I fjor feiret jeg jul i London, helt alene, helt frivillig. Det ble en annerledes og veldig fin opplevelse, og foregikk som følger!
Jeg hadde skrevet litt om det på forhånd, og jeg gledet meg. Jeg hadde egentlig ingen kvaler – dette var en erfaring jeg hadde lyst på. Mange syntes det var rart, eller at det hørtes trist ut, men for meg føltes det helt riktig. Jeg hadde aldri feiret jul på egenhånd før, og dette var en god anledning til å prøve! Jeg er jo en nysgjerrig sjel, så i utgangspunktet har jeg lyst til å oppleve alt som er nytt, hihi. Min individualistiske karakter har jeg jo skrevet om her.
Jeg sto opp klokka ni på julaften, og utenfor vinduet var det sol, for dagslyset kommer jo tidligere noen timer sør for Norge. Jeg iførte meg en juletopp med pepperkakemenn på og satte opp håret i en messy bun, og så var jeg klar for avslapning på høyt nivå.
Første post på programmet var frokost og Tre nøtter til Askepott, selvfølgelig! Jeg hadde filmen med meg fra Norge da vi flyttet til London i september, så planene om å feire jul der lå i bakhodet mitt allerede da, og nå var det tid for å spille den av på laptop’en. Jeg hadde julesnop innen rekkevidde gjennom hele filmen – det hører med.
Etterpå kunne jeg bare kose meg! Jeg leste julehefter (som jeg hadde fått av moren og søsteren min da de var på førjulsbesøk tidligere i desember), så på juleepisoder av gode serier, spilte Maniac mansion (et gammelt dataspill som jeg i ettertid har blitt sittende helt fast i, haha) og spiste klementiner.
Utover ettermiddagen hørte jeg på Radio Nova, for der satt det venner i studioet og lagde stemning i en direktesendt julespesial, og vi sendte hilsener til hverandre over eteren, og jeg fikk ei ønskelåt på lufta. (Denne!)
Jeg tok en rusletur i nabolaget, slik jeg gjerne gjør på julaften, for å få litt luft og litt lys midt på dagen. Ute var det grønt gress og blomster i bedene, og varmt nok til at jeg kunne gå med knestrømper. Så uvant!
Da jeg kom inn igjen, var det tid for å ta en kaffekopp og sette over julegrøten! Den hadde også blitt importert fra Norge i en koffert tidligere på høsten, hoho.
Jeg hadde glemt å kjøpe mandler, så jeg brukte ei valnøtt i stedet. Den var lettere å se, men det gjorde ingenting, ettersom jeg visste at det var jeg som ville få den likevel!
Gjennom hele dagen utvekslet jeg tekstmeldinger med venner hjemme i Norge. Det var litt rart å ikke skulle se dem i jula, så klart, men det er så hyggelig å vite at alle koser seg, rundt omkring i de tusen hjem, på en dag som julaften.
Etter grøten satte jeg på julespillelista mi og gjorde meg fin for kvelden. Det ble julerød vintage-kjole og arvet perlekjede!
Her sitter jeg ved gavehaugen (folk hadde sendt presanger!) med et glass champagne i hånda. Ingen dum situasjon.
Da klokka ble fire i London, var klokka fem hjemme i Norge. Da visste jeg at familien min ville skåle i champagne, for det pleier vi alltid å gjøre, for liksom å ringe inn jula på vår egen måte. Jeg hadde alliert meg med broren min, og rigget meg til i sofaen med glass og skjerm, og skulle være med via Skype! Det var ikke foreldrene mine forberedt på, og ansiksuttrykkene deres da jeg ble båret inn på kjøkkenet var helt ubetalelige. Vi lo og tørket rørte tårer og snakket og skålte, og det var et så fint øyeblikk.
Etterpå kunne jeg fortsette å nyte champagnen – salig er den som har ei flaske helt for seg selv – og beundre julekortene jeg hadde fått. I fjor mottok jeg flere kort enn noensinne, for søsteren min hadde oppfordret venner og familie til å skrive til meg og gitt dem adressen vår i London, uten at jeg visste om det. Utrolig koselig og omtenksomt!
Jeg skypet med Jonasflotte også, for han feiret i Norge med familien sin, og det var selvfølgelig kjempekoselig å se ham og snakke med ham. Vi hadde begge finstasen på og var begge juleglade! Vi savnet hverandre, så klart, men han skulle komme hjem til London i romjula, og vi skulle feire nyttår sammen, så det gikk helt fint.
Nå hadde det mørknet, og utsikten fra leiligheten vår så slik ut.
Etter noen flere juleepisoder og julehefter var det blitt middagstid! Jeg hadde sett fram til dette måltidet i flere dager!
Min vegetariske julemiddag besto av nøttestek med potetstappe, rødvinssaus, broccoli og edamame-bønner, rødkål, hummus og lefse. Jeg drakk øl og juleakevitt til, som seg hør og bør, og til dessert spiste jeg selvfølgelig klassisk britisk Christmas pudding. Omnomnom!
Lefsa og akevitten hadde også funnet veien fra Norge – folk var så snille!
Det sies jo gjerne at folk som feirer jul alene spiser Grandiosa på julaften. Det er sannsynligvis bare en myte? Det finnes i hvert fall ingen grunn til ikke å spise akkurat det man helst vil, synes jeg, selv om man tilfeldigvis er den eneste ved bordet. God mat er en av livets store gleder, og det smaker godt enten man har selskap eller ikke! Om noen faktisk velger å spise Grandiosa på julaften, håper jeg virkelig at det er det aller beste de vet.
Etter middagen var det på tide å angripe gavene! Igjen – folk var så snille! Jeg følte meg så heldig! Jeg var helt alene, men veldig takknemlig for alle de fine menneskene i livet mitt.
Jeg pakket opp og hvinte og la alle gavene utover gulvet og gledet meg over hver og én av dem, og sendte takkemeldinger til alle giverne, og så sjenket jeg opp mer champagne. (På dette tidspunktet var jeg blitt litt fnisete, hihi.)
Det begynte å bli sent, men jeg ville se et par juleepisoder til mens jeg tømte flaska, og jeg avsluttet kvelden i sofaen med ekstra feststemt potetgull fra Waitrose – med smak av sprudlevin og røde bær, og pyntet med gullstjerner! Fint skal det være.
Ute var kveldshimmelen helt klar, og månen var stor, så jeg tuslet ut for å ta et siste bilde.
Jeg pustet dypt i den kjølige lufta og kjente på forventningene som lå som et teppe over omgivelsene – nå hadde britiske barn lagt seg med et smil om munnen, for i morgen var det deres tur til å feire jul! Jeg tenkte gjennom min egen feiring, som hadde vært så hyggelig og så meg fra ende til annen, og kom fram til at den ikke kunne vært stort bedre.
Min jul alene ble altså ganske annerledes og veldig, veldig fin. <3
– – – – –
In other words: I celebrated Christmas all alone last year, and it was totally voluntary and exactly how I wanted it to be. I had chosen to stay behind in London when my boyfriend headed back to Norway to celebrate with his family, because I wanted to experience a Christmas on my own. I filled the entire day with treats and activities, and I had a delicious vegetarian dinner, and I drank a whole bottle of champagne without having to share with anybody, and I Skyped with my family and my boyfriend and exchanged texts with my friends, and I wore a red vintage dress, and I enjoyed myself immensely. It was a very different and very good Christmas.
