Handy

Vi er alle forskjellige. Vi setter alle ulik pris på ting, og har alle våre favoritter. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg er litt ekstra glad i hender. Jeg synes de er blant de peneste delene av menneskekroppen. De er nesten umulige å tegne, men de er desto finere å se på, hihi!

Når jeg blir kjent med nye folk, er jeg alltid oppmerksom på hendene deres. Det har vært slik så lenge jeg kan huske, egentlig. Jeg har alltid vært glad i ringer – som tidligere nevnt føler jeg meg naken uten! Om jeg blir tiltrukket av noen, er hendene deres en av de første tingene jeg legger merke til. (Gjett om Jonasflotte har fine hender, da! Nå er det snart fire år siden vi ble kjent, men jeg husker at jeg ikke akkurat ble trist da jeg fant ut at han er gitarist.)

Når man er over gjennomsnittlig glad i hender, tar man godt vare på sine egne. Jeg bruker vanter og votter både høst, vinter og vår. God håndkrem er viktig, så klart! Jeg pleier å operere med flere forskjellige; én som trekker inn fort, som bor i veska og kan brukes hvor som helst, og så noen fete som er fine å bruke på sengekanten, slik at de kan tilføre fuktighet hele natten igjennom. Dessuten har jeg alltid mentholsalve (Mentholatum i mitt hjerte!) innen rekkevidde, i tilfelle jeg skrubber meg opp eller et neglebånd blir kranglete.

Jeg tar gjerne manikyr, men i Norge er det ofte en ganske dyr affære, så jeg pleier å benytte anledningen når jeg er utenlands. Jeg liker ikke neglelakk – det er kanskje litt underlig, men jeg hater at den får riper og begynner å flasse av, og hvis man ikke får fjernet den ordentlig og ender opp med sånne små fargerester rundt neglen …jeg får frysninger bare ved tanken, faktisk. Haha! Jeg foretrekker relativt korte, helt naturlige negler. Jeg har vært heldig, for mine er ganske hvite i utgangspunktet – og det hjelper vel når man drikker mye vann og spiser sunt og variert, som med alt annet?

DSCN4237

Til jul fikk jeg et manikyrsett av Mor. Det er en spesiell type manikyr som ikke innebærer lakk.

CIMG2926

CIMG2927

I dette OroGold-settet er alt som trengs for å file og forme, hydrere og pusse. I stedet for å lakke neglen, polerer man den. Genialt! Den firkantede greia har sider med ulik tekstur i overflaten, og den brukes i flere omganger i en bestemt rekkefølge, og den gjør neglene glatte og blanke og glade. De skinner i ukevis!

Tetreolje har forresten vist seg å være helt supert for neglebåndene. Den grønne, lille flakongen ser mystisk ut på badehylla, og man dypper på med pipette. Føles fancy, haha.

Så til pynten! Jeg har et tjuetalls ringer, alt fra diamanter til hardplast. Jeg veklser mellom dem hele tiden, avhengig av antrekk og humør. Her er noen yndlinger, sånn til slutt. De ville gjerne hilse på.

Nasjonalisten2

Denne mørklilla blomsten kommer fra et marked, tror jeg, og den har ingen verdi foruten affeksjonsverdien. Far var likevel snill nok til å lime den ved en anledning. Tenk så mye småtteri fedrene våre har lappet sammen i tidenes løp…

CIMG4338

Denne kommer fra Pilgrim. En kule har falt av, men det gjør ingenting.

CIMG6038

Sløyfa er fra JC, av alle steder, i Stavanger. Den sitter på to fingre, og det var uvant i begynnelsen!

CIMG5699

Makronen fikk jeg i kjærestegave. Den kommer fra herlige, spanske Abataba.

CIMG3757

Denne er fra Dyrberg og Kern. Her likte jeg hvordan den passet til bakeriposen!

ugle

Denne fikk jeg i julegave av en venninne, så jeg vet ikke hvor den kommer fra, men ugler er fine.

edderkopp

Mitt nyeste tilskudd kommer fra Le Corner her i Paris. Jonasflotte ga meg denne til jul. Jeg elsker at den ser såpass livaktig ut; om man bare kaster et blikk på hånda mi, kan man tro at det tilfeldigvis sitter en edderkopp på den!

Ja, her er det altså hender som gjelder. Hva er din favorittdel av kroppen?

– – – –
In other words: We’re all different. We all appreciate various things, and for some reason, I have always liked hands. If you ask me, they are one of the prettiest parts of the body! They are almost impossible to draw, but all the more lovely to look at. When I meet new people, I always check out their hands. If I am attracted to someone, their hands are among the first things I notice. (Needless to say, my boyfriend has very handsome hands. It’s now been almost four years since I met him, but I still remember that I wasn’t exactly disappointed when I found out that he’s a guitarist.) I take good care of my hands, by keeping them warm with gloves and mittens during the colder parts of the year, and with proper hydration. I like using several types of hand cream; one that acts quickly during the day, and another one that feels fat and sinks in slowly which I apply before going to sleep, so that it can work during the night. I also always keep a little tube of menthol balm within reach, in case I get a scratch or my cuticles need a fix. I love manicures, but in Norway they’re too expensive to be a regular thing for a student, so I like to take the opportunity when I travel. You’d think I like nail polish, but in fact I don’t! I hate it when it begins to look shabby and fall off, and if you attempt to remove it and there are little colour fragments left around the nail …I get the chills just thinking about it! I prefer nails that are fairly short and all natural. My mother gave me a manicure set for Christmas, and this collection from OroGold has hydration, a file and a lovely tea tree oil – but it doesn’t include varnish. Instead of painting them, you polish your nails with a three-step buffer, and they shine for weeks. Brilliant! Another way of dressing up our hands: I’ve always loved wearing rings – as I’ve told ye before, I feel naked without them! I have twenty five of them, everything from diamond rings to plastic trinkets. I toggle between them all the time, depending on my outfit and my mood. Here are six of my favourites, as they really wanted to say hello. Which part of the body do you like best?

Fem favoritter: Februar

Jeg har besøk! Det er så koselig!

Min gode venn Dag Robert er her frem til søndag, og det er spådd fint vær og vårlignende varme, så vi skal rusle rundt og spise crêpes (det har vi faktisk gjort én gang allerede!) og drikke vin og se på klær og besøke Dali-utstillingen og levet livet. Håper dere også får fullt utbytte av helga!

Vi snakkes igjen i begynnelsen av neste uke, og her er noen virtuelle favoritter i mellomtida.

Skulpturene som en anonym, skotsk kunstner lager av favorittbøkene sine, og så har plassert på ulike bibliotek. Tenk å oppdage et slikt kunstverk, sånn helt uten videre, og tenk å kunne lage dem!

Compton Mackenzie's story Whisky Galore at Am Politician Lounge Bar
Robert Louis Stevenson’s Treasure Island

Strømpene fra Gambettes Box og deres morsomme måte å markedsføre dem på – ved å gjøre hele nettsiden om til en video. Det går dessuten an å abonnere på dem! For en hundrelapp i måneden får du tilsendt to par, ett svart og ett i med tilfeldig mønster eller farge. Overraskelser i posten, som man til og med kan bruke sammen med yndligskjolen sin, det er jo helt genialt!

The Cheap Art Manifesto på en skjev flyer fra 1984. Word, liksom.

cheapartmanifesto2

Rene linjer, dramatikk og spennende stoffkombinasjoner hos Cedrik Charlier.

Cedric-Charlier-Pre-Spring-2013---Look-1

Cedric-Charlier-Pre-Spring-2013---Look-22

Cedric-Charlier-Pre-Spring-2013---Look-17

Denne lille snutten som er litt forstyrrende, men mest morsom og fascinerende.

God helg, alle sammen!

– – – – – –

In other words: I have a visitor this weekend! What a joy! My dear frem Dag Robert is here until Sunday afternoon, so I’ll be back on the blog in the beginning of next week, but here are five online favourites in the meantime. The work of an anonymous, Scottish artist who makes detailed sculptures out of books and leaves them in libraries. The Gambettes Box website, which turns into one big video, and all the pretty tights they offer. (You can even subscribe to them! They send you two pairs a month in the mail!) The Cheap Art Manifesto from 1984. Geometric and dramatic dresses from Cedrik Charlier. Lastly, a slightly disturbing yet fun and fascinating little gif. I wish ye a good weekend!

Golden moments

Noen ganger tar jeg meg selv i å smile, enda mer enn vanlig, på grunn av bittesmå ting. Iblant blir det ordinære ekstraordinært. Helt dagligdagse detaljer kan i et brøkdels sekund gjøre meg varm og glad.

Noen øyeblikk har liksom gullkant. Her er tjue stykker.

CIMG3359

– Når prislappen eller klistremerket slipper taket uten at jeg må pelle på den med neglene eller får lim på fingertuppene, og uten å etterlate seg et eneste merke.

– Når du rekker å tenke «nå er jeg i ferd med å sovne» rett før du sovner.

– Når Jonasflotte og jeg tenker likt og siterer det samme dataspillet, den samme filmen eller den samme sangen samtidig.

– Når du føler deg fin og noen legger merke til akkurat den delen av antrekket du selv liker best.

– Når du finner igjen noe du trodde du hadde mistet.

CIMG3582

– Når jeg lytter til et album jeg kjenner så godt at hver gang en låt er over, hører jeg begynnelsen på den neste inni hodet.

– Når man faktisk kommer på det man skulle si før telefonsamtalen er over.

– Når det lange ordet på tvers i kryssordet plutselig åpenbarer seg.

– Når du ser på menyen og vet hva du vil ha med én gang.

– Når du tar første bit av det du bestilte og det viser seg å være nøyktig like godt som du trodde.

CIMG3712

– Når en fremmed på gata bruker samme parfyme som noen du er glad i, og det er som om de er der.

– Når jeg er på markedet og skal kjøpe fire avocadoer for to euro, og mannen i boden blunker til meg og legger en femte oppi posen.

– Når du kjenner deg igjen i noe en annen har skrevet og tenker «akkurat slik er det!».

– Når du leser en bok om igjen eller ser en film på nytt, og liker de samme tingene akkurat like godt, samme hvor lang tid som har gått.

– Når man for første gang kjenner et vårlig drag i vinden etter en lang vinter.

CIMG3575

– Når jeg står ved et fotgjengerfelt og det er klart på begge sider, men jeg venter fordi det står en mor og et barn ved siden av og jeg vil være et godt eksempel, og moren takker med øynene.

– Når kjolen du har sett på er nedsatt med 50 % og det henger én igjen i din størrelse, helt innerst.

– Når skjermen går i svart og det har gått to timer og du innser at du ikke har tenkt på tida eller omverdenen siden filmen begynte.

– Når teen har perfekt drikketemperatur.

– Når telefonen lager lyd og du håper i hemmelighet at det er en viss person som skriver, og så er det det.

CIMG3062

Hverdagsmagi, dere.

– – – – – –

In other words: Now and then I catch myself smiling, more than usual, because of some tiny detail. Sometimes the ordinary becomes extraordinary. A split second makes you all warm and happy. Some moments are simply golden. Here are twenty of them. When the price tag sticker lets go without making my fingertips sticky and without leaving any trace. When my boyfriend and I share a thought and quote the same film, computer game or song at the same time. When the tea has perfect drinking temperature. When you have time to think «I’m about to go to sleep» right before you go to sleep. When you look at a menu and know what you want to eat right away. When the food arrives and you take the first bite and it turns out to be just as tasty as you thought. When I’m at the marked to buy four avocados for four euros and the man at the stall blinks at me and puts a fifth one into the bag. When you find something you thought you had lost.  When you read a book or watch a film again, and you love the same parts just as much as you used to, no matter how long a time has passed. When the long word in the crossword puzzle suddenly reveals itself. When you can relate to something that someone else has written and think «Yes, that’s precisely how it is!». When you feel good about your appearance and someone compliments just the part of your outfit that you are most happy with. When your phone makes a sound and you secretly hope that it’s a message from a certain person, and it turns out to be just that. When I listen to an album I know so well that at the end of each song, I can hear the beginning of the next inside my head. When the dress you’ve been ogling is 50 % off and there is a single one left in your size. When the screen goes black and two hours have passed, and your realise that you haven’t thought of the time nor anything else since the film began. When you actually remember what it was you wanted to say before the phone conversation is over. When I’m at a pedestrian crossing and there are no cars in sight, but there is a mother with a child next to me and I wait for the light to change because I wish to set an example, and the mother thanks me with her eyes. When you can feel spring in the wind for the first time after a long winter. Everyday magic, my friends.

Weekend Inspiration

Vips! så var det helg igjen.

Foruten tanken på han flotte fyren som kommer på besøk i kveld, og som jeg gleder meg veeeeldig til å se igjen etter tre uker, er dette inspirasjonen min for øyeblikket.

CIMG3549

Et papirfly, en gammel sykkel, en søt serviett med polkaprikker på, et Tintin-kort og to Munch-motiver (Tigeren og To mennesker: De ensomme).

Nå får Jonasflotte og jeg fem dager sammen, og de skal vi nyte til fulle. Jeg gleder meg til å spise lange lunsjer og holde hånden hans på metroen og besøke et museum eller to, og til å vise ham noen av tingene jeg har oppdaget siden sist. Det er så utrolig fint å kunne dele favorittstedene mine med favorittpersonen min!

God helg, alle sammen!

– – – – –
In other words: The weekend’s here again! My boyfriend is coming to visit me, and I am so looking forward to seeing him this evening, after another three weeks apart. I can’t wait to eat long lunches in his company, or to hold his hand on the metro, or to share my new discoveries with him. Other than thinking of my favourite fellow, here’s my inspiration at the moment: A paper plane, an old bicycle, a Tintin postcard, a polka dot napkin and two prints by Edvard Munch (The Tiger and Two Human Beings: The Lonely Ones). I wish ye a lovely weekend!

Snow Safari

Kanskje er noen av dere lei av snø og vinter, og jeg skal være ærlig: Det bryr jeg meg ikkeno’ om. Jeg er euforisk etter snøfallet i Paris! Det skjer visst ikke hvert år, så jeg har vært heldig. Da jeg våknet på lørdag, lå et tre centimenter tykt teppe over hele byen. Det har vært snø i lufta et par ganger tidligere, sånn at jeg har kunnet gå ut og lukte og kjenne flakene smelte på kinnene mine, men de har ikke lagt seg på bakken… Nå var det altså tid for ordentlig vinterfølelse, for første gang!

Lyst, lunt og pent overalt. Åh, som jeg elsker snø.

Parisernes reaksjoner har vært både positive og negative. Bilkaoset var et faktum fra begynnelsen, så klart, og det er slitsomt for alle. Det gikk INGEN busser i hele helga, og mange tog ble også forsinket eller innstilt. Metroen gikk heldigvis traust og trofast under bakken, og det er jo bra! En del parisere valgte også å ta beina fatt, med vekslende hell. Om man ikke har passende fottøy, tar det jo ikke lang tid før man blir kald og våt, og mange faller og slår seg fordi de ikke er vant til å gå på glatt underlag. Jeg vil ikke være nedlatende – men det er jo litt søtt, da! Enda søtere er alle barna som løper rundt i ekstase. Mange har aldri opplevd snø før! I helga kunne man se barnefamilier som bygde snømenn i parkene, og glade vennegjenger som kastet snøballer på hverandre, og flørtende par som dyttet snø ned i den andres jakkelommer. Kaféene var fulle av folk som varmet hendene på kakaokopper og hadde roser i kinnene. Det var vinter, rett og slett. Noe så herlig!

Det begynte å snø fredag kveld. Jeg gikk av metroen på Place de la Concorde, for å nyte.

CIMG3415

Masse snø i lufta!

CIMG3410

CIMG3388

Så begynte det å legge seg på den kalde steinen…

CIMG3394

CIMG3405

…og blåse rundt på bakken i stedet for å forsvinne.

CIMG3386

Jeg smilte mot Narnia-lampene og øynet et lite håp.

CIMG3374

Det la seg på bilvinduene også, men man så fortsatt et fint speilbilde…

CIMG3375

…av pariserhjulet!

CIMG3368

Det snødde stadig tettere, og hjulet virvlet flakene med seg rundt.

CIMG3382

Obelisken og Eiffeltårnet var med på moroa.

CIMG3399

Jeg dro hjemover og krysset fingre og tær for at det ville være hvitt da jeg våknet.

CIMG3387

Det var det! Iiiih!

CIMG3432

Bakgården var en fin blanding av grønn og hvit, og lanternene hadde fått hatter.

CIMG3431

Ved metroen var det også grønt og hvitt, og pikselfiguren virket pigg.

CIMG3435

Jeg dro ut på oppdagelsesferd. Hus, hager og skilt hadde fått vinterdrakt.

CIMG3436

CIMG3440

CIMG3442

CIMG3444

CIMG3443

I Rue de Rivoli lagde varmeanlegget fine mønstre på bakken.

CIMG3447

Ved Carousel du Lovre var det fredelig…

CIMG3449

…og buen tok seg som vanlig godt ut.

CIMG3450

Inne i Jardin des Tuileries var det som om tiden hadde stoppet. Solstolene og stauene frøs.

CIMG3463

CIMG3452

Denne fyren var misfornøyd med det meste, så det ut til.

CIMG3460

Jeg, derimot, var kjempeglad!

CIMG3468

Jeg ruslet videre gjennom byen.

CIMG3437

På Champ de Mars så jeg flere fine snøkreasjoner.

CIMG3481

CIMG3488

Og én litt større og mer kjent kreasjon, nå omgitt av hvitt.

CIMG3479

Det grønne holdt riktignok stand her også! Rundt kantene sto nemlig de staselige husene med hager og hekker. De virket overrasket, men fornøyde. Blomster og snø er ingen vanlig kombinasjon i Norge!

CIMG3489

CIMG3482

CIMG3495

Nakne trær er vi vant til, da. Naturlig eleganse.

CIMG3487

Snø i Paris, mine venner. Hvilken lykke.

CIMG3484

– – – – –

In other words: I know some people wish for the winter to get lost, but I don’t care. When the snow finally fell – and stayed on the ground – in Paris this weekend, I was euphoric. The Parisians’ reactions were mixed – the car chaos broke out at one, and there wasn’t one single bus in circulation all weekend, and the trains also had trouble. The metro, on the other hand, ran trustfully and on time underground. Some people chose to get wherever they were going on foot, but few had the appropriate footwear, and many fell because they are not used to walking on icy pavements. On the other hand, I witnessed many laughing children (many of whom had never seen snow before), and families building snowmen, and youths throwing snowballs in the streets, and flirting couples stuffing eachothers’ pockets with snow. Not to mention that the cafés were full of rosy-cheeked people drinking hot chocolate. Winter is wonderful! It started snowing on Friday evening, and I left the metro at Place de la Concorde to watch the snowflakes dance in the light of the Narnia-esque lamp post and the ferris wheel. (Fun fact: In Norwegian they are actually called «Paris wheels»!) I noticed that the snow was beginning to gather on the ground, instead of melting instantly like before. I went to bed I  with my fingers crossed, and when I woke up the next day, the world was white! Oh, and green. That is a rare combination in Norway – most of the green plants die during the fall, but here you even see flowers in the snow. I walked around enjoying the sight of houses, gardens and signs in their winter coat. In Jardin des Tuileries the world was quiet, and the statues seemed cold and miserable – whereas I was ecstatic. I went on to Champs de Mars, where I came across several cute snow creations. There was also one bigger and more famous creation, now surrounded by white. Snow in Paris, people. What a delight.

Lemon coconut cake

Nå, dere. Nå ligger det et hvitt teppe utenfor vinduet mitt, og det er helg. La oss feire med kake!

CIMG0005

Jeg er og har alltid vært glemsk. Jeg er ganske flink til å skrive opp alt som skal gjøres, kjøpes, sendes og skrives, men innimellom glipper noe unna. Som denne oppskriften. Jeg sa at jeg skulle dele den med dere, men det er flere måneder siden. Beklager! Til mitt forsvar ligger kokeboka igjen i Norge, så jeg passet på å finne den når jeg var hjemme på juleferie. Jeg hadde nemlig ikke glemt dere helt! Endelig kan jeg dele en av mine favorittoppskrifter, som alltid gjør stor lykke.

Oppskriften er hentet fra en super bok som jeg fikk av en super fyr. Han pleide å være en av mine beste venner, men jeg har mistet kontakten med ham. Han har flyttet, slettet Facebook-profilen sin og byttet telefonnummer. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg savner ham. Det minste jeg kan gjøre er å sende ham en tanke hver gang jeg bruker denne kokeboka.

CIMG2992

Spektrum forlag 2005, ISBN 82-7822-144-8

Denne boka er full av eselører og fettflekker, og flere skal det bli. Jeg fikk den til jul i 2007, da jeg studerte statsvitenskap i Molde. Jeg tilbragte et travelt og tidvis turbulent år i Rosebyen. Det var mitt første år som student! Jeg lærte mye om det norske samfunnet, om politisk filosofi og om forskningsmetode, og dessuten mye om meg selv.  Jeg bakte ofte, helst en gang i uka, og delte med kollektivjenter, klassekamerater og arbeidskollegener. Jeg inviterte hjem på blåbærpai og epleruter og ferskenkake. Jeg oppdaget bakeren i meg for alvor, og hun har vært med meg siden.

Jeg har altså pleid å bake med jevne, ganske korte mellomrom siden jeg flyttet hjemmefra. Helt frem til jeg flyttet til Paris. Her stoppet det opp, av den enkle grunn at det ikke er stekeovn i leiligheten min. Har jeg nevnt det? Det er veldig uvant! Jeg savner det også! Heldigvis har jeg et boulangerie rett rundt hjørnet, om lysten på bakst skulle bli for stor. Dessuten kan det jo hende at denne oppskriften inspirerer noen som leser til å bake, og i så fall tillater jeg meg å leve litt gjennom dere, hoho!

Denne kaka gjør meg glad. Det er det flere grunner til. For det første er den skikkelig, skikkelig god. Den er søt og frisk samtidig, og har balansert og intens smak av både kokos og sitron. Dessuten er den ordentlig sitrongul i fargen, slik at man kan lage Pacman av den hvis man vil (og det vil man jo!). Videre blir den ganske tung og får god tyggemotstand – det er så tilfredsstillende å spise ting med slik konsistens! Som om ikke dette var nok: den holder den seg i kjøleskapet i inntil en uke, og den er veldig lett å lage. (En siste og mer intern ting som gjør meg glad, er at den får meg til å tenke på M.M. – jeg skulle så gjerne spist kokoskake sammen med ham.)

Nok tastetrykk. Mer tilberedning.

Sitron- og kokoskake

190 gram hvetemel

1 ts bakepulver

50 gram kokosmasse

1 ss revet sitronskall

230 gram sukker

130 gram smeltet smør

2 sammenvispede egg

2,5 dl melk

Glasur: 190 gram melis, 90 gram kokosmasse, 1 ts revet sitronskall og 0,5 dl sitronjuice.

Sett stekeovnen på 180 grader og smør eller kle en rund kakeform. Sikt mel og bakepulver i en stor bolle. Ikke fall for fristelsen til å hoppe over dette steget, for da blir kaka for tung, og resten av fremgangsmåten er lekende lett! Nå blandes nemlig alt det andre inn. Kokos, sitronskall, sukker, smeltet smør, egg og melk. Rør alt godt sammen til røren er glatt, og hell den i formen. Putt den i ovnen og stek den i på midterse rille i rundt 40 minutter, litt avhengig av hvor varm ovn du har og hvor stor form du bruker (sjekk med en kniv eller bakepinne etter en halvtime). Ta den ut og nyt lukta som sprer seg i kjøkkenet. La kaka stå fem minutter i formen først, for så å hvelve den ut og la den avkjøles helt. Rør sammen glasuren mens du venter, og bre den utover helt til slutt. Volià!

Litt mimring og litt mums. Det er lov.

God helg!

– – – – –

In other words: Paris has been covered in a white blanket. I’m ecstatic. Let’s celebrate by baking a cake! Here’s a recipe I’ve been meaning to give ye for months, but I left the cookbook in Norway when I moved. I checked it when I was home for the holidays, and here we are. It comes from a book which is full of buttery fingerprints, which I’ ve used a lot since it was given to me for Christmas in 2007. The boy who gave it to me used to one of my best friends when I lived and studied in Molde. Now we’ve sadly fallen out of touch, but I think about him every time I open this book! My year in Molde was hectic and quite turbulent. It was my first year as a student! I found my inner baker and made something new every week, which I shared with my classmates or work colleagues. I invited friends over for blueberry pie, apple tarts and peach cake. Since discovering this passion I have baked often, until my move to Paris. I don’t know if I’ve mentioned it, but there is no oven in my apartment! That has been a tough adjustment, I tell you. However, there is always a boulangerie around every corner if my cravings for cake get out of hand – and maybe this recipe will inspire some readers to bake? In that case I will be there in spirit! Right. This leomn coconut cake is one of my favourites, for various reasons. One, it’s delicious. It has a balanced and intense taste of both cocnut and lemon. Two, it gets a lovely yellow colour which makes it great for playing Pacman. Three, it has a great, chewy consistency which makes it very satisfying, and four, it is quick and easy to make. Five, it keeps in the fridge for a week. (One last, internal reference: It makes me think of M.M. How I would have loved to join him for coconot cake.)Let’s get baking! Here’s what you need: 190 grams of flour, one teaspoon of baking powder (raising agent), 50 grams of desiccated coconut, 1 tablespoon of grated lemon peel, 230 grams of sugar, 130 grams of melted butter, two eggs that have been lightly beaten together and 2,5 decilitres (one cup) of milk. Preheat the oven to 180°C and grease a round cake tin. Sift the flour and the baking powder into a big bowl. (Better not skip the sifting, as it makes the cake to heavy – and the rest is so simple!) Add all the other ingredients – the coconut, lemon, sugar, eggs, butter and milk. Combine well until the batter is smooth. Pour it into the cake tin and bake it for 40 minutes (time varies with the size of your cake tin and the heat of your oven). Take the cake out when done, let it cool (five minutes in the tin before turning it over) and then make the frosting from 190 grams of icing sugar, 90 grams of coconut, 1 tablespoon of lemon peel and 0,5 decilitres of lemon juice. Dress up your cake when it has cooled completely, and voilà! Have a tasty weekend!

Parisisk hverdagsliv

Så var vi i gang med årets første ordentlige uke! Jeg synes alltid det er godt å få litt struktur i hverdagen igjen når ferien er over. Jeg må riktignok stå opp klokka seks hver morgen, så nå skulle jeg egentlig gjerne hatt enda noen dager til på å komme inn i rytmen igjen! Det er heldigvis lysere her – dagslyset blir helt til klokka halv seks om kvelden –  så jeg er ikke så trøtt som fryktet. Dessuten husket jeg å kjøpe mer kaffe, og nå står trakteren og putrer på kjøkkenbenken.

Paris er en så levende by. Det er ordentlig inspirerende. I løpet av de siste dagene har jeg oppdaget flere nye butikker og barer i nabolaget mitt, som har åpnet i løpet av ferien. Dessuten dukker det opp ny gatekunst hele tida! Overalt! Etterhvert skal jeg vise den frem, det er bare vanskelig å vite hvor man bør begynne! Det er så mange flinke folk som bruker byen som lerret. Mange flere enn i Oslo, for eksempel, selv om jeg har sett mye stilig der også. Jeg vet ikke om parisere er ekstra kunsterisk anlagt, eller om det bare er en naturlig konsekvens av at det bor flere folk her. Én ting er jeg riktignok veldig sikker på: Markedet for hva som helst er mye større her enn hjemme. Man finner forretninger for alt! De snevreste utsalg du kan tenke deg! Jeg vet i hvert fall om butikker som KUN selger støvsugere, som KUN selger speil, som KUN selger drager (sånne man flyr med på blåsbortdager!) og som KUN selger metalldetektorer. Ja, det ligger faktisk en metalldetektorbutikk ikke langt unna. Hvordan er det mulig at slike foretak går rundt? Jo, innbyggertallet sikrer en kjøpemasse som er stor nok til at man kan betale husleie, nesten uansett hva man selger. Det er morsomt å se.

Jeg er ofte ute på rusletur, og går forbi så mange florister! Parisere er glade i blomster. Det er ikke så vanlig å ha blomsterbed i parkene, så det virker som at folks hjem står i flor i stedet. Ettersom det ikke er minusgrader her (tvert imot er det ni grader utenfor vinduet), kan blomstene vise seg frem ute på fortauet. Jeg knipser og suser og gleder meg over fargene. Får nesten vårfølelse allerede!

CIMG3093

Dessuten drar ikke alle fuglene sin vei, men blir gjennom hele vinteren. De synger utenfor vinduet mitt når jeg våkner. Noen ganger svinger de innom når jeg tar bilder av staselige bygg og fin himmel.

CIMG3079

Om de vil, kan fuglene speile seg i flaskene som til enhver tid florerer i båkgårder og på gatehjørner. Når jeg henger etter med halvliteren min og resten av bordet må vente med å kjøpe ny runde, sier Taran gjerne: «Drikk som en mann!» Haha, man burde si «Drikk som en franskmann!», faktisk.

CIMG3069

Jeg begynner å bli ganske godt kjent med metrokartet. Det er seksten linjer her, nesten tre ganger så mange som i Oslo, så det tar litt tid. Blir alltid glad når jeg oppdager nytt mønster i flisene!

CIMG1245

Jeg tar meg god tid til å spise frokost hver dag. Her klarer man seg kanskje med en espresso – når jeg drar til universitetet om morgenen, står det gjerne fire, fem menn ved baren på alle åpne kaféer, med hver sin lille kopp – men jeg vil ha ordentlig mat i tillegg til koffein! Gjerne muesli med yoghurt, enellerannen frukt og kaneldryss på. Alternativt grove brødskiver (ikke si det til pariserne, men jeg er mest glad i tysk pumpernickel!) med ost, pesto og paprika. Eventuelt knekkebrød, for eksempel ett med brie og ett med peanøttsmør, samt hardkokt egg og cherrytomater. Gjerne med juice og Bone ved siden av, hoho.

CIMG3063

Jeg burde nok egentlig vært mer glad i croissanter, men jeg er ingen stor tilhenger.

CIMG2017

Ukens ord, fordi jeg gjerne savner World of Warcraft om vinteren!

CIMG3066

Vi er stadig bare en drøy uke ut i det nye året, så jeg lar disse henge en stund. 2013 for the win! (Forresten trodde jeg lenge at FTW betød «for the wind», haha. Det gir jo ikke mening!)

Jeg var redd for at jeg hadde glemt all fransken i løpet av ferien, men det var jo ikke tilfellet. Det var flaks, ettersom jeg måtte starte semesteret med å holde foredrag for klassen. Læreren min spurte om jeg kunne snakke om Norge i ett kvarter, og hun ville at jeg skulle fokusere spesielt på to deler av kulturen vår, som hun kjente litt til: Nynorsk og metal. Haha! Med glede! Det gikk heldigvis riktig fint, og i det hele tatt trives jeg med de utfordringene og oppgavene jeg får gjennom undervisningen. Forleden satt jeg og klippet og limte, og endte opp med trykksverte overalt. Tilfeldig poesi som lekse! Greit for meg!

CIMG1879

Når jeg er ferdig med skolearbeidet, går jeg stort sett ut igjen. Jeg jobber mest mulig ved siden av studiene, men det er tid til å treffe fine folk, drikke te og gå seg vill i gatene likevel. Hurra!

CIMG1631

Fruktmotiver på tørkepapiret er forresten en fin bonus – og så perfekt avocado, da. Jeg blir like glad hver gang! Lurer på om det finnes en slags diagnose for sånt.

CIMG3096

Det er luksus å gå tilbake til en hverdag man trives med.

Ha en fortsatt fin uke!

– – – – –

In other words: I always like it when things settle down after the holidays. It feels good to find a routine and get the most out of each day! Now I am back at the university, and I have to get up at six in the morning – and that is actually taking it a little too far, in my opinion. Luckily, the daylight lasts longer here, and I remembered to buy coffee, so the coffee maker is mumbling to me at this very moment. I love how Paris feels so alive. After two weeks at home I returned here to find several new bars and boutiques in my neighbourhood! Not to mention the ever-changing street art. There are so many talented people using this place as their canvas. Lots more than in Oslo, for example, although I’ve seen lots of good pieces there. I don’t know if Parisians are more artistic or if it’s just the fact that there are many of them! One thing is perfectly clear, however: The high number of inhabitants in this city means there’s a market for almost anything. The tiniest little shops survive! I know places that sell only hoovers, only mirrors, only kites and only – hold on to your hat – metal detectors. This kind of specialist business would not pay the rent everywhere, but here it does. I love it! I also love the florists. They are on every street, and the bright colours and subtle smells make me happy. Along with beautiful buildings, pretty skies and singing birds (who would have migrated from Norway at this time of year) – the little things in life never stop making me smile! The big heaps of empty wine bottles are also quite a humorous sight. On a different note, I am getting to know the metro map quite well. There are sixteen lines, so it has taken some time! I love discovering new patterns underground. I start each day with a hearty breakfast, unlike the Parisians, who tend to just have an espresso. I need proper food as well as caffeine! Muesli and yoghurt with fruit and cinnamon, whole grain bread (don’t tell the locals, but I prefer the German pumpernickel variety!) with tasty spreads, vegetables, jucie… And a graphic novel on the side, please. I’m not a fan of croissants – guess I should work on that. I do however like homework which consists of cutting words out of newpapers and arranging them randomly to make poems, and I like writing nerdy, optimistic things on my wall in bold letters. We’re only eight days in, so «2013 FTW» (for the win) are my words of the week. I also have cute kitchen roll and perfect avocados, which make me equally thrilled every single time. I should probably be diagnosed with …something. Never mind, now it’s time to go out and have a cup of tea or get lots in the streets. It is such a luxury to go back to your everyday life – when your everyday life is something that you love.