Week 22 in 22 pictures

Forrige uke var et mylder av kos! Her kommer en liten oppsummering på fødselsdagsformiddagen min. Ja, nå er jeg 26 år gammel! Hurra for meg!

Min mor kom på besøk. Det betød hotellopphold og klassisk franske frokoster på kafé.

CIMG7391

Promenader i fine områder.

CIMG7428

Lange lunsjer på fortauskaféer.

CIMG7406

Fete gremlins langs en vegg.

CIMG7399

Øl med tøffe navn på hyggelige utesteder.

CIMG7419

En audiens på slottet i Versailles.

CIMG7463

CIMG7456

Gode kaker og vidunderlig varm sjokolade hos Angelina.

CIMG7470

En spennende utflukt til en by som heter Reims, hvor vi besøkte et helt spesielt sted.

CIMG7493

En champagneprodusent!

CIMG7554

Vi fikk en omvisning i den enorme, labyrintiske vinkjelleren (som jeg skal ta dere med til senere), og etterpå drakk vi selvfølgelig stedets egen champagne fra fine glass.

CIMG7639

Så dro moren min, og da kom kjæresten min. Maken til bortskjemt bursdagsjente, hoho.

De neste dagene besto blant annet av rolig rusling, hånd i hånd, i solfylte parker.

CIMG7698

Et ekstremt fascinerende museum.

CIMG7653

En tur innom skulpturparken ved elva.

CIMG7701

Lørdagskveld med retrosjarm og intens konkurranse på en arkade.

CIMG7734

Mørkt øl.

CIMG7741

Lunsj på en benk i en knallgrønn park.

CIMG7765

Piknik ved Seinen sammen med gode studievenner.

CIMG7746

CIMG7750

En tur langs La promenade plantée.

CIMG7768

CIMG7772

Høy himmel og lav kveldssol.

CIMG7756

Det ble en strålende uke!

Bonus: Årets bursdagsgave fra foreldrene mine, med sløyfe og silkepapir.

CIMG7483

CIMG7790

CIMG7798

CIMG7795

Denne duften fra Guerlain lukter nydelig, og den er foreløpig bare tilgjengelig her i Paris. Jeg har den på meg i dag, så klart, selv om bursdagskjolen ikke er svart.

Nå skal jeg ut og storkose meg!

– – – – –

In other words: Here’s what last week looked like, with visits from both my mother and my boyfriend. My mother and I stayed at a hotel and had classical french café breakfasts, took long walks in pretty areas, ate big lunches at busy sidewalks, discovered cool gremlins on a wall, went to the castle in Versailles, had wonderful hot chocolate at Angelina’s and even took a trip to Reims to visit a champagne house. I’ll give ye a tour of the wine cellar soon! Then my mother left and my boyfriend arrived. We strolled around, hand in hand, and enjoyed dark beer and green parks, and visited a fascinating museum and the sculpture park by the river,and played retro games at an arcade on a Saturday night, and and joined my friends for a picnic by the Seine, and walked along la promenade plantée, and admired high summer skies with a low evening sun. I had such a lovely time! Bonus: The birthday present from my parents, the new fragrance from Guerlain which smells delightful and so far is only available here in Paris. I’m wearing it today, although my dress isn’t black. Oh yes, this Wednesday is my birthday, and I’m off to enjoy it!

A dino and a dress

Ny uke, ny måned. Tenk at vi skriver juni!

Nå har jeg hatt to besøk på rappen, så tida har flydd, og sommeren er kommet for alvor. Denne uka er det spådd opptil 27 grader her i Paris, og jeg skal kose meg som best jeg kan.

To ting jeg gleder meg over i dette øyeblikk:

– Jeg har fått sommerferie.

– Jeg har bursdag på onsdag.

To ting jeg viste frem på Skype forleden:

– En dinosaur som bodde på hånda mi en stund, og som var søt og sulten.

Picture2013424194058

– Den dypblå vintagekjolen med striper og stort svisjeskjørt.

Picture2013424194555

Håper alle får en fin start på uka!

– – – – –

In other words: Wow, June is here! I have had two visitors in a row this last week, and time flies when you’re in good company… Now summer’s here for real: This week is supposed to be really warm and sunny here in Paris, and I’m going to make the most of it. Two things I’m happy about at the moment: 1) I have no more lectures at my French university, so my summer holidays have officially begun. 2) Wednesday is my birthday. Two things I shared on Skype the other day: 1) A dinosaur which lived on my hand for a while, making it cute and hungry. 2) My royal blue vintage dress with stripes and a big, swishy skirt. I wish everyone a good start to the week!

The Geek Peak, part two: The garden, the tower, the view and the village

Jeg har besøk, og det er supert. Når man tilbringer tid med noen av sine favorittpersoner i en av sine favorittbyer, er det kjekt å kunne gjøre klar noen magiske innlegg på forhånd! La oss stikke sørover!

Man forbinder jo gjerne Sør-Frankrike med sol og sommer, men for meg er det blitt synonymt med regnvåte eventyr. Da Jonasflotte og jeg var på ferie her, hadde vi virkelig maks uflaks med været – uten at det la noen nevneverdig demper på stemningen. Vi hadde paraplyen parat til enhver tid, og vi gjorde alt vi hadde planlagt, for vi var jo uansett ikke på solferie!

Nå tar vi en ny titt på hovedmålet vårt, den lille landsbyen som vi tidligere så nærmere på her. (Klikk for å lese mer om legenden, samt finne lenker til de to andre innleggene fra turen.)

Rennes-le-Château har et eget museum viet til abbeden Saunières mystiske bedrifter, som man kan besøke for å få tilgang til eiendommen og byggene hans. Vi ville selvfølgelig se oss om der inne!

CIMG6163

I det ene huset var det kaldt og ganske mørkt, men det var fine blomster i den tunge tredøra.

CIMG6089

Vi leste om hvordan avisene (og alle andre) spekulerte på hva Saunière hadde å skjule.

CIMG6091

Så gikk vi ut i hagen han anla for seg selv og husholdersken sin, med penger ingen vet hvor kom fra.

CIMG6415

Han inngjerdet området med en bred mur man kan promenere på. Fine trapper leder opp…

CIMG6107

…og i den ene enden står et pent, lite glasshus.

CIMG6106

Vi søkte ly der inne i noen minutter.

CIMG6121

Her pleide han visstnok å sitte og lese, og det skjønner jeg godt!

CIMG6116

Utsikten fra muren var det ingenting å se på, selv i grått og vått vær.

CIMG6110

I den andre enden av muren står et tårn som heter Tour Magdala, som er en kjent del av mysteriet.

CIMG6126

Fra toppen av tårnet skal man visstnok kunne se til ulike historisk viktige punkter som, dersom man trekker linjer mellom dem på et kart, danner et pentagram. Alle slike mer og mindre relevante oppdagelser ble selfølgelig tolket i alle retninger av lykkejegere, for folk har lett for å finne spor der de selv vil, og sjansen er liten for at Saunière noen gang tenkte over disse tingene! Morsomt er det likevel.

Uansett er det et fint lite tårn, og man kan gå inn for å se på den snodige utsmykningen…

CIMG6159

…og fine gulvfliser…

CIMG6138

…og for å gå opp i toppen med den rare stolpen…

CIMG6141

…og få enda bedre overblikk over de landlige omgivelsene.

CIMG6144

Etter å ha sett på utsikten en god stund, med vind og yr i håret, gikk vi vindeltrappa ned igjen.

CIMG6152

Vi ville jo utforske resten av området også!

CIMG6400

De fleste slike gamle, franske småsteder har et slott. Adelen trengte et sted å bo, må vite… Dette var dessverre gammelt og falleferdig, og derfor var det avstengt – men man kunne i hvert fall se det stikke opp, stolt og staselig, omkranset av syrintrær.

CIMG6460

Det siste innlegget fra ferien vår kommer snart, og da skal jeg ta dere med til et lignende og enda finere slott som har beholdt sin fordums glans, hvor vi overnattet før vi reiste hjem!

Vi tok en ruslerunde i de smale gatene. Om det ikke var for den fascinerende historien, ville Rennes-le-Château være som en hvilken som helst annen bygd i Sør-Frankrike, med blomster i vinduene, overgrodde hager, solur og andre sjarmerende detaljer.

CIMG6444

CIMG6453

CIMG6463

CIMG6401

CIMG6464

CIMG6462

På parkeringsplassen vinket Magdala farvel til oss fra sin utsatte posisjon. Mange tusener av mennesker har kommet hit på søken etter svar, men tårnet og landsbyen har bevart sin hemmelighet i over hundre år.

CIMG6167

Jeg er så glad for å ha besøkt dette lille, spennende stedet!

– – – – –

In other words: I have vistors, but I like preparing some posts that can magically appear while I’ off enjoying the company of some of my favourite people. Let’s take another little trip! Although the South of France is often associated with sunshine, it will always make me think of rain and adventure. When my boyfriend and I visited the French countryside, we couldn’t have been more unfortunate weather-wise! However, we didn’t let the rain spoil our experience – we just brought brollies everywhere and did everything we had planned. Here’s part two of the look at our main goal, the village of Rennes-le-Château. (The first part is here – click to read about the legend and find links to the two other posts from our trip.) We visited the museum, which tells the story and gives visitors access to Saunières home and garden. We read about how the newspapers (and everybody else) obsessed about the alleged treasure, and then we took a look at the grounds. Saunière built a wall to walk along, with a glass house in one end (it is very pretty, and he used to sit there and read) and a tower in the other. The view was beautiful, even in the rain! We explored the tower, which is called Tour Magdala, and which is supposedly situated in a pentagram if you pin important historical sites on a map of the area. These things were interpreted way out of proportion when people came here looking for Saunière’s treasure – chances are he never thought of these things himself, when he constructed the tower! After admiring the view from the top and descending the spiral staircase, we had a look at the rest of the tiny town. It has an old castle (which sadly is in bad shape and therefore closed off, but my next and last post from this trip will feature a much nicer one, where we actually stayed for a night!), and like most of these French villages it also offers quaint stone houses, narrow streets, overgrown yards, flowers and other charming details. We had a good look before leaving, and the Magdala tower waved at us when we walked back to the car. Thousands of people come here every year, looking for a solution to the great mystery – but the tower and the rest of the village has kept the secret for more than a hundred years. I’m happy to have visited this fascinating place.

Monochrome inspirations

Nå får jeg besøk! Fra tirsdag kveld til fredag ettermiddag holder Mor meg med selskap, og vi skal sove på hotell og spise lange lunsjer og vandre rundt i Versailles og besøke champagne-distriktet og sånt.

Som om ikke dette var nok, får jeg et nytt besøk når hun reiser – fredag kveld kommer nemlig Jonasflotte på en siste visitt før jeg flytter om tre uker. Så heldig jeg er!

Her er inspirasjonen min for øyeblikket.

CIMG6871

En hundre år gammel satiretegning fra en norsk avis, en joker jeg fant på bakken (det er andre gang jeg har funnet et spillkort – jeg begynner å tro at Berger fra Sex og Singelliv har rett!), sirlige illustrasjoner på gulnet papir, fine visittkort fra favorittbutikker med pen typografi og retro-motiv og ikke minst den aldeles eventyrlige skipshatten til Philip Treacy.

Ha en fortsatt  fin uke!

– – – – –

In other words: I have a visitor! My dear mother is here from Tuesday evening to Friday afternoon. We’re going to stay at a nice hotel, have long lunches, visit Versailles, and go to the champagne district, just to name a few things – I’m so happy to have her here! These are my main inspirations at the moment: A satirical drawing which was published in a Norwegian newspaper a century ago, a joker I found on the ground (it’s the second card I’ve found – I’m beginning to think that Berger from Sex and the City was right!), an illustration in an old book, some business cards with elegant typography and retro imagery, and last but not least this absolutely incredible Philip Treacy creation in the shape of a ship.

The Light

Iblant vil man bare fange lyset, i og over denne nydelige byen.

CIMG6565

CIMG5863

CIMG1032

CIMG4579

CIMG0753

CIMG5086

CIMG4857

Lys er ganske magisk, selv med et lite kompaktkamera, uten redigering – kanskje desto mer, faktisk!

Denne lørdagen var jeg forresten på rusletur med Peter, og jeg tenkte å ta dere med på promenaden etterhvert. Han hjalp meg med å dokumentere at jeg visste hvor håndkleet mitt var, for det er en svært viktig ting å vite på 25. mai hvert år. Da hedrer man forfatteren Douglas Adams ved å feire Towel Day!

CIMG7200

Gratulerer på etterskudd til alle med-haikere, hoho.

Håper alle får en lysende start på uka!

– – – –

In other words: Sometimes all you want to do is capture the light in this beautiful city. I don’t have an expensive camera, and I don’t edit my photos – but I think that just makes the light all the more magical, as what you see is what you get! By the way I went for a walk this Saturday with the great Peter, and I’ll take you on the promenade soon. He helped me document that I knew where my towel was, which is very important on the 25th of May each year. That’s when avid readers honour the late Douglas Adams by celebrating Towel Day!

Now and then

Noen ganger føler jeg meg som prototypen på en frilanser. Jeg kan sitte oppe midt på natta og drikke kaffe og skrive, fordi jeg tilbragte fire timer i parken med en venn da jeg egentlig burde jobbe, eller fordi inspirasjonen kom da jeg minst ventet det.

Noen ganger tenker jeg at en mer stereotypisk student, det finnes ikke. Jeg kan vente på lønning, være tom for knekkebrød og likevel bruke de siste kontantene mine på øl.

Noen ganger føles det franske byråratiet som en eneste stor parodi på seg selv, og et monster som gjør sitt ytterste for at man ikke skal finne seg til rette. Jeg hytter med never og utfylte skjemaer og jager det vekk, igjen og igjen.

Noen ganger spiser jeg frokostblanding til middag, fordi det er hva jeg har mest lyst på.

Noen ganger stopper jeg opp og smiler stort, bare fordi jeg er i Paris.

Noen ganger blir jeg trist av å tenke på alt jeg går glipp av hjemme i løpet av året, som fester og fødselsdager og ferieturer og familieforøkelser og forfremmelser. Samt andre hendelser som ikke begynner på F, men som også ender med at jeg sender noen ord og minner folk på at jeg gjerne skulle vært der sammen med dem, og at jeg gleder meg til å sees i sommer.

Noen ganger ler jeg høyt på metroen fordi jeg kommer på noe morsomt noen sa for fire år siden.

Noen ganger koker jeg masse pasta, slenger oppi en raspet gulrot og en skje pesto og spiser rett fra kasserollen, fordi jeg ikke har tid eller lyst til å vaske opp mer enn nødvendig.

Noen ganger savner jeg kjæresten min så mye at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

CIMG4651

Noen ganger snakker jeg om fiktive figurer (i spill, serier, bøker, filmer…) som om de var ordentlige mennesker, og som om jeg kjente dem personlig.

Noen ganger synger jeg høyt for meg selv, uten å bry meg om at naboene trolig hører meg.

Noen ganger tror jeg at jeg ser en norsk venn eller en venninne på gata, sånn i et lite sekund, og så bobler gleden opp i meg, og jeg skal til å rope hei, før jeg husker at de fortsatt er et stykke unna.

Noen ganger er det så mye jeg vil gjøre og se at jeg blir nesten apatisk. Tenk på alle mulighetene!

Noen ganger er det bare én ting som føles riktig, og det er å spise sjokolade. Da gjør jeg det.

Noen ganger ser jeg så mye ulykke og elendighet på veien hjem fra universitetet at bare såvidt klarer å stoppe tårene fra å begynne å renne før jeg kommer hjem. Storbylivet i et finanskriserammet land kan være hardt i lengden, særlig for dem som ikke er så flinke til å distansere seg fra andres nød.

Noen ganger starter jeg samtaler med fremmede som ser ut som at de trenger noen å snakke med.

Noen ganger setter jeg sammen de mest fargerike antrekk på de aller gråeste regnværsdagene, for at stemningen og humøret inne ikke skal lide under forholdene ute, og så får jeg nikk og smil på bussen.

Noen ganger spiser jeg kake som torsdagsdessert eller drikker to glass vin på en tirsdag, selv om jeg ikke har noe annet å feire enn meg selv og mine egne meritter, snodigheter, planer og drømmer.

Ikke verst, det heller. Alt er lov.

– – – – –

In other words:  Now and then I feel like a stereotypical freelancer. I sometimes stay up writing and drinking coffee in the middle of the night, because I spent four hours in the park with a friend when I ought to have been working, or because inspiration strikes at odd hours. Now and then I act like a classic student – I might be waiting for my paycheck and have run out of bread, and then buy beer with what’s left of my cash. Now and then the French bureaucracy feels like a giant monster, trying to make my stay difficult and to keep me from feeling at home. I wave my perfectly filled-out forms at it and scare it off, again and again. Now and then I have cereal for dinner, if that’s what I really want.  Now and then I have to stop and smile to myself, just because I live in Paris. Now and then I am saddened by the thought of all the things I’m missing out on back home, like birthdays and parties and promotions and pregnancies. I often end up sending someone a few words reminding them that I would have loved to be there to share the joy, and that I’m looking forward to seeing them this summer. Now and then I laugh out loud on the metro because I suddenly remember something amusing that someone said four years ago. Now and then I cook some pasta, grate a carrot, add a spoonful of pesto and just eat straight out of the casserole, because I don’t have the time or the energy to do any more dishes than necessary. Now and then I miss my boyfriend so much I don’t know what to do (and that’s where the photo comes from, haha). Now and then I talk about fictional characters (from games, films, books…) as is they were real people, and as if I knew them personally. Now and then I sing to myself, out load, not caring that the neighbours can hear. Now and then I think I see a Norwegian friend on the street, and for a second the joy bubbles inside me and I get ready to shout hi, and then I remember that they are still in another country. Now and then I become overwhelmed by all the things I want to do and see. Image all the possibilities! Now and then there is only one things that feels right: To eat chocolate. Then I do. Now and then I see so much misery and misfortune on the way from a lecture that I’m barely able to hold the tears back until I get home. The big city life in a country in crisis can be tough over time, especially for those of us who aren’t very good at keeping our emotional distance from other people’s despair. Now and then I start conversations with strangers who look like they need someone to talk to. Now and then I assemble really colourful outfits when the sky is gray and the weather is wet, in an attempt to create some balance, and people smile and nod at me on the bus. Now and then I have cake for dessert on a Thursday or have two glasses of wine on a Tuesday, although I have nothing to celebrate except myself and my merits, my quirks, my plans and my dreams. Those things aren’t half bad. We can do whatever.

Kattekunst

Pariserne er litt ekstra glade i katter, tror jeg. Man ser dem overalt, på klær og skrivesaker og andre ting, og ikke minst i gatekunsten! Store og små, høyt og lavt.

Helt greit for meg, så klart.

CIMG5666

CIMG6769

CIMG0708

«Mozart tar seg tid til å tenke.»

CIMG2268

CIMG0690

CIMG0691

CIMG5675

CIMG5670

«Jeg ga tunga mi til kattene» (et ordspill med utgangspunkt i et uttrykk som betyr at man gir opp).

CIMG3950

CIMG2158

CIMG0430

CIMG6804

CIMG5664

«Vi er da ikke hunder» (også navnet på en kjent sang fra sekstitallet).

CIMG6762

CIMG1458

Tre av disse er laget av Miss.Tic, en voksen dame som har satt sitt preg på Paris i snart 30 år. Kult!

Jeg blir like glad hver gang jeg ser en katt, selv når det bare er et bilde.

Mjau!

– – – – –

In other words: A collection of street art cats! Paris has a lot of them, and I love it!