Kategoriarkiv: Geeky

Golden moments

Postet den av

Noen ganger tar jeg meg selv i å smile, enda mer enn vanlig, på grunn av bittesmå ting. Iblant blir det ordinære ekstraordinært. Helt dagligdagse detaljer kan i et brøkdels sekund gjøre meg varm og glad.

Noen øyeblikk har liksom gullkant. Her er tjue stykker.

CIMG3359

– Når prislappen eller klistremerket slipper taket uten at jeg må pelle på den med neglene eller får lim på fingertuppene, og uten å etterlate seg et eneste merke.

– Når du rekker å tenke «nå er jeg i ferd med å sovne» rett før du sovner.

– Når Jonasflotte og jeg tenker likt og siterer det samme dataspillet, den samme filmen eller den samme sangen samtidig.

– Når du føler deg fin og noen legger merke til akkurat den delen av antrekket du selv liker best.

– Når du finner igjen noe du trodde du hadde mistet.

CIMG3582

– Når jeg lytter til et album jeg kjenner så godt at hver gang en låt er over, hører jeg begynnelsen på den neste inni hodet.

– Når man faktisk kommer på det man skulle si før telefonsamtalen er over.

– Når det lange ordet på tvers i kryssordet plutselig åpenbarer seg.

– Når du ser på menyen og vet hva du vil ha med én gang.

– Når du tar første bit av det du bestilte og det viser seg å være nøyktig like godt som du trodde.

CIMG3712

– Når en fremmed på gata bruker samme parfyme som noen du er glad i, og det er som om de er der.

– Når jeg er på markedet og skal kjøpe fire avocadoer for to euro, og mannen i boden blunker til meg og legger en femte oppi posen.

– Når du kjenner deg igjen i noe en annen har skrevet og tenker «akkurat slik er det!».

– Når du leser en bok om igjen eller ser en film på nytt, og liker de samme tingene akkurat like godt, samme hvor lang tid som har gått.

– Når man for første gang kjenner et vårlig drag i vinden etter en lang vinter.

CIMG3575

– Når jeg står ved et fotgjengerfelt og det er klart på begge sider, men jeg venter fordi det står en mor og et barn ved siden av og jeg vil være et godt eksempel, og moren takker med øynene.

– Når kjolen du har sett på er nedsatt med 50 % og det henger én igjen i din størrelse, helt innerst.

– Når skjermen går i svart og det har gått to timer og du innser at du ikke har tenkt på tida eller omverdenen siden filmen begynte.

– Når teen har perfekt drikketemperatur.

– Når telefonen lager lyd og du håper i hemmelighet at det er en viss person som skriver, og så er det det.

CIMG3062

Hverdagsmagi, dere.

– – – – – –

In other words: Now and then I catch myself smiling, more than usual, because of some tiny detail. Sometimes the ordinary becomes extraordinary. A split second makes you all warm and happy. Some moments are simply golden. Here are twenty of them. When the price tag sticker lets go without making my fingertips sticky and without leaving any trace. When my boyfriend and I share a thought and quote the same film, computer game or song at the same time. When the tea has perfect drinking temperature. When you have time to think «I’m about to go to sleep» right before you go to sleep. When you look at a menu and know what you want to eat right away. When the food arrives and you take the first bite and it turns out to be just as tasty as you thought. When I’m at the marked to buy four avocados for four euros and the man at the stall blinks at me and puts a fifth one into the bag. When you find something you thought you had lost.  When you read a book or watch a film again, and you love the same parts just as much as you used to, no matter how long a time has passed. When the long word in the crossword puzzle suddenly reveals itself. When you can relate to something that someone else has written and think «Yes, that’s precisely how it is!». When you feel good about your appearance and someone compliments just the part of your outfit that you are most happy with. When your phone makes a sound and you secretly hope that it’s a message from a certain person, and it turns out to be just that. When I listen to an album I know so well that at the end of each song, I can hear the beginning of the next inside my head. When the dress you’ve been ogling is 50 % off and there is a single one left in your size. When the screen goes black and two hours have passed, and your realise that you haven’t thought of the time nor anything else since the film began. When you actually remember what it was you wanted to say before the phone conversation is over. When I’m at a pedestrian crossing and there are no cars in sight, but there is a mother with a child next to me and I wait for the light to change because I wish to set an example, and the mother thanks me with her eyes. When you can feel spring in the wind for the first time after a long winter. Everyday magic, my friends.

Weekend Inspiration

Postet den av

Vips! så var det helg igjen.

Foruten tanken på han flotte fyren som kommer på besøk i kveld, og som jeg gleder meg veeeeldig til å se igjen etter tre uker, er dette inspirasjonen min for øyeblikket.

CIMG3549

Et papirfly, en gammel sykkel, en søt serviett med polkaprikker på, et Tintin-kort og to Munch-motiver (Tigeren og To mennesker: De ensomme).

Nå får Jonasflotte og jeg fem dager sammen, og de skal vi nyte til fulle. Jeg gleder meg til å spise lange lunsjer og holde hånden hans på metroen og besøke et museum eller to, og til å vise ham noen av tingene jeg har oppdaget siden sist. Det er så utrolig fint å kunne dele favorittstedene mine med favorittpersonen min!

God helg, alle sammen!

– – – – –
In other words: The weekend’s here again! My boyfriend is coming to visit me, and I am so looking forward to seeing him this evening, after another three weeks apart. I can’t wait to eat long lunches in his company, or to hold his hand on the metro, or to share my new discoveries with him. Other than thinking of my favourite fellow, here’s my inspiration at the moment: A paper plane, an old bicycle, a Tintin postcard, a polka dot napkin and two prints by Edvard Munch (The Tiger and Two Human Beings: The Lonely Ones). I wish ye a lovely weekend!

Snow Safari

Postet den av

Kanskje er noen av dere lei av snø og vinter, og jeg skal være ærlig: Det bryr jeg meg ikkeno’ om. Jeg er euforisk etter snøfallet i Paris! Det skjer visst ikke hvert år, så jeg har vært heldig. Da jeg våknet på lørdag, lå et tre centimenter tykt teppe over hele byen. Det har vært snø i lufta et par ganger tidligere, sånn at jeg har kunnet gå ut og lukte og kjenne flakene smelte på kinnene mine, men de har ikke lagt seg på bakken… Nå var det altså tid for ordentlig vinterfølelse, for første gang!

Lyst, lunt og pent overalt. Åh, som jeg elsker snø.

Parisernes reaksjoner har vært både positive og negative. Bilkaoset var et faktum fra begynnelsen, så klart, og det er slitsomt for alle. Det gikk INGEN busser i hele helga, og mange tog ble også forsinket eller innstilt. Metroen gikk heldigvis traust og trofast under bakken, og det er jo bra! En del parisere valgte også å ta beina fatt, med vekslende hell. Om man ikke har passende fottøy, tar det jo ikke lang tid før man blir kald og våt, og mange faller og slår seg fordi de ikke er vant til å gå på glatt underlag. Jeg vil ikke være nedlatende – men det er jo litt søtt, da! Enda søtere er alle barna som løper rundt i ekstase. Mange har aldri opplevd snø før! I helga kunne man se barnefamilier som bygde snømenn i parkene, og glade vennegjenger som kastet snøballer på hverandre, og flørtende par som dyttet snø ned i den andres jakkelommer. Kaféene var fulle av folk som varmet hendene på kakaokopper og hadde roser i kinnene. Det var vinter, rett og slett. Noe så herlig!

Det begynte å snø fredag kveld. Jeg gikk av metroen på Place de la Concorde, for å nyte.

CIMG3415

Masse snø i lufta!

CIMG3410

CIMG3388

Så begynte det å legge seg på den kalde steinen…

CIMG3394

CIMG3405

…og blåse rundt på bakken i stedet for å forsvinne.

CIMG3386

Jeg smilte mot Narnia-lampene og øynet et lite håp.

CIMG3374

Det la seg på bilvinduene også, men man så fortsatt et fint speilbilde…

CIMG3375

…av pariserhjulet!

CIMG3368

Det snødde stadig tettere, og hjulet virvlet flakene med seg rundt.

CIMG3382

Obelisken og Eiffeltårnet var med på moroa.

CIMG3399

Jeg dro hjemover og krysset fingre og tær for at det ville være hvitt da jeg våknet.

CIMG3387

Det var det! Iiiih!

CIMG3432

Bakgården var en fin blanding av grønn og hvit, og lanternene hadde fått hatter.

CIMG3431

Ved metroen var det også grønt og hvitt, og pikselfiguren virket pigg.

CIMG3435

Jeg dro ut på oppdagelsesferd. Hus, hager og skilt hadde fått vinterdrakt.

CIMG3436

CIMG3440

CIMG3442

CIMG3444

CIMG3443

I Rue de Rivoli lagde varmeanlegget fine mønstre på bakken.

CIMG3447

Ved Carousel du Lovre var det fredelig…

CIMG3449

…og buen tok seg som vanlig godt ut.

CIMG3450

Inne i Jardin des Tuileries var det som om tiden hadde stoppet. Solstolene og stauene frøs.

CIMG3463

CIMG3452

Denne fyren var misfornøyd med det meste, så det ut til.

CIMG3460

Jeg, derimot, var kjempeglad!

CIMG3468

Jeg ruslet videre gjennom byen.

CIMG3437

På Champ de Mars så jeg flere fine snøkreasjoner.

CIMG3481

CIMG3488

Og én litt større og mer kjent kreasjon, nå omgitt av hvitt.

CIMG3479

Det grønne holdt riktignok stand her også! Rundt kantene sto nemlig de staselige husene med hager og hekker. De virket overrasket, men fornøyde. Blomster og snø er ingen vanlig kombinasjon i Norge!

CIMG3489

CIMG3482

CIMG3495

Nakne trær er vi vant til, da. Naturlig eleganse.

CIMG3487

Snø i Paris, mine venner. Hvilken lykke.

CIMG3484

– – – – –

In other words: I know some people wish for the winter to get lost, but I don’t care. When the snow finally fell – and stayed on the ground – in Paris this weekend, I was euphoric. The Parisians’ reactions were mixed – the car chaos broke out at one, and there wasn’t one single bus in circulation all weekend, and the trains also had trouble. The metro, on the other hand, ran trustfully and on time underground. Some people chose to get wherever they were going on foot, but few had the appropriate footwear, and many fell because they are not used to walking on icy pavements. On the other hand, I witnessed many laughing children (many of whom had never seen snow before), and families building snowmen, and youths throwing snowballs in the streets, and flirting couples stuffing eachothers’ pockets with snow. Not to mention that the cafés were full of rosy-cheeked people drinking hot chocolate. Winter is wonderful! It started snowing on Friday evening, and I left the metro at Place de la Concorde to watch the snowflakes dance in the light of the Narnia-esque lamp post and the ferris wheel. (Fun fact: In Norwegian they are actually called «Paris wheels»!) I noticed that the snow was beginning to gather on the ground, instead of melting instantly like before. I went to bed I  with my fingers crossed, and when I woke up the next day, the world was white! Oh, and green. That is a rare combination in Norway – most of the green plants die during the fall, but here you even see flowers in the snow. I walked around enjoying the sight of houses, gardens and signs in their winter coat. In Jardin des Tuileries the world was quiet, and the statues seemed cold and miserable – whereas I was ecstatic. I went on to Champs de Mars, where I came across several cute snow creations. There was also one bigger and more famous creation, now surrounded by white. Snow in Paris, people. What a delight.

Lemon coconut cake

Postet den av

Nå, dere. Nå ligger det et hvitt teppe utenfor vinduet mitt, og det er helg. La oss feire med kake!

CIMG0005

Jeg er og har alltid vært glemsk. Jeg er ganske flink til å skrive opp alt som skal gjøres, kjøpes, sendes og skrives, men innimellom glipper noe unna. Som denne oppskriften. Jeg sa at jeg skulle dele den med dere, men det er flere måneder siden. Beklager! Til mitt forsvar ligger kokeboka igjen i Norge, så jeg passet på å finne den når jeg var hjemme på juleferie. Jeg hadde nemlig ikke glemt dere helt! Endelig kan jeg dele en av mine favorittoppskrifter, som alltid gjør stor lykke.

Oppskriften er hentet fra en super bok som jeg fikk av en super fyr. Han pleide å være en av mine beste venner, men jeg har mistet kontakten med ham. Han har flyttet, slettet Facebook-profilen sin og byttet telefonnummer. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg savner ham. Det minste jeg kan gjøre er å sende ham en tanke hver gang jeg bruker denne kokeboka.

CIMG2992

Spektrum forlag 2005, ISBN 82-7822-144-8

Denne boka er full av eselører og fettflekker, og flere skal det bli. Jeg fikk den til jul i 2007, da jeg studerte statsvitenskap i Molde. Jeg tilbragte et travelt og tidvis turbulent år i Rosebyen. Det var mitt første år som student! Jeg lærte mye om det norske samfunnet, om politisk filosofi og om forskningsmetode, og dessuten mye om meg selv.  Jeg bakte ofte, helst en gang i uka, og delte med kollektivjenter, klassekamerater og arbeidskollegener. Jeg inviterte hjem på blåbærpai og epleruter og ferskenkake. Jeg oppdaget bakeren i meg for alvor, og hun har vært med meg siden.

Jeg har altså pleid å bake med jevne, ganske korte mellomrom siden jeg flyttet hjemmefra. Helt frem til jeg flyttet til Paris. Her stoppet det opp, av den enkle grunn at det ikke er stekeovn i leiligheten min. Har jeg nevnt det? Det er veldig uvant! Jeg savner det også! Heldigvis har jeg et boulangerie rett rundt hjørnet, om lysten på bakst skulle bli for stor. Dessuten kan det jo hende at denne oppskriften inspirerer noen som leser til å bake, og i så fall tillater jeg meg å leve litt gjennom dere, hoho!

Denne kaka gjør meg glad. Det er det flere grunner til. For det første er den skikkelig, skikkelig god. Den er søt og frisk samtidig, og har balansert og intens smak av både kokos og sitron. Dessuten er den ordentlig sitrongul i fargen, slik at man kan lage Pacman av den hvis man vil (og det vil man jo!). Videre blir den ganske tung og får god tyggemotstand – det er så tilfredsstillende å spise ting med slik konsistens! Som om ikke dette var nok: den holder den seg i kjøleskapet i inntil en uke, og den er veldig lett å lage. (En siste og mer intern ting som gjør meg glad, er at den får meg til å tenke på M.M. – jeg skulle så gjerne spist kokoskake sammen med ham.)

Nok tastetrykk. Mer tilberedning.

Sitron- og kokoskake

190 gram hvetemel

1 ts bakepulver

50 gram kokosmasse

1 ss revet sitronskall

230 gram sukker

130 gram smeltet smør

2 sammenvispede egg

2,5 dl melk

Glasur: 190 gram melis, 90 gram kokosmasse, 1 ts revet sitronskall og 0,5 dl sitronjuice.

Sett stekeovnen på 180 grader og smør eller kle en rund kakeform. Sikt mel og bakepulver i en stor bolle. Ikke fall for fristelsen til å hoppe over dette steget, for da blir kaka for tung, og resten av fremgangsmåten er lekende lett! Nå blandes nemlig alt det andre inn. Kokos, sitronskall, sukker, smeltet smør, egg og melk. Rør alt godt sammen til røren er glatt, og hell den i formen. Putt den i ovnen og stek den i på midterse rille i rundt 40 minutter, litt avhengig av hvor varm ovn du har og hvor stor form du bruker (sjekk med en kniv eller bakepinne etter en halvtime). Ta den ut og nyt lukta som sprer seg i kjøkkenet. La kaka stå fem minutter i formen først, for så å hvelve den ut og la den avkjøles helt. Rør sammen glasuren mens du venter, og bre den utover helt til slutt. Volià!

Litt mimring og litt mums. Det er lov.

God helg!

– – – – –

In other words: Paris has been covered in a white blanket. I’m ecstatic. Let’s celebrate by baking a cake! Here’s a recipe I’ve been meaning to give ye for months, but I left the cookbook in Norway when I moved. I checked it when I was home for the holidays, and here we are. It comes from a book which is full of buttery fingerprints, which I’ ve used a lot since it was given to me for Christmas in 2007. The boy who gave it to me used to one of my best friends when I lived and studied in Molde. Now we’ve sadly fallen out of touch, but I think about him every time I open this book! My year in Molde was hectic and quite turbulent. It was my first year as a student! I found my inner baker and made something new every week, which I shared with my classmates or work colleagues. I invited friends over for blueberry pie, apple tarts and peach cake. Since discovering this passion I have baked often, until my move to Paris. I don’t know if I’ve mentioned it, but there is no oven in my apartment! That has been a tough adjustment, I tell you. However, there is always a boulangerie around every corner if my cravings for cake get out of hand – and maybe this recipe will inspire some readers to bake? In that case I will be there in spirit! Right. This leomn coconut cake is one of my favourites, for various reasons. One, it’s delicious. It has a balanced and intense taste of both cocnut and lemon. Two, it gets a lovely yellow colour which makes it great for playing Pacman. Three, it has a great, chewy consistency which makes it very satisfying, and four, it is quick and easy to make. Five, it keeps in the fridge for a week. (One last, internal reference: It makes me think of M.M. How I would have loved to join him for coconot cake.)Let’s get baking! Here’s what you need: 190 grams of flour, one teaspoon of baking powder (raising agent), 50 grams of desiccated coconut, 1 tablespoon of grated lemon peel, 230 grams of sugar, 130 grams of melted butter, two eggs that have been lightly beaten together and 2,5 decilitres (one cup) of milk. Preheat the oven to 180°C and grease a round cake tin. Sift the flour and the baking powder into a big bowl. (Better not skip the sifting, as it makes the cake to heavy – and the rest is so simple!) Add all the other ingredients – the coconut, lemon, sugar, eggs, butter and milk. Combine well until the batter is smooth. Pour it into the cake tin and bake it for 40 minutes (time varies with the size of your cake tin and the heat of your oven). Take the cake out when done, let it cool (five minutes in the tin before turning it over) and then make the frosting from 190 grams of icing sugar, 90 grams of coconut, 1 tablespoon of lemon peel and 0,5 decilitres of lemon juice. Dress up your cake when it has cooled completely, and voilà! Have a tasty weekend!

Parisisk hverdagsliv

Postet den av

Så var vi i gang med årets første ordentlige uke! Jeg synes alltid det er godt å få litt struktur i hverdagen igjen når ferien er over. Jeg må riktignok stå opp klokka seks hver morgen, så nå skulle jeg egentlig gjerne hatt enda noen dager til på å komme inn i rytmen igjen! Det er heldigvis lysere her – dagslyset blir helt til klokka halv seks om kvelden –  så jeg er ikke så trøtt som fryktet. Dessuten husket jeg å kjøpe mer kaffe, og nå står trakteren og putrer på kjøkkenbenken.

Paris er en så levende by. Det er ordentlig inspirerende. I løpet av de siste dagene har jeg oppdaget flere nye butikker og barer i nabolaget mitt, som har åpnet i løpet av ferien. Dessuten dukker det opp ny gatekunst hele tida! Overalt! Etterhvert skal jeg vise den frem, det er bare vanskelig å vite hvor man bør begynne! Det er så mange flinke folk som bruker byen som lerret. Mange flere enn i Oslo, for eksempel, selv om jeg har sett mye stilig der også. Jeg vet ikke om parisere er ekstra kunsterisk anlagt, eller om det bare er en naturlig konsekvens av at det bor flere folk her. Én ting er jeg riktignok veldig sikker på: Markedet for hva som helst er mye større her enn hjemme. Man finner forretninger for alt! De snevreste utsalg du kan tenke deg! Jeg vet i hvert fall om butikker som KUN selger støvsugere, som KUN selger speil, som KUN selger drager (sånne man flyr med på blåsbortdager!) og som KUN selger metalldetektorer. Ja, det ligger faktisk en metalldetektorbutikk ikke langt unna. Hvordan er det mulig at slike foretak går rundt? Jo, innbyggertallet sikrer en kjøpemasse som er stor nok til at man kan betale husleie, nesten uansett hva man selger. Det er morsomt å se.

Jeg er ofte ute på rusletur, og går forbi så mange florister! Parisere er glade i blomster. Det er ikke så vanlig å ha blomsterbed i parkene, så det virker som at folks hjem står i flor i stedet. Ettersom det ikke er minusgrader her (tvert imot er det ni grader utenfor vinduet), kan blomstene vise seg frem ute på fortauet. Jeg knipser og suser og gleder meg over fargene. Får nesten vårfølelse allerede!

CIMG3093

Dessuten drar ikke alle fuglene sin vei, men blir gjennom hele vinteren. De synger utenfor vinduet mitt når jeg våkner. Noen ganger svinger de innom når jeg tar bilder av staselige bygg og fin himmel.

CIMG3079

Om de vil, kan fuglene speile seg i flaskene som til enhver tid florerer i båkgårder og på gatehjørner. Når jeg henger etter med halvliteren min og resten av bordet må vente med å kjøpe ny runde, sier Taran gjerne: «Drikk som en mann!» Haha, man burde si «Drikk som en franskmann!», faktisk.

CIMG3069

Jeg begynner å bli ganske godt kjent med metrokartet. Det er seksten linjer her, nesten tre ganger så mange som i Oslo, så det tar litt tid. Blir alltid glad når jeg oppdager nytt mønster i flisene!

CIMG1245

Jeg tar meg god tid til å spise frokost hver dag. Her klarer man seg kanskje med en espresso – når jeg drar til universitetet om morgenen, står det gjerne fire, fem menn ved baren på alle åpne kaféer, med hver sin lille kopp – men jeg vil ha ordentlig mat i tillegg til koffein! Gjerne muesli med yoghurt, enellerannen frukt og kaneldryss på. Alternativt grove brødskiver (ikke si det til pariserne, men jeg er mest glad i tysk pumpernickel!) med ost, pesto og paprika. Eventuelt knekkebrød, for eksempel ett med brie og ett med peanøttsmør, samt hardkokt egg og cherrytomater. Gjerne med juice og Bone ved siden av, hoho.

CIMG3063

Jeg burde nok egentlig vært mer glad i croissanter, men jeg er ingen stor tilhenger.

CIMG2017

Ukens ord, fordi jeg gjerne savner World of Warcraft om vinteren!

CIMG3066

Vi er stadig bare en drøy uke ut i det nye året, så jeg lar disse henge en stund. 2013 for the win! (Forresten trodde jeg lenge at FTW betød «for the wind», haha. Det gir jo ikke mening!)

Jeg var redd for at jeg hadde glemt all fransken i løpet av ferien, men det var jo ikke tilfellet. Det var flaks, ettersom jeg måtte starte semesteret med å holde foredrag for klassen. Læreren min spurte om jeg kunne snakke om Norge i ett kvarter, og hun ville at jeg skulle fokusere spesielt på to deler av kulturen vår, som hun kjente litt til: Nynorsk og metal. Haha! Med glede! Det gikk heldigvis riktig fint, og i det hele tatt trives jeg med de utfordringene og oppgavene jeg får gjennom undervisningen. Forleden satt jeg og klippet og limte, og endte opp med trykksverte overalt. Tilfeldig poesi som lekse! Greit for meg!

CIMG1879

Når jeg er ferdig med skolearbeidet, går jeg stort sett ut igjen. Jeg jobber mest mulig ved siden av studiene, men det er tid til å treffe fine folk, drikke te og gå seg vill i gatene likevel. Hurra!

CIMG1631

Fruktmotiver på tørkepapiret er forresten en fin bonus – og så perfekt avocado, da. Jeg blir like glad hver gang! Lurer på om det finnes en slags diagnose for sånt.

CIMG3096

Det er luksus å gå tilbake til en hverdag man trives med.

Ha en fortsatt fin uke!

– – – – –

In other words: I always like it when things settle down after the holidays. It feels good to find a routine and get the most out of each day! Now I am back at the university, and I have to get up at six in the morning – and that is actually taking it a little too far, in my opinion. Luckily, the daylight lasts longer here, and I remembered to buy coffee, so the coffee maker is mumbling to me at this very moment. I love how Paris feels so alive. After two weeks at home I returned here to find several new bars and boutiques in my neighbourhood! Not to mention the ever-changing street art. There are so many talented people using this place as their canvas. Lots more than in Oslo, for example, although I’ve seen lots of good pieces there. I don’t know if Parisians are more artistic or if it’s just the fact that there are many of them! One thing is perfectly clear, however: The high number of inhabitants in this city means there’s a market for almost anything. The tiniest little shops survive! I know places that sell only hoovers, only mirrors, only kites and only – hold on to your hat – metal detectors. This kind of specialist business would not pay the rent everywhere, but here it does. I love it! I also love the florists. They are on every street, and the bright colours and subtle smells make me happy. Along with beautiful buildings, pretty skies and singing birds (who would have migrated from Norway at this time of year) – the little things in life never stop making me smile! The big heaps of empty wine bottles are also quite a humorous sight. On a different note, I am getting to know the metro map quite well. There are sixteen lines, so it has taken some time! I love discovering new patterns underground. I start each day with a hearty breakfast, unlike the Parisians, who tend to just have an espresso. I need proper food as well as caffeine! Muesli and yoghurt with fruit and cinnamon, whole grain bread (don’t tell the locals, but I prefer the German pumpernickel variety!) with tasty spreads, vegetables, jucie… And a graphic novel on the side, please. I’m not a fan of croissants – guess I should work on that. I do however like homework which consists of cutting words out of newpapers and arranging them randomly to make poems, and I like writing nerdy, optimistic things on my wall in bold letters. We’re only eight days in, so «2013 FTW» (for the win) are my words of the week. I also have cute kitchen roll and perfect avocados, which make me equally thrilled every single time. I should probably be diagnosed with …something. Never mind, now it’s time to go out and have a cup of tea or get lots in the streets. It is such a luxury to go back to your everyday life – when your everyday life is something that you love.

Two winter weeks

Postet den av

Her kommer et resymé av juleferien min, rett og slett fordi jeg hadde det så fint. I dag er det jo 13. juledag, og for mange tar jula slutt på denne datoen. Jeg har nettopp vært ute en tur, og på min ferd så jeg flere juletrær som var blitt forvist til fortauet. Alltid et litt trist syn, men det føles likevel bra å rufse opp litt på denne tida, og jula kommer tross alt tilbake. Dessuten kan man knapt ha en finere juleferie enn hva jeg fikk i år, så jeg kan leve på den i lang tid fremover.

Da jeg dro hjem 21. desember, var jeg mer klar for jul enn noen gang. Førjulstida i Paris ble ordentlig hektisk, og jeg hadde behov for å slappe av og puste ut. Det var så godt å lande på norsk jord og kjøre til hjembygda gjennom det hvite landskapet! Dagen etter dro jeg riktignok inn til Oslo på overraskelsesbesøk. Jeg har savnet Tigerstaden denne høsten! Den så ut akkurat slik jeg hadde håpet, med julepynt og snø på takene.

CIMG2723

CIMG2724

Jeg visste at Jonasflotte hadde fått juleferie, og jeg visste også at han hadde planer om å ta det med ro på 22. desember. Det er jo ikke noe mistenkelig ved at kjæresten spør hva man skal bruke den første feriedagen på? Da jeg fikk høre at han skulle pusle hjemme i ro og mak, og jeg tilfeldigvis kunne få skyss både til og fra Oslo, grep jeg sjansen. Etter to timers kjøring i godt selskap sto jeg utenfor døren hans med nisselue og smiskefilm.

CIMG2751

Skal si han ble overrasket! Vi var egentlig forberedt på å treffes først fjerde juledag, så vi var begge veldig glade for å se hverandre. Jeg spurte pent om jeg fikk overnatte, og det var både hjerterom og husrom å få. Vi spiste grøt (det var jo lørdag!), så på overdreven action og drakk te med lakris. En kjempekoselig kveld som ingen av oss tok for gitt.

Dagen etter, lille julaften, dro jeg til Løten igjen. Vinteren viste sin beste side både inne og ute.

CIMG2842

På julaften så jeg Tre nøtter til Askepott, så klart, og så spiste vi grøt igjen – det er aldri meg imot, særlig ikke når jeg har mye kanel innen rekkevidde! Skulle du ha sett, jeg fant mandelen og ble belønnet med tilhørende marsipangris. Det var bare foreldrene mine og jeg som var hjemme på dette tidspunktet, og vi visste nok alle tre hvem som ville være finneren og vinneren da vi satte oss ned for å spise, men det føltes bra likevel! Hoho!

CIMG2753

Storebror og lillesøster var også på vei hjem for å ferie, så jeg pakket inn de siste gavene fra Paris. Jeg synes ofte det er vanskelig å finne noe til min søster Taran, men jeg hadde trålet vintagebutikker i ukevis, og funnet en tredve år gammel Gucci-portemoné. Den er i tilnærmet perfekt stand og har til og med et autensitetsmerke i den ene lommen! Hun ble glad, og jeg var glad.

CIMG2750

Julekvelden forløp slik den pleier; Vi skålte i champagne da kirkeklokkene ringte jula inn klokka fem. Vi spiste i timevis. Vi satt i myke sofaer og snakket om alt og ingenting. Vi utvekslet fine gaver. Vi nøt hverandres selskap og varmen fra peisen. Jeg elsker jul.

CIMG2793

Jeg hadde pyntet meg med prikkete kjole, belte i livet og røde lepper, og lånte et par sko som Mor brukte for flere tiår siden. Etterhvert havnet de på gulvet, for når man skal lene seg tilbake etter en vellykket julaften, må føttene opp i sofaen!

CIMG2796

I dagene som fulgte var jeg fylt av julefred og romjulsro, for tiden sto nesten stille. Jeg leste julehefter i morgenkåpe, drakk hjemmelaget kryddergløgg, knasket julekaker døgnet rundt og gikk tur med Mor og Far i snø og rosa skumring.

CIMG2810

CIMG2831

På annen juledag var jeg hos Ine på Hamar og traff noen av mine nærmeste venner. Julefrokost!

CIMG2807

Her møtte marsipangrisen sin brutale skjebne.

CIMG2806

Vi hadde mange oppdateringer til hverandre, og det var så godt å sees. Flere har varslet at de kanskje kommer på Paris-besøk i år, så det går muligens ikke så lang tid før vi treffes igjen! Det fine er likevel at når det gjelder virkelig gode venner, spiller det ingen rolle hvor lenge man oppholder seg i utlandet eller av andre grunner ikke møtes – vennskapet ligger der uansett. Det er jeg så glad for.

Det nydelige været fortsatte. Høy himmel, tjue minusgrader og strålende sol. Slik skal vinteren være!

CIMG2907

Tredje juledag er planen alltid klar hos oss. Hvert år er det juleselskap med storfamilien. Hele slekta, nesten. Vi er opptil søtti stykker, og alle pynter seg og gleder seg, og hilserunden tar laaaang tid og kan koste deg hånda hvis du ikke husker å ta av deg ringene først. I år var vi i et nytt lokale, og jeg var litt bekymret for at det ikke ville føles som før, men det gjorde det! Alt var akkurat som det skulle være. Alle bidro med mat, så vi spiste et fortreffelig måltid mens vi snakket om hva som hadde skjedd siden sist. Etterhvert gikk vi rundt juletreet slik bare vår familie kan gjøre det (nei, seriøst, vi tar av), og Nissen kom, og alle de små satt på gulvet med kulerunde øyne og ventet på godteposene sine. Det var like koselig og klassisk som pynten på treet, og jeg håper vi viderefører denne tradisjonen til all tid.

CIMG2872

Fjerde juledag kom Jonasflotte på julebesøk! Her begynte det å bli litt gråere vær, men det betød kram snø, så vi klagde ikke. Tvert imot dro vi på oss bobledress og bygget snømann i hagen.

CIMG2913

CIMG2914

CIMG2915

Han er Bill Watterson-inspirert og ønsker alle et godt nytt år. Tostemt.

Ja, for nå begynner vi å nærme oss nyttårsaften. Sjette juledag dro jeg tilbake til Oslo for å tilbringe den siste delen av ferien hos kjæresten min, men denne gangen visste han at jeg kom – vi reiste tross alt sammen. Vi lagde middag (ekstremt grønn og veldig god suppe!) og la planer for årets siste dag.

CIMG2988

På nyttårsaften begynte vi med å gå på matiné. Det føles så uvant og eksklusivt å gå på kino midt på dagen! Vår visning begynte klokka ett. Vi så Hobbiten. Endelig. I storsalen på Colosseum, selvfølgelig. En perfekt oppladning til kvelden, og en perfekt avslutning på året!

Jeg spiste nyttårsmiddag med vennegjengen til Jonasflotte for tredje eller fjerde år på rad. Det var like koselig som alltid: Femten til bords, tre retter, upåklagelig stemning. Da klokka begynte å nærme seg midnatt, tok vi med oss sprudlevin og stjerneskudd og gikk mot Vålerenga kirke, hvor alle i bydelen samles for å se på fyrverkeriet. I år var det så glatt ute at vi nesten kom for sent, så alle småløp og skled og skålte på veien, og plutselig var det klemmer og kyss og raketter og et helt nytt år.

CIMG2936

Her skilte vi lag. Jonas og gjengen gikk tilbake for å fortsette feiringen i middagslokalet, men jeg hadde et annet punkt på planen. Det var nemlig nyttårsfest hos Ida! Med masse folk fra Radio Nova! Åh, lykke. Jeg klemte og hvinte meg rundt i en overfylt leilighet med rosett i taket og søl på gulvet, og betraktet glade par gjennom mitt skitne vinglass.

CIMG2941

Dessuten hadde jeg fortsatt noen stjerneskudd i veska, til to nye bekjentskapers store glede, og de lyste opp bakgården gjennom vinduet i trappeoppgangen. Vi var forsiktige, jeg lover!

CIMG2957

På gulvet fikk flekkene selskap av fargerik konfetti, uten at noen helt visste hvor den kom fra…

CIMG2967

…og i alle rom var det fine, feststemte folk som stengte for utsikten.

CIMG2972

Den første dagen i det nye året gikk særdeles rolig for seg. Jonasflotte og jeg så to filmer (storsjarmøren The King of Kong og klassikeren Reservoir Dogs – utmerket og engasjerende underholdning på to veldig ulike måter!), spiste kosemat, hørte på god musikk og var i fin form, til tross for at jeg holdt på å sovne sammenkrøket i en stol da jeg kom hjem i halv fem-tida natten før. Takk nok en gang for at du overtalte meg til å legge meg, Jonas.

Andre nyttårsdag var det tid for å feire igjen. Tre og et halvt års kjæresteri, og 42 måneder!

CIMG2982

Vi koste oss hele dagen, blant annet ved å høre på lydbok; få ting slår Stephen Fry som leser om det sentrale tallet i den supre boka. Ja-a, her var vår felles nerdefaktor ganske så høy! Bildet av oss ble forresten tatt i Paris før jul, av min gode venninne Lise Malén. Jeg fikk det i gave, og dagen etter tok jeg det med meg tilbake hit.

Tredje nyttårsdag satte jeg meg nemlig på flytoget i gylden kveldssol…

CIMG2999

…og vips! så var jeg tilbake i Paris. I morgen begynner jeg på skolen igjen, klar til dyst.

For en ferie. Var bare det.

– – – – –

In other words: I could not have asked for a better holiday at home. Here’s a recap of the two weeks I spent in Norway. The last month before Christmas was rather hectic, so I really felt like a break, and my stay was everything I wished for. It felt so right to land on Norwegian soil on the 21th of December, and drive through the snow to the little town where I grew up. The first thing I did when I got home, however, was leaving for Oslo to surprise my boyfriend. As fate would have it, I was offered a ride for the two-hour drive both ways, and I knew that he was going to spend the 22nd at home. There is nothing suspicious about your girlfriend inquiring about your plans for the day, right? I had to seize the chance to see him, as our original plan was to meet on the 28th. I showed up on his door unannounced, with a santa hat and some macho entertainment. He was so surprised! We were both very happy to see eachother, and we spent the evening together all smiles. The next day I returned to Løten, my home town, which looked perfect. Ye guys know Norwegians celebrate Christmas on the 24th, right? The day starts with watching an old Czech film (don’t ask me why, that’s just the way it goes) and eating a kind of rice pudding with an almond hidden in it. Whoever finds it is awarded a pig made out of marzipan. This year it was me! I’m pretty sure my parents fixed it, but I was content all the same. Later on Christmas Eve I wrapped the last presents from Paris – for my sister I bought a Gucci purse which I found after hours of searching in vintage shops. It is thirty years old and in an almost perfetc condition, and it even has a certificate of authenticity! I borrowed my mother’s old shoes for my Christmas outfit, and they ended up on the floor after a while when I pulled my feet up on the sofa, as one does after a successful evening. My family had a delicious dinner and a lovely time together swapping presents in front of the fire. The coming days were calm and cozy. I ate lots of treats and went for wintery walks with my parents. Then, on the 26th, I went to see some very close friends over brunch. I love how I can meet them after no-matter-how-long and it still feels exactly the same! We slaughtered the marzipan pig. The poor, tasty thing. Outside, the winter was still bright and white and cold. Minus twenty degrees always bring clear skies! Later in the week my boyfriend came visiting, and we constructed a Bill Watterson inspired snowman in our garden. After a few days we returned to Oslo together and made some extremely green and totally scrumptious soup. We also went to the cinema to see The Hobbit, and then it was time to celebrate the coming of the new year! I had dinner with my boyfriend and his circle of friends. There were fifteen people and three courses. Lovely as always! Afterwards we went out to see the fireworks and pop our bubbly bottles. Then we split up, as I had another party to go to, with a lot of former radio colleagues and dear friends. I drank from a dirty glass and danced on colourful confetti, and I had leftover sparklers in my handbag. It was such a crowded and fun party! The first day of the new year was relaxed, and contained two more great films: The King of Kong (a charming, geeky delight!) and Reservoir Dogs (a classic!). Also, I felt fine, thanks to my boyfriend talking me out of sleeping curled up in a chair when I came home around four thirty the night before. The 2nd of January was our three-and-a-half-year anniversary, and the day we turned 42. A very special number for people like us! We spent a lovely, nerdy day together (hello, appropriate audio book extracts read by Stephen Fry), and he gave me a photo of us to take back with me. The next day I put it in my suitcase, took the train to the airport in the golden sunshine, and then I was back in Paris. School starts again tomorrow. No wonder I’m ready, after two such wonderful weeks!

42

Postet den av

CIMG3288

Dette stygge, dårlige bildet ble tatt sommeren 2011, da Jonasflotte og jeg var i New York. Om jeg ser 42 et sted, knipser jeg alltid. Det er tross alt et helt spesielt tall. Nå også av personlige grunner.

42 er ikke bare et viktig siffer for de som kjenner sin Douglas Adams. Det er også antallet måneder jeg har vært kjæresten til Jonasflotte. I dag feirer vi tre og et halvt år sammen: Hurra for oss!

Han har tatt seg fri fra jobb, og jeg flyr tilbake til Paris i morgen, så vi bruker hele onsdagen til å nyte hverandres selvskap. Så langt har vi sovet akkurat passe lenge, spist kosefrokost med tente lys og drukket formiddagskaffen vår fra de fineste Mummikoppene, og dessuten har vi planlagt vårens ferietur sammen. Utover dagen blir det blant annet kake (en selvfølge når noe skal feires!), rusletur under en knallblå Oslo-himmel, restaurantmiddag og champagne. Det skulle bare mangle!

Jeg føler meg veldig, veldig heldig som har funnet den flotteste av dem alle.

– – – – –

In other words: This ugly photo was taken in July 2011, when my boyfriend and I were in New York. If I see these digits, I always take a picture. It is a very special number, after all. Now for personal reasons as well. 42 is not only an important number for those who know their Douglas Adams. It is also the number of months I have been together with my boyfriend. We celebrate three and a half years together today: Hooray! He has taken the day off work, and I fly back to Paris tomorrow, so we have the whole day to enjoy eachothers company. So far we have slept in, shared a candle lit breakfast, had our coffee from the prettiest Moomin mugs and planned our spring getaway. Later on we will bake a cake (no celebration without it!), go for a walk in the Oslo sun, have dinner at a restaurant and open a bottle of champagne, among other things. Why wouldn’t we? I feel so lucky to have found the best of them all.