Seth Cohen, a quirky favourite

Vi har alle våre små særegenheter. Jeg er egentlig en ganske snodig person, så jeg har mange! En del ting vet trofaste lesere fra før, som at jeg sluttet med bukser for over fem år siden og at jeg utelukkende bruker grønne tannbørster, haha. Nå tenkte jeg at vi kunne bli enda litt bedre kjent, for sånt er alltid gøy!

Jeg kan begynne, og så må dere gjerne dele egne quirks i kommentarfeltet. Her er en liten liste over sånt som gjør meg til meg!

– Sterkt lys får meg til å nyse. Jeg bruker solbriller året rundt når jeg er utendørs – og da jeg hadde regulering i tenårene, pleide jeg å sitte med solbriller under de sterke lampene ved tannlegestolen!

– Jeg er ikke lett å gjøre flau, for jeg har aldri brydd meg nevneverdig om hva andre synes om meg, men jeg blir veldig forlegen av sengereferanser. Jeg rødmer ikke nødvendigvis om jeg snubler på gata eller tar trikken utkledd som flodhest, men hvis noen for eksempel bruker seksuelle metaforer i en samtale, da blir jeg pinlig berørt.

– Jeg klapper alltid med når jeg hører kjenningsmelodien til Friends.

– Om noe er veldig populært, vil jeg gjerne vente litt med å gjøre meg opp min egen mening. Om en bok eller en serie omtales overalt, for eksempel, foretrekker jeg å vente til oppstusset har lagt seg før jeg blir kjent med den i mitt eget tempo. For eksempel har jeg ikke sett eller lest Game of Thrones ennå, selv om jeg er ganske sikker på at jeg vil like det!

– Det samme gjelder for klær og gjenstander. Om jeg ser at alle andre har etellerannet, får jeg mindre lyst på det, ikke mer. For eksempel har jeg aldri eid et par Converse-sko.

– Når jeg er i butikken og kjøper bananer, pleier jeg å velge de enkeltbananene som andre har brukket av og lagt igjen. For det første vil jeg gjerne bidra til mindre svinn, for jeg vet at mange andre kunder vil ikke ha dem, og for det andre får jeg vondt av dem fordi de er blitt forlatt, hihi!

– Jeg uttaler alltid «Sørlandsis» med skarre-r og kystaksent. Det blir bare slik!

– Jeg har lett for å besvime. (Det er en av grunnene til at jeg ikke får bli blodgiver, noe jeg synes er veldig frustrerende.) Jeg går i gulvet hvis jeg blir utmattet, og noen ganger tilsynelatende uten grunn (alltid like festlig), og iblant som en slags forsvarsmekanisme. Da jeg falt av en hest i barndommen, for eksempel, besvimte jeg før jeg traff bakken.

– Når folk og foretak bruker «i forhold til» feil, særlig skriftlig, klarer jeg ikke helt å ta dem seriøst.

– Jeg elsker lyn og torden og annet ruskevær, men jeg ble nok litt traumatisert av filmen Twister på nittitallet, og er ikke særlig glad i lyden av vind når jeg skal sove. At tordenen ruller og regnet hamrer mot ruta er bare stemningsfullt, men hvis vinden uler, er jeg i all hemmelighet litt urolig for at det skal komme ei ku inn gjennom vinduet.

– Jeg kan begynne å gråte av alt og ingenting. (Faktisk tror jeg at tårene mine får sitt eget innlegg etterhvert.)

– Jeg synes lim, maling, bensin og andre farlige ting lukter nyyyyydelig. Egentlig er jo vi mennesker skrudd sammen slik at vi ikke liker lukten av kjemikalier og sånt som er farlig for oss, men slik er det visst ikke for meg. Om et stoff er potensielt dødelig, er sjansen stor for at jeg helst vil snuse meg svimmel.

– Jeg lever meg veeeeldig inn i film og TV. Når jeg ser folk kysse på skjermen, lager jeg kyssemunn uten å tenke over det, haha!

Din tur! Hva er dine snodige særegenheter?

– – – – –
In other words: We all have’em. Little quirks. I’m quite a peculiar person, so I have lots! Some are known to those who frequent this blog, like the fact that I haven’t worn pants in more than five years or that I always use green toothbrushes. Not let’s share some more! This is fun! I’ll go first. – I sneeze in bright light. I wear sunglasses outdoor all year, and when I had braces and had to see the dentist regularly, I even had to wear sunglasses under the bright lamps. – I’m not easily embarrassed, because I’ve never really cared about what others think of me, but I find sexual innuendos very awkward. I can ride the tram in a hippo costume or trip and fall in the street without blushing, but if someone uses a bed metaphor in a conversation, I’m mortified. – If something is very popular, I like to wait a while before forming an opinion. Let’s say a book or a TV programme is on everyone’s lips; then I like to let the hype die down before I give it a go. For example I haven’t read the Game of Thrones books yet, although I’m pretty sure I’ll like them! – The same thing goes for clothes and objects. If I see that everyone has something, that makes me want it less, not more. I’ve never owned a pair of Converse shoes, for example. – When grocery shopping I always pick the single bananas that others have left behind, not only because I know I can prevent the shop from having to throw them away in the end, but also I because I feel for them, as they’ve been rejected! – I faint easily. It happens when I’m exhausted, and sometimes for no apparent reason (always great fun), and now and then it is like a defense mechanism. When I fell of a horse as a child, for instance, I fainted before I hit the ground. – I must have been slightly traumatised by the film Twister in the nineties, so although I really like rough weather like thunderstorms, I don’t care for the sound of wind blowing when I go to bed. I delight in the sound of rolling thunder or drumming rain outside my bedroom window, but if the wind is howling, I think a small part of me fears that a cow is going to come crashing through the glass. – Pretty much anything can make me cry. I actually think I’ll have to give my tears their own blog post soon! – I always clap my hands to the music when I hear the Friends song. – I love the smell of glue, paint, gasoline and other dangerous substances. I think our bodies are supposed to dislike the smell of poisonous things, but if I smell something potentially deadly, I just want to sniff it until the sun goes down. – When I see people kissing on TV, I pout my lips without noticing. Your turn! What are your quirks?