Jeg elsker slike innlegg! Med lister over ting som man kanskje ikke vet om plassen man har flyttet til, men som man gjerne opplever når man faktisk bor der.
    Mer, mer, mer!
    :)

    Lik

Thanks for your thoughts - I love hearing from you!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s