Good book: Slaughterhouse Five

Som jeg nevnte i park-podcasten: Denne boka gjorde inntrykk på meg. Da jeg var ferdig med å lese den, måtte den få ligge på nattbordet en stund før jeg kunne levere den tilbake til biblioteket.

Slaughterhouse 5Slaughterhouse Five (or The Childrens’ Crusade: The Duty-Dance with Death) er en roman fra 1969 om tilsynelatende vanlige mennesker, vonde minner, tidsreiser og romvesener. Mest av alt er det ei bok om krig og hvilke tragiske følger den har. En satrisk fortelling om menneskeskjebner. Hovedpersonen heter Billy Pilgrim og blir sendt til Tyskland under andre verdenskrig. Mye av det han gjennomgår er selvopplevd, ettersom Kurt Vonnegut kjempet i krigen som ung. Dette ble forfatterens mest berømte og anerkjente roman, og det er en meta-historie full av uventede innfall.

Kurt Vonnegut har en egen evne til å beskrive de mest absurde og grusomme ting på en hverdagslig og humoristisk måte. Språket hans er enkelt, og iblant føles det brutalt, men tidvis er det nesten poetisk. Både hjertevarmt og hjerteskjærende. Jeg ler og gråter om hverandre.

Slaughterhouse 5
Slaughterhouse 5
Slaughterhouse 5

Levende beskrivelser og presise observasjoner. Kurt Vonnegut var en menneskekjenner, en filosof og en fornøyelig kyniker.

Boka inneholder forresten et par grafiske overraskelser! En av dem er en gravstein som er like deler trist og fin, og som traff meg som en knyttneve i magen da jeg bladde om.

Slaughterhouse 5Denne vil jeg finne i stort format og ha på veggen så lenge jeg lever.

Dette var forresten min tredje Kurt Vonnegut-bok. Jeg har også lest God Bless You, Mister Rosewater og Galápagos. De er begge å anbefale, men den siste var aldeles strålende, synes jeg. Jeg tør riktignok ikke omtale den, for man kan ikke si noe særlig om den uten å avsløre for mye! Jeg nøyer meg med følgende oppfordring: Hvis du kommer over Galápagos, så angrip den. Ikke les beskrivelsen på baksida, engang, bare begynn å lese.

Kurt Vonnegut maler et dystopisk, men veldig underholdende verdensbilde. Han bruker masse galgenhumor og lar figurer og fenomener gå igjen i flere bøker – så gøy! Han er nå trygt plassert blant favorittforfatterne mine, og jeg gleder meg til å lese flere av bøkene hans i framtida.

– – – – –
In other words: Slaughterhouse Five (or The Children’s Crusade: A Duty-Dance with Death) is a novel from 1969 which really made an impression on me. Such a poetic and well-written story about war and time travel and aliens. Kurt Vonnegut had an amazing ability to write about the most absurd and awful things in a matter-of-factually and humorous way. I love his precise observations, his satirical tone, his black humour and his cynical, yet caring way of describing human nature. I laugh, and then I shed a tear or two. Heartwarming and heartbreaking at once. This particular novel is based on Vonnegut’s own experiences during World War Two II, and it’s a powerful anti-war work. It has a few graphic surprises, like the tomb stone you see above. It hit me like a fist when I turned a page, and I want it as a big poster on my wall for ever. I really recommend this book, and the other ones by Vonnegut I’ve read so far: God Bless You, Mister Rosewater and Galápagos. He creates his own world, with characters and things that show up in several books, and I think they are so good and fun. Vonnegut is now officially one of my favourite authors!

Good book: No one belongs here more than you

Her kommer en ny bokanbefaling!

Iblant får jeg bøker i gave, og det liker jeg veldig godt. Det er så hyggelig når noen har lest eller sett noe og tenkt på meg! Det finnes selvfølgelig ikke noen garanti for at man liker det man får, men det er alltid spennende å lese noe man ikke kjenner til fra før. Noen ganger blir man veldig positivt overrasket! Det var tilfellet med den forrige boka jeg anbefalte, og det var også tilfellet her.

I sommer satt jeg ofte i parken eller på takterrassen og leste. Denne boka skulle vise seg å være helt optimal solskinnslektyre.

Miranda JulyDenne novellesamlingen fikk jeg av Maren! Hun trodde jeg ville like den, og hun hadde helt rett. Takk igjen, snille!

No one belongs here more than you er et knippe historier skrevet av den amerikanske filmskaperen og forfatteren Miranda July. Jeg hadde ikke lest noe av henne tidligere, men jeg skjønte fort at hun har en egen evne til å beskrive hverdagslige situasjoner og ordinære personer på en overraskende interessant måte. Jeg er egentlig ikke så glad i å lese om dagligdagse ting, fordi jeg synes det blir kjedelig, men slik var det ikke her.

I disse fortellingene møter vi mange forskjellige mennesker, og de er akkurat passe normale og nevrotiske.

Miranda July
Miranda July
Miranda July

Novellene er skrevet med mye humor og enestående innsikt, og jeg tok meg selv i å smile og nikke gjenkjennende når jeg leste. Språket er enkelt, men figurene er komplekse, og det hele føles så ekte.

Underholdende, uforutsigbar og intenst inspirerende lesning. Anbefales!

Forresten: Miranda July har nylig regissert en kortfilm i samarbeid med Miu Miu, og i den forbindelse har hun funnet opp en app som heter Somebody. Filmen er søt og skrudd, og den innovative app’en kan sikkert gjøre livet lettere og morsommere for mange! Ta en titt!

– – – – –
In other words: This summer I read a lot on the rooftop terrace. This book of short stories by Miranda July made for perfect summer reading! It was given to me as a gift, and just like in the case of the last book I recommended, I knew nothing before I started reading – but I was very pleasantly surprised. July has an marvellous ability to describe ordinary people and situations in an interesting way. Usually I am bored by literature about everyday things, but in this case I wasn’t. July introduces the reader to all sorts of characters, and they are a likeable mix of normal and neurotic. Her language is simple, but the people are complex, and everything feels so real. No one belongs here more than you is entertaining, unpredictable and intensely inspiring. A highly recommended read! (Oh, by the way: Miranda July also directed a short film not too long ago, working with Miu Miu, and invented an app called Somebody. The whole project is sweet and quirky. Have a look!)