September skies

Nå er det på tide å se opp. Himmelen er aldri så høy og klar som på denne tiden av året.

CIMG0093
CIMG0047

September, altså.

Høstfargene lar fortsatt vente på seg i hovedstaden, men lufta er forfriskende kjølig, og sola henger lavt over hustakene. Det er en fryd å være ute! Jeg har funnet frem det peneste skjerfet mitt og er klar for utendørs eventyr. Med blikket løftet mot det blå.

– – – – –

In other words: It’s time to look up. The sky is never as high and clear as in the beginning of autumn! The leaves are still green in Oslo, but the air is crisp and the sun is hanging low. I love being outside in these conditions, wearing my prettiest scarf and staring into the blue.

Summer in a nutshell

Vi er snart halvveis i september, men det føles ikke slik. Det er kanskje tid for å oppsummere sommeren litt likevel? Jeg har hatt det så intenst fint siden jeg flyttet hjem midt i juni. Nå er det altså snart tre måneder siden, og det har gått så fort!

Jeg har selvfølgelig hygget meg veldig med å treffe igjen venner og kjente, og ved å bake og bade og gjøre andre ting jeg ikke hadde mulighet til i Paris, og i den nye radiojobben. Været i hovedstaden har vært – og er fortsatt – helt strålende. Jeg kan nå slå fast at sommeren 2013 ble en av mine beste hittil!

Dette er sommeren min i et (litt stort) nøtteskall. Her kommer en liste over sånt jeg har gledet meg over i år, og sånt jeg elsker ved sommeren helt generelt.

– Å finne frem igjen de aller fineste sommerkjolene.

– Å skåle for livet og lykken med egenimportert champagne og blanke kirsebær.

CIMG8649

– Å ha morsomme mønstre på lårene etter å ha sittet på kurvstoler i korte skjørt.

– Å være tilbake i Oslo, som jeg er så glad i.

CIMG8917

– Å spise så mye blåbær, jordbær, stikkelsbær eller bringebær at man får vondt i magen.

– Å lese kjente og kjære tegneserier på fransk.

CIMG9250

– Å få lyse solstriper i luggen (i tillegg til de fine sølvstripene som har dukket opp der fra før).

– Å feire fire år sammen med Jonasflotte på et stilig hotellrom høyt over byen.

CIMG8610

– Å nyte lukta av solvarm hud.

– Å besøke blomstermarkedet på Stortorget og kjøpe med noen nye venner hjem.

CIMG9488

– Å gå på fester som aldri tar slutt fordi ingen er trøtte så lenge det er lyst ute.

– Å spise is med jordbær til dessert på en helt vanlig hverdag.

CIMG9299

– Å være skitten under føttene om kvelden etter å ha gått barbeint hele dagen.

– Å ligge på gresset ved siden av sin favorittperson med fingrene flettet sammen.

CIMG8893

– Å noen ganger måtte slippe hverandres hender fordi det blir for varmt.

– Å leke seg med friske drinker på fredag kveld og bruke isbiter formet som Space Invaders.

CIMG9302

– Å ringe venner i andre deler av landet og få høre at de har like fint vær.

– Å tilbringe timevis på et pledd i parken med lesestoff, snacks, Tintin-nett og iste på termos.

CIMG8935

– Å bade både i saltvann og ferskvann, og plaske rundt som en tulling hver gang.

– Å ha mine beste venner innen rekkevidde igjen, og kunne drikke kaffe med dem i kveldssola.

CIMG9269

– Å spise pinneis etter jobb.

– Å se sommerstormen komme inn over byen, og hvine frydefullt når det lyner og tordner.

CIMG9560

– Å sende postkort fra små ferieturer.

– Å drikke bubble tea (hurra, det finnes her til lands også!) på en benk.

CIMG9311

– Å kunne gå ut uten jakke når som helst på døgnet.

– Å rekke å hoppe inn på trikken rett før det tunge sommerregnet bryter løs…

CIMG9359

…eller å allerede oppholde seg inne, og være glad til, når haggelet angriper bakgården…

CIMG9458

…og å følge regnværsreglene ved å drikke kakao.

CIMG8555

– Å jogge tidlig om morgenen og lure på hva pendlerne i bilene tenker på.

– Å krysse grønne gater jeg ikke har gått på lenge, som kanskje minner meg om New York.

CIMG9423

– Å prøve spennende oppskrifter med råvarer som bare er tilgjengelig om sommeren.

– Å treffe søte radiovenninner – som Linda, i dette tilfellet – over te og frukt.

CIMG9414

– Å kunne balansere frilansjobbing og radiojobbing og føle at jeg gjør en ordentlig innsats.

– Å rusle gjennom fine passasjer og utforske bugnende frukt- og grønnsaksutsalg i nabolaget.

CIMG9511

– Å gå på kino, på museum, på galleri og på konsert og virkelig få utbytte av kulturlivet.

– Å sitte på takterrassen med flott utsikt og fet lektyre.

CIMG9466

– Å unngå å bli solbrent, men få mange nye fregner.

– Å besøke gode venner i nye leiligheter og spise sunn snacks til den store gullmedaljen.

CIMG9632

– Å bruke fine solbriller.

– Å nyte godt av byens mange grønne lunger og se utviklingen på grenene.

CIMG8563

– Å dra på sykkeltur og båttur og skogstur og være bevegelse.

– Å møte mor og søster til lunsj med vin og sol og store smil.

CIMG9641

– Å høre fuglene synge utenfor vinduet når man våkner om morgenen.

– Å se tegn på andres sommerhygge rundt omkring i byen.

CIMG9486

– Å savne Paris, men føle at jeg er på rett sted inntil videre.

– Å beundre sollyset som filtreres gjennom trærne.

CIMG8474

Sommerlig livsnyteri er virkelig noe av det beste jeg vet.

Nå tar jeg farvel med den solvarme årstida for denne gang, men jeg kan leve lenge på de mange gode minnene fra sommeren 2013!

– – – – –

In other words: This is what this summer was like, admittedly in a slightly big nutshell. We’re almost halfway through September, but it doesn’t feel like that’s the case. I think it’s got to do with the lovely sunny weather we’re still having! Still, I thought I’d sum up summer. It’s been almost three months since I moved back to Norway, and I’ve had a blast – one of my best summers so far! I love being back in Oslo after my year in Paris, because I am very fond of this little city, and because it’s been great seeing all my friends and my big family again. I’ve missed Paris, but I still feel like I’m in the right place for now. Here’s a list of some of the things I’ve enjoyed this summer, and quite a few of them are also things I love about summer in general. I’ve walked my favourite streets again, celebrated four years with my boyfriend, spent hours and hours in the park, listened to the birds singing outside my window in the morning and eaten loads and loads of fruit and berries. I’ve worn my prettiest summer dresses, made radio, collected freckles and giggled with joy as the summer storms brought thunder and lightning. I’ve sniffed my way around the flower market, cooked fun dishes with vegetables that are only in season this time of year, taken bicycle rides and boat trips and held my boyfriend’s hand (although sometimes we’ve had to let go, simply because it’s been too hot in the sun).  I’ve sent post cards, had bubble tea, had fun patterns on my thighs after sitting on wicker chairs in short skirts and spent entire nights at parties that never end because no one gets tired when the sun never goes down. I’ve gone swimming, read on the rooftop terrace, had ice cream after work, mixed drinks with Space Invaders ice cubes, and admired the sun filtering through the trees. Summer is such a lovely season. I now bid summer farewell, but these happy memories will keep me going until next time!

Colourful Paris

Det franske flagget er kanskje trefarget, men i den franske hovedstaden er det alltid mange flere farger å se! Jeg savner Paris litt ekstra for øyeblikket, kanskje fordi at jeg på denne tida i fjor var i ferd med å flytte dit. Her kommer et lite bildedryss!

CIMG2263

CIMG8220

CIMG0763

CIMG5853

CIMG0883

CIMG1682

CIMG7162

CIMG2030

CIMG7886

CIMG7953

CIMG6564

CIMG7710

CIMG6520

CIMG4207

CIMG7280

CIMG5695

CIMG6970

CIMG5102

Det er godt å vite at denne flotte byen ligger bare en kort flytur unna, og dessuten er det fint å ha en harddisk full av bilder derfra!

– – – – –

In other words: The French flag might only have three colours, but there are always plaenty more to see on the streets of the French capital! I miss Paris a little more than usual right now, maybe because at this point last year, I was preparing to move there. I love that this pretty place is only a short plane ride away, and it also helps to have a hard drive full of photos!

Four wheels on fire

Jeg tilbringer noen rolige sensommerdager hos foreldrene mine, i bardomshjemmet mitt. Det er alltid hyggelig å komme tilbake til det store, hvite huset hvor jeg vokste opp – det lukter kjent og kjært, og det er stille og kjølig, og hver knirkende gulvplanke låter akkurat som den alltid har gjort. I dag har jeg hatt to nære barndomsvenninner på besøk, og vi har drukket kaffe og spist kjeks og snakket og hygget oss. En liten visitt hos Morfar ble det også tid til, med bringebær og vaniljesaus og radio, så jeg har fått fullt utbytte av oppholdet! I morgen skal jeg tilbake til hovedstaden, men først tenkte jeg å vise dere brannbilen som står i oppkjørselen utenfor huset.

Ja, for vi har en brannbil. Den kjøpte Far i morsdagsgave til Mor rundt årtusenskiftet, og siden da har den vært en del av familien. (Jeg tror nok at Mor i begynnelsen var litt skeptisk til å «adoptere» den, for hun hadde vel forventet å få noe litt mindre og mer praktisk i presang, men hun ble i hvert fall ordentlig overrasket!). Brannbilen var en del av styrken i det lokale brannvesenet i en mannsalder, og så ble den pensjonert. Det er nemlig en veteran, fra tidlig sekstitall! Da den ble tatt ut av drift, fikk Far overta den, for han pleide nemlig å være brannmann. I dag er han ikke lenger aktiv, men det er brannbilen!

Denne sjarmøren brukes flere ganger i året, blant annet på 17. mai og på sommerens skogstur med storfamilien. Bilen har diger motor, så den brummer og bråker ganske mye, men det er jo litt av greia når man kjører store, gamle biler. Den sluker bensin og kan være litt lunefull, men stort sett oppfører den seg eksemplarisk, og den gleder både unge og gamle som ser den eller sitter på. Jeg kjenner en barnlig glede spre seg i kroppen når jeg klatrer opp i den og snuser inn den herlige lukta av bensin, og ikke minst når vi bruker blålysene eller sirenen! (Det gjør vi ikke så ofte, så klart, for det er bare registrerte utrykningskjøretøy som har tillatelse til sånt, men vi kan leke oss litt når vi er langt inne i skogen eller står parkert blant bunadskledde barn på nasjonaldagen.)

Bli med på kjøretur, da vel! Sett deg inn foran på passasjersiden – det er plass til tre her fremme. Vi sitter høyt og får god oversikt over veien, både fremover og bakover.

CIMG8662

Vi ser at stigen ligger klar på taket, sånn i tilfelle.

CIMG8666

Det er ikke like lett å se ut gjennom alle deler av frontruta, for den har fått varmeskader ved å stå parkert for nært en brann. Det dukket opp bobler i glasset!

CIMG8675

På dashbordet sitter de fine knottene og de gamle merkelappene fortsatt.

CIMG8674

Vi setter kursen inn i villmarka! Nå kan du starte sirenen, om du vil!

CIMG8681

Bilen er rød i lakken, selvfølgelig, med en stilig logo på den ene siden.

CIMG8682

I fronten ser den slik ut, med en masse rør og kraner og og andre duppeditter.

CIMG8684

På taket har den blålys…

CIMG8686

…og i tillegg til stigen vi allerede har sett, noen tykke og tunge rør vi kan suge opp vann med hvis bilen plasseres i nærheten av en kilde av noe slag. Den muligheten benytter vi oss gjerne av, til stor jubel fra de minste (og fra de litt eldre også, om vi skal være helt ærlige – det er noe nesten rørende ved godt voksne karer som står og lever ut brannmanndrømmen med store glis!).

CIMG8683

Vi bare kobler til selve slangen, og så kan alle slukke imaginære branner av hjertens lyst.

CIMG9794

Jeg er glad i denne bilen! En fin og festlig følgesvenn på fire hjul og nesten åtte tonn.

1373102823_3791f526e61e11e2984322000a1fcb7e_7

Takk for turen!
– – – – –
In other words: My family owns a veteran fire truck. My father bought it for my mother as a mother’s day present. It makes the loveliest, roughest noise and has such a lot of charm. It’s a little moody sometimes, and the front window has heat damage in the form of little bubbles, but the hosing mechanism still works. Every summer we take it to the woods, roll the hoses down into the lake and take turns playing firemen. I love this old thing.

Le château

Jeg liker å reise i tid. Det skal ikke så mye til, jeg trenger ikke pass eller tidsmaskin, jeg trenger bare tankekraft og mentale bilder. Jeg gjenopplever morsomme situasjoner, spennende utflukter og andre gode minner på dette viset, slik vi mennesker gjerne gjør – vi skal være glade for at vi har denne evnen! I noen sammenhenger har jeg dessuten fysiske eller digitale bilder å bygge ut med, og slik er det i dette tilfellet. Håper du blir med på en liten tidsreise!

Nå tenkte jeg at vi kunne dra tilbake til slutten av april, for da var Jonasflotte og jeg på eventyr i Sør-Frankrike. Det var en så innholdsrik og minneverdig tur! Jeg har vist frem mange ulike aspekter av reisen (klikk her for å lese!), men én ting har jeg glemt å dele med dere: Slottet vi bodde på den siste natta. Nå er tiden kommet!

Da vi planla turen og lette etter innlosjering, dukket det opp et ekstra spennende alternativ på kartet. Et av de mange slottene fra adelens storhetstid, som satte sitt preg på hele landet og som resulterte i et utall flotte bygg, var blitt omgjort til hotell. Det lå rett utenfor en av byene vi skulle besøke, og det så kjempefint ut! Utenfor høysesongen var ikke prisene avskrekkende, så vi bestemte oss for å slå til. Det er ikke hver dag man har anledning til å overnatte på et slott, så vi måtte jo benytte oss av den! Vi endte opp med å reservere et rom på Château des Ducs de Joyeuse, og gledet oss gjennom hele oppholdet til å sove der.

Da vi kjørte sakte gjennom den lille byen Couiza var det ganske spent stemning i bilen. Slottet lå i enden av en allé med gamle knotete trær og små hus på hver side.

CIMG6397

Det var digert, med massive steinvegger og runde tårn; en firkantet mastodont med en vindeltrapp i hvert hjørne. Slik utforming er typisk for tidligere adelige tilholdssteder, og for folk på den franske landsbyga er slike fort helt dagligdags – men for oss nordmenn er det ganske uvirkelig at folk bygget seg slike hus! Dette slottet har ligget her siden det sekstende århundre, og har altså mer enn fem hundre år å fortelle om. Tenk om veggene kunne snakke!

CIMG6374

Utenfor sto en stilig postkasse, og moderne kunst var rullet ut på plenen. Franskmenn er mestere når det gjelder å blande gammelt og nytt, og litt kunst har de alltid rom for.

CIMG6377

Jeg lot meg fascinere av den grove byggestilen, de fine formene og de tilsynelatende tilfeldig plasserte vinduene. Her var det ingen tvil om at bygget var gammelt og fullt av historie!

CIMG6388

Bak borgen lå en pen, parklignende hage rammet inn av en klukkende elv.

CIMG6391

Vi var så glade for å kunne tilbringe den siste natta i slike omgivelser!

Vi gikk inn gjennom porten på forsiden og hilste på den hyggelige resepsjonisten. Hun ønsket oss velkommen og tok oss med opp vindeltrappa i et av tårnene…

CIMG6322

…og noen meter bortover en korridor med midnattsblått gulvteppe.

CIMG6342

Da vi kom til rommet vårt, ble vi godt fornøyde med dets enkle komfort og rustikke stil. Stor og myk seng, snirklete smijern, mørke trebjelker, røde tekstiler og riddermotiv på veggene.

CIMG6279CIMG6269Vi tok kvelden ganske tidlig etter noen intensive dager, og jeg skal ikke legge skjul på at en viss prinsesse-følelse kom snikende morgenen etter, da jeg våknet under baldakinen…

CIMG6372

…og lyset strømmet forbi broderte gardiner og tunge dusker, fra vinduet…

CIMG6370

…hvor vi hadde fin utsikt over hagen og elva på baksiden. For en start på dagen!

CIMG6369

Etter en god frokost ble vi anbefalt å ta en kaffekopp i det runde rommet. Det angret vi ikke på!

Det var et bortgjemt sted som vi måtte låses inn i, for det var ikke så mange andre gjester på hotellet da vi var der, og ingen hadde vært der inne den dagen. En alvorlig, velkledd mann viste vei og beklaget at det var kaldt der inne, men det gjorde ikke noe, for vi hadde kaffen å varme oss på – og det var så fint der! Et lite, sirkelformet rom med hvelvet, lavt tak, hvor steinene ikke var dekket til, slik at man så det flotte mønsteret. Små glugger i veggene var de eneste naturlige lyskildene, og man fikk nesten følelsen av å være under bakken. Kjempetøft!

CIMG6282CIMG6305CIMG6297Her håper jeg å kunne drikke formiddagskaffe flere ganger.

Jeg brukte god tid på å se meg om. Lange, smale korridorer løp langs alle de fire fløyene, i fem etasjer. De var pyntet med fakler og hadde tykke tredører man måtte legge skulderen mot for å åpne, og myke tepper som dempet lyden av nysgjerrige skritt. De kjølige steinveggene hadde nisjer hvor det var vinduer med gammeldagse hasper, tettvevde gardiner og grønn pynt som lyste opp.

CIMG6339CIMG6335På dette bildet ser man at det regnet ute – vi hadde mye dårlig vær på denne turen, men da fikk jeg en unnskyldning til gå å på flere oppdagelsesferder i slottet. De ansatte var utadvendte, serviceinnstilte og stolte av arbeidsplassen sin, og da jeg viste interesse for bygget (og i tillegg snakket fransk, til deres store begeistring), fikk jeg en omvisning på rom som ikke egentlig var tilgjengelige for de vanlige gjestene. Som suiter i blått med himmelsenger, enhjørninger og fjærpenner…

CIMG6353CIMG6356CIMG6318…og store saler med enorme ildsteder, gamle portretter og franske liljer.

CIMG6347CIMG6351Det var så mye spennende å se på, og jeg koste meg sånn med å utforske stedet.

Om kvelden var borgen opplyst på dramatisk vis, både på utsiden og innsiden. Stemningsfullt!

CIMG6363CIMG6364Jeg ble ekstra svak for tårntrappene, som snodde seg oppover med tunge, brede trinn…

CIMG6312

…og som var dekket med spisse tak av massive trebjelker.

CIMG6344

Vinduer og blomster ga en noe å feste blikket på, slik at man ikke ble svimmel av å gå rundt og rundt og rundt. I ett av vinduene så jeg ned på en stilig insektfigur.

CIMG6348

For å ta en nærmere titt gikk jeg ned i borggården, med sine fakler og klokker og spyd…

CIMG6373

…og figuren så slik ut når man kom tettere innpå. For en fin fyr!

CIMG6382

Da vi skulle reise, passet jeg på å ta en ekstra runde i borggården for å ta til meg atmosfæren. Jeg kan fortsatt kjenne lukta av steinstøv, gammelt treverk og rustne bolter.

CIMG6386

Vi forlot stedet fulle av begeistring, og jeg håper som nevnt å kunne reise tilbake.

CIMG6384

Dette ble en hotellopplevelse utenom det vanlige! Jeg er glad for at jeg kunne dele den med dere!

– – – – –

In other words: I like time travel. It doesn’t take much; I don’t need a fancy passport or any kind of machine – I just need memories and mental pictures. I love looking back at amusing situations, fun travels and other good experiences, and we humans are so lucky to have this ability. Sometimes I also have physival or digital photos to help summon the memories, as in this case. I’d like to take you on a little trip back to April, when my boyfriend and I visited the South of France. It was such an adventure, and I’ve shared many aspects of our trip (here), but I forgot one part: The castle where we spent the last night. It was such a treat, because in off-season it wasn’t too prices, and so our budget allowed us to sleep in this incredible token from the history of French nobility. Since the sixteenth century this castle has soaked up the happenings and traditons of the French – imagine the stories these massive stone walls could tell! When my boyfriend and I drove up the road lane with old trees on each side and this place at the end, we knew we’d made the right decision to stay at Château des Ducs de Joyeuse. It was huge and classic and shadowy and cool. I absolutely loved looking around. I explored all the long, narrow hallways decorated with torches, which had soft carpets and heavy wooden doors that you had to use your whole weight to open. I also exchanged a few words with to friendly staff, and they thought it was a treat that I was interested in the building and that I spoke French, and so they showed me several rooms that are normally out of bounds for usual visitors. Like a blue suite with a quill and a unicorn, and two great halls with enormous fireplaces and old portraits. I loved the spiral tower stairs, and I have to admit I loved feeling like a princess when I woke up under the canopy, and looking out the window at the little river behind the castle. I liked the modern, artsy details like the big insect figure in the courtyard, and seeing the building lit up at night. There was also a round room with a low, arched seiling where the only natural light came from little slits in the walls, where you almost felt like you were underground. We were recommended to have coffee in there after breakfast, and a tall, silent, impeccably dressed man showed us the way. I’d love to go back for coffee another time, and to experience this place again. Spending a night in these surroundings was amazing, and I’m glad I could share it with ye!

Signs

Oslo er en gammel by. Jeg husker at familien vår var i hovedstaden i forbindelse med tusenårsjubileet i år 2000. Da hadde byen fått sin egen brus, Tigerbrus, og det var satt opp brusfontener på Rådhusplassen. Jeg var 13 år, og brusfontener var det største vidunderet jeg kunne tenke meg… Det var smil overalt, og det hersket den rene nasjonaldagsstemningen i Tigerstaden. Folkefest!

Jeg flyttet til Oslo først sju år senere, og jeg fant ut at det var langt mer enn brusfontener å glede seg over her inne. For eksempel gamle skilt og bokstaver, som med sin utforming og sjarm vitner om håndverk, salg og kulturtradisjoner. På en rusletur i Oslos gater ser man mye fint!

Jeg har aldri røkt sigar, men jeg liker lukten, samt at gamle tobakkskiosker staver ordet med c.

CIMG9425

Gamle Eldorado kino i Torggata, som nå skal bli kulturhus. Spennende!

CIMG9496

Sko! Enkelt og greit! jeg tror denne butikken har ligget i Markveien omtrent for evig.

CIMG9315

Det er ikke egentlig noe skilt, men Freia-veggen på Schous plass får være med likevel. Den må ha blitt frisket opp i løpet av det siste året, for den er mye finere nå enn før jeg dro til Paris. Så bra!

CIMG8340

Jeg er veldig glad i Schous-kjelleren (jeg viste frem stedet her!), og jeg er tilsvarende glad i det gamle bryggeriskiltet som troner på toppen av taket. Jeg bor rett ved, så når jeg kommer sliten hjem fra reiser eller byturer, er det hyggelig at denne fyren hilser meg velkommen.

CIMG8478

Sportsbutikker er ikke mine favoritter, men her ser de i alle fall ut til å ha holdt på en stund!

CIMG9273

Posthallen i Kvadraturen har fine kobberskilt som er blitt grønne av irrr…

CIMG9501

…og på den ene veggen henger denne lille rakkeren, som også er blitt kledelig irrgrønn. Lurer på om de faktisk har edderkopper der (kuuult!), eller om skiltet bare henger igjen?

CIMG9499

Stjernetegn-uret ved Jernbanetorget er heller ikke egentlig noe skilt, men det er sært og stilig!

CIMG9503

Min yndling er kanskje papiret på Stortorvet.

CIMG9485

Jeg synes det er hyggelig at slike ting får henge! Smilegrunner i hverdagen!

– – – – –

In other words: Oslo is an old city. It was founded around 1000 AD, and I remember celebrating our capital’s millennium anniversary (is that the proper expression?) in the year 2000. Oslo is also called Tiger City, and for the jubilee they launched an exclusive Tiger soda pop, and I remember there were soda fountains outside city hall. I was thirteen at the time, and soda fountains were the most wondrous things I could think of… When I moved to Oslo seven years later, the fountains were gone, but I discovered that there are so many other things to this place! Like old commercial signs, telling their tales about the trade and crafts traditions. These are some signs (and a few other details, like the painted wall – a chocolate advertisement – and the zodiac clock) that I think add a nice, charming touch to the streets of Oslo.