Kategoriarkiv: Everyday

Five months and thirteen strange things

Postet den av

I dag er det fem måneder siden jeg flyttet til Paris. Det er nesten ikke til å tro!

CIMG2258

CIMG3331

CIMG3833

CIMG3067

Da jeg låste meg inn i denne leiligheten den 26. september 2012, visste jeg ikke hva jeg hadde i vente. Det er kanskje like greit, haha, for starten på oppholdet var tøff. Det var veldig spennende og inspirerende, så klart, men man bruker mye tid og energi på å bygge seg opp et liv i et annet land, særlig på et språk man ikke egentlig kan!

Jeg husker faktisk veldig lite fra den første tida. Jeg husker at jeg var sliten døgnet rundt, fordi alt var nytt og krevende. Jeg husker at jeg våknet hver morgen til en nattbordslampe som fortsatt lyste – jeg sovnet nemlig før jeg rakk å slå den av, hver kveld, hele den første måneden.

Det er fint å ha en virtuell dagbok for å se tilbake på slike perioder – jeg kan lese mine egne blogginnlegg fra oktober i fjor og tenker «jaså, var det slik det var»!

Man lærer så mye om seg selv på denne måten. Ved å utfordre seg selv, og ved å takle utfordringene. I tillegg til byen og språket og kulturen her, har jeg selvfølgelig blitt bedre kjent med meg selv.

CIMG3577

Her er tretten observasjoner etter fem måneder. Kjære Paris, dette er rart.

  • Man kan kjøpe vodka i enhver liten kiosk, når som helst på døgnet, uten å vise legitimasjon – men man må trenger resept og detaljert forklaring av fremgangsmåte for å få kjøpe nesespray.
  • Det franske språket har sikkert femti forskjellige ord for «moderne», men «avocado» og «advokat» er ett og samme ord. (Denne prioriteringen føles representativ for hele samfunnet, egentlig…)
  • Franske kinoer har ikke plassbilletter. Du kan kjøpe billetter på forhånd, men du må fortsatt stå i kø utenfor salen. Når dørene åpnes, velter alle inn, og folk raver rundt i deserasjon etter å sikre seg en god plass. Dette er ikke bare rart, etter min mening, det er rett og slett dustete.
  • Franskmenn sier ikke «fjorten dager» når de snakker om to uker. De sier quinze jours, femten dager! Det er nok fristende å slenge på en ekstra, men det er faktisk fjorten dager i to uker, da.
  • Parisere skjønner seg ikke på frokost. For dem er det bare en unnskyldning til å få i seg sukker! Mitt lokale supermarket fører 42 typer frokostblanding med sjokolade (ja, jeg måtte telle!). Antall typer uten tilsatt sukker, sånn som sunne og fornuftige nordmenn vil ha: Tre. I slankehylla.
  • Ordene «billig» og «spennende» finnes ikke på fransk. Man kan uttrykke disse tingene, så klart, men man må enten ta til takke med et ord som har en litt annen mening, eller man må bruke mer enn ett ord.
  • Parisiske bilister gir totalt blaffen i fotgjengere. Om du så er på god vei ut i et klart merket fotjengerfelt på høylys dag: De stopper ALDRI, for myke trafikanter er ubetydelige trafikanter.
  • På snakk om (manglende) trafikksikkerhet: Franskmenn vet ikke hva refleks er. Jeg har en snøkrystall hengende fra kåpelommen min, og folk spør hele tiden hva det er for noe. Selv voksne folk. En gang kom en fremmed dame i førtiårene bort til meg og tok tak i den, helt uten videre, for å ta en nærmere titt. Når jeg forteller hvilken funksjon den har, skjønner de heller ikke hvorfor det er viktig, selv om det selvfølgelig blir mørkt her også. Hver eneste kveld, faktisk.
  • Franskmenn sier gjerne je t’embrasse («jeg gir deg en klem») eller bisous («kyss») når de skilles på gata. I stedet for å klemme og kysse hverandre, liksom! Én ting er jo å skrive det, på et postkort eller en melding, men å si det ansikt til ansikt? De har altså muligheten til å gjøre disse tingene rent fysisk, men de velger ofte å slenge ordene over skulderen og gå.
  • Første semester i skoleåret fortsatte i én uke etter nyttår. Om noen kan fortelle meg hva som gjør dette logisk eller pratisk, skal jeg høre godt etter!
  • Ytterligere kalenderforvirring: Universitetet mitt har påskeferie fra 28. april til 4. mai. Det er ganske nøyaktig én måned etter påske. Jeg skjønner at dere ville legge en ferie til dette tidspunktet, og man kan selvfølgelig flytte på ferien, men ikke på påsken.
  • De mest kunstferdige bakverk, de mest vellagrede oster og de mest velsmakende viner koster ingenting – men du må betale hundre kroner for en pakke med fem støvsugerposer.
  • Parisere smiler ikke. De ser likegyldige og ofte misfornøyde ut i det daglige. Når de snakker med deg, selv som ansatte i utadvendte serviceyrker, er det gjerne med et alvorlig uttrykk og en uinteressert tone. Dette har jeg ikke tenkt å vende meg til. Jeg smiler til dem, og til livet, enten de liker det eller ikke!

Jeg har fortsatt nesten fire måneder foran meg, og de skal jeg gjøre det beste ut av.

Jeg begynner med å få besøk igjen, denne gangen av de to damene som jeg liker aller best og savner aller mest : Moren min og lillesøsteren min! De kommer på torsdag og drar sent på søndag, så i fire dager blir det oss tre. Dere vet den klassiske klisjéen, den derre «jentehelg i Paris med shopping og champagne»? Dette blir slik, haha! Det blir fjasete samtaler over lange hotellfrokoster, etterfulgt av enda lengre rusleturer i brosteinsbelagte gater med sola i ryggen, og det blir vin til alle måltider og makroner på benker i parkene, og det blir kunst og kjoler og skjulte perler om hverandre, og ikke minst blir det masse, masse gjensynsglede. Jeg gleder meg til torsdag!

CIMG3659

I kveld skal jeg feire ved å snakke med Jonasflotte på Skype, og så skal jeg skåle. Jeg skal heve glasset for nye opplevelse, gamle klisjéer, fortidige og fremtidige besøk og rare ting i hverdagen.

Jeg skåler dessuten for meg selv, og for denne eventyrlige byen, og for våre fem måneder sammen.

– – – – –

In other words: Today it is exactly five months since I moved to Paris. How time flies! When I unlocked the door to my little apartment for the first time, I did not know what to expect from my stay here. That might have been just as well, as the first part of it was quite rough! It was exciting and inspiring, naturally, but it take a lot of time and energy to build a life in a new country, especially in a language you don’t really know! To be honest I can’t remember much from the first month, as everything was new and difficult. I do remember being tired all the time, and I remember waking up each morning to see that the lamp on my bedside table was still lit – I was so exhausted I fell asleep before I got to turn it off, every night for a month. It is nice to have an online diary to look back at times like those; I read my own blog post from October last year and think «right, that’s what it was like»! You learn so much about yourself when you do this kind of thing. When you challenge yourself and then rise to the occasion. In addition to the city, the country and the language, this stay allows me to become better acquainted with myself.

Here is a list of thirteen observations after my first five months. Dear Paris, this is strange.

  • You can buy vodka in any little shop at any time of day or night, without even proving your age – but you need a prescription and a thorough walk-through from the pharmacist to buy nasal spray.
  • The French language offers fifty different ways of saying that something is «in», but the words «avocado» and «lawyer» are one and the same. (This feels quite representative for the whole society…)
  • French cinemas don’t have seat reservation. You can buy tickets in advance, but you still have to stand in line outside the theatre, When the doors open, everyone barges in, desperate to get the best seats. This is not only strange, in my opinion, it is downright stupid.
  • The French don’t say «a fortnight», as in fourteen days, when talking about two weeks. They say quinze jours, fifteen days! It might be tempting to add another, but there really are fourteen days in two weeks, ye know.
  • Parisians don’t get the whole breakfast thing. They see it as a possibility to inhale sugar. My local supermarket has 42 cereals in stock which contain chocolate (yes, I counted). The number of cereals without added sugar, which is what reasonable Norwegians want: Three. In the dieting aisle.
  • The word «cheap» doesn’t exist in French. You can express that something doesn’t cost much, of course, but not without changing the sense or using several words.
  • Parisian drivers could not care less about pedestrians. Even if you’re well on your way over a crossing in broad daylight: They NEVER stop, as pedestrians are worthless.
  • While we’re talking traffic safety (or lack thereof): The French don’t know what reflective hangers or badges are. I have a snowflake dangling from my coat pocket, and people ask me what it is all the time. Even adults. I once had a woman in her forties approaching me on the street – she grabbed it to inspect it, just like that. When I tell people what it’s for, they still don’t see why it’s important, as if the sun doesn’t set here. It does. Every evening, in fact.
  • The French like to say je t’embrasse («I give you a hug») or bisous («kisses») when they part on the street. Instead of actually giving eachother a hug or a kiss. It’s one thing to write it on a postcard or in an email, but to say it to someone in person? They have the possibility to do these things physically, but they often just throw the words over their shoulder and leave.
  • The first semester of the academic year went on for one week after new year’s. If someone sees how this is logical or practical, I’ll listen closely!
  • More calendar confusion: My university closes for Easter holidays from the 28th of April to the 4th of May. That is almost exactly one month after Easter. I realise that someone wanted a break at this point, and ye guys are free to move the vacation around, but not the actual dates of Easter.
  • The most beautiful and complicated cakes, the most scrumptious cheese and the most delicious wines are practically free – but you’ll need twelve quid to buy five bags for your hoover.
  • Parisians don’t smile. They look indifferent and often discontent in their daily life. When they talk to you, even the ones who deal with people and work in the service sector, they often do so with a serious expression and an uninterested tone of voice. This is something I refuse to get used to. I smile to them, and to life, whether they like it or not!

I have four months left, and I intend to make the most of them. I start on Thursday with a new visit, from the two ladies that I love and miss the most: My mother and my sister! For four days it will be the three of us together. You know that typical vision of a girls’ weekend in Paris, with shopping and champagne? This is going to be exactly like that. This will be all about swapping news over long hotel breakfasts, and then going on even longer strolls along narrow streets with the sun in our eyes, and we’ll have wine with every meal and eat macaroons on benches in the parks, and we’ll look at dresses and art and hidden gems all day, and most of all we’ll be very, very happy to see eachother. Can’t wait!

Tonight I will celebrate by skyping with my boyfriend and by raising my glass. I will make a toast to new experiences, old clichés, visits in the past and future, and to strange things in French everyday life. What’s more, I will raise my glass for myself, and for this wonderful city, and for our five months.

Handy

Postet den av

Vi er alle forskjellige. Vi setter alle ulik pris på ting, og har alle våre favoritter. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg er litt ekstra glad i hender. Jeg synes de er blant de peneste delene av menneskekroppen. De er nesten umulige å tegne, men de er desto finere å se på, hihi!

Når jeg blir kjent med nye folk, er jeg alltid oppmerksom på hendene deres. Det har vært slik så lenge jeg kan huske, egentlig. Jeg har alltid vært glad i ringer – som tidligere nevnt føler jeg meg naken uten! Om jeg blir tiltrukket av noen, er hendene deres en av de første tingene jeg legger merke til. (Gjett om Jonasflotte har fine hender, da! Nå er det snart fire år siden vi ble kjent, men jeg husker at jeg ikke akkurat ble trist da jeg fant ut at han er gitarist.)

Når man er over gjennomsnittlig glad i hender, tar man godt vare på sine egne. Jeg bruker vanter og votter både høst, vinter og vår. God håndkrem er viktig, så klart! Jeg pleier å operere med flere forskjellige; én som trekker inn fort, som bor i veska og kan brukes hvor som helst, og så noen fete som er fine å bruke på sengekanten, slik at de kan tilføre fuktighet hele natten igjennom. Dessuten har jeg alltid mentholsalve (Mentholatum i mitt hjerte!) innen rekkevidde, i tilfelle jeg skrubber meg opp eller et neglebånd blir kranglete.

Jeg tar gjerne manikyr, men i Norge er det ofte en ganske dyr affære, så jeg pleier å benytte anledningen når jeg er utenlands. Jeg liker ikke neglelakk – det er kanskje litt underlig, men jeg hater at den får riper og begynner å flasse av, og hvis man ikke får fjernet den ordentlig og ender opp med sånne små fargerester rundt neglen …jeg får frysninger bare ved tanken, faktisk. Haha! Jeg foretrekker relativt korte, helt naturlige negler. Jeg har vært heldig, for mine er ganske hvite i utgangspunktet – og det hjelper vel når man drikker mye vann og spiser sunt og variert, som med alt annet?

DSCN4237

Til jul fikk jeg et manikyrsett av Mor. Det er en spesiell type manikyr som ikke innebærer lakk.

CIMG2926

CIMG2927

I dette OroGold-settet er alt som trengs for å file og forme, hydrere og pusse. I stedet for å lakke neglen, polerer man den. Genialt! Den firkantede greia har sider med ulik tekstur i overflaten, og den brukes i flere omganger i en bestemt rekkefølge, og den gjør neglene glatte og blanke og glade. De skinner i ukevis!

Tetreolje har forresten vist seg å være helt supert for neglebåndene. Den grønne, lille flakongen ser mystisk ut på badehylla, og man dypper på med pipette. Føles fancy, haha.

Så til pynten! Jeg har et tjuetalls ringer, alt fra diamanter til hardplast. Jeg veklser mellom dem hele tiden, avhengig av antrekk og humør. Her er noen yndlinger, sånn til slutt. De ville gjerne hilse på.

Nasjonalisten2

Denne mørklilla blomsten kommer fra et marked, tror jeg, og den har ingen verdi foruten affeksjonsverdien. Far var likevel snill nok til å lime den ved en anledning. Tenk så mye småtteri fedrene våre har lappet sammen i tidenes løp…

CIMG4338

Denne kommer fra Pilgrim. En kule har falt av, men det gjør ingenting.

CIMG6038

Sløyfa er fra JC, av alle steder, i Stavanger. Den sitter på to fingre, og det var uvant i begynnelsen!

CIMG5699

Makronen fikk jeg i kjærestegave. Den kommer fra herlige, spanske Abataba.

CIMG3757

Denne er fra Dyrberg og Kern. Her likte jeg hvordan den passet til bakeriposen!

ugle

Denne fikk jeg i julegave av en venninne, så jeg vet ikke hvor den kommer fra, men ugler er fine.

edderkopp

Mitt nyeste tilskudd kommer fra Le Corner her i Paris. Jonasflotte ga meg denne til jul. Jeg elsker at den ser såpass livaktig ut; om man bare kaster et blikk på hånda mi, kan man tro at det tilfeldigvis sitter en edderkopp på den!

Ja, her er det altså hender som gjelder. Hva er din favorittdel av kroppen?

– – – –
In other words: We’re all different. We all appreciate various things, and for some reason, I have always liked hands. If you ask me, they are one of the prettiest parts of the body! They are almost impossible to draw, but all the more lovely to look at. When I meet new people, I always check out their hands. If I am attracted to someone, their hands are among the first things I notice. (Needless to say, my boyfriend has very handsome hands. It’s now been almost four years since I met him, but I still remember that I wasn’t exactly disappointed when I found out that he’s a guitarist.) I take good care of my hands, by keeping them warm with gloves and mittens during the colder parts of the year, and with proper hydration. I like using several types of hand cream; one that acts quickly during the day, and another one that feels fat and sinks in slowly which I apply before going to sleep, so that it can work during the night. I also always keep a little tube of menthol balm within reach, in case I get a scratch or my cuticles need a fix. I love manicures, but in Norway they’re too expensive to be a regular thing for a student, so I like to take the opportunity when I travel. You’d think I like nail polish, but in fact I don’t! I hate it when it begins to look shabby and fall off, and if you attempt to remove it and there are little colour fragments left around the nail …I get the chills just thinking about it! I prefer nails that are fairly short and all natural. My mother gave me a manicure set for Christmas, and this collection from OroGold has hydration, a file and a lovely tea tree oil – but it doesn’t include varnish. Instead of painting them, you polish your nails with a three-step buffer, and they shine for weeks. Brilliant! Another way of dressing up our hands: I’ve always loved wearing rings – as I’ve told ye before, I feel naked without them! I have twenty five of them, everything from diamond rings to plastic trinkets. I toggle between them all the time, depending on my outfit and my mood. Here are six of my favourites, as they really wanted to say hello. Which part of the body do you like best?

Springtime

Postet den av

Da jeg gikk til universitetet i morges, hadde det allerede begynt å lysne.

CIMG4188

For første gang siden i høst kunne jeg sitte på bussen og følge med på omgivelsene, uten å måtte anstrenge øynene i morgenmørket. For en start på dagen!

Jeg skal ærlig innrømme at jeg var veldig trøtt, og trengte en ekstra kaffekopp likevel. Helga har vært full av aktivitet og inntrykk, ettersom jeg har hatt besøk, og det er alltid litt tyngre å stå opp i en tom leilighet etter slike sosiale oppturer. Da hjelper det med nydelig vårvær!

Det er fortsatt kjølig i lufta, men sola varmer, og rundt skolebygget står buskene i blomst.

CIMG4199

I dag besto lunsjen min av en porsjonspai med grønnsaker, og jeg spiste den ute på en benk.

CIMG3816

I Parc de Belleville ser det slik ut…

CIMG3046

CIMG3057

…og hos den blide kjøpmannen i tverrgata ser det slik ut…

CIMG3793

…og i bakgården ser det slik ut.

CIMG3795

CIMG3796

Inne står det gule roser som lyser opp ytterligere.

CIMG4183

Jeg fant dessuten en firkløver i dag! Min første noensinne! Jeg la den i press med én gang jeg kom hjem, så jeg har ikke noe fotobevis ennå, men det er helt sant. Barnet i meg håper at den kan bringe lykke – om ikke til meg, så til noen som trenger det mer enn hva jeg gjør. Selv når starten på uka går litt trått, har jeg så mye å glede meg over.

Konklusjon: Det er vår i Paris. Jeg liker det.

– – – – –

In other words: When I took the bus to the university this morning, day was dawning. It’s been months since the last time we saw light at that time! It is always a little difficult to get up after having had visitors – this weekend has been full of activity and impressions, and my apartment feels empty after such a social boost, but with some extra coffee and some extra light, I got on well. Although the air temperature it still cool, the sun feels warm and the bushes around campus are already in bloom. I had lunch – a vegetable quiche – outside on a bench. Parc de Belleville boasts green bamboo and miniature flowers, and the smiling grocer around the corner sells all kinds of colourful berries, and sprouts are popping up in the back yard. I have yellow roses on my table to make the days even brighter, and I foun my first four leaf clover today! The child inside me hopes that it will bring good fortune – not necessarily to me, but to someone who needs it more than me. In conclusion: Spring has come to Paris. I like it.

Friperies and cake

Postet den av

Er du også litt rastløs? Skal vi finne på noe?

Jeg foreslår at vi tar en tur til Marais. Det ligger ikke langt unna leiligheten min, og det er et så sjarmerende område, som egner seg spesielt godt for å se på second hand/vintage og spise kake!

Husene i denne bydelen er eldgamle, og gjerne enorme og imponerende.

CIMG2563

Kontrasten til de rufsete bruktbutikkene blir ganske stor!

Her kalles de gjerne friperies (det franske slang-ordet fripe betyr bruktklær), og det kryr av dem i Paris. Det er virkelig over alt. Jeg har funnet mer enn tjue stykker så langt, og en stor andel av dem ligger her, innefor en radius på rundt fem hundre meter. (Jeg kommer til å lage en egen oversikt etterhvert!)

Mange av dem har glorete lys som en del av greia…

CIMG3583

…i hvert fall de tre Free’P’Star-butikkene, hvor disse bildene er tatt. De har stort utvalg som endrer seg hele tida, så det er bare å lete i vei, og de har gjerne både en klaustrofobisk kjeller og en vaklende hems! Man kan klatre opp en stige og titte videre, med utsikt over lokalet og de andre lykkejegerne. Gøy!

CIMG2236

CIMG2238

Hei fra hemsen!

Her må man være forberedt på mye folk, og man må tåle å grave litt etter godbitene – men man kan gjøre skikkelige kupp. Standardpris på en vintagekjole er ti euro. Åh, hvilken glede. Om man finner en i riktig størrelse og god stand, er det mange fine timer for under åtti kroner!

Slike forhold går på selvdisiplinen løs, det kan jeg love dere. Hittil har jeg likevel vært ganske motstandsdyktig (og tidvis veldig fattig, haha!), så det har gått bra. Siden jeg flyttet til Paris for mer enn fire måneder siden, har jeg gått til innkjøp av tre plagg: Et skjørt, en kjole og en genser. Alle er kjøpt i bruktbutikker, og alle gjør meg glad. Jeg har bestemt meg for at nesten gang jeg får lønn, skal jeg kjøpe en kjole til. Den perfekte vårkjolen. Det blir bra.

Så går man altså rundt og ser på fine, morsomme, gamle klær i fine, morsomme, gamle omgivelser.

CIMG1548

CIMG3753

Etterhvert blir man sulten. På lunsj, eller kanskje helst på kake? Uansett kan man gå til Rose Bakery.

CIMG3605

Dette stedet ble åpnet av briter, tror jeg, og nå har det åpnet flere av dem (men jeg finner ingen offisiell nettside). Rose Bakery har veldig avslappet presentasjon av bakervarene sine. I stedet for de knøttsmå, kunstferdige kreasjonene som franskmennene er så glade i, byr de på helt ordinært utseende formkaker, overdimensjonerte muffins og ganske stygge paier. De ser ut – og smaker! – som om man har laget dem selv. Ingen konditorfarge, ingen gullflak, ingen kandiserte greier ved siden av. Knallgode kaker, bare.

Lokalet ser ut som en blanding mellom et bakeri og et marked, og det er vel omtrent slik det fungerer.

CIMG3618

CIMG3622

Rustikk og industriell stil (eller bare sviktende budsjett, hoho) fra gulv…

CIMG3619

…til tak. Jeg liker hyllene for klær og bagasje, de får meg til å tenke på tog!

CIMG3620

Min favorittdel av lokalet er riktignok veggen i enden, som er laget av glass.

CIMG3607

CIMG3623

Vinduet slipper inn masse lys, og man får litt vinterhage-følelse. Det trekker mindre enn man skulle tro – heldigvis, ettersom det eneste ledige bordet var helt ytterst da jeg var innom sist! Dette er et populært sted. Jeg tok med meg to venninner og slo meg ned ved veggen.

CIMG3609

Vi bestilte te, kaffe og kake. Teen kom i fin kanne, og kakestykket til Mihye var digert.

CIMG3614

Husker du jeg hintet om overdimensjonerte muffins? Jeg valgte en med sitron og valmuefrø.

CIMG3612

I bakgrunnen sees sjokoladestykket til Banu. Alt var supergodt. Enkelt og greit.

Både friperies og kake kan anbefales hver for seg, så klart, men denne kombinasjonen er uslåelig!

– – – – –

In other words: Are you feeling a little restless? Me too. Fancy doing something fun? I suggest we go to the Marais. It’s such a charming part of Paris, and it’s close to my apartment, and it is the perfect place to shop for second hand/vintage and have cake! It has lots of old, impressive buildings, which contrast with the shabby shops. Here they are called friperies (used clothing is fripe in French), and Paris has so many of them. They are really everywhere. I have found more than twenty so far, and a large number is found in this area, within a radius of about five hundred metres. Glaring lights are often part of the package, at least in the three Free’P’Star shops. They also often have both a claustrophobic cellar and a little loft. You ascend a wobbly ladder and get a good look at the place and the other hopeful shoppers. Fun! See me in the mirror? Now, this is the kind of place where you must deal with a lot of people and a lot of digging, but you can find some real gems. The standard price for a vintage dress is ten euros. Oh, the joy! If you find one in the right size with no flaws, that is a low price to pay for many blissful hours! These conditions weight heavily on my self discipline, but so far I’ve been good (and sometimes very poor, haha), so I haven’t shopped much. Since I moved to Paris more than four months ago, I have bought three pieces of clothing: A dress, a skirt and a cardigan. They are all second hand and they all make me happy. Anyway, let’s say that you have been walking up and down these lovely streets for a while, and you feel like eating something – probably cake. Then you go to Rose Bakery. It was opened by brits, I believe, and now there are several of them in the city. They have a very relaxed presentation of their baked goods, far from the itsy-bitsy, artistic creations that the French love so dearly. This place serves sloppy slabs of cake, frightfully oversized muffins and rather ugly pies. They look – and taste! – like when you make them at home. The interior looks like a mix of a farmer’s market and a bakery, and I guess that’s what it is. The look is rustic and industrial. My favourite elements are the shelves for clothes and bags (they make me think of a train!) and the wall made entirely out of glass. It lets in lots of light and makes you feel like you’re inside and outside at once. I went to the Rose Bakery with two friends, Banu and Mihye. I ordered a monstrous muffin with lemon and poppy seeds, which was superb, and the other two were also very happy with their choices. Everything was simply delicious. Although friperies and cake are both recommended in their own right, nothing beats this combination!

Sunset on the Seine

Postet den av

Det regnet i morges. Det var småkaldt i formiddag. Det var grått ved lunsjtider. Vi fikk solgløtt utpå ettermiddagen. Fra klokka fire var himmelen knallblå, og klokka seks gikk sola ned over Seinen.

CIMG2467

CIMG2456

CIMG2461

CIMG2455

CIMG2465

Etter mer enn fire måneder er det fortsatt slik at jeg må klype meg i armen noen ganger.

Dette er Paris. Det er så pent her.

Helgefølelsen er på plass. Fredag var jeg hos frisøren, og det gikk bra (han snakket engelsk!), så jeg nyter følelsen av nyklippet og velpleid hår. Jeg har vært ute hele dagen, og nå blir det kosekveld.

På den annen side er det fastelavn denne søndagen, og det gjør meg egentlig bare trist, for det finnes ikke ordentlige boller i dette landet. Det finnes jo heller ikke stekeovn i leiligheten min, så jeg får ikke bakt… Krise! Heldigvis får jeg besøk på torsdag, og har bestilt boller hjemmefra, håhå. I mellomtiden synes jeg at alle som markerer fastelavn , skal spise en ekstra bolle for meg. Om du trenger inspirasjon, så lagde jeg et innlegg om den perfekte fastelavnsbollen i fjor, på den forrige bloggen! Bon appétit, heldiggriser.

Fortsatt god helg!

– – – – –

In other words: This morning we had rain. The forenoon was chilly. It was still grey around lunch. We saw glimpses of sun in the early afternoon. By four o’clock the sky was all blue, and at six the sun went down over the Seine. After four months I still have to pinch my arm now and then. This is Paris. It is so pretty. I have enjoyed my weekend so far – yesterday I went to the hairdresser’s (which I had been nervous about). My guy turned out to speak good English, so it went very well, and I love the feeling of freshly cut, happy hair! On the other hand, tomorrow is fastelavn, a traditional Scandinavian way of celebrating the last Sunday before lent. We eat sticky buns, one of my favourite things in the entire universe, but they don’t exist here in France. Luckily, I have a friend coming to visit me on Thursday, and I have ordered baked goods from home! I attach a post from last year, when I shared my perfect sticky bun construction on my former blog. Unfortunately it has no translation, but bun, ice cream, chocolate, marzipan and powdered sugar is stacked and devoured. You get the idea. Happy weekend, everyone!

Golden moments

Postet den av

Noen ganger tar jeg meg selv i å smile, enda mer enn vanlig, på grunn av bittesmå ting. Iblant blir det ordinære ekstraordinært. Helt dagligdagse detaljer kan i et brøkdels sekund gjøre meg varm og glad.

Noen øyeblikk har liksom gullkant. Her er tjue stykker.

CIMG3359

– Når prislappen eller klistremerket slipper taket uten at jeg må pelle på den med neglene eller får lim på fingertuppene, og uten å etterlate seg et eneste merke.

– Når du rekker å tenke «nå er jeg i ferd med å sovne» rett før du sovner.

– Når Jonasflotte og jeg tenker likt og siterer det samme dataspillet, den samme filmen eller den samme sangen samtidig.

– Når du føler deg fin og noen legger merke til akkurat den delen av antrekket du selv liker best.

– Når du finner igjen noe du trodde du hadde mistet.

CIMG3582

– Når jeg lytter til et album jeg kjenner så godt at hver gang en låt er over, hører jeg begynnelsen på den neste inni hodet.

– Når man faktisk kommer på det man skulle si før telefonsamtalen er over.

– Når det lange ordet på tvers i kryssordet plutselig åpenbarer seg.

– Når du ser på menyen og vet hva du vil ha med én gang.

– Når du tar første bit av det du bestilte og det viser seg å være nøyktig like godt som du trodde.

CIMG3712

– Når en fremmed på gata bruker samme parfyme som noen du er glad i, og det er som om de er der.

– Når jeg er på markedet og skal kjøpe fire avocadoer for to euro, og mannen i boden blunker til meg og legger en femte oppi posen.

– Når du kjenner deg igjen i noe en annen har skrevet og tenker «akkurat slik er det!».

– Når du leser en bok om igjen eller ser en film på nytt, og liker de samme tingene akkurat like godt, samme hvor lang tid som har gått.

– Når man for første gang kjenner et vårlig drag i vinden etter en lang vinter.

CIMG3575

– Når jeg står ved et fotgjengerfelt og det er klart på begge sider, men jeg venter fordi det står en mor og et barn ved siden av og jeg vil være et godt eksempel, og moren takker med øynene.

– Når kjolen du har sett på er nedsatt med 50 % og det henger én igjen i din størrelse, helt innerst.

– Når skjermen går i svart og det har gått to timer og du innser at du ikke har tenkt på tida eller omverdenen siden filmen begynte.

– Når teen har perfekt drikketemperatur.

– Når telefonen lager lyd og du håper i hemmelighet at det er en viss person som skriver, og så er det det.

CIMG3062

Hverdagsmagi, dere.

– – – – – –

In other words: Now and then I catch myself smiling, more than usual, because of some tiny detail. Sometimes the ordinary becomes extraordinary. A split second makes you all warm and happy. Some moments are simply golden. Here are twenty of them. When the price tag sticker lets go without making my fingertips sticky and without leaving any trace. When my boyfriend and I share a thought and quote the same film, computer game or song at the same time. When the tea has perfect drinking temperature. When you have time to think «I’m about to go to sleep» right before you go to sleep. When you look at a menu and know what you want to eat right away. When the food arrives and you take the first bite and it turns out to be just as tasty as you thought. When I’m at the marked to buy four avocados for four euros and the man at the stall blinks at me and puts a fifth one into the bag. When you find something you thought you had lost.  When you read a book or watch a film again, and you love the same parts just as much as you used to, no matter how long a time has passed. When the long word in the crossword puzzle suddenly reveals itself. When you can relate to something that someone else has written and think «Yes, that’s precisely how it is!». When you feel good about your appearance and someone compliments just the part of your outfit that you are most happy with. When your phone makes a sound and you secretly hope that it’s a message from a certain person, and it turns out to be just that. When I listen to an album I know so well that at the end of each song, I can hear the beginning of the next inside my head. When the dress you’ve been ogling is 50 % off and there is a single one left in your size. When the screen goes black and two hours have passed, and your realise that you haven’t thought of the time nor anything else since the film began. When you actually remember what it was you wanted to say before the phone conversation is over. When I’m at a pedestrian crossing and there are no cars in sight, but there is a mother with a child next to me and I wait for the light to change because I wish to set an example, and the mother thanks me with her eyes. When you can feel spring in the wind for the first time after a long winter. Everyday magic, my friends.

Fint i februar

Postet den av

Det er grått og vått i Paris i dag, men jeg er glad likevel. Post-besøk-blues’en har sluppet taket, og en helt ny måned er i gang, og det er helg! Man kan si hva man vil om regnvær, men det gjør i alle fall brosteinene på Place de la Bastille enda finere å se på gjennom bussvinduet.

CIMG3686

Vi har dessuten en virtuell grunn til å feire, folkens! Jeg er skikkelig glad for å kunne tipse dere om det nye nettmagasinet Oh Chérie, som er blitt lansert i dag. Hurra! Dette er et magasin for «unge voksne kvinner som vil ha dybde, personlighet og humor», som det heter på Facebook-siden. Jeg blir stolt av å tenke på at det er flotte Ida og to andre dyktige damer som står bak konseptet, og at de har jobbet med det i et halvt år. Videre er det gøy å kunne meddele at jeg også har forberedt meg i noen måneder, for jeg skal skrive for magasinet med jevne mellomrom utover våren. Intervjuer, anmeldelser og små tekster dukker opp etterhvert (foreløpig ligger én av mine omtaler ute: Denne, fra Kristiania i Oslo). Dette blir så bra! Jeg gleder meg til å lese Oh Chérie, og til selv å bidra!

Jeg får en god venn på besøk om to uker. Han skal bo hos meg i fire dager, og vi skal storkose oss! Senere i vår kommer både venner og familie på besøk, sånn hulter til bulter utover hele halvåret, og det er alltid så intenst koselig å kunne vise dem rundt i mitt nabolag, mine favorittområder, min by. Det er så godt å kjenne at Paris er blitt nettopp det: Min by. Samtidig er det fortsatt områder jeg ikke har utforsket, og lista over steder jeg vil besøke er stadig lang, så jeg håper å kunne dra på mange morsomme utflukter i februar! Dere skal få være med, så klart.

Jeg kjøpte nye nelliker i dag. De er latterlig røde, og jeg håper de forblir fine langt utover februar.

CIMG3708

Ved foten står en kjekkas fra svunne tider, selveste Marlon Brando, bakpå en kinobillett. Bonus!

CIMG3711

I februar skal jeg forresten skaffe meg en frisørtime. Sånn, nå har jeg skrevet det her, så da må det skje. Det blir min første i Paris, og tanken gjør meg ærlig talt litt nærvøs. Jeg krysser fingrene for at jeg vil klare å formidle hva jeg ønsker meg, for sånt er jo vanskelig nok på norsk! Det er jo bare hår, og det vokser jo ut igjen, men det føles så fælt når man ikke er fornøyd. Derfor satser jeg på å bli fornøyd, for det føles jo derimot helt supert! Dette klarer du, Synne.

Helt til slutt vil jeg nevne at jeg har en liten konkurranse på planen for februar. For å feire at det nå er mer enn hundre stykker som følger denne bloggen på Bloglovin’ (oi!), og for å lyse opp en måned som kan føles litt lang, selv om det faktisk er den korteste av dem alle. Følg med!

Februar blir så fin! Hva har du å glede deg til?

– – – – –

In other words: It is a grey and rainy day in Paris, but I don’t mind. My post-visit blues is gone for now, and the weekend has come to replace it, and we have a whole new month ahead of us! What’s more, the rain makes the cobblestones at Place de la Bastille look pretty through the bus window. There is also an important virtual reason to celebrate today, but unfortunately it is mainly for Norwegians. A new online magazine launched today, which is to give young women an alternative to the tabloid and superficial sites which there are quite a few of out there. Yay! I am very proud of my friend Ida, who has created the magazine along with two other very capable girls, and I’m also happy to tell ye that I am going to write for the magazine on a regular basis. This spring I will contribute with interviews, reviews and other texts, and the first one is already published. I am really looking forward to reading Oh Chérie, and to do some writing of my own! Another thing I’m excited about this month is that a good friend is coming to visit me in two weeks. He’ll stay for four days, and I’m sure we’ll have a grand time. More friends and family are coming to see me this coming months, and it’s always great to show them around my neighbourhood, my favourite quarters, my city. It feels great that Paris has become my city. However there are still areas I have not explored, and I have a long lists of things and places to see, so I hope the month of February holds quite a few excursions! I’m taking ye with me, of course. On a more random note I have bought a new and ridiculously red bouquet of carnations, which I hope will stay pretty for a long time. By the foot of the vase rests a handsome Marlon Brando on the back of a cinema ticket. What a bonus! In February I will try to get my hair cut – it will be my first visit to a coiffeur here in Paris. I find it difficult enough to communicate what I want when I speak to hairdressers in my mother tongue, so I’m a bit nervous! I hope I will manage – and hey, it’s only hair. It grows back out eventually. Someday this month I will also arrange a little raffle for my readers, with a fun prize, so stay tuned! This February is going to be delightful.