Kategoriarkiv: Food and drink

Pints and polka dots

Postet den av

Noen ganger får man – i hvert fall jeg – skikkelig lyst på skikkelig øl. Da er det fint å bo i en by som Oslo, for her finner man mange steder med stort og spennende utvalg, og noen av dem brygger til og med sine egne godsaker. Forrige fredag fikk Jonasflotte og jeg lyst til å gå ut og ta en øl, og vi ville gjøre det ordentlig, så vi kledde oss opp litt – i anledning helga og for hverandre. Sånt er koselig, selv etter tre år sammen!

Jeg har noen klær i garderoben min som er eldre enn meg selv, og de er jeg ekstra glad i. Ett slikt plagg er dette skjørtet, som moren min brukte da hun var på min alder, for tredve år siden. Det er et halvlagt, svart sirkelskjørt, som sitter i livet og faller så fint! Jeg kombinerte det med prikker, for de har retrosjarm og passer når man vil pynte seg litt.

Jeg elsker hvordan skjørtekanten svisjer rundt leggene, og valgte ballerinasko til.

Det var varmt og godt, men i fall det ville bli kjølig etterhvert, tok jeg med en jakke. En innsvingt blazer med folder i ryggen, som skapte en festlig «svans» sammen med skjørtet.

Håret fikk en mer eller mindre vellykket snurr, og noen perler.

Smilet fikk et strøk med Rebel fra Mac, min nye favoritt. Så var jeg fredagsklar!

Første stopp ble Schous-kjelleren. Her hadde jeg aldri vært, til tross for at jeg har bodd rett i nærheten i tre år! Endelig var det tid for å gå inn den tunge døra og ned de dunkle trappene.

Der nede ligger en underjordisk ølhall, med hvelving og kandelabre i taket og en enorm peis i enden.

Man sitter i store, mørke tremøbler under vinduer med farget glass. Man får nesten klosterfølelse!

Her nøt vi hver vår halvtliter, tappet fra et av de store fatene som står og ligger bak gitter i ulike hjørner av lokalet. Min øl var rund og full av sødme, og hadde «panda» i navnet! Sjarmpoeng!

Neste bar ut var Grünerløkka brygghus. Det er under et år siden de åpnet, og her hadde jeg heller ikke vært. Her var det også hvelving i taket, men lampene var av den litt mer maritime sorten.

De hadde dessuten fint mønster på gulvet.

Her bestilte jeg hveteøl (nam!), og det var lyst og fruktig og ble servert i stilig glass.

Jeg kunne ikke gå uten å forevige dette selvironiske skiltet, midt i hovedstadens hipstermekka.

Kveldens siste stopp ble Glød. Der har jeg tidligere bare vært på dagtid, for de har både varme og kalde supper som egner seg utmerket til lunsj! Nå var det vin vi var ute etter. De har nemlig et rikholdig vinkart med vin fra flere spennende og mer ukjente regioner i Italia. Dessuten har de globus, hoho.

Dette er et lite sted med mursteinsvegger, gamle lamper og tegneseriehefter på hyllene. Hyggelig! Her møtte vi dessuten kjente som jeg ikke hadde sett på en stund, og det er jo alltid en bonus!

Da vi gikk hjemover, var det godt å ha blazer. Da vi kom hjem, oppdaget jeg flekker på skjørtet mitt. I denne sammenhegnen er det er tegn på at man har hatt det gøy, og at skjørtet har fått svinse igjen, tre tiår etter forrige runde! Dessuten kan flekkene vaskes vekk. Heldigvis.

Slik så forrige fredagskveld ut, og Jonasflotte og jeg sa oss godt fornøyde med den.

Sommerens skogstur

Postet den av

Vaskemaskinen rumler i rommet ved siden av. Jeg har nettopp stappet den full av sånne klær som blir liggende i bunnen av kurven for tiden, uten at det gjør noe, fordi man ikke egentlig trenger dem om sommeren. For eksempel den tykke genseren som jeg vanligvis ikke bruker på denne tiden av året, men som jeg hadde med langt inn i skogen, fordi den er god å ha når mørket og temperaturen faller – og som fortsatt luktet bål da den forsvant inn i maskinen.

En gang i året vender familien vår nesene mot villmarka. Storfamilien, altså: Unge og gamle, foreldre og barn, onkler og tanter, søskenbarn og tremenninger. Vi kjører inn på Finnskogen, til alt vi ser er trær og kongler, der det ikke finnes tak over hodet eller vannforsyning eller stikkontakter, og der slår vi opp teltene våre ved et stille vann.

Så følger to dager og to netter fulle av familiehygge, god mat og fin natur. Vi fisker, bader og padler kano i vannet. Vi griller, steker vafler, forteller historier og synger sanger rundt bålet.

Vi spiller kort og kubb og kaster pinner til hundene. Vi plukker bær og blomster mellom de høye trærne. Vi nyter hverandres selskap og har det alldeles utmerket sammen, hele hurven.

Forskjellen på dag og natt er mye større i skogen, langt unna døgnåpne butikker og neonlys. Når skumringen begynner, skodden kommer drivende inn over vannflaten og kvelden etterhvert blir til natt, blir det mørkere her inne enn noe annet sted. Bare månen og stjernene lyser ned gjennom de tette trekronene, og leirbålet får skyggene til å danse på teltduken, og alt virker litt mer magisk enn ellers.

Skogen er en avslappet oase. Turen gir en fri følelse og en annerledes avkobling fra hverdagen i byen. Jeg sover som en stein i telt og sovepose, og den beste kaffen kokes i kjele over åpen flamme!

Denne familieutflukten har vært et av sommerens høydepunkter så lenge jeg kan huske. Takk for i år!

Helgehygge

Postet den av

Det er grått og vått i hovedstaden i dag. Det gjør ikke noe, for jeg har planer om å se en gammel italiensk film, lese Neil Gaiman og holde kjæresten min i hånden. Dessuten har det vært en del fint vær i uken som gikk, ikke minst forrige helg!

På fredagen møtte jeg søte Linda til en kaffe på Chillout, som er en kombinert kafé og reiseforretning på Grünerløkka. Vi satt blant gamle bord og skjeve stoler, og jeg drakk dobbel americano og spiste snurrebolle med sjokolade og chili. Det var akkurat like godt som man skulle tro!

Steder som Chillout får meg til å riste av reiselyst. Lokalet er fullt av eksotiske detaljer…

…og i hver krok finnes mye puter og fargerike hengekøyer som oppfordrer til livsnyteri…

…og ikke minst har de en egen lesekrok bakerst i butikken, med slitte stoler og store mengder reiselitteratur, og med masser av kart man kan rulle ut og drømme seg vekk i.

Da lørdagen kom, og det fine været fulgte med, var det tid for parkliv. For første gang i sommer var det varmt og tørt nok over lang nok tid til at man kunne tilbringe noen timer på gresset. Endelig! Jonasflotte og jeg fant frem et teppe og noen tegneserier, og inntok horisontalen i solskinnet, og ble liggende til rastløsheten tok oss.

Oslosommer er virkelig noe for seg selv!

Ellers hadde jeg én plan for helga: å bake. Det må til med jevne mellomrom! Nå ble det sitron- og kokoskake, en favoritt. En sommerlig fristelse som har masse smak og som liker å leke Pacman.

Jeg nyter fridagene mellom frilansoppdragene, uansett vær, og selv om jeg må jobbe litt både i dag og i morgen, blir det nok tid til mye fint nå også. I morgen kommer tre gode venner på søndagsmiddag, og det blir en fin avslutning på nok en avslappet og hyggelig helg. Kos deg, du også!

Hvilke fine ting har du på planen for helga?

Turist-o-rama, første del

Postet den av

Da Jonasflotte og jeg skulle være turister i egen by, ville vi gjøre det ordentlig. Han hadde ferie, og jeg var ferdig med flere frilansoppdrag, så vi valgte oss ut en intetanende torsdag og stappet den full av fine opplevelser. Vi la en plan på forhånd for å få mest mulig ut av dagen, slik vi ville gjort om vi var i en annen by enn vår egen hjemby, og stilte vekkerklokkene våre på 07.00.

Klokka ni åpner Kon-Tiki-museet på Bygdøy. Da var vi på plass! Vi hadde spist en god frokost sammen, så vi hadde mye å gå på, og jeg hadde puttet et par ekstra sko i veska, så jeg hadde nye å gå på, og vi hadde tatt bussen ut dit gjennom et solfylt landskap. Ja, for vi fikk fint vær! For en bonus, særlig etter alt regnet som har falt denne sommeren!

Jeg har besøkt dette museet én gang før, men da var jeg ganske ung, og Jonasflotte hadde ikke vært der. Ekspedisjoner og oppdagelsesferder er alltid spennende, synes jeg, og senere i augst kommer jo en ny film om akkurat Kon-Tiki, så dette passet bra. Museet er kompakt og ordentlig interessant, med en god variasjon mellom små detaljer og store linjer, og fine lokaler fulle av virkningsfullt lys og stemningsskapende lyd.

Thor Heyerdahl virker å ha vært en morsom mann, altså. Man blir ydmyk av tanken på at denne flåten og disse menneskene la ut på et så stort eventyr! Jeg synes alltid det er gøy å se ting og tang fra slike turer, og er generelt fascinert av gamle ting og maritime elementer.

Man kommer heller ikke utenom Påskeøya på snakk om Heyerdahl. Maken til spennende sted!

I kjelleren på museet får man se undersiden av flåten (det var jo litt av en konstruksjon!), omgitt av flotte vannvesener. Det største av dem er en hvalhai, som spiller en rolle i filmen som kommer, hehe.

Dessuten har de bygget huler i kjelleren! Jeg går i barndommen i slike omgivelser! Heyerdahl gjorde oppsiktsvekkende oppdagelser i huler rundt omkring, og på museet kan man gjøre det samme. Jeg snek meg rundt med et stort smil, og utforsket over alt. På bildet under kan man skimte en lav, bekmørk åpning i veggen. Jeg tok mot til meg, bøyde meg ned, listet meg inn – og kom snart stormende ut av en annen åpning, omtrent fire meter unna, med et hyl som må ha fått hele museet til å undre. Unntatt de ansatte, kanskje. Det vet jo hva som finnes der inne.

Etter to timer med historie, oppdagelser og inspirasjon, gikk vi ut i solen igjen. Bygdøy er et flott sted.

Staselige skuter og søte ender! Sånt gjør meg så glad!

I stedet for å ta bussen tilbake til byen, bestemte vi oss for å ta ferje, slik ekte turister gjerne gjør. Herlig med vind i håret! Vi forventet en sånn kjedelig, industriell sak som kjører ut til øyene hele sommeren, men i stedet var det et skikkelig sjarmtroll som la til ved siden av oss.

Vi slo oss ned sammen med en tilfeldig forsamling som snakket minst fire ulike språk i køen, og gledet oss over det gammeldagse fartøyet, den hyggelige putringen fra motoren og den blå himmelen.

Etterhvert nærmet vi oss Aker brygge, og beundret Akershus festning på vei forbi.

Så var vi fremme ved brygga, og knipset de obligatoriske turistbildene av Rådhuset…

…før vi tok trikken østover. Jeg sa at jeg syntes det var eksotisk å kjøre trikk, for før jeg flyttet til Oslo (og i en god stund etterpå!) syntes jeg jo det. Vi var hadde flaks, for vi fikk sitte på med den fine miljøtrikken som har gress, blomster og sommerfugler utenpå.

Vi gikk av midt på Grünerløkka, for vi skulle spise lunsj. Vi hadde bestemt oss for at vi bare skulle spise og drikke på sånne steder som vi tror at turister får anbefalt når de kommer hit, og første stopp ble The Nighthawk Diner. Jeg hadde ikke spist der før, bare vært innom, så det passet bra. Dette stedet har veldig gjennomført amerikansk retrostil, og sånt er alltid festlig.

Vi slo oss ned ved et blankpusset bord og bestilte fra en servitrise i klassisk uniform med skjørt og sløyfe, og jeg så meg litt rundt mens vi ventet på maten. Lokalene har sennepsgule stoler og sofaer, speil på veggene, ruter på gulvet og vifter i taket. Alle som har vært på en klassisk diner i Statene, kjenner seg igjen!

Mitt favorittelement er nok jukebox’en. En slik skulle jeg gjerne hatt hjemme!

Vi fikk etterhvert hver vår store kaffekopp og hver vår enorme lunsj. Jonas spiste en trippel sandwich, og jeg spiste gresk omelett med fetaost og spinat. Nam!

Etter å ha spist oss veldig mette, var vi klare for neste etappe i vår turiststafett. Den følger i neste del!

Onsdagsrapport og alenekino

Postet den av

Oi, det er kveld allerede! Jeg jobber mest mulig for tiden, og dagen går så fort! Hjemmekontor er virkelig noe for meg; jeg kan kjøpe knallgule roser som lyser opp på bordet, og legge inn pauser med Gilmore Girls-epoisoder eller Mummi-lektyre, og sette opp vinduene så det blir sommerlig gjennomtrekk i hele leiligheten, og møte venner ute til lunsj, og drikke så mye lakriste jeg vil, og ta en joggetur når jeg blir rastløs. Hverdagsluksus, alt sammen.

Dessuten har jeg belønnet meg selv med en kinotur i dag, helt alene. Jeg synes det er så fint med kinobesøk på egenhånd! Da kan man velge film uten å måtte ha hensyn til andres preferanser og timeplaner, og drømme seg helt og holdent vekk i mørket, og spise opp alt snopet selv… Jeg pleier å gå på kino omtrent en gang i uken. Jeg veksler gjerne mellom å se storfilmene sammen med venner, og å se mindre og mer sære ting alene. I kveld så jeg Hva gjør vi nå?, som jeg fikk anbefalt av en venninne. Den var både morsom, sterk og rørende, og jeg anbefaler den herved videre til dere.

Jeg elsker at foajéen på Klingenberg kino minner meg om et grelt og gammeldags sirkus.

Ved kiosken kan man slå seg ned på myke sofaer – ikke harde benker som på de nyere kinoene, men ordentlige sofaer – slik at man slipper å stå i kø med hendene fulle av snacks.

I trappen ned til underetasjen henger lampetter som kaster fine skygger.

Inne i selve salen har setene den karakteristiske kinofargen. Dyprød og full av forventning.

Her så jeg en fransk-libanesisk-egyptisk-italiensk film som inneholdt en kirke, en moské, mange høner og geiter, en gruppe magedansere, flere sangsekvenser og en stor mengde hasj. Ja, det går an.

Slik var altså kvelden min. Håper alle hadde en fin onsdag, og at torsdagen blir like bra!

Hva var det siste du så på kino?

Firefarget smuldrepai

Postet den av

God mandag! Håper alle fikk en fortreffelig helg! Jeg er tilbake i sivilisasjonen, og etterhvert skal dere få se hvor fint det var på skogstur. Nå tenkte jeg å dele oppskriften på en av mine sommerfavoritter, smuldrepai. En lettlaget og rask snadderform som kan varieres i det uendelige. Man kan kanskje ikke kalle det pai ettersom den ikke har bunn, men det er i hvert fall det nærmeste man kommer noen klassisk kategori, og man savner ikke bunnen når fyllet og toppen er så gode som her! Jeg bruker ofte eple som basis i mine smuldrepaier, fordi jeg synes at eple og kanel er en så super kombinasjon – og kanel bruker jeg en hel del av, så klart! Ellers slenger jeg oppi det jeg har for hånden. I dette tilfellet var det banan og blåbær, og med den grønne paiformen min ble det firefarget smuldrepai denne gangen.

Til fire porsjoner trenger du:

– ett stort eple

– én velvoksen banan

– en håndfull blåbær

– en neve mandler

– 50 gram smeltet smør

– 50 gram havregryn

– 50 gram marsipan

(Dette er omtrentlige mål, for jeg smuldrebaker på slump, men jeg tror det stemmer ganske bra)

– to spiseskjeer vann

– kanel etter ønske

Vi begynner med å sette stekeovnen på 200 grader (alltid irriterende når man glemmer dette grunnleggende steget og må vente på at den varmes opp, hoho!). Første ordentlige trinn er å skjære eplet i tynne båter og legge dem i en smurt paiform. Vi fukter dem med to spisesjeer vann og gir dem en dose kanel, og så roter vi litt rundt. Vi setter formen midt i ovnen og forsteker eplene i ti minutter.

I mellomtiden skiver vi bananen, hakker mandlene og river marsipanen. Kanskje rimer man litt, også.

Det er lurt og godt å bruke ordentlig marsipan med høyt innhold av mandler.

Vi lager smuldretoppen ved å blande nøtter, marsipan og havregryn med det smeltede smøret. Dessuten kan man tillate seg mer kanel her, om man vil. Rør med lett hånd for at den revne marsipanen ikke skal klebe seg sammen.

Nå tar vi eplene ut av ovnen. Vi motstår fristelsen til å kaste oss over dem med én gang, enda så pene og myke og velduftende de begynner å bli. I stedet gir vi dem selskap av banan og blåbær…

…og så legger vi et jevnt lokk av smuldreblanding over.

Vi setter formen tilbake i ovnen, og lar det hele godgjøre seg i et kvarter til. Det er akkurat nok tid til å ta den lille oppvasken, gjerne mens man synger noen fjollete sanger som man husker fra barneskolen. Så kan man glede seg over lukten som sprer seg i leiligheten og telle ned til klokken ringer, og så kan man hente ut den gyldne herligheten.

Serveres med iskrem og et smil.

Vips! En lettlaget, lite pretensiøs og relativt sunn hverdagsdessert. Viktigst av alt: Den er god.

Vel bekomme!

Frokostbonus

Postet den av

Positive overraskelser er noe av det beste jeg vet. De dukker opp med jevne mellomrom, som her forleden da jeg var tidlig oppe og tidlig ute, og bare hadde spist et eple før jeg gikk hjemmefra. Etterhvert ble det behov for ordentlig frokost, og redningen kom fra uventet hold: Baker Hansen.

Jeg er egentlig skeptisk til kjedebakerier, for jeg synes at de små og uavhengige aktørene er så mye mer spennende. Dessuten er det ofte slik at prinsippene kastes ut når profitten skal inn – mange foretak som utvider og vokser seg store, uansett hvilken bransje de driver i, foretar gjerne kutt og mister ofte litt av personligheten sin underveis. Synes jeg. På generelt grunnlag. Jeg hadde derfor ingen store forhåpninger da jeg besluttet å ta til takke med Baker Hansen midt i Majorstukrysset for å spare tid. Jeg ventet meg uinspirerte omgivelser og forutsigbart utvalg. Det skulle vise seg å være mer spennende enn jeg trodde!

Lokalene var lyse og luftige i rustikk stil, og på veggene hang finurlige sitater og fotografier i svart/hvitt. Farger var det likevel nok av, for disken og hyllene var fulle av morsomme importvarer og stilige retroprodukter. Te, kaffe, krydder, bakervarer, lemonade, iskrem og urter om hverandre. Alt fristet, og jeg endte opp med å bruke lang tid på å snike rundt og se, og på å avgjøre hva jeg skulle kjøpe med meg videre. Det er forfriskende å se at en etablert kjede vet å følge med i tiden og fornye seg.

Det er hyggelig å kunne dele gledene med dere, selv når de er små! En utefrokostanbefaling,bare!