Halloweenspiration

Under en uke igjen til allehelgensaften!

Jeg skal markere dagen ved å arrangere filmkveld, slik jeg har for vane – og ettersom jeg ikke hadde muligheten til det da jeg bodde i Paris på denne tida i fjor, blir det ekstra koselig denne gangen. Jeg blir alltid litt oppglødd på denne tida, for jeg er glad i det mørke og makabre, og jeg koser meg meg å lade opp.

Her kommer en liten presentasjon av mine tre hovedkilder til inspirasjon i år!

The Twilight Zone

En TV-serie som ble en sensasjon, en institusjon, og som har virket inn på så mange deler av populærkulturen i ettertid. Den originale serien gikk i USA i 1959-1964, og er følgelig i svarthvitt. Den gir seeren en snikende følelse av ubehag, gjerne uten noen forklaring; her kunne man bruke god tid på å bygge opp en uhyggelig atmosfære. Serien har dramatisk musikk og spennende historier, og foregår i skjæringspunktet mellom fantasi og virkelighet, bevissthet og underbevisthet, drøm og mareritt. Man vet aldri hva man får – før man forsvinner ut av vår dimensjon og inn i det ukjente, altså.

Spiral

Run

Book

Lobby

TwilightZone

The Addams Family

Denne familien skiller seg fra de fleste, men er full av hengivenhet, gode idéer og ikke minst god underholdning. Ikke bare er den kjente nittitallsfilmen verdt et gjensyn, men det hele startet med noen veldig fine tegneserieruter i The New Yorker allerede i 1938, og det ble dessuten laget en herlig TV-serie på sekstitallet. Disse elskelige figurene og deres historie har også blitt til en musikal, som Jonasflotte og jeg så på Broadway da vi var i New York sommeren 2011. Det var en flott opplevelse! Jeg er glad i denne disfynksjonelle, dystre og humoristiske gjengen!

TheAddamsFamily

HauntedHouse

Coach

Thing

The Cabinet of Dr. Caligari

Denne tyske stumfilmen fra 1920 er noe av det feteste jeg har sett. En udødelig klassiker som har vært viktig for så mange, og som gir meg lyst til å reise tilbake i tid! Filmen har en formidabel visuell stil med mange sære og morsomme detaljer – ingenting har rette linjer eller ordinær utforming. Alt er skjevt, mørkt og mystisk og helt utrolig inspirerende. Historien engasjerer og overrasker, og musikken får hårene i nakken til å reise seg. Dette verket er altså snart hundre år gammelt, men jeg oppdaget det først i høst, og det er jeg virkelig glad for.

Street

Table

Feeding

Cell

Somnambulist

Alle bilder er lånt og linket.

Håhåhå, jeg gleder meg! Håper jeg får anledning til å kle meg ut, og at det dukker opp søtskumle barn på døra. Jeg synes ikke nødvendigvis at vi skal la oss lure av handelsstanden til å kjøpe tonnevis av godteri og billige kostymer, men jeg synes det er forfriskende og gøy å se flaggermus, gravstøtter, skjeletter og gresskar rundt omkring. Jeg synes det obskure er undervurdert til daglig, hihi.

Jeg har forresten en Halloween-liste i Spotify som jeg finner frem hvert år. Den er full av sånt som jeg synes passer for anledningen – en skrudd, variert og stemningsfull blanding – og finnes her!

Deres tur, mine venner! Hva er deres allehelgensinspirasjon i år?

– – – – –

In other words: Halloween is less than a week away! This year I’m inspired by the old TV series The Twilight Zone (the first one which premiered in 1959 and became legendary), The Addams Family (the original cartoons published in The New Yorker from 1938 onwards and the first TV show, from the sixties) and last but not least the German silent film The Cabinet of Dr. Caligari. It is one of the coolest, most inspiring things I’ve ever seen. The story is intriguing and the music is very dramatic, and all the sets are deliciously obscure and crooked. I can’t believe it’s almost a hundred years old! All the images are borrowed and linked, by the way. I love the dark and macabre side of things, so this holiday is perfect for me! I hope I get to dress up and that lots of scary-cute children knock on my door come Thursday. Also, I have a Halloween playlist that I always listen to this time of year – here. Now it’s your turn: What’s your inspiration?

Four wheels on fire

Jeg tilbringer noen rolige sensommerdager hos foreldrene mine, i bardomshjemmet mitt. Det er alltid hyggelig å komme tilbake til det store, hvite huset hvor jeg vokste opp – det lukter kjent og kjært, og det er stille og kjølig, og hver knirkende gulvplanke låter akkurat som den alltid har gjort. I dag har jeg hatt to nære barndomsvenninner på besøk, og vi har drukket kaffe og spist kjeks og snakket og hygget oss. En liten visitt hos Morfar ble det også tid til, med bringebær og vaniljesaus og radio, så jeg har fått fullt utbytte av oppholdet! I morgen skal jeg tilbake til hovedstaden, men først tenkte jeg å vise dere brannbilen som står i oppkjørselen utenfor huset.

Ja, for vi har en brannbil. Den kjøpte Far i morsdagsgave til Mor rundt årtusenskiftet, og siden da har den vært en del av familien. (Jeg tror nok at Mor i begynnelsen var litt skeptisk til å «adoptere» den, for hun hadde vel forventet å få noe litt mindre og mer praktisk i presang, men hun ble i hvert fall ordentlig overrasket!). Brannbilen var en del av styrken i det lokale brannvesenet i en mannsalder, og så ble den pensjonert. Det er nemlig en veteran, fra tidlig sekstitall! Da den ble tatt ut av drift, fikk Far overta den, for han pleide nemlig å være brannmann. I dag er han ikke lenger aktiv, men det er brannbilen!

Denne sjarmøren brukes flere ganger i året, blant annet på 17. mai og på sommerens skogstur med storfamilien. Bilen har diger motor, så den brummer og bråker ganske mye, men det er jo litt av greia når man kjører store, gamle biler. Den sluker bensin og kan være litt lunefull, men stort sett oppfører den seg eksemplarisk, og den gleder både unge og gamle som ser den eller sitter på. Jeg kjenner en barnlig glede spre seg i kroppen når jeg klatrer opp i den og snuser inn den herlige lukta av bensin, og ikke minst når vi bruker blålysene eller sirenen! (Det gjør vi ikke så ofte, så klart, for det er bare registrerte utrykningskjøretøy som har tillatelse til sånt, men vi kan leke oss litt når vi er langt inne i skogen eller står parkert blant bunadskledde barn på nasjonaldagen.)

Bli med på kjøretur, da vel! Sett deg inn foran på passasjersiden – det er plass til tre her fremme. Vi sitter høyt og får god oversikt over veien, både fremover og bakover.

CIMG8662

Vi ser at stigen ligger klar på taket, sånn i tilfelle.

CIMG8666

Det er ikke like lett å se ut gjennom alle deler av frontruta, for den har fått varmeskader ved å stå parkert for nært en brann. Det dukket opp bobler i glasset!

CIMG8675

På dashbordet sitter de fine knottene og de gamle merkelappene fortsatt.

CIMG8674

Vi setter kursen inn i villmarka! Nå kan du starte sirenen, om du vil!

CIMG8681

Bilen er rød i lakken, selvfølgelig, med en stilig logo på den ene siden.

CIMG8682

I fronten ser den slik ut, med en masse rør og kraner og og andre duppeditter.

CIMG8684

På taket har den blålys…

CIMG8686

…og i tillegg til stigen vi allerede har sett, noen tykke og tunge rør vi kan suge opp vann med hvis bilen plasseres i nærheten av en kilde av noe slag. Den muligheten benytter vi oss gjerne av, til stor jubel fra de minste (og fra de litt eldre også, om vi skal være helt ærlige – det er noe nesten rørende ved godt voksne karer som står og lever ut brannmanndrømmen med store glis!).

CIMG8683

Vi bare kobler til selve slangen, og så kan alle slukke imaginære branner av hjertens lyst.

CIMG9794

Jeg er glad i denne bilen! En fin og festlig følgesvenn på fire hjul og nesten åtte tonn.

1373102823_3791f526e61e11e2984322000a1fcb7e_7

Takk for turen!
– – – – –
In other words: My family owns a veteran fire truck. My father bought it for my mother as a mother’s day present. It makes the loveliest, roughest noise and has such a lot of charm. It’s a little moody sometimes, and the front window has heat damage in the form of little bubbles, but the hosing mechanism still works. Every summer we take it to the woods, roll the hoses down into the lake and take turns playing firemen. I love this old thing.

Fem favoritter: August

Dagene går så fort! Nå er det bare en drøy uke igjen av august, og så er liksom høsten her. Inntil videre nyter jeg det deilige været ved å spise frokost på balkongen, lese på takterrassen og dytte strømpene langt inn i skapet – strålende sol og tjue grader er sommervær, uansett hva kalenderen viser!

Jeg har jobbet en hel del i det siste, og trives veldig godt i Kulturnytt. Det er høyt tempo og mye å tenke på (for ikke å snakke om store bygg å bli kjent i og mange nye, blide fjes som jeg febrilsk prøver å koble til riktig navn), men jeg koser meg! Om du skrur på P2 mellom åtte og halv ni om morgenen, kan det hende at du hører en av sakene mine.

Nå som hverdagen er i ferd med å innhente oss etter ferien, tenkte jeg det passet godt å fiske frem noen nye favoritter. Her er fem fine ting jeg har snublet over på nett i det siste!

MonstersUni

Denne artikkelen om Disney/Pixar-filmen Monsteruniversitetet, som jeg endelig skal se på kino i dag! Jeg har sett den første filmen sikkert femten ganger, og jeg har gledet meg til oppfølgeren i årevis. Det er alltid interessant å lese om den kreative prosessen bak animasjonsfilmer, synes jeg – så lenge man hopper over eventuelle spoilers, så klart! Det har gått tolv år, men jeg kan fortsatt gjengi omtent hele Monsterbedriften fra 2001, og det blir så spennende å se hva som venter i kinomørket!

MarlonAndCat

Bildeserien Marlon Brando and a Cat hos Retronaut. For mange unge er Brando kanskje best kjent fra den første Gudfaren-filmen, men han gjorde også mye bra og spennende da han var ung. Jeg husker at vi så On the Waterfront i engelsktimen da jeg bodde i Irland, og denne fyren var like dyktig som han var flott å se på! Kjekkas + katt = smil.

Denne søte og superfranske parfymereklamen:

Atlas Obscura, den perfekte reiseguiden for oss som liker alternative reiseruter og underlige attraksjoner! Siden er stappfull av sære, skrudde steder å besøke overhele verden. Man kan velge Random tip («Close your eyes and spin the globe» – ja, takk!) og havne hvor som helst på planeten. Reiselysten bobler! (Jeg fant lenken hos tøffe Haleigh, forresten, som jeg såvidt rakk å ta en kaffekopp med før jeg flyttet fra Paris.)

BreakfastCake

Oppskriften på Breakfast Cake hos min kjæreste kjøkkenblogger, Joy the Baker. Jeg har fulgt henne i snart fire år, og hun er et tilsynelatende uutømmelig oppkomme av personlig, upretensiøs inspirasjon! Når høsten faktisk tar tak, slik at man fryser litt på føttene når man står opp om morgenen, skal jeg lage frokostkake.

Bildene er lånt, og derfor lenket til kildene sine.

Din tur! Har du oppdaget noe gøy i det siste?

– – – – –

In other words: Here are my five latest online favourites! An article about the Disney/Pixar film Monsters University, which I’m finally getting around to see at the cinema today! I waited twelve years for more from that lovable bunch (I porbably watched Monsters Inc. fifteeen times when it came in 2001), and I’m so ready to see what lies in store! The pictures of Marlon Brando with cats from Retronaut. To younger audiences Brando is probably most known for his portrayal of the Godfather, but he has done so many other great things, and I remember seeing On the Waterfront in English class when I lived in Ireland. He was as skilled as he was handsome when he was young. Good looking guy + cat = smile! A cute and oh-so-French perfume commercial. Atlas Obscura, a collection of delightfully twisted attractions all over the world (via the lovely Haleigh, who I got to have coffee with before I moved home from Paris). A recipe for Breakfast Cake from my beloved Joy the Baker (I’ve read her blog for almost four years, and she so real and inspiring!). When autumn comes and makes your feet cold when I get up in the morning, I’m making breakfast cake. By the way, all these images are borrowed, and therefore linked to their sources. Now it’s your turn – have you discovered anything fun lately?

Le château

Jeg liker å reise i tid. Det skal ikke så mye til, jeg trenger ikke pass eller tidsmaskin, jeg trenger bare tankekraft og mentale bilder. Jeg gjenopplever morsomme situasjoner, spennende utflukter og andre gode minner på dette viset, slik vi mennesker gjerne gjør – vi skal være glade for at vi har denne evnen! I noen sammenhenger har jeg dessuten fysiske eller digitale bilder å bygge ut med, og slik er det i dette tilfellet. Håper du blir med på en liten tidsreise!

Nå tenkte jeg at vi kunne dra tilbake til slutten av april, for da var Jonasflotte og jeg på eventyr i Sør-Frankrike. Det var en så innholdsrik og minneverdig tur! Jeg har vist frem mange ulike aspekter av reisen (klikk her for å lese!), men én ting har jeg glemt å dele med dere: Slottet vi bodde på den siste natta. Nå er tiden kommet!

Da vi planla turen og lette etter innlosjering, dukket det opp et ekstra spennende alternativ på kartet. Et av de mange slottene fra adelens storhetstid, som satte sitt preg på hele landet og som resulterte i et utall flotte bygg, var blitt omgjort til hotell. Det lå rett utenfor en av byene vi skulle besøke, og det så kjempefint ut! Utenfor høysesongen var ikke prisene avskrekkende, så vi bestemte oss for å slå til. Det er ikke hver dag man har anledning til å overnatte på et slott, så vi måtte jo benytte oss av den! Vi endte opp med å reservere et rom på Château des Ducs de Joyeuse, og gledet oss gjennom hele oppholdet til å sove der.

Da vi kjørte sakte gjennom den lille byen Couiza var det ganske spent stemning i bilen. Slottet lå i enden av en allé med gamle knotete trær og små hus på hver side.

CIMG6397

Det var digert, med massive steinvegger og runde tårn; en firkantet mastodont med en vindeltrapp i hvert hjørne. Slik utforming er typisk for tidligere adelige tilholdssteder, og for folk på den franske landsbyga er slike fort helt dagligdags – men for oss nordmenn er det ganske uvirkelig at folk bygget seg slike hus! Dette slottet har ligget her siden det sekstende århundre, og har altså mer enn fem hundre år å fortelle om. Tenk om veggene kunne snakke!

CIMG6374

Utenfor sto en stilig postkasse, og moderne kunst var rullet ut på plenen. Franskmenn er mestere når det gjelder å blande gammelt og nytt, og litt kunst har de alltid rom for.

CIMG6377

Jeg lot meg fascinere av den grove byggestilen, de fine formene og de tilsynelatende tilfeldig plasserte vinduene. Her var det ingen tvil om at bygget var gammelt og fullt av historie!

CIMG6388

Bak borgen lå en pen, parklignende hage rammet inn av en klukkende elv.

CIMG6391

Vi var så glade for å kunne tilbringe den siste natta i slike omgivelser!

Vi gikk inn gjennom porten på forsiden og hilste på den hyggelige resepsjonisten. Hun ønsket oss velkommen og tok oss med opp vindeltrappa i et av tårnene…

CIMG6322

…og noen meter bortover en korridor med midnattsblått gulvteppe.

CIMG6342

Da vi kom til rommet vårt, ble vi godt fornøyde med dets enkle komfort og rustikke stil. Stor og myk seng, snirklete smijern, mørke trebjelker, røde tekstiler og riddermotiv på veggene.

CIMG6279CIMG6269Vi tok kvelden ganske tidlig etter noen intensive dager, og jeg skal ikke legge skjul på at en viss prinsesse-følelse kom snikende morgenen etter, da jeg våknet under baldakinen…

CIMG6372

…og lyset strømmet forbi broderte gardiner og tunge dusker, fra vinduet…

CIMG6370

…hvor vi hadde fin utsikt over hagen og elva på baksiden. For en start på dagen!

CIMG6369

Etter en god frokost ble vi anbefalt å ta en kaffekopp i det runde rommet. Det angret vi ikke på!

Det var et bortgjemt sted som vi måtte låses inn i, for det var ikke så mange andre gjester på hotellet da vi var der, og ingen hadde vært der inne den dagen. En alvorlig, velkledd mann viste vei og beklaget at det var kaldt der inne, men det gjorde ikke noe, for vi hadde kaffen å varme oss på – og det var så fint der! Et lite, sirkelformet rom med hvelvet, lavt tak, hvor steinene ikke var dekket til, slik at man så det flotte mønsteret. Små glugger i veggene var de eneste naturlige lyskildene, og man fikk nesten følelsen av å være under bakken. Kjempetøft!

CIMG6282CIMG6305CIMG6297Her håper jeg å kunne drikke formiddagskaffe flere ganger.

Jeg brukte god tid på å se meg om. Lange, smale korridorer løp langs alle de fire fløyene, i fem etasjer. De var pyntet med fakler og hadde tykke tredører man måtte legge skulderen mot for å åpne, og myke tepper som dempet lyden av nysgjerrige skritt. De kjølige steinveggene hadde nisjer hvor det var vinduer med gammeldagse hasper, tettvevde gardiner og grønn pynt som lyste opp.

CIMG6339CIMG6335På dette bildet ser man at det regnet ute – vi hadde mye dårlig vær på denne turen, men da fikk jeg en unnskyldning til gå å på flere oppdagelsesferder i slottet. De ansatte var utadvendte, serviceinnstilte og stolte av arbeidsplassen sin, og da jeg viste interesse for bygget (og i tillegg snakket fransk, til deres store begeistring), fikk jeg en omvisning på rom som ikke egentlig var tilgjengelige for de vanlige gjestene. Som suiter i blått med himmelsenger, enhjørninger og fjærpenner…

CIMG6353CIMG6356CIMG6318…og store saler med enorme ildsteder, gamle portretter og franske liljer.

CIMG6347CIMG6351Det var så mye spennende å se på, og jeg koste meg sånn med å utforske stedet.

Om kvelden var borgen opplyst på dramatisk vis, både på utsiden og innsiden. Stemningsfullt!

CIMG6363CIMG6364Jeg ble ekstra svak for tårntrappene, som snodde seg oppover med tunge, brede trinn…

CIMG6312

…og som var dekket med spisse tak av massive trebjelker.

CIMG6344

Vinduer og blomster ga en noe å feste blikket på, slik at man ikke ble svimmel av å gå rundt og rundt og rundt. I ett av vinduene så jeg ned på en stilig insektfigur.

CIMG6348

For å ta en nærmere titt gikk jeg ned i borggården, med sine fakler og klokker og spyd…

CIMG6373

…og figuren så slik ut når man kom tettere innpå. For en fin fyr!

CIMG6382

Da vi skulle reise, passet jeg på å ta en ekstra runde i borggården for å ta til meg atmosfæren. Jeg kan fortsatt kjenne lukta av steinstøv, gammelt treverk og rustne bolter.

CIMG6386

Vi forlot stedet fulle av begeistring, og jeg håper som nevnt å kunne reise tilbake.

CIMG6384

Dette ble en hotellopplevelse utenom det vanlige! Jeg er glad for at jeg kunne dele den med dere!

– – – – –

In other words: I like time travel. It doesn’t take much; I don’t need a fancy passport or any kind of machine – I just need memories and mental pictures. I love looking back at amusing situations, fun travels and other good experiences, and we humans are so lucky to have this ability. Sometimes I also have physival or digital photos to help summon the memories, as in this case. I’d like to take you on a little trip back to April, when my boyfriend and I visited the South of France. It was such an adventure, and I’ve shared many aspects of our trip (here), but I forgot one part: The castle where we spent the last night. It was such a treat, because in off-season it wasn’t too prices, and so our budget allowed us to sleep in this incredible token from the history of French nobility. Since the sixteenth century this castle has soaked up the happenings and traditons of the French – imagine the stories these massive stone walls could tell! When my boyfriend and I drove up the road lane with old trees on each side and this place at the end, we knew we’d made the right decision to stay at Château des Ducs de Joyeuse. It was huge and classic and shadowy and cool. I absolutely loved looking around. I explored all the long, narrow hallways decorated with torches, which had soft carpets and heavy wooden doors that you had to use your whole weight to open. I also exchanged a few words with to friendly staff, and they thought it was a treat that I was interested in the building and that I spoke French, and so they showed me several rooms that are normally out of bounds for usual visitors. Like a blue suite with a quill and a unicorn, and two great halls with enormous fireplaces and old portraits. I loved the spiral tower stairs, and I have to admit I loved feeling like a princess when I woke up under the canopy, and looking out the window at the little river behind the castle. I liked the modern, artsy details like the big insect figure in the courtyard, and seeing the building lit up at night. There was also a round room with a low, arched seiling where the only natural light came from little slits in the walls, where you almost felt like you were underground. We were recommended to have coffee in there after breakfast, and a tall, silent, impeccably dressed man showed us the way. I’d love to go back for coffee another time, and to experience this place again. Spending a night in these surroundings was amazing, and I’m glad I could share it with ye!

Dark days

Før jeg flyttet hjem fra Paris, midt i juni, ventet vi lenge på at sommeren skulle komme. Det ble liksom aldri ordentlig varmt, selv om vi fikk enkelte utrolige soldager i april og mai – det stabiliserte seg bare ikke, og det regnet ganske mye. Når det er grått og vått i en by som Paris, er det bare å begi seg til et museum i påvente av bedre vær!

I dette tilfellet gikk jeg først ned til elva…

CIMG6919

…og så over elva…

CIMG6922

…til et av mine yndlingssteder: Musée d’Orsay. Det ligger i en gammel jernbanestasjon ved elvebredden, og bygget er nydelig både inne og ute.

CIMG6925

Dette muséet har, i tillegg til en flott permanent utstilling full av skulpturer og malerier fra mange ulike epoker, mange spennende midlertidige utstillinger. (Jeg har tidligere vært der blant annet for å se på gamle kjoler!) Denne gangen gikk jeg dit på egenhånd for å se utstillingen L’ange du bizarre – Le romantisme noir, som dreide seg om den mørke siden av kunsten. Det ødelagte, det dramatiske, det groteske, det monstrøse, det makabre. Perfekt for meg! Jeg synes utstillingen var kjempeinteressant, og likte å se hvordan kjente og ukjente kunstnere lot seg inspirere av for eksempel gotisk litteratur, skumle folkeeventyr, fysisk forfall og moralsk fordervelse.

Musée d’Orsay har én stor feil, mener jeg: Fotoforbud. Jeg kan ikke dele annet enn mine tre favorittverker i form av postkort fra museumsbutikken, og oppfordre folk til å besøke stedet selv.

CIMG6957

På veien hjem gikk jeg over elva på nytt, forbi Louvre…

CIMG6931

…og dets elegante utsmykning og mørke snirkler passet godt med dagens øvrige estetikk.

CIMG6938
CIMG6939

Jeg hadde forresten svarte blonder under kjolen i anledning utflukten.

CIMG6943

Et par dager etter ble det sol, og det var tid for å gå på oppdagelsesferd utendørs. Ferden gikk til Cimetière de Montparnasse, en av de største og mest kjente kirkegårdene i Paris. (Den desidert største og mest berømte er Père Lachaise, og det er som en egen verden!)

Gravlunden er omgitt av høye murer…

CIMG8024

…med noen dører her og der, som får meg til å tenke på boka Den hemmelige hagen.

CIMG7991

Inne er det graver og krypter tett i tett, over bakken, slik skikken er i Frankrike.

CIMG8013
CIMG8022
CIMG8023

Døden er en del av livet, enten man vil eller ikke. Vi setter ikke ordentlig pris på lyset uten at mørket viser oss kontrastene, og jeg mener at mørket er vakkert. Jeg vet at noen ikke trives i slike omgivelser, men jeg synes det er spennende å vandre omkring på franske kirkegårder, for det er så mye fint å se! Staselige gravsteiner og overdådige familiekrypter med interessante detaljer som inskripsjoner, ikoner, skilt og statuer, alt rammet inn av velfriserte hekker og giftig eføy.

CIMG7996
CIMG8021
CIMG8000
CIMG8009
CIMG8003
CIMG8011
CIMG8010

På Cimetière de Montparnasse ligger forresten kjente franske kulturpersonligheter som Simone de Beauvoir, Jean Paul Sartre og Serge Gainsbourgh. For ikke så snakke om en av mine litterære helter, poeten Charles Baudelaire. Jeg fant alle gravene deres, og det føltes bra å sende dem en tanke.

Uansett om man har konkrete mål eller ikke, er denne kirkegården verdt et besøk.

CIMG8014
CIMG8017

Etter litt gravlundslys var jeg klar for enda mer mørke.

Det finnes veldig mange døde mennesker i jorda under gatene og fortauene i Paris, men ikke alle ligger på kirkegårdene. Ikke nå lenger. De ble flyttet som et ledd i byutviklingen, de ble gravd opp og deretter tatt med ned, ned, ned. Laaaangt under byen, der metroen ikke lenger høres og grunnvannet pipler, ligger et enormt, labyrintisk nettverk av huler og ganger. Det er blitt utviklet og utvidet over flere hundre år, og det huser i dag levningene etter seks millioner mennesker. Velkommen til katakombene.

CIMG8030

Her i Les Catacombes de Paris er det dunkelt, kaldt og fuktig.

CIMG8034

Her har arbeiderne som gravde ut gangene, i behov for avveksling etter timer, uker og år med hakking og stabling, laget detaljerte relieff og skulpturer etter hukommelsen.

CIMG8052
CIMG8053

Her finnes en underjordisk kilde som kalles «steinhoggernes fotbad».

CIMG8056

Her tuslet Ida og jeg rundt med gåsehud og senkede stemmer.

CIMG8058

Her kommer man inn i store grotter med latiske ord langs dørkarmene.

CIMG8067

Her er det rester av døde mennesker absolutt over alt.

CIMG8072

Det ligger hodeskaller og skjeletter i store hauger og i tykke lag, fra gulv til tak. Anonyme, oppstykkede levninger er brukt som fyllmasse, som byggemateriale, som isolasjon og som dekor. Noen knokler er slitte, noen kranier har kulehull, noen bein har tydelig tilhørt barn…

Det er stille og tett og intenst, og det er noe av det særeste og mest fascinerende jeg har sett.

CIMG8073
CIMG8068
CIMG8092
CIMG8070

Dette stedet er ikke noe for klaustrofobikere eller sarte sjeler, men jeg elsket det. NOE SÅ FETT.

Joda, man kan reise til Paris kun for å spise fargerike makroner og drikke griltrende sprudlevin på solfylte uteserveringer – men hvis du som jeg liker å skape balanse og utforske den andre siden, finnes det mange mørke muligheter.

– – – – –

In other words:

Before I moved home from Paris, in the middle of June, the summer was missing. We had a few super sunny days in April and May, but the weather was cold and unstable, with a lot of rain. On grey days I like going to museums! As luck would have it, there was a great exhibition on at one of my favourites, the Musée d’Orsday. I went down to the river, and I crossed it, and I entered the old railway station just by the bank. The building is so beautiful, both inside and outside, but sadly photography indoors is prohibited. That means I can’t show ye the permanent exhibition, which is full of great paintings and sculptures, nor the temporary one, which I loved. It was a collection of works which represented the dark part of the romanticism, with its influences from mythology, horror fiction and nature’s own destructive and dramatic aspects. It was grotesque and macabre and perfect for me! I found three of my preferred paintings as postcards in the gift shop, and I wore black lace for the occasion.

A few days later the sun came out, and I took the opportunity to visit one of the largest and most notable graveyards – the Cimetière de Montparnasse. (The biggest and most famous by far is the Père Lachaise, which is a world of its own!) This cemetery is surrounded by high walls covered in ivy, and it is filled with graves and crypts which lie above ground, contrary to the Norwegian tradition. It is such an interesting place – I love looking at the plaques, statues and flowers! I know that some people feel uncomfortable in surroundings like these, but I see death as a natural part of life, and I think the dark side of things is beautiful. We can’t fully appreciate the light if the darkness doesn’t show us the contrast… By the way, in this graveyard you find the final resting place of several important personalities from French cultural history, like Simone de Beauvoir, Jean Paul Sartre and Serge Gainsbourg. Not to mention one of my literary heroes, the poet Charles Baudelaire. I found all of their graves, and it felt good to honour their memory. Even if your’re not looking for anyone specific, this pretty place is worth an hour of your time.

Last but not least I visited the Catacombes, which are found far, far under the sunny sidewalks of the city. They dug up several cemeteries during the development of the city, and they spent hundreds of years creating a labyrinth of caves and corridors, waaaay down where the metro is no longer heard and water seeps through the stone walls. Here you find long, narrow, murky passages, and here you find sculptures that the workers made when they needed to unwind, and here you find an underground source, and here you find huge grottos with Latin inscriptions above the doors, and here you find the remains of six million people. It is overwhelming. It is damp, quiet and intense. There are skulls and skeletons from floor to ceiling. Some craniums have bullet holes, some bones clearly belonged to children. This place is not for the claustrophobic or the faint of heart, but I found it absolutely amazing. I loved it.

Sure, one might go to Paris just to eat brightly coloured macaroons or drink sparkling wine, but I like to find the balance between light and dark.

Street art, flowers, three cats and a collective

Jeg rakk en siste promenade med inspiratoren Peter før jeg flyttet fra Paris!

Vi bestemte oss for å utforske Ménilmontant, som ligger i 20e arrondissement. Jeg foreslo at vi kunne starte i Rue Sainte Marthe, som jeg hadde lest om, og som var full av fine farger og rufsesjarm.

CIMG7146
CIMG7148
CIMG7151
CIMG7149
CIMG7156
CIMG7153

I enden svingte vi inn på en annen gate, og der lå det en slags passasje med fine glassmalerier i.

CIMG7165

Vi gikk opp en bakke, for dette området er mer ondulert enn resten av byen, som stort sett er flat. Vi passerte et hus med en trapp hvor det går rykter om at Edith Piaf ble født, og det henger en liten plakett på veggen for å markere det – men en gammel dame som tilfeldigvis haltet forbi kunne avkrefte det hele.

CIMG7173

Da vi kom til toppen av bakken, fikk vi utsikt over en park og en slags arena.

CIMG7177

Her var det ny og fin utsmykning.

CIMG7179

I toppen sto dessuten et slags soltak med murvegger. Sola kom passende nok frem etterhvert…

CIMG7189

…og lyste opp skråningen, husene og blomstene. En fin bonus!

CIMG7190

På veggene under taket hang flere dekorasjoner av ulike typer, blant annet denne fyren!

CIMG7185

På vei videre gikk vi forbi en Wisteria, som jeg liker så godt, og som jeg har skrevet mer om her.

CIMG7193

Vi passerte smale gater – jeg går aldri lei!

CIMG7196

Peter fortalte at denne veggen var dekorert av en anerkjent gatekunstner. Så fin!

CIMG7198

Så kom vi til et lite, bortgjemt nabolag med hager og gjerder og sydfransk stemning.

CIMG7208

Her fantes også noen utsmykninger, som en «magic shot» jeg gjerne skulle smakt på…

CIMG7214

…og et lite, anonymt portrett. Kanskje kunstneren egentlig ville erklære sin udødelige kjærlighet til denne alvorlige, elegante damen, men ikke fant motet, og dermed valgte å forevige henne i stedet?

CIMG7218

På den andre siden av gata begynte det å skråne nedover igjen. Her ble det visstnok spilt inn film!

CIMG7225

Her hang det dessuten psykedeliske kattedyr som passet på.

CIMG7226

Langs denne veien var det blomster på begge sider, høyt og lavt, i alle primærfargene.

CIMG7212
CIMG7230
CIMG7236

Dessuten møtte vi totalt tre katter! Da blir jeg euforisk, vet dere!

CIMG7232
CIMG7234
CIMG7207

Senere passerte vi et alternativt kollektiv som bor i en nedlagt speilfabrikk, La Miroiterie.

CIMG7251

Peter fortalte at dørene vanligvis er stengt, men nå kunne man gå inn og se seg om, så det gjorde vi.

CIMG7237
CIMG7244
CIMG7238
CIMG7242
CIMG7248

Tenk, så gøy å være på en bråkete, folksom, halvveis illegal konsert på dette stedet, da!

Kontrastene ble store da vi gikk videre til en kirke innhyllet i blomster og blekt sollys.

CIMG7256

CIMG7262

Vi tok en tur innom, for å se på glassmaleriene…

CIMG7266

…og kom ut på den andre siden under en himmel som ble stadig mer blå.

CIMG7273

Ikke langt unna så vi et annet verk fra den samme kunstneren som hadde utfoldt seg på veggen ovenfor, og noen elementer gikk igjen. Jeg liker den lekne stilen, og her ble ringen sluttet!

CIMG7278

Etter noen timers tur var vi fulle av inntrykk, og det var på tide å fylle på med noe annet. Vi gikk innom et bakeri, og jeg valgte meg en stor kake med en nærmest naturstridig kombinasjon av eplefyll, vaniljekrem, mandler og sjokolade. Den var latterlig god, og det ble en optimal avslutning på runden.

CIMG7281

Våre to forrige ekskursjoner kan gjenoppleves her og her.

Hjertelig takk for de fine byvandringene, Peter!

– – – – –

In other words: I had time for one last promenade with Peter, a great inspiration of mine, before I left Paris. We decided to explore Ménilmontant in the 20th arrondissement. These are some of the things we saw; fun colours, flowers, narrow passages and charming details, street art, a nice view from the top of the hill, three cats (which always make me euphoric!), lots of fun street art (two of these works were done by the same artist, and I really like his playful style). We visited a collective which is normally not open to the public, where I’d love to see some underground metal banad play, and which made a nice contrast to the old church surrounded by blossoming trees. After a few hours of exploring, before going our separate ways, we decided to drop by a bakery. I had a huge treat with an almost preposterous combination of apple, custard, almonds and chocolate. It was mighty good. Thanks for the lovely city walks, Peter!

Fem favoritter: Juni

Tenk at juni går mot slutten! Dette har vært en lettere kaotisk måned for min del, men det er så mye å glede seg over og glede seg til! Her er fem av mine virtuelle favoritter for øyeblikket.

– Et nydelig lite nettspill som tar bare et kvarter og som alle bør prøve: Coma fra Atmos Games.

coma

– En herlig liste over Shakespeare-uttrykk som har havnet i engelsk dagligtale, fra notatboka til Becky.

ShakespeareFullSize

Mange av disse er blitt oversatt til norsk og blitt dagligdagse hos oss også! Språksnacks!

Denne musikkvideoen fra 1968, som jeg dessverre ikke får limt inn i innlegget, men som er like deler klønete og kul. I Paris ble jeg bedre kjent med musikken til en av frankrikes store stoltheter, Serge Gainsbourg. Han lagde morsom, kritisk, underfundig og provoserende musikk, og samarbeidet gjerne med de vakreste kvinnene i både inn- og utland. Her får vi se en annen side av skjønnheten Brigitte Bardot i hans klassiker Comic Strip!

– Naivistisk design og fine farger i Penguin-stil, laget med tanke på en av mine favorittregissører: Omslag til skriftlige versjoner av Tarantino-filmer, fra illustratøren Sharm Murugiah.

covers

Jeg har sett alle unntatt True Romance – den ligger på sommerlista, så klart!

– Bildene i Gavin Hammond sin poetiske fotoserie «London in Puddles«.

puddlebus

De siste dagene har vært skikkelig fine og sosiale! I helga skal jeg ferie at Jonasflotte har fått sommerferie, og etter sigende er sola på vei tilbake etter noen regnvåte dager – dette blir bra.

Ha en god avslutning på uka, dere!

– – – – –

In other words: Here are my five online favourites at the moment! A beautiful little game called Coma, which opens directly in your browser and only takes fifteen minutes of your time – do play it! A list of expressions which Shakespeare once introduced – I love how so many of them have become everyday parts of the English language, and quite a few of them have been translated into Norwegian as well. Thanks, Becky! A musical classic from 1968 with a delightfully clumsy video. For some reason I couldn’t embed it, but click here to see and hear Comic Strip with Serge Gainsbourg and Brigitte Bardot! A colourful collection of Penguin-esque covers made for the screenplays from one of my preferred filmmakers, by the illustrator Sharm Murugiah. (I’ve seen all but one of the films – True Romance is on my summer watch list! A poetic photo series by Gavin Hammond which shows London in a different way. That’s it for now!