Good books: A Series of Unfortunate Events

Postet den 16. januar 2017 av Synne Cinnamon

Nå som den nye serien er blitt tilgjengelig på Netflix, vil jeg slå et slag for disse enestående bøkene. Har du vurdert å lese dem, så gjør det! Da kan du se serien etterpå og glede deg over alle referansene (det kommer visst to sesonger til, så du har god tid), og så får du en stor leseropplevelse.

Da jeg fikk denne samleboksen – The Complete Wreck – i julegave av søsknene mine for noen år siden, begynte jeg å gråte av glede. Så mye betyr disse bøkene for meg. A Series of Unfortunate Events består av 13 bøker og er skrevet av Lemony Snicket. De er egentlig myntet på barn (målgruppa er visstnok mellom åtte og tolv år), men har vel så mye å tilby oss som er litt eldre! Jeg vet at noen er for kule til å lese barnebøker, og det er selvfølgelig deres problem. Jeg var 17 da jeg leste serien første gang, og siden da har jeg lest den to ganger til.

Disse bøkene ligner ikke på noe annet jeg har lest. Jeg vil ikke avsløre for mye, men det hele begynner med at tre barn mister hjemmet sitt og foreldrene sine i en brann. Hovedpersonene Violet, Klaus og Sunny Baudelaire står plutselig på bar bakke. De blir sendt til en verge, Count Olaf, som visstnok skal være en fjern slektning. Han viser seg å være like grisk og ondskapsfull som han er selvopptatt og teatralsk. Han bryr seg ikke om barna i det hele tatt, han bryr seg bare om den digre formuen som foreldrene deres etterlot seg. Dermed er vi i gang. Den ene forferdelige hendelsen følger den andre. Man skulle tro at det ikke skulle bli stort verre når man nettopp er blitt foreldreløs, men i disse bøkene blir det alltid verre. Alltid.

Det høres kanskje ikke særlig muntert ut, og det er det heller ikke. Det er faktisk ganske grusomt, og det er både trist og frustrerende å lese, for det finnes nesten ikke grenser for hva de lett karikerte figurene i denne serien kan få seg til å si eller gjøre. Samtidig føles det veldig forfriskende. Sorg, sinne, galgenhumor og følelsen av at alt går til helvete er ikke hverdagskost, særlig ikke i barnebøker. Det er nok like greit, men det trenger ikke gå bra til slutt i hver eneste fortelling. Noen ganger går det bare galt, igjen og igjen. Slik er livet, og slik er A Series of Unfortunate Events.

Her vil jeg komme med en anmodning av sterkeste sort. Les serien på engelsk. Den er stappfull av språklige krumspring som ikke lar seg oversette! (Dessuten er den lettlest, så selv de som vanligvis ikke leser bøker på engelsk, vil sannsynligvis kunne lese disse uten større problemer.) Forfatteren Lemony Snicket har en helt spesiell stil. Bøkene er skrevet på en intelligent og innovativ måte, med innstikk, referanser, avbrytelser og digresjoner. Med en herlig blanding av hjertevarme og iskald kysnisme. Med så mye humor, til tross for at det skjer så mye fælt. Det er mørkt, morbid og morsomt. Disse bøkene får meg både til å gråte på sengekanten og le høyt på bussen.

Denne serien kan kategoriseres både som tragedie og komedie, som gotisk litteratur og som et mysterium. Det ligger nemlig noe i bakgrunnen hele tida, noe stort og komplisert, og som leser får man den herlige følelsen av at forfatteren vet nøyaktig hvor han vil. En bisetning her, en biperson der. Veldig Finurlige Detaljer. Alt henger sammen. Det finnes dessuten flere tilleggsbøker (og ei helt herlig plate!) som utbroderer ytterligere, men selv om jeg har lest flere av dem, er det fortsatt enkelte brikker som ikke har falt på plass. Jeg tror jeg kunne undre meg og glede meg over disse bøkene nærmest til evig tid, og jeg er så inderlig glad for å ha dem i bokhylla, slik at jeg kan lese dem på nytt når behovet melder seg igjen.

A Series of Unfortunate Events anbefales på aller varmeste vis!

– – – – –
In other words: Now that the Netflix series has become available, allow me to recommend A Series of Unfortunate Events, the books by Lemony Snicket. (Apparently they’re planning three seasons of the television series, so you’ll have plenty of time to read the 13 books before watching it all, and then you can enjoy the lovely references!) These novels were written for children, apparently aged eight to twelve or something, but I actually think they have more to offer an older reader. I know some people feel too cool to read children’s books, and that’s their problem, but I was 17 when I first read this series, and since then I’ve read it two more times. When I was given all the books – The Complete Wreck – as a Christmas present from my two siblings, I cried with joy. That’s how much this series means to me.
These books are unlike anything else I’ve ever read. I don’t want to give too much away, but it all begins when three children lose their home and their parents in a fire. Violet, Klaus and Sunny Baudelaire are left with nothing and placed in the care of a legal guardian, a man who calls himself Count Olaf. He turns out to be as self-centered and theatrical as he is greedy and evil. He doesn’t care about the children, only about the huge fortune that their parents left behind. And then it’s on. One awful incident after another. You’d think it couldn’t get much worse when you were just orphaned, but it these books it always gets worse. Always.
This might not sound particularly merry, and it isn’t. It is quite gruesome, actually, and it is saddening and frustrating to read, because there’s almost no end to the terrible things that the slightly caricatured people in this series will say and do. At the same time, though, it is really refreshing. Sorrow, anger, gallows’ humour and the feeling that everything is going to hell is not common, especially not in children’s literature. That’s probably just as well, but not every story has to end well. Sometimes things go wrong, again and again. That’s true in life, and in A Series of Unfortunate Events.
The actual writing is unique. These books are full of linguistic shenanigans! Lemony Snicket has his very own style – intelligent and innovative, with interruptions, homages and digressions. With a warm heart and ice-cold cynicism. With such a lot of humour, even though so many horrible things happen. It is dark and morbid, yet very amusing. These books make me cry, but they also make me laugh out loud on the bus.
This series could be categorised as tragedy, comedy, gothic literature and mystery. There is something in the background at all times, something large and complex, and you get the lovely feeling that the author knows exactly what he’s doing when where he’s going. A sentence here, a supporting character there. Very Fine Details. It’s all connected. There are even several extra books (and an amazing record!) that tell you more, but even after reading two of them, there are still a couple of pieces that I have trouble placing in the puzzle. I think I could keep pondering and enjoying these book for ever, and I’m so happy they’re right here in my bookshelf, ready for when I feel the need to read them again.
Recommended in the strongest way!

My January

Postet den 2. januar 2017 av Synne Cinnamon

Godt nytt år, kjære dere! Tenk at vi har hele 2017 foran oss, og at vi kan fylle det med hva vi vil! Jeg er så glad i den forfriskende følelsen ved årsskiftet. Kanskje er det en klisjé, men når man bytter kalender og må øve seg på å skrive et nytt årstall, synes jeg at en viss forventning og tiltakslyst følger med.

Jeg har tatt meg fri i dag, for å skape en myk start på året. Jeg er fast bestemt på å gjøre dette året til et bedre år enn 2016 – selvfølgelig kan man ikke påvirke store, internasjonale hendelser, men i huset og i hodet skal jeg gjøre hva jeg kan for å trives og ha det bra.

Nå tar jeg tak i januar! Denne måneden skal jeg blant annet…

– Jobbe meg gjennom restene av julesnopet. For en tragisk skjebne.

– Glede meg over stadig lengre og lysere dager.

– Spille inn podcast igjen. Gleder meg! (Forresten så tar jeg gjerne imot forslag til temaer, om det er noe dere er nysgjerrige på eller vil høre om!)

– Feire bursdagen til Ina. Alltid en hyggelig merkedag i starten av året!

– Bruke et gavekort jeg fikk til jul på noe jeg egentlig ikke trenger, men har skikkelig lyst på. Slike ting kjøper jeg omtrent aldri, men man skal unne seg noen ufornuftige gleder iblant.

– Vise dere hvor fint vi hadde det i Roma.

– Se Rogue One på kino. Tror jeg. Har faktisk ikke sett prequel-trilogien (gisp! avsløring!), og denne filmen foregår vel etter Revenge of the Sith, men må man ha sett den for å få utbytte av denne? Noen som har innspill?

– Male et kott i kjelleren. Det er ganske kjedelig, men det blir lyst og fint.

– Ringe og bruke Skype. Jeg glemmer iblant at man kan snakke med folk selv om de er langt unna, og har som mål å bli flinkere til å telefonere og skype i år! Det er så fint å høre folks stemmer og se folks ansikter!

– Spise pizza på Lofthus Samvirkelag. Omnomnom.

– Se den nye sesongen av Sherlock som nettopp har dukket opp på Netflix.

– Kjøpe flybilletter til London. Vi skal i 30-årslag der i mars, og det blir første gang Jonasflotte og jeg drar hjem dit sammen etter at vi flyttet derfra i august. Gleder meg noe veldig!

– Krysse fingrene for snø. Jeg vil ha det lyst og mykt og pent igjen, takk.

– Kose meg med Awesome Games Done Quick, det ukeslange dataspill-maratonet som alltid finner sted i januar. En herlig geeky og intenst underholdende start på året!

– Prøve å huske å ta tran og sanasol hver dag. Typisk at den vanen svinner i ferien.

– Bruke et nytt skjørt jeg fikk til jul og en ny vintage-kjole som jeg kjøpte til meg selv i julegave. Sistnevnte skal jeg også dele med dere etterhvert!

– Gjøre mitt beste for å holde julestjerna i live utover året. De blir så fine når de røde bladene erstattes av grønne, synes jeg.

– Besøke nye steder i Oslo. Jeg er så klar for kaffekopper, vinglass og halvlitere i godt selskap!

– Lese ut boka mi og begynne på en ny. Håper på mange gode leseopplevelser i 2017, hoho.

Dette blir en god måned, spør du meg! Januar kan føles lang og mørk, men da er det ekstra fint å ha ting å glede seg til!

Hva er deres planer?

– – – – –
In other words: Happy New Year, my dear! It might be a cliché, but I always feel so refreshed and excited this time of year. Let’s make 2017 a really great one! I want to feel better this year, and I’m going to start by filling January with nice and fun things, for instance…
– Work my way through leftover holiday treats. Oh, the pain. – Enjoy the fact that every day is a little longer and birhgter than the last. – Use some gift cards I was given for Christmas on something I don’t need, but really want. I hardly every buy those things, but it’s good to treat yourself now and then! – Share photos from our trip to Rome. – Go to the cinema to watch Rogue One. – Use the phone and Skype. I sometimes forget that you can actually talk with people who are far away! – Do some painting in the basement. It’s boring, but it’s turning out nice. – Watch the new Sherlock season that just popped up on Netflix. – Go out for pizza. Always the right thing to do. – Buy plane tickets to London for a trip in March. I’m excited already! – Wish for more snow. I love how it makes the world like a brighter, better place. – Watch Awesome Games Done Quick, a week-long video game marathon that is always a great, geeky start to the year. – Wearing a new skirt I was given and a vintage dress I bought for myself; two Christmas presents that spruce up my wardrobe! – Do my best to keep the plants alive. We’ve got some new ones, and I never learn how much water they want. – Explore new bars in Oslo. – Finish my book and start a new one. I’m ready for lots of good reads in 2017!
This is going to be a lovely month, I think. January might feel long and dark (especially here in the North), but it really helps to have things to look forward to! What are your plans?

Made me smile – Christmas edition

Postet den 27. desember 2016 av Synne Cinnamon

God romjulstid, dere!
Nå er jeg hjemme hos foreldrene mine, og hittil i dag har jeg bare tuslet rundt i morgenkåpe, drukket litt kaffe og spist ei pepperkake. Senere skal vi i den årlige juletrefesten med storfamilien – mer god mat i godt selskap, det passer meg utmerket.

For noen er det arbeidsdag i dag, og for mange andre er det utfartsdag, og butikkene er åpne igjen, og det blåser fortsatt kraftig utenfor vinduet etter julestormen Urd. Med andre ord passer det bra med noen godbiter fra verdensveven, tenker jeg!

Dette er sånt som har fått meg til å smile i det siste, og som kan passe ekstra godt akkurat nå:

LudovicoEinaudiArcticGreenpeacePedroArmestre

Foto: Pedro Armestre, Greenpeace

Flygelmusikk i Arktis. Et klipp fra en Greenpeace-kampanje tidligere i år, hvor pianisten Ludovico Einaudi spiller et spesialkomponert stykke på ei flåte i isødet. Fint og vemodig samtidig.

En moderne juleklassiker hos meg: Tidligere kolleger fra Radio Nova sjekker om man kan gjennomføre den velkjente Grevinnen og Hovmesteren-middagen med faktisk alkohol i glassene. Det er ikke pent.

Radioresepsjonen som snakker om juleøl i halv hastighet – det låter som at de er fulle, høye eller begge deler. Uforholdsmessig morsomt!

I disse George Michael-sørgetider: James Corden, lenge før han ble stor stjerne i Statene (mens han fortsatt spilte figuren Smithy i den herlige britiske serien Gavin & Stacey), hadde George Michael som aller første Carpool Karaoke-passasjer i 2011. Konseptet er jo blitt kjempestort siden, men her startet det hele, med Corden i rollen som Smithy hele veien.

Neil Gaiman som leser A Christmas Carol slik Dickens selv ville gjort det, i podcasten til New York Public Library.

Kos dere videre, alle sammen!

– – – – –
In other words: I hope you’re all full and happy these days – I know I am! Here are some links I like at the moment. Two of them are in Norwegian, I’m afraid, but the other three are this video where Ludovico Einaudi plays the grand piano in the Arctic for Greenpeace, a charity clip from years before James Corden became a huge star overseas, when he still played Smithy in the lovely British series Gavin & Stacey, with the late George Michael as the very first Carpool Karaoke passenger, and Neil Gaiman reading A Christmas Carol the way Dickens himself would have in the New York City Library podcast. May your days be merry and bright, my friends.

My Christmas on my own

Postet den 18. desember 2016 av Synne Cinnamon

I fjor feiret jeg jul i London, helt alene, helt frivillig. Det ble en annerledes og veldig fin opplevelse, og foregikk som følger!

Jeg hadde skrevet litt om det på forhånd, og jeg gledet meg. Jeg hadde egentlig ingen kvaler – dette var en erfaring jeg hadde lyst på. Mange syntes det var rart, eller at det hørtes trist ut, men for meg føltes det helt riktig. Jeg hadde aldri feiret jul på egenhånd før, og dette var en god anledning til å prøve! Jeg er jo en nysgjerrig sjel, så i utgangspunktet har jeg lyst til å oppleve alt som er nytt, hihi. Min individualistiske karakter har jeg jo skrevet om her.

Jeg sto opp klokka ni på julaften, og utenfor vinduet var det sol, for dagslyset kommer jo tidligere noen timer sør for Norge. Jeg iførte meg en juletopp med pepperkakemenn på og satte opp håret i en messy bun, og så var jeg klar for avslapning på høyt nivå.

Første post på programmet var frokost og Tre nøtter til Askepott, selvfølgelig! Jeg hadde filmen med meg fra Norge da vi flyttet til London i september, så planene om å feire jul der lå i bakhodet mitt allerede da, og nå var det tid for å spille den av på laptop’en. Jeg hadde julesnop innen rekkevidde gjennom hele filmen – det hører med.

Etterpå kunne jeg bare kose meg! Jeg leste julehefter (som jeg hadde fått av moren og søsteren min da de var på førjulsbesøk tidligere i desember), så på juleepisoder av gode serier, spilte Maniac mansion (et gammelt dataspill som jeg i ettertid har blitt sittende helt fast i, haha) og spiste klementiner.

Utover ettermiddagen hørte jeg på Radio Nova, for der satt det venner i studioet og lagde stemning i en direktesendt julespesial, og vi sendte hilsener til hverandre over eteren, og jeg fikk ei ønskelåt på lufta. (Denne!)

Jeg tok en rusletur i nabolaget, slik jeg gjerne gjør på julaften, for å få litt luft og litt lys midt på dagen. Ute var det grønt gress og blomster i bedene, og varmt nok til at jeg kunne gå med knestrømper. Så uvant!

Da jeg kom inn igjen, var det tid for å ta en kaffekopp og sette over julegrøten! Den hadde også blitt importert fra Norge i en koffert tidligere på høsten, hoho.

Jeg hadde glemt å kjøpe mandler, så jeg brukte ei valnøtt i stedet. Den var lettere å se, men det gjorde ingenting, ettersom jeg visste at det var jeg som ville få den likevel!

Gjennom hele dagen utvekslet jeg tekstmeldinger med venner hjemme i Norge. Det var litt rart å ikke skulle se dem i jula, så klart, men det er så hyggelig å vite at alle koser seg, rundt omkring i de tusen hjem, på en dag som julaften.

Etter grøten satte jeg på julespillelista mi og gjorde meg fin for kvelden. Det ble julerød vintage-kjole og arvet perlekjede!

Her sitter jeg ved gavehaugen (folk hadde sendt presanger!) med et glass champagne i hånda. Ingen dum situasjon.

Da klokka ble fire i London, var klokka fem hjemme i Norge. Da visste jeg at familien min ville skåle i champagne, for det pleier vi alltid å gjøre, for liksom å ringe inn jula på vår egen måte. Jeg hadde alliert meg med broren min, og rigget meg til i sofaen med glass og skjerm, og skulle være med via Skype! Det var ikke foreldrene mine forberedt på, og ansiksuttrykkene deres da jeg ble båret inn på kjøkkenet var helt ubetalelige. Vi lo og tørket rørte tårer og snakket og skålte, og det var et så fint øyeblikk.

Etterpå kunne jeg fortsette å nyte champagnen – salig er den som har ei flaske helt for seg selv – og beundre julekortene jeg hadde fått. I fjor mottok jeg flere kort enn noensinne, for søsteren min hadde oppfordret venner og familie til å skrive til meg og gitt dem adressen vår i London, uten at jeg visste om det. Utrolig koselig og omtenksomt!

Jeg skypet med Jonasflotte også, for han feiret i Norge med familien sin, og det var selvfølgelig kjempekoselig å se ham og snakke med ham. Vi hadde begge finstasen på og var begge juleglade! Vi savnet hverandre, så klart, men han skulle komme hjem til London i romjula, og vi skulle feire nyttår sammen, så det gikk helt fint.

Nå hadde det mørknet, og utsikten fra leiligheten vår så slik ut.

Etter noen flere juleepisoder og julehefter var det blitt middagstid! Jeg hadde sett fram til dette måltidet i flere dager!

Min vegetariske julemiddag besto av nøttestek med potetstappe, rødvinssaus, broccoli og edamame-bønner, rødkål, hummus og lefse. Jeg drakk øl og juleakevitt til, som seg hør og bør, og til dessert spiste jeg selvfølgelig klassisk britisk Christmas pudding. Omnomnom!

Lefsa og akevitten hadde også funnet veien fra Norge – folk var så snille!

Det sies jo gjerne at folk som feirer jul alene spiser Grandiosa på julaften. Det er sannsynligvis bare en myte? Det finnes i hvert fall ingen grunn til ikke å spise akkurat det man helst vil, synes jeg, selv om man tilfeldigvis er den eneste ved bordet. God mat er en av livets store gleder, og det smaker godt enten man har selskap eller ikke! Om noen faktisk velger å spise Grandiosa på julaften, håper jeg virkelig at det er det aller beste de vet.

Etter middagen var det på tide å angripe gavene! Igjen – folk var så snille! Jeg følte meg så heldig! Jeg var helt alene, men veldig takknemlig for alle de fine menneskene i livet mitt.

Jeg pakket opp og hvinte og la alle gavene utover gulvet og gledet meg over hver og én av dem, og sendte takkemeldinger til alle giverne, og så sjenket jeg opp mer champagne. (På dette tidspunktet var jeg blitt litt fnisete, hihi.)

Det begynte å bli sent, men jeg ville se et par juleepisoder til mens jeg tømte flaska, og jeg avsluttet kvelden i sofaen med ekstra feststemt potetgull fra Waitrose – med smak av sprudlevin og røde bær, og pyntet med gullstjerner! Fint skal det være.

Ute var kveldshimmelen helt klar, og månen var stor, så jeg tuslet ut for å ta et siste bilde.

Jeg pustet dypt i den kjølige lufta og kjente på forventningene som lå som et teppe over omgivelsene – nå hadde britiske barn lagt seg med et smil om munnen, for i morgen var det deres tur til å feire jul! Jeg tenkte gjennom min egen feiring, som hadde vært så hyggelig og så meg fra ende til annen, og kom fram til at den ikke kunne vært stort bedre.

Min jul alene ble altså ganske annerledes og veldig, veldig fin. <3

– – – – –
In other words: I celebrated Christmas all alone last year, and it was totally voluntary and exactly how I wanted it to be. I had chosen to stay behind in London when my boyfriend headed back to Norway to celebrate with his family, because I wanted to experience a Christmas on my own. I filled the entire day with treats and activities, and I had a delicious vegetarian dinner, and I drank a whole bottle of champagne without having to share with anybody, and I Skyped with my family and my boyfriend and exchanged texts with my friends, and I wore a red vintage dress, and I enjoyed myself immensely. It was a very different and very good Christmas.

Old games and Lego

Postet den 6. desember 2016 av Synne Cinnamon

Iblant skriver jeg innlegg som jeg vet at nesten ingen vil lese, men det bryr jeg meg ikke om. Denne bloggen er jo først og fremst en gjenspeiling av meg og mine interesser, og jeg vil ikke tilpasse innholdet for å få flere klikk og kommentarer. Da får det heller være at unboxing, extensions eller det å vrenge sjelen sin tiltrekker flere folk, hoho – det er ikke meg. (Jeg skriver noen personlige og emosjonelle innlegg fra tid til annen, da… Vi har jo alle følelser.) Poenget er at selv om enkelte av oppdateringene her inne kanskje ikke treffer alle, så liker jeg å skrive en variert blogg, og jeg har lyst til å dele gode opplevelser likevel!

Nå havnet jeg ute på et sidespor… Jeg vil altså vise dere noe (jeg synes er) helt rått!

Teknisk Museum huser for tida en utstilling som heter Game On 2.0, og som viser utviklingen innen elektroniske spill, helt fra begynnelsen og fram til i dag.

Det er en internasjonal utstilling som reiser rundt i verden. Flere lastebillass med gamle spillmaskiner har kommet fra utlandet, og nå står en enorm og helt enestående samling på Kjelsås.

Jonasflotte og jeg er glade i SENT-kveldene på muséet, og i høst kunne vi endelig oppsøke denne utstillingen (som typisk nok ble satt opp mens vi bodde i London). Det er så gøy å rusle rundt etter åpningstid, gjerne med en øl i hånda.

Jeg har aldri vært omgitt av så mange forskjellige konsoller og arkadespill og klassikere – en heftig følelse! Mange av maskinene er spillbare, og enkelte spill foregår på storskjermer, og overalt var det spilling og småsnakk og latter.

Veggene er fulle av plansjer med fakta og reklameplakater for gamle utgivelser, og i monitorer har de samlet slike store spillesker som jeg husker fra barndommen.

Secret of Monkey Island <3

Det oppstår en helt spesiell stemning blant hundrevis av blinkende skjermer og mange nysgjerrige likesinnede!

Det gleder meg at utstillingen er populær. De som mener at spilling er en usosial aktivitet, må tenke om igjen, hoho.

Forresten så kunne vi slå to fluer i én smekk tidligere i høst, for da pågikk den årlige legofestivalen i tillegg, og det er jo et høydepunkt i seg selv! Enorme mengder lego gjør folk glade, og vi slo oss ned i havet av klosser og bygget i vei.

Alle vet at øl hjelper på kreativiteten, forresten – se bare på den praktfulle greia jeg konstruerte.

Kunstnerstipend til meg.

Legofestivalen kommer tilbake neste høst, og utstillingen Game On 2.0 står fram til 29. januar 2017.

Anbefales for alle teknologi-entusiaster, nostalgikere, gamere og andre glade geeks!

– – – – –
In other words: I sometimes write posts that I know hardly anybody is going to read. That’s perfectly fine, and only natural, since I want this blog to reflect me and my interests. I know full well that sharing make-up tips or baring my soul would probably get me more clicks and comments, but that’s not me. (Well, I do write an emotional post now and then, but we all have feelings!) Anyway, the point is that I visited this exhibit earlier this autumn, which I found absolutely amazing! It is called Game On 2.0, and it’s a travelling international concept, so it’s off to some other city when it leaves Oslo at the end of January. Before then, if you’re here and you like technology, games or nostalgia – or all three! – you have got to check it out. There is an incredible collection of gaming machines and games from the entire history of gaming, and there is something so cool about exploring the entertainment history by playing ancient games and laughing with your friends in the blue light of hundreds of screens. (Oh, as a bonus, the Lego festival was on at the museum when we were there earlier! It’s a yearly event, and always fun. You can tell from my glorious creation that beer really helps when building with Lego.)

My December

Postet den 1. desember 2016 av Synne Cinnamon

Velkommen, desember! Endelig er du her!

Jeg liker å kose meg, og derfor er jeg ekstra glad i denne måneden og alt den byr på. Jeg synes høsten (og hele året, egentlig) har gått forrykende fort, men nå som førjulstida er i gang for alvor, er det bare å omfavne den!

I desember skal jeg blant annet…

– Glede meg over snøen her inne på bloggen! Dere ser den, sant?

– Putte kanelstang i kaffen, slik jeg alltid gjør i desember.

– Ta på lag på lag med klær og gå aftensturer i mørket. Særlig på stjerneklare kvelder.

– Starte hver dag med ei pakke fra kalenderen som verdens snilleste mor har gitt oss, samt spise en liten sjokoladebit til kaffen.

– Finne fram tykke strømper, myke gensere og varme skjørt til hverdags (jeg ser gjerne ganske Twin Peaks ut om vinteren, hoho).

– Stryke fine kjoler til festlige anledninger.

– Skåle i julebrus! Jeg drikker vanligvis ikke brus i det hele tatt, men ettersom jeg har vokst opp i Hamar-området med den udiskutabelt beste julebrusen, vil jeg alltid forbinde den smaken med desember. Har kjøpt ei flaske som Jonasflotte og jeg kan dele i kveld!

– Invitere venner hjem på gløgg og brettspill, og dra på besøk for å spille gamle TV-spill og drikke øl. Superkombo.

– Prøve å være flink til å mate fuglene. Vi har fuglebrett i hagen, og det er så koselig!

– Drikke julete, gjerne fra ekstra stor kopp.

– Spille Stardew Valley. Fikk det i gave for noen uker siden, og jeg liker det så godt! Var ærlig talt litt skeptisk, for jeg trodde det ville være et sånt typisk farming simulator-spill som bare handlet om ugress og gjødsel. Det viste seg å være et veldig stemningsfullt og helhetlig spill, som overrasker med både mystiske og magiske sider, og som dessuten byr på hjertevarm humor og helt herlig musikk. Anbefales!

– Skrive julekort! Regner med at det blir mellom seksti og søtti stykker i år.

– Spise risengrynsgrøt på lørdagene. Med brutale mengder kanel, selvfølgelig.

– Feire at det legendariske radioprogrammet Kvegpels, som går på min kjære Radio Nova, fyller 25 år i år. Det er helt rått, og markeres på Krøsset i morgen!

– La meg begeistre av julegater, juletrær, lysslynger og diverse harry pynt – alt er kanskje ikke like pent, men det lyser opp i mørketida, og hvis det i tillegg får en til å smile, er det tross alt full klaff.

– Bruke kvelder og helgedager på oppussing, og prøve å få alt ferdig før jul, slik at 2017 blir mindre frustrerende.

– Smake på årets juleøl. Spennende år etter år.

– Feire flere bursdager, blant annet en 30-årsdag. Alltid stas med stor fest!

– Se julefilmer og juleepisoder, plukket fra denne oversikten, og høre på den store julespillelista ganske døgnet rundt.

– Reise til Roma med han jeg liker aller best, og besøke en god venn som bor der, og drikke masse vin. Vi drar om ei uke, og jeg kan nesten ikke vente!

– Feire jul med familien min igjen. I fjor feiret jeg jo helt alene i London, og det var en flott og annerledes opplevelse. I år kommer jeg nok til å sette ekstra stor pris på det sosiale aspektet ved jula!

Sååå mye å glede seg til og glede seg over! Desember i et nøtteskall, spør du meg.

Hva ser du fram til denne måneden?

– – – – –
In other words: There you are, December! Finally! I always look forward to this month, because it’s all about enjoying oneself. I’m up for that! Among other things, I plan to…
– Keep the snow falling on the blog all month. You can see it, right? Love! – take my coffee with cinnamon, as I always do this time of year. – Wear thick tights, soft jumpers and warm skirts every day (I normally look quite Twin Peaks-y throughout winter). – Iron pretty dresses for fun parties. – Start each day with a little present from the calendar that my ridiculously generous mother has given us, and have a little chocolate treat with my coffee. – Go for walks in the dark and the cold, especially on starry evenings. – Invite friends over for gløgg (our version of mulled wine) and board games. – Feed the birds. We have a little tray thingy for them in our garden! – Drink seasonal tea, preferably with lots of warm winter spices, from big mugs. – Play Stardew Valley. I am really into this game at the moment, and I was so pleasantly surprised! I was afraid it would be a dull farming simulator, all about weeds and fertiliser, but it’s actually really complex. I love the mood, the mystery and the music! – Write somewhere between sixty and seventy Christmas cards. – Admire the decorations! Some of them might not be particularly tasteful, but as long as they brighten up the darkest time of year, I’m all for it! – Spend evenings and weekends renovating, and try to get everything done before the holidays, so as to make 2017 less stressful. – Watch lots of Christmas episodes, specials and flicks on this list. – Go to Rome with my favourite person, to visit a good friend and drink lots of wine. Can’t wait! – Celebrate with my family again. Last year I was all by myself in London, and it was such a nice and different experience. This year I’m probably going to appreciate the social aspect of the holiday even more than usual!
There we are – lots to look forward to and enjoy. December in a nutshell, if you ask me. What are you up to this month?

Made me smile # 12

Postet den 15. november 2016 av Synne Cinnamon

Det er grått og vått ute, i hvert fall her hos meg, men her kommer et knippe smilegrunner, dere!

En far lager mer og mindre realistiske versjoner av sin sønns tegninger. Løven tar kaka.

Jeg er kanskje den eneste som ikke fikk med meg dette i fjor høst, men vi bodde jo utelands, så det gikk meg hus forbi da kongeparet var fjasete i et intervju. Det er gøy at de har så mye humor, synes jeg.

WishWishWish sine tips for et vellykket besøk i Walt Disney World. Jeg nikket anerkjennende gjennom hele innlegget, og fikk sååååå lyst til å reise tilbake! Har tilbragt mye tid der, hoho – blant annet har jeg feiret jul og nyttår i Florida med familien, og dessuten laget jeg bachelor-reportasjen min derfra, så i den forbindelse bodde jeg i Orlando i to måneder. WDW er virkelig noe helt, helt eget.

Forskere har funnet ut at rotter ler når man kiler dem, og gjort opptak av latteren deres. Så morsomt!

Den britiske dagligvaregiganten John Lewis har lansert sin årlige julekampanje. De lager alltid påkostede, følelsesladde reklamefilmer før jul, og her er årets hyggelige snutt!

Andre ting jeg har gledet meg over i det siste:

Årets utgave av Smaksfestivalen, to dager med masse god mat og drikke. Jonasflotte og jeg tilbragte hele helga sammen med familien min, og smakte på så mye spennende. Gleder meg allerede til neste år!

Vi bodde på forresten på Elverum Bed & Breakfast. Det er faktisk første gang jeg har prøvd denne typen overnattingssted i Norge, og det var kjempekoselig! Vi sov i myke senger og spiste store frokoster – optimalt.

Til slutt kan jeg nevne at jeg har slått min egen Duolingo-rekord. (160 dager på rad er ikke dårlig, vel?)

Ha ei fortsatt fin uke, mine venner!

– – – – –
In other words: Warmer weather and rain has made the snow disappear, but here are some reasons to smile!
These realistic versions that a father has made of his son’s drawings. The lion takes the cake. – This little clip with the king and queen of Norway being silly, from a TV interview. Use the settings to get English subtitles! – The sound of rats laughing when scientists tickle them. Who knew they were ticklish, and could giggle? – The WishWishWish guide to Walt Disney World. I’ve spent months there, so I nodded approvingly throughout the post, and I want to go back! – The John Lewis Christmas advertisement of the year. Cuuute! –
What’s more, I’ve had a great weekend with my family. We all attended Smaksfestivalen, a kind of fair for good food and drink, and we tasted so many great things. My boyfriend and I stayed at this bed’n’breakfast, which was really nice. I’d also like to mention that I’ve beaten my own Duolingo record. A 160 day streak is not bad, huh?Have a lovely day, my friends!

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Kategoriarkiv: Geeky