Dette er mitt siste innlegg fra Bangkok, en utrolig spennende by.
Dette har jeg gledet meg til å vise dere.
Jeg leste om byens blomstermarked i en reisehåndbok. Jeg er glad i blomster, og de utgjør en viktig del av thailendernes kultur, så dette gjorde meg nysgjerrig. I følge boka var det et digert marked med både små og store blomsterleverandører, som selger blomster til alt fra privatpersoner til de store luksushotellene. Jeg håpet på estetikk og inspirasjon, og jeg ble ikke skuffet.
I følge boka var det lurt å oppsøke blomstermarkedet om kvelden, så jeg tok turen rundt klokka seks. Da hadde sola gått ned, men området var opplyst av gatelykter og lamper – og av blomster i hopetall, selvfølgelig! Mange, mange hundre selgere samler seg i gatene med biler og kurver og boder og kjerrer og bord, og det blir den rene labyrinten å manøvrerer rundt i, et fyrverkeri av farger og lukter!
Alle blomster man kan tenke seg, i alle regnbuens farger. De fyller fortauet, de henger over hodet på en. Noen er bundet sammen i buketter, og noen blir brukt til å lage dekorasjoner og lykkebringere og andre typer pynt, som folk lager for hånd ved bordene.
Noen selgere forsvinner nesten blant alle bukettene sine!
Blomstermarkedet er en fest for sansene, som man bare må rusle sakte rundt og trekke inn.
Det tar liksom aldri slutt. Man kan vandre i en fargerik, velduftende verden så lenge man vil, og folk smiler og er stolte av blomstertradisjonene sine, og det hele er en opplevelse!
Fra floraen skal vi over til faunaen, for nå tar vi en tur i parken.
I travle millionbyer det godt å ha steder hvor man kan slippe unna støyen, eksosen og trengselen. Grønne lunger er veldig viktig, og det har byplanleggerne i Bangkok forstått. Et enormt og varert parkanlegg, Lumphini Park, er en herlig avkobling midt oppi trafikken og folkemengdene. Store gressplener, slyngende stier, benker, blomster, paviljonger, en kunstig innsjø med bruer og båter… Alt man kan ønske seg av harmoniske elementer som får en til å senke skuldrene og puste dypt.
Jeg fikk litt følelsen av å være tilbake i Central Park i New York, for som dere ser står det skyskrapere i utkanten og rammer inn området. Det er en luksus å være i en storby og samtidig se mye himmel og kjenne gress under føttene!
Jeg koste meg under den duse sola og de frodige trekronene.
Jeg promenerte sakte omkring blant unge jenter som spiste lunsj, målrettede joggere og eldre menn som spilte sjakk. Det sistnevnte hører liksom med i slike parker, og jeg synes det er så fint å se!
Dessuten er det noe eget ved slike hengevekster over vann, synes jeg.
Når vi først er nede ved vannkanten: Her fikk jeg meg en støkk. Jeg skulle nemlig gå bort til en benk for å sette meg og skue ut på den glitrende overflaten, og da holdt jeg på å tråkke på noe. På noen.
På dette vesenet.
Det viste seg at Lumphini park er full av varaner! De bor i innsjøen og trasker fritt rundt. Med skrekkblandet fryd kunne jeg snike meg langs vannet og beundre den ene etter den andre. Jeg så tre til, som alle var over en meter lange, og den største var diiiiiiger!
Se på den, da!
Jeg kjenner det faktisk krible i kroppen når jeg titter på disse bildene igjen. Noe så kult. Reptilene var så tett på, og jeg synes slike skapninger er intenst fascinerende. De virket ikke aggressive, men de kan sikkert gjøre en viss skade om man fornærmer dem, så jeg holdt meg på noen meters avstand. Med et kjempestort smil og en litt høy puls, hoho.
Hvem sa at parkliv ikke også kan innebære eventyr?
Takk for at jeg har kunnet dele mine gode inntrykk fra Bangkok med dere!
Om en drøy uke reiser jeg til Malaysia, så snart kan vi utforske Kuala Lumpur sammen!
– – – – –
In other words: This is my last post from Bangkok, and I’ve been looking forward to sharing this. I read about the Flower Market in a guide book, and since I love flowers, and because they play an important part in Thai culture, I wanted to see it. The book said I should go to the market in the evening, and it seemed magical. I did, and it was. This is a large area full of florists who supply the whole city with flowers, from regular people to the luxury hotels. The suppliers show up with their carts and basket and booths, and a whole quarter becomes a labyrinth full of colours and scents and smiles. It’s like an explosion! There are flowers high and low, sometimes people almost get lost in a forest of bouquets, and I walked around with joy taking it all in. Such an uplifting experience. Now, let’s move from the flora to the fauna as we explorw the biggest park in Bankok, Lumphini Park. Being able to retreat to a green, quiet, harmonic place is so lovely in big cities full of people and sky scrapers and traffic. I took a stroll under the canopy of the trees, looking at the boats and bridges, the follies, the young girls having lunch and the elderly men playing chess. This park reminded me a lot of Central Park in New York, and it was a great place to rewind. At one point my heart started to race, though, because when I walked down to the water, I almost stepped on something. Someone. A monitor lizard! It turns out the park is full of them! They live in the artificial lake and crawl about freely. I snuck around admiring them. I saw three more, all more than a metre long, and the last one was huuuuge. I still get all excited looking at the photos, because they lizards were so close, and they are such fascinating creatures! Who said a walk in the park couldn’t also be an adventure? Thanks for letting me share my happy Bangkok experiences! Next week I’m going to Malaysia, so I’ll show ye my favourites from Kuala Lumpur when I return!
