Det store internettet slutter aldri å inspirere, overraske eller underholde.
Her kommer noen ting jeg har gledet meg over i det siste, som jeg vil dele med dere!
Mini-dokumentaren Hopptornet. En enkel og god idé er blitt til en 15 minutters video som sier så mye om oss mennesker.
Our Nerd Home, en side full av geeky interiør-inspirasjon! Gleder meg sånn til å få mer plass og flere muligheter i framtida!
Det nye Iggy Pop-albumet Post Pop Depression, hvor to av karene fra Queens of the Stone Age bidrar. Så bra, så fett.
Tom Waits Map, en kartlegging – bokstavelig talt! – av alle stedene Tom Waits har nevnt i låtene sine opp gjennom årene. Det er så fint at folk tar se tid til å sette slike idéer ut i livet, synes jeg!
– – – – – In other words: These are some things I like at the moment! A mini documentary (in Swedish), a delightfully geeky home decor blog, the new Iggy Pop album, a blueprint of Frasier’s apartment, a map which shows all the places Tom Waits sings about and a very cute hedgehog. Have a nice day!
Pause i solveggen, kanskje? Med en kopp i hånda og noe gøy på øret? Låter fortreffelig, synes jeg.
Her kommer noen av mine favoritter på podcast-fronten!
WTF
Marc Maron er en av mine helter. Han tok tak i sin egen tilværelse som avdanket, middelaldrende komiker med komplekser og katter, og begynte å intervjue andre komikere i garasjen sin. Nå har podcasten hans vokst seg stor, og han alskens spennende personligheter tar turen – i fjor kom Barack Obama på besøk i garasjen! Jeg vil dessuten trekke fram den doble episoden hvor han snakker med Louis C.K., en annen dyktig komiker. De to er gamle venner og har mye å snakke om, og denne spesifikke podcasten er blitt kåret til verdens beste. Jeg lo og gråt om hverandre!
99% Invisible
Roman Mars snakker om sånt man ser i det daglige, men ikke tenker over. Arkitektur og utforming omgir oss til enhver tid, og det ligger ofte interessante utfordringer og gode historier bak alt.
Vinmonopolets podcast
Her er det mye å lære! Interessante temaer innen øl, vin og andre edle dråper omtales på en lettforståelig måte.
Thimbleweed Park
Dette er skikkelig snevert, hoho. Fyrene bak det folkefinansierte eventyrspillet Thimbleweed Park, som jeg har støttet og gleder meg til å spille, snakker om utviklingen fra uke til uke. Lyden er dårlig (de bruker Skype), og det er vanligvis uakseptabelt for meg, men her gjør jeg et unntak. Disse karene er så søte, og det er fascinerende å høre om alle de små og store tingene som må gjøres når man lager et spill.
(Her vil jeg gjerne nevne en norsk spillutviklingspod i samme slengen, som dessverre ikke er aktiv mer, men som har et spennende arkiv: Spillmakerne!)
This American Life og Radiolab
Disse kommer man ikke utenom; dette er liksom de to store. Uten sammenligning for øvrig, altså, men de er bare så godt laget, og nesten uansett hva de tar for seg, blir det interessant. Historieformidling på toppnivå som gir en mye å tenke på.
Homefries med Joy the Baker
Denne podcasten produseres ikke lenger, dessverre, men arkivet er fullt av gode greier! Joy the Baker virker som verdens beste person, sånn omtrent.
Krisemøte
Kristoffer og Kyrre snakker om å være i førtiåra. Om midtlivskrisen og hvordan de forholder seg til den. Det er i hvert fall utgangspunktet, men de ender opp med å si og gjøre så mangt! De to første episodene er litt for preget av publikumsfrieri og underbuksehumor, synes jeg, men så stabiliserer det seg og blir superbra. Denne podcasten er ærlig, overraskende og veldig morsom.
Til slutt vil jeg nevne at Radio Nova, min evige kjærlighet, har veldig mange gode og festlige ting å by på.
Ikke glem at jeg pusler med min egen podcast, da! Kanskje det er noe du ikke har hørt? Alle episodene ligger her!
Del gjerne deres egne podcast-yndlinger i kommentarfeltet!
– – – – – In other words: These are some of my favourite podcasts! Most of them are in English. What do you like to listen to?
Som jeg nevnte i park-podcasten: Denne boka gjorde inntrykk på meg. Da jeg var ferdig med å lese den, måtte den få ligge på nattbordet en stund før jeg kunne levere den tilbake til biblioteket.
Slaughterhouse Five (or The Childrens’ Crusade: The Duty-Dance with Death) er en roman fra 1969 om tilsynelatende vanlige mennesker, vonde minner, tidsreiser og romvesener. Mest av alt er det ei bok om krig og hvilke tragiske følger den har. En satrisk fortelling om menneskeskjebner. Hovedpersonen heter Billy Pilgrim og blir sendt til Tyskland under andre verdenskrig. Mye av det han gjennomgår er selvopplevd, ettersom Kurt Vonnegut kjempet i krigen som ung. Dette ble forfatterens mest berømte og anerkjente roman, og det er en meta-historie full av uventede innfall.
Kurt Vonnegut har en egen evne til å beskrive de mest absurde og grusomme ting på en hverdagslig og humoristisk måte. Språket hans er enkelt, og iblant føles det brutalt, men tidvis er det nesten poetisk. Både hjertevarmt og hjerteskjærende. Jeg ler og gråter om hverandre.
Levende beskrivelser og presise observasjoner. Kurt Vonnegut var en menneskekjenner, en filosof og en fornøyelig kyniker.
Boka inneholder forresten et par grafiske overraskelser! En av dem er en gravstein som er like deler trist og fin, og som traff meg som en knyttneve i magen da jeg bladde om.
Denne vil jeg finne i stort format og ha på veggen så lenge jeg lever.
Dette var forresten min tredje Kurt Vonnegut-bok. Jeg har også lest God Bless You, Mister Rosewater og Galápagos. De er begge å anbefale, men den siste var aldeles strålende, synes jeg. Jeg tør riktignok ikke omtale den, for man kan ikke si noe særlig om den uten å avsløre for mye! Jeg nøyer meg med følgende oppfordring: Hvis du kommer over Galápagos, så angrip den. Ikke les beskrivelsen på baksida, engang, bare begynn å lese.
Kurt Vonnegut maler et dystopisk, men veldig underholdende verdensbilde. Han bruker masse galgenhumor og lar figurer og fenomener gå igjen i flere bøker – så gøy! Han er nå trygt plassert blant favorittforfatterne mine, og jeg gleder meg til å lese flere av bøkene hans i framtida.
– – – – – In other words: Slaughterhouse Five (or The Children’s Crusade: A Duty-Dance with Death) is a novel from 1969 which really made an impression on me. Such a poetic and well-written story about war and time travel and aliens. Kurt Vonnegut had an amazing ability to write about the most absurd and awful things in a matter-of-factually and humorous way. I love his precise observations, his satirical tone, his black humour and his cynical, yet caring way of describing human nature. I laugh, and then I shed a tear or two. Heartwarming and heartbreaking at once. This particular novel is based on Vonnegut’s own experiences during World War Two II, and it’s a powerful anti-war work. It has a few graphic surprises, like the tomb stone you see above. It hit me like a fist when I turned a page, and I want it as a big poster on my wall for ever. I really recommend this book, and the other ones by Vonnegut I’ve read so far: God Bless You, Mister Rosewater and Galápagos. He creates his own world, with characters and things that show up in several books, and I think they are so good and fun. Vonnegut is now officially one of my favourite authors!
Hva er vel bedre enn litt fjasete underholdning midt i uka? Jeg lar meg inspirere av Vicky, som lagde et slikt innlegg i fjor!
Youtube var en viktig sosial greie i min ungdomstid. Det virker jo rart å skrive i dag, men videoer på nett var noe nytt og kult, og noe vi kunne samles om. Vi utvekslet linker hele tida, og vi kunne sitte i flere timer og vise hverandre nye klipp og le så tårene trillet. I friminuttene, på skolebussen og på fest. Her kommer noen klipp som for meg er blitt de store klassikerne!
Tre av disse videoene er egentlig lydklipp. Vi begynner med dem:
Voicemail Accident Hilarious
En fyr ringer sjefen for å fortelle at han blir forsinket, og ender opp som kommentator når en sær scene utspiller seg foran ham.
Johhny.mp3
Dette lydklippet er faktisk mye eldre enn Youtube – jeg husker at mp3-filen ble sendt rundt og spilt allerede da jeg gikk på ungdomsskolen, og sitater fra denne monologen har gått igjen i tjue år. Dette er nok spilt inn som en del av en anti-ruskampanje, men fyren har sitt helt egne språk, så man ender opp med å høre på hvordan han snakker, ikke hva han egentlig sier. Sjalalai og hornmusikk til folket!
Tilbud på Helgø
Du, Margrete… Dette er den beste beskjeden som noensinne er blitt lagt igjen på noen telefonsvarer. Punktum.
Så har vi noen musikkvideoer:
Fattern – Badekaret til Pelle
En utrolig sær sang, full av flotte nødrim, med en herlig Paint-preget video til.
«Weird Al» Yankovicv – Word Crimes
Dette er den nyeste favoritten, fra 2014. Weird Al har tatt en dårlig og ekkel poplåt og gjort den så mye bedre! Morsom tekst for oss språknerder, og veldig stilig animert video.
Glede glede glede strømmer innenifra
Dette er en slager som har spredd seg i flere av mine sosiale kretser. En lovsang fra en gjeng på Sørlandet som kaller seg Jesusvenner, og som for øvrig har drøssevis med lignende videoer. Det er så enkelt og ektefølt, og så festlig å se på med ironisk distanse – og det beste skråstrek verste er at sangen er fengende, slik at man gjerne får den på hjernen. Forresten høres det ut som at han synger «Harry Potter er min finske far».
Jan Terri – Losing You
Sangen er ikke noe å skryte av, men musikkvideoen tar kaka. Luksus på lavbudjsett! Alle burde finne seg et rør de kan stå og mime ved.
Se, der går en zebra
Nok en tullete låt, som skjærer i ørene, med en særdeles hjemmelaget video til.
Til slutt har vi noen tilfeldige klipp fra medier, kamera og skjermer i inn- og utland:
Wilhelm Tyskeberget
Solskinnshistorien om en helt spesiell gubbe og en dramatisk hendelse på Finnskogen. Unnskyld meg, jeg skal bare skyte noen irriterende fugler.
Yosemitebear Mountain Double Rainbow
Denne ble jo kjempepopulær, men det skader ikke å se den igjen, og kanskje er det noen som ikke har fått den med seg? Vi har ledd godt og mye av dette klippet. En fyr på fjelltur ser to regnbuer og klikker i vinkel. What does it mean?
Dan Børge brekker seg
Mer skal det ikke til. Gull fra NRK-arkivet.
eHarmony Video Bio
Ei jente skal prøve nettdating og lage presentasjonsvideo, men får problemer underveis. (Ekte eller ikke, jeg synes den er gøyal uansett!)
Bonusklipp: Can’t Hug Every Cat
Noen laget en sang basert på den forrige videoen! Frustrerende fengende, haha…
Vaskebur
What is now, cow? Dette er kanskje den aller største klassikeren fra ungdomsårene mine. En nederlandsk sang med «norsk tekst» og tilfeldig sammenraskede illustrasjonsbilder. Jeg klarer fortsatt ikke å se denne uten å le så jeg gråter.
Som jeg har moret meg med å sette sammen dette innlegget, hoho!
Nå vil jeg sende stafettpinnen videre: Hva er deres Youtube-favoritter?
– – – – In other words: Remember when we were young and shared Youtube clips? These are my favourite classics! Some are in Norwegian, I’m afraid, but not all of them! What are your favourite clips?
Vet dere hva? Tidligere i vinter ble jeg tegnet! Herlighet, for en ære…
Se, det er meg i tusjform!
Tone er en norsk illustratør som bor i Frankrike og driver Komorebitone Illustrations. Hun lager en masse fine, fargerike tegninger av folk og dyr og steder og ting, og hun valgte altså å bruke av sin dyrebare tid på å forevige meg. Noe så smigrende!
Jeg tror portrettet er basert på dette Instagram-bildet fra i fjor sommer, hihi. Tusjversjonen ble jo råfin, med blomstrende bakgrunn og det hele… Jeg trives veldig godt med røde lepper og cat eye-solbriller, som dere vet.
Det er til og med sølvstrå i håret mitt, og jeg er ekstra glad for å ha fått beholde dem. Det passer faktisk bra, for på fredag kommer en ny podcast som har temaet alder! Grått hår kommer jo med årene, og jeg synes ikke det er noe å skjule eller skjemmes over, jeg synes det er fint. Så koselig at de fikk være med i illustrasjonen også!
– – – – – In other words: Guess what? I have been drawn! With my red lips and my cat eye glasses (I think the portrait is based on this Instagram photo), by a Norwegian girl called Tone who lives in France and runs Komorebitone Illustrations. She does so cute and colourful stuff, I can’t believe she decided to spend time drawing me! What an honour!
I forrige uke var det lysfestival i London! Hele byen var full av dekorasjoner og kunstinstallasjoner som lyste opp i vintermørket. Festivalen Lumiere virker å være et ganske nytt tiltak, men mange kunstnere og kulturinstitusjoner deltok i ulike bydeler, og store mengder tilskuere tok turen ut i den friske kveldslufta.
Jonasflotte og jeg fikk med oss mye fint i området rundt King’s Cross, litt nord i sentrum.
Dette svære fugleburet kunne man gå inn i, og det skiftet farge med jevne mellomrom.
Her var det dansende lys på en vegg.
Vi hadde et kart som ledet oss fram til de skinnende severdighetene.
På et stort torg var det filmvisning, og ei hel boligblokk ble brukt som lerret!
Langs elva sto denne installasjonen og speilet seg i vannet.
På dette tidspunktet var det faktisk noe som minnet om vinter her, for temperaturen var rundt frysepunktet, så jeg fikk en anledning til å kle på meg ordentlig. Lue og stort smil – og blitz, hoho! Ubarmhjertig og retro!
Noen steder var det live musikk, som i denne igloen, og boder solgte snacks og varme drikker.
Nakne trær var også opplyst, og det er jo stilig i seg selv.
Enkelte installasjoner var innendørs, som denne, hvor tusenvis av flasker var fylt med vann og deretter lyssatt. Morsomt!
En mørk park var prydet av en figur i luftig svev fra stupebrett.
Denne kjolen sto bak glass, så det var vanskelig å få sett nøye på den, men den var selvfølgelig en av favorittene mine!
Etter noen timer med titting og trengsel, gikk vi tilbake mot utgangpunktet…
…og tok en velfortjent pint på en pub. Det eneste riktige.
En lystig (øhø) og vellykket torsdagskveld!
– – – – – In other words: Last week saw the Lumiere Festival here in London! There were lots of lovely decorations and artful installations which brightened up the winter nights. Also, there were soooo many people out to see them! My boyfriend and I enjoyed walking around, guided by a map, and taking in the atmosphere. At this point it was fairly cold here – around freezing temperature – so we bundled up. As you can see from the photo of me (with flash, haha! so merciless, so retro!) I wore a hat and a big smile. After a few hours of strolling around, seeing the sights and battling the crowds, we had a well-deserved pint. It was a brilliant (obviously) evening!
Jeg stort sett alltid i godt humør, men dette ble ikke den morsomste uka. På lørdag begravde de Lemmy, på mandag gikk Bowie bort, og på torsdag mistet vi Alan Rickman. Sånt går alltid innpå meg, og tre store tap på rad var en sørgelig start på 2016. Heldigvis kan vi fortsette å glede oss over musikken og filmene!
Dessuten finnes det alltid ting som får en til å smile. Her er sånt som har gjort meg glad i det siste.
Magasinet RetroGamer, som finnes både på papir – den nyeste utgaven er super! – og på nett. Av og for entusiaster, hoho.
Hilda, den glemte pin-up’en. Duane Bryers tegnet denne sjarmerende frøkna, som er litt rundere enn vi er vant til å se dem!
The Hateful Eight. Denne filmen var akkurat like fet som jeg hadde håpet! Full av flinke folk, nikk til western-sjangeren, storslagne omgivelser og grisete gla’vold – og med fenomenal musikk fra Morrcone. Vi var så heldige å få tak i billetter til en spesiell roadshow-forestilling på Odeon Leicester Square. I den svære art deco-salen viste de filmen i 70mm, og man fikk et flott program ved inngangen, og før filmen spilte de en musikalsk overtyre, og så var det intermission i midten. Slik pleide visst de store kinopemierene å være i «gamledager»!
Håper dere har det bra for tida. Fortsatt god helg til alle!
– – – – – In other words: So this was a sorrowful week. Lemmy was buried on Saturday, Bowie passed away on Monday, and we lost Alan Rickman on Thursday. These things really get to me, and this morbid three-in-a-row was a sad start to 2016. Luckily their cultural legacy lives on! Also, there are always reasons to be happy, and these are things that made me smile this week. – The magazine RetroGamer, which is available on paper (their latest issue is amazing!) and online. Made by and for aficionados! – Hilda, the forgotten pin-up. She is gorgeous! – Why Nasa wants to find life on Mars. My goodness, this is so exciting stuff. – The Hateful Eight. This film was everything I had hoped and more! We were lucky enough to get tickets to a special roadshow, where the film was shown in 70mm format, and there was a musical overture first and an intermission in the middle. Superb! – Photos from a political debate on Swedish television where the subtitles were wrong – they belonged to some children’s program, and so the politicians appeared to discuss sand castles, dolls and dinosaurs. Delightful!
Det nye Iggy Pop-albumet Post Pop Depression, hvor to av karene fra Queens of the Stone Age bidrar. Så bra, så fett.
