Yuletide

Rolige romjulsdager er noe av det beste jeg vet. Håper hyggefaktoren er høy rundt omkring denne uka!

Her kommer et bildedryss fra den siste delen av desember, med noen stikkord til, og med en hel masse takknemlighet ved siden av.

Det ble hvit jul i hovedstaden! Gleden var enorm da snøen endelig kom. Den kunne beundres både inne bak ruta og ute i gatene.

Det vanket godbiter fra kalenderkommoden til kaffen hver morgen.

Passende øl til kvelds.

Julekortskriving med tente lys og mange tekopper til, og med superspillelista i bakgrunnen.

Julelunsj på Grand hotell.

Togtur på lille julaften, med mange forventningsfulle passasjerer, og med en konduktør som delte ut snop og satte restene ved kaffeautomaten. (Ble jeg så glad og rørt at jeg fikk tårer i øynene? Definitivt.)

Ankomst på hytta, der de søteste julekulene bor. Gavene havnet under treet, og «nå er det endelig juleferie»-boblene havnet i glassene.

Postkort-forhold utenfor vinduet da vi sto opp på julaften, og sol mellom snødekte trær utpå ettermiddagen. Fy søren, så fint.

Familiemiddag, gaveutveksling og julehefter samme kveld.

Mer vinteridyll på første juledag. Tjue minusgrader, blåtime, bålpanne og islykter.

Pepperkakehjerter til pynt, fra juleverkstedet vårt tidligere i måneden.

Mildvær og store snøfiller etterhvert. Gjensynsglede da søster, svoger og niese kom til. Sistnevnte er fire år, og stor nok til å base i snøen med sin onkel.

(Hennes tante er fortsatt litt ustø på beina, så hun holdt seg inne og dokumenterte begivenhetene.)

En kjøretur på en glitrende fin dag. Vinterlandskap gjennom vinduet i baksetet, og tegning i dugg på ruta… Plutselig er jeg fire år igjen, jeg også.

Turen gikk til det klassiske juletreselskapet med storfamilien, der vi endelig kunne samles igjen på ordentlig, etter to digitale pandemi-utgaver. Mer enn femti mennesker, og klemmer, kaker, sanger og gang rundt juletreet, og så en togtur tilbake til Oslo.

Kanel i kaffekoppen, som i hele resten av desember, og siste rest av kalenderlyset som vi ikke rakk å bli ferdige med før vi dro.

Nye, gøyale julekuler blant årets presanger, som fikk sin plass på treet da vi pakket ut.

Siste rest av frost før varmegradene kom, og snø ble til regn, og hele byen ble dekket av holke. (Ekstra praktisk når man skal gå til og fra jobb med ankelskinne, høhø.)

Heldigvis lar jeg meg ikke kue. «Sol i hjertet, sol i sinnet» – det gjelder snø også, pluss i ørene.

Dessuten glitrer det fortsatt i siste rest av skare, den som klamrer seg fast i hagen og i parkene, når den lave kveldssola skinner på den.

Tenk at denne fine perioden ble avslutningen på selve året! Nå tar vi straks fatt på 2023! I mellomtida må jeg bare skaffe stjerneskudd, og lage flere isbiter, og finne ut hva jeg skal ha på meg. Dette blir bra, det vet jeg.