Takk, te og tarte au citron

Januar er nesten over! Tenk at vi er i ferd med å legge en tolvdel av 2013 bak oss, da.

Denne måneden har liksom fløyet forbi, og de siste fem dagene har selvfølgelig gått ekstra fort, for slik er det jo når man har det ekstra bra. Jonasflotte og jeg har vært på oppdagelsesferder, spist mye god mat og funnet en fransk dress til ham som gjør fyren enda flottere. Vi har hevet vinglassene for å feire at jeg har bodd i Paris i fire måneder (hadde «jubileum» på lørdag!), vært på fest med Ida og vist hverandre tullete Youtube-klipp. Vi har spist kake med en av mine venninner som tilfeldigvis også var i byen, sett Django Unchained på kino (den var fet!), gått fine gater med sol i ryggen og bare vært glade i hverandres selskap. Nå er det to måneder til jeg ser ham neste gang, og det føles fryktelig lenge akkurat nå, men jeg vet at det vil bli ekstra fint å kunne klemme ham igjen i slutten av mars.

En liten ting: Takk for at dere er så bra! Ja, dere. Du, liksom. Som leser. Jeg blir alltid så glad når dere klikker dere innom, og når dere legger igjen hyggelige hilsener. Jeg har kost meg med kommentarene på presentasjonsrunden. I morges, da jeg syntes det var litt kjedelig å våkne opp alene, hadde jeg alle de fine kommentarene deres som frokostselskap! For en luksus!

Jeg besøkte dessuten en av favorittbutikkene mine i dag. Den har bjørk og papirlykter i vinduet.

CIMG1229

Hos Le parti du thé finnes mange hundre tetyper å velge mellom. De er presentert på en sober og oversiktlig måte, slik at man man lukte seg frem og finne sin yndling uten å tenke på etiketter og pynt. Jeg får nesten medisinske eller industrielle assosiasjoner!

CIMG1223

Samtidig selger de fint tilbehør med mer farger og detaljer, slik at butikken ikke føles steril og upersonlig. Eksempelvis kan man beundre brett og tunge tekanner som holder teen varm i evigheter…

CIMG1225

…eller søte sylindere med mønstrede lokk som skiller seg fra dunkene de selv oppbevarer teen i.

CIMG1226

Dessuten har de en trelem i gulvet, som sikkert leder til noe hemmelig, hoho!

CIMG1228

Jeg kjøpte en pose grønn te med mandel. Den er skikkelig, skikkelig god – det visste jeg fra før, for jeg har allerede drukket opp en pose i løpet av høsten, og trengte påfyll! Kjekt å ha både den og mange andre spennende smaker innen rekkevidde.

På dager som denne, når det er litt tomt i leiligheten og vinden uler utenfor vinduet, går jeg også innom bakeriet. Der kjøper jeg en liten tarte au citron, fordi det er så godt, og fordi jeg fortjener det.

CIMG3430

Det gjør du også, uansett hva du har mest lyst på! Kos deg i kveld!

– – – – –

In other words: I can’t believe we are about to leave one twelfth of 2013 behind us. The month of January has just flown by, and these last five days have passed extra quickly, because that’s how it works when you are having an extra good time. My boyfriend and I have been out exploring, and we’ve shared delicious meals, and found him a French suit which makes him even more handsome. We’ve celebrated my four month anniversary in Paris by raising our wine-filled glasses, and shared silly Youtube videos, and had cake with a friend of mine who also happened to be in town. We’ve seen Django Unchained at the cinema (very entertaining!), and attended a party with Ida, and walked pretty streets in the sun and simply enjoyed eachothers’ company. Now I won’t see him in two months, and at the moment that feels like a very long time, but I am already looking forward to hugging him again at the end of March. In the meantime, I feel lucky to have such kind readers. Thanks to everyone who made my morning less lonely by presenting themselves in a comment on my last post! I had your lovely words keep me company over breakfast! Today I went to one of my favourite shops, which sells tea, and bought a new bag of green tea with almond. It tastes great! This place lets their hundreds of types of tea speak for themselves, by presenting it in a no-fuss, almost industrial way. They also sell some cute details and colourful equipment which keeps it from feeling sterile and impersonal. What’s more, they have a secretive hatch in their floor! On my way home I also stopped by the bakery. On day like this, when my apartment feels somewhat empty and the wind is howling outside my window, I like to buy a little tarte au citron. They are delicious, and I deserve it. Let’s treat ourselves this evening!

Skip to My Lou, My Darlings

Ettersom jeg har besøk og er opptatt med livsnyteri og kjæresterier frem til tirsdag kveld, tenkte jeg at vi kunne ta en liten presentasjonsrunde. Hei og hopp til deg som leser! Det setter jeg pris på!

Foruten å gi alle denne fjasesangen på hjernen – husker vi lærte den i engelsktimene på barneskolen! – så vil jeg altså gjerne høre fra dere som er innom. Det følgende er hentet fra «Meet Synne»-siden. Jeg føyer til noen nye punkter, og så er det kjempehyggelig om dere legger igjen noen mer eller mindre tilfeldige fakta om dere selv i kommentarfeltet. Det blir en interessant start på uka, tror dere ikke?

Vi kjører på! Her er jeg!

synne

Jeg er 25 år gammel, og mener at den optimale alderen er den man til enhver tid har.

Jeg har hatt kallenavnet Synnebollen hele livet, på grunn av min enorme appetitt på hveteboller.

Jeg kommer fra et lite sted på Østlandet som er ordentlig grønt om sommeren og ordentlig hvitt om vinteren. Jeg er veldig begeistret for snø.

Jeg har bodd i Porsgrunn, Molde, Irland og Florida i korte eller lengre perioder. Jeg har også tilbragt fem år i Oslo, og er svært glad i Tigerstaden. For tiden bor jeg i herlige Paris. Det er en drøm jeg har hatt i ti år, og det føles formidabelt å endelig realisere den.

Jeg er utdannet journalist, og elsker å lage radio. Dessuten er jeg spesielt glad i språk. Det norske, det engelske og det franske, for eksempel. Bokstavrim er BEST.

Jeg er generelt kulturinteressert, men spesielt glad i å gå på kino, å høre på mørk musikk, å beundre impresjonistiske malerier og å lese fantastisk eller klassisk litteratur.

Jeg sluttet å spise rødt kjøtt i 2004 og å bruke bukser i 2010.

Jeg er en postentusiast, og sender i snitt hundreogfemti kort og brev i året. I to og et halvt år jobbet jeg dessuten som lørdagspostbud i Oslo, og det var verdens beste deltidsjobb.

Jeg samler på lommespeil, gode minner og fine lyder.

Jeg spiller golf i sommerhalvåret og står på nedoverski i vinterhalvåret.

Jeg pleide å blogge her,  da jeg bodde sammen med lillesøsteren min.

Jeg synes “nerd” er en hedersbetegnelse, og gjør meg fortjent til den stort sett hver dag.

Jeg tar lett til tårene, men smiler mest, og synger mye.

Jeg er rastløs og reiseglad av natur, og lengter gjerne til personer og steder jeg er glad i – eller til steder jeg aldri har besøkt. Jeg investerer sparepengene mine i opplevelser.

Jeg velger meg svarte katter, grønn te og mørk sjokolade.

Bonusspor:

Jeg liker ikke honning. Det både smaker og lukter helt grusomt, samme hvor gjerne jeg vil like det, og samme hvor idyllisk det liksom skal være!

Jeg bruker alltid ringer. Jeg har mange forskjellige som jeg veksler mellom, men jeg føler meg naken uten noe på fingrene.

Jeg er i utgangpunktet utpreget rasjonell og realistisk, og krysser noen ganger grensen til det kyniske.

Din tur! I am Synne, who are you?

– – – – – – –

In other words: As my boyfriend is visiting, and I am busy enjoying his company, I believe the time is right for a little presentation. Not only do I want to make this silly song stick in everyone’s head, I’d also love to hear from ye! Here is a list of things that you normally find on the Mett Synne page, and I have added a few lines, and I would love it if you left me a few more or less random facts about yourself! Here we go.

I am 25 years old. I believe the optimum age is whatever age you have at any given time.

I come from a little place in the Eastern part of Norway where summers are properly green and winters are properly white. I’m very enthusiastic about snow.

I have lived in Porsgrunn and Molde (two mid-sized cities in Norway), as well as Ireland and Florida, for longer or shorter periods of time. I’ve also spent five years in Oslo, which I’ve developed strong feelings for. At the moment I love in lovely Paris. I’ve dreamt about it for ten years, and it feels formidable to have made this wish come true.

I am an educated journalist, and radio is my favourite medium. Furthermore I love languages. The Norwegian, the English and the French language, for example. Alliteration is THE BEST.

I have a general interest in culture, but I am particularly fond of going to the cinema, listening to metal, admiring impressionist paintings and reading fantastic or classical literature.

I stopped eating red meat in 2004, and I stopped wearing trousers in 2010.

I adore old fashioned post and I send on average 150 cards and letters a year. For two and a half years I also worked as a postwoman, delivering the Saturday mail in Oslo. Best part-time job ever.

I collect pocket mirrors, good memories and pretty sounds.

I play golf in the summer and go alpine skiing in the winter.

I used to blog here while living with my little sister for three years.

I think the word “nerd” is an honorary term, and I earn it pretty much every day.

I am easily moved to tears, but for the most part I smile. I also sing a lot.

I am of a restless and adventurous nature, and I always long for people and places I love – or for places I’ve never visited. I invest my savings in experiences instead of things.

I love black cats, green tea and dark chocolate.

Bonus tracks:

I don’t like honey. I think it tastes and smells awful, no matter how idyllic it is supposed to be.

I always wear rings. I have many different ones which I alternate between, but I feel naked without something on my fingers.

I am fundamentally rational and realistic, and sometimes I cross the line and become downright cynical.

Your turn! I am Synne, who are you?

Weekend Inspiration

Vips! så var det helg igjen.

Foruten tanken på han flotte fyren som kommer på besøk i kveld, og som jeg gleder meg veeeeldig til å se igjen etter tre uker, er dette inspirasjonen min for øyeblikket.

CIMG3549

Et papirfly, en gammel sykkel, en søt serviett med polkaprikker på, et Tintin-kort og to Munch-motiver (Tigeren og To mennesker: De ensomme).

Nå får Jonasflotte og jeg fem dager sammen, og de skal vi nyte til fulle. Jeg gleder meg til å spise lange lunsjer og holde hånden hans på metroen og besøke et museum eller to, og til å vise ham noen av tingene jeg har oppdaget siden sist. Det er så utrolig fint å kunne dele favorittstedene mine med favorittpersonen min!

God helg, alle sammen!

– – – – –
In other words: The weekend’s here again! My boyfriend is coming to visit me, and I am so looking forward to seeing him this evening, after another three weeks apart. I can’t wait to eat long lunches in his company, or to hold his hand on the metro, or to share my new discoveries with him. Other than thinking of my favourite fellow, here’s my inspiration at the moment: A paper plane, an old bicycle, a Tintin postcard, a polka dot napkin and two prints by Edvard Munch (The Tiger and Two Human Beings: The Lonely Ones). I wish ye a lovely weekend!

Out and about

Jeg har vært tilbake i Paris i under tre uker, men det føles så mye lenger! Det har skjedd så mye siden nyttår, synes jeg. Jeg har hygget meg med å se igjen mange fine folk etter ferien. Det føles så bra å være sosial! Jeg trives utmerket godt i mitt eget selskap (det er vel en forutsetning for å bo alene i en ny by), men jeg er veldig glad i andres selskap likevel. Jeg tror det er viktig å finne balansen!

Jeg har møtt flotte Ida flere ganger siden jeg kom tilbake, og flere skal det bli. Jeg er så glad for å ha blitt kjent med henne! Vi tok en kaffe i Oberkampf-området og snakket om spennende ting som skjer om en uke. Jeg skal fortelle mer snart!

CIMG3130

CIMG3131

Jeg var på Grand Palais for å se Edward Hopper-utstillingen, sammen med min tidligere brevvenn Bruno. Jeg hadde aldri vært inne der før, og var veldig spent. Det er så fint utenpå!

CIMG3133

Utstillingslokalene var sterile og ordinære, dessverre. Jeg må nok reise tilbake for å se den permanente utstillingen, for den tror jeg står i flottere omgivelser! Det var ikke lov til å ta bilder av maleriene, men jeg liker Hopper ordentlig godt. Realistisk, men naivistisk, med dagligdagse motiver i sterke farger, og med spennende utsnitt og komposisjoner. Et av de mest kjente bildene hans ble brukt på plakatene.

CIMG3137

Jeg fikk akutt USA-savn av å gå rundt i Hopper-land! Håper jeg kan reise tilbake dit i 2013!

Skulle gjerne dratt til Italia igjen også. Får ta til takke med kulinariske reiser enn så lenge! Var på italiensk restaurant i 10. arrondissement for å feire bursdagen til en klassevenninne. Vi var seks stykker, og vi fikk et rundt bord ved vinduet, og vi satt leeeeenge og spiste og koste oss. Jeg valgte sjokoladefondant til dessert, og den var brutalt god.

CIMG3205

CIMG3209

CIMG3213

CIMG3211

Etterpå ville vi ta et glass i området, og valgte å besøke en populær irsk pub. Jeg er ekstra svak for irske utesteder, ettersom jeg har bodd i Irland! Dette viste seg riktignok å være en klubb, hvor folk hadde glow sticks og danset til Gangnam Style, som tilfeldigvis het O’Etellerannet. Ikke akkurat hva vi hadde sett for oss, men vi kjøpte en øl og dultet rundt i det overfylte lokalet.

CIMG3226

CIMG3229

På veien hjem så jeg denne kapitalist-kritiske kommentaren. Den kan ikke oversettes direkte til hverken norsk eller engelsk, men det blir noe sånt som «Make love, not sales». Hele Paris står på hodet i forbindelse med januarsalget!

CIMG3233

Ved universitetet har det åpnet et nytt og annerledes sted som selger «bubble tea». Jeg fikk Totoro-vibber av logoen (sant den ligner litt på en sotånd?), så det var ytterligere en grunn til å gå inn.

CIMG3285

Det er et konsept fra Taiwan, tror jeg, som går ut på varm eller kald te med ulike fruktsmaker, og i bunnen av glasset ligger bobler/perler/kuler laget av noe som heter tapioka. Vi var tre venninner som måtte innom og smake. Fra venstre: Banan (med melk), pasjon/kiwi og kumquat. Den i midten er min, og jeg var kjempefornøyd med smakskombinasjonen.

CIMG3271

Lokalet til Bubble Fever er knøttlite, men koselig.

CIMG3276

Seeee, så rart!

CIMG3282

Festlig og godt. Når det blir varmere i været, skal jeg prøve de kalde variantene.

Forrige fredag møtte jeg min venn Louis på Montparnasse. Det var en dag med masete nordavind.

CIMG3360

En utmerket unnskyldning til å drikke kakao, så klart! I en gammel jernbanevogn!

CIMG3364

Det var så fint der inne at jeg gikk litt i spinn. Må reise tilbake, og da skal dere få være med.

I helga var jeg på søndagsmiddag hos Bruno og familien hans. God mat, godt drikke og godt selskap!

CIMG3519

CIMG3523

Hallo, Monsieur Poirot! Du er ikke bare smart og veltalende, du er velsmakende i tillegg.

Dette er en tradisjonell galette med mandelfyll. Nam!

CIMG3528

Familien har to katter og en hund. Hunden er liten og høylydt, jeg jeg tror ikke den liker meg noe særlig. Kanskje den merker at jeg har mer til overs for kattene? Den ene katten vil helst sitte på skuldrene til Bruno, og den andre er såpass …omfangsrik at den helst bør sitte for seg selv. Den er dessuten alltid irritert, skal man dømme etter uttrykket.

CIMG3531

Katter, altså.

I dag skal jeg treffe en norsk venn som har bodd her tidligere, og som nå er innom igjen. I morgen skal jeg spise gulrotkake med to klassevenninner. Så, på fredag, kommer Jonasflotte på besøk! Åhå!

– – – – –

In other words: I have been bac in Paris for less than three weeks, but it feels a lot longer. That’s probably because I have done a lot of fun things and spent time with many lovely people! Being social is a treat. I’m perfectly happy in my own company (I’d say that’s necessary to live alone in a foreign city), but I also like the company of others. I believe it is important to find a balance! I’ve met my Norwegian friend Ida several times since my return to Paris, with more to come. I am very happy about getting to know her, and there are exciting things happening next week. Stay tuned! I went to see the Hopper exhibition at the Grand Palais with my former pen pal Bruno. I was disappointed about the surroundings and the fact that photography was not permitted, but I’ve got to go back to see the permanent stuff. I like Hopper’s style; it’s realistic, but naïve, with strong colours and fun compositions. The everyday american scenes makes me miss The States! I really want to go back in 2013. I wouldn’t mind another trip to Italy, either. Luckily there are always culinary travels available! I attended my friend’s birthday dinner at an italian restaurant. The food and wine was delicious,and my chocolate foundant was the perfect dessert. We went out for a drink after, and decided on an Irish pub. I love Irish places, having lived in Ireland! This, howvere, turned out to be a club with glow stwicks and Gangnam Style blasting from the speakers. Not exactly what we were after, but still fun. On my way home I saw a sign saying «Make love, not sales». Paris is topsy-turvy with the January sale season! A new tea bar has popped up close to my university. It claims to serve «bubble tea» and has a logo which makes me think of the little soot spirits in Totoro, so naturally I had to check it out! Two friends and I were amused to find that we could choose from lots of different fruity flavours, and whether or not we wanted our drink hot or cold. I went with a hot and tasty passion fruit/kiwi combination. In the bottom there were pearls (bubbles) made from tapioka. This is a Taiwanese concept which I really liked! Different and delicoius! A few days later I went out foranother hot drink, somoe cocoa, with my friend Louis. Inside an old train! It was so pretty in there I almost flipped out. I’m going back, and I’m taking ye with me. This weekend I was invited to Sunday dinner with Bruno and his delightful family. Good food, good drink, good company. I had Poirot beer (he’s not only clever and well-spoken, he is also very tasty!) and got to try a traditional galette with an almond filling. There are two cats and a dog in that house. I don’t get along very well with the dog – it probably senses that I like the cats more – but the cats have so much peronality. The one featured here always looks annoyed. Here, kitty!

Soixante ans

En liten parentes, bare. Faren min har nemlig bursdag i dag, og det er ikke snakk om hvilket som helst tall: Han fyller seksti! Jubileum! Hurra!

Det er alltid kjedelig å være utenlands på slike dager, og jeg har gått glipp av flere allerede – kjæresten min hadde busdag i oktober, for eksempel, og Mor og en bestevenninne i desember. I dag kjenner jeg det riktignok ekstra godt, fordi det er snakk om et rundt tall. Min far er dessuten en helt spesiell fyr med et utall positive egenskaper, som jeg er latterlig glad i og skikkelig stolt av, og som inspirerer meg hele tida. Jeg skulle så gjerne gitt ham en klem i forbindelse med det store jubileet, og gjort stas på ham med kake og krone, men det får vente til neste gang vi sees. For øyeblikket er han ikke engang hjemme, han er i Tyrkia og spiller golf, så jeg vet at forholdene ligger til rette for en fin dag!

Jeg nøyer meg med et bokstavbytte og en elektronisk hilsen (postkortet ligger i Norge og venter).

CIMG3566

Kjære Far: Gratulerer med dagen.

– – – – – –

In other words: This is just a little note to congratulate my father, as today is his birthday, and he turns sixty! It’s not the first time I miss a birthday living abroad (for example, I missed those of my boyfriend, my mother and one of my best friends before Christmas), but today I feel it more strongly. Probably because it’s a jubilee, a milestone, and also because my father is a great person whom I love and admire so much. I wish I could give him a huge hug today, and maybe even a cake and a crown, but I know that he’s probably having a great time playing golf in Turkey. Here’s a little electronic greeting all the same, and the birthday card is waiting for him when he returns to Norway. I’ve changed the words on my wall, now they say «Father’s the best». It’s the truth. Happy birthday to him!

Snow Safari

Kanskje er noen av dere lei av snø og vinter, og jeg skal være ærlig: Det bryr jeg meg ikkeno’ om. Jeg er euforisk etter snøfallet i Paris! Det skjer visst ikke hvert år, så jeg har vært heldig. Da jeg våknet på lørdag, lå et tre centimenter tykt teppe over hele byen. Det har vært snø i lufta et par ganger tidligere, sånn at jeg har kunnet gå ut og lukte og kjenne flakene smelte på kinnene mine, men de har ikke lagt seg på bakken… Nå var det altså tid for ordentlig vinterfølelse, for første gang!

Lyst, lunt og pent overalt. Åh, som jeg elsker snø.

Parisernes reaksjoner har vært både positive og negative. Bilkaoset var et faktum fra begynnelsen, så klart, og det er slitsomt for alle. Det gikk INGEN busser i hele helga, og mange tog ble også forsinket eller innstilt. Metroen gikk heldigvis traust og trofast under bakken, og det er jo bra! En del parisere valgte også å ta beina fatt, med vekslende hell. Om man ikke har passende fottøy, tar det jo ikke lang tid før man blir kald og våt, og mange faller og slår seg fordi de ikke er vant til å gå på glatt underlag. Jeg vil ikke være nedlatende – men det er jo litt søtt, da! Enda søtere er alle barna som løper rundt i ekstase. Mange har aldri opplevd snø før! I helga kunne man se barnefamilier som bygde snømenn i parkene, og glade vennegjenger som kastet snøballer på hverandre, og flørtende par som dyttet snø ned i den andres jakkelommer. Kaféene var fulle av folk som varmet hendene på kakaokopper og hadde roser i kinnene. Det var vinter, rett og slett. Noe så herlig!

Det begynte å snø fredag kveld. Jeg gikk av metroen på Place de la Concorde, for å nyte.

CIMG3415

Masse snø i lufta!

CIMG3410

CIMG3388

Så begynte det å legge seg på den kalde steinen…

CIMG3394

CIMG3405

…og blåse rundt på bakken i stedet for å forsvinne.

CIMG3386

Jeg smilte mot Narnia-lampene og øynet et lite håp.

CIMG3374

Det la seg på bilvinduene også, men man så fortsatt et fint speilbilde…

CIMG3375

…av pariserhjulet!

CIMG3368

Det snødde stadig tettere, og hjulet virvlet flakene med seg rundt.

CIMG3382

Obelisken og Eiffeltårnet var med på moroa.

CIMG3399

Jeg dro hjemover og krysset fingre og tær for at det ville være hvitt da jeg våknet.

CIMG3387

Det var det! Iiiih!

CIMG3432

Bakgården var en fin blanding av grønn og hvit, og lanternene hadde fått hatter.

CIMG3431

Ved metroen var det også grønt og hvitt, og pikselfiguren virket pigg.

CIMG3435

Jeg dro ut på oppdagelsesferd. Hus, hager og skilt hadde fått vinterdrakt.

CIMG3436

CIMG3440

CIMG3442

CIMG3444

CIMG3443

I Rue de Rivoli lagde varmeanlegget fine mønstre på bakken.

CIMG3447

Ved Carousel du Lovre var det fredelig…

CIMG3449

…og buen tok seg som vanlig godt ut.

CIMG3450

Inne i Jardin des Tuileries var det som om tiden hadde stoppet. Solstolene og stauene frøs.

CIMG3463

CIMG3452

Denne fyren var misfornøyd med det meste, så det ut til.

CIMG3460

Jeg, derimot, var kjempeglad!

CIMG3468

Jeg ruslet videre gjennom byen.

CIMG3437

På Champ de Mars så jeg flere fine snøkreasjoner.

CIMG3481

CIMG3488

Og én litt større og mer kjent kreasjon, nå omgitt av hvitt.

CIMG3479

Det grønne holdt riktignok stand her også! Rundt kantene sto nemlig de staselige husene med hager og hekker. De virket overrasket, men fornøyde. Blomster og snø er ingen vanlig kombinasjon i Norge!

CIMG3489

CIMG3482

CIMG3495

Nakne trær er vi vant til, da. Naturlig eleganse.

CIMG3487

Snø i Paris, mine venner. Hvilken lykke.

CIMG3484

– – – – –

In other words: I know some people wish for the winter to get lost, but I don’t care. When the snow finally fell – and stayed on the ground – in Paris this weekend, I was euphoric. The Parisians’ reactions were mixed – the car chaos broke out at one, and there wasn’t one single bus in circulation all weekend, and the trains also had trouble. The metro, on the other hand, ran trustfully and on time underground. Some people chose to get wherever they were going on foot, but few had the appropriate footwear, and many fell because they are not used to walking on icy pavements. On the other hand, I witnessed many laughing children (many of whom had never seen snow before), and families building snowmen, and youths throwing snowballs in the streets, and flirting couples stuffing eachothers’ pockets with snow. Not to mention that the cafés were full of rosy-cheeked people drinking hot chocolate. Winter is wonderful! It started snowing on Friday evening, and I left the metro at Place de la Concorde to watch the snowflakes dance in the light of the Narnia-esque lamp post and the ferris wheel. (Fun fact: In Norwegian they are actually called «Paris wheels»!) I noticed that the snow was beginning to gather on the ground, instead of melting instantly like before. I went to bed I  with my fingers crossed, and when I woke up the next day, the world was white! Oh, and green. That is a rare combination in Norway – most of the green plants die during the fall, but here you even see flowers in the snow. I walked around enjoying the sight of houses, gardens and signs in their winter coat. In Jardin des Tuileries the world was quiet, and the statues seemed cold and miserable – whereas I was ecstatic. I went on to Champs de Mars, where I came across several cute snow creations. There was also one bigger and more famous creation, now surrounded by white. Snow in Paris, people. What a delight.

Lemon coconut cake

Nå, dere. Nå ligger det et hvitt teppe utenfor vinduet mitt, og det er helg. La oss feire med kake!

CIMG0005

Jeg er og har alltid vært glemsk. Jeg er ganske flink til å skrive opp alt som skal gjøres, kjøpes, sendes og skrives, men innimellom glipper noe unna. Som denne oppskriften. Jeg sa at jeg skulle dele den med dere, men det er flere måneder siden. Beklager! Til mitt forsvar ligger kokeboka igjen i Norge, så jeg passet på å finne den når jeg var hjemme på juleferie. Jeg hadde nemlig ikke glemt dere helt! Endelig kan jeg dele en av mine favorittoppskrifter, som alltid gjør stor lykke.

Oppskriften er hentet fra en super bok som jeg fikk av en super fyr. Han pleide å være en av mine beste venner, men jeg har mistet kontakten med ham. Han har flyttet, slettet Facebook-profilen sin og byttet telefonnummer. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg savner ham. Det minste jeg kan gjøre er å sende ham en tanke hver gang jeg bruker denne kokeboka.

CIMG2992

Spektrum forlag 2005, ISBN 82-7822-144-8

Denne boka er full av eselører og fettflekker, og flere skal det bli. Jeg fikk den til jul i 2007, da jeg studerte statsvitenskap i Molde. Jeg tilbragte et travelt og tidvis turbulent år i Rosebyen. Det var mitt første år som student! Jeg lærte mye om det norske samfunnet, om politisk filosofi og om forskningsmetode, og dessuten mye om meg selv.  Jeg bakte ofte, helst en gang i uka, og delte med kollektivjenter, klassekamerater og arbeidskollegener. Jeg inviterte hjem på blåbærpai og epleruter og ferskenkake. Jeg oppdaget bakeren i meg for alvor, og hun har vært med meg siden.

Jeg har altså pleid å bake med jevne, ganske korte mellomrom siden jeg flyttet hjemmefra. Helt frem til jeg flyttet til Paris. Her stoppet det opp, av den enkle grunn at det ikke er stekeovn i leiligheten min. Har jeg nevnt det? Det er veldig uvant! Jeg savner det også! Heldigvis har jeg et boulangerie rett rundt hjørnet, om lysten på bakst skulle bli for stor. Dessuten kan det jo hende at denne oppskriften inspirerer noen som leser til å bake, og i så fall tillater jeg meg å leve litt gjennom dere, hoho!

Denne kaka gjør meg glad. Det er det flere grunner til. For det første er den skikkelig, skikkelig god. Den er søt og frisk samtidig, og har balansert og intens smak av både kokos og sitron. Dessuten er den ordentlig sitrongul i fargen, slik at man kan lage Pacman av den hvis man vil (og det vil man jo!). Videre blir den ganske tung og får god tyggemotstand – det er så tilfredsstillende å spise ting med slik konsistens! Som om ikke dette var nok: den holder den seg i kjøleskapet i inntil en uke, og den er veldig lett å lage. (En siste og mer intern ting som gjør meg glad, er at den får meg til å tenke på M.M. – jeg skulle så gjerne spist kokoskake sammen med ham.)

Nok tastetrykk. Mer tilberedning.

Sitron- og kokoskake

190 gram hvetemel

1 ts bakepulver

50 gram kokosmasse

1 ss revet sitronskall

230 gram sukker

130 gram smeltet smør

2 sammenvispede egg

2,5 dl melk

Glasur: 190 gram melis, 90 gram kokosmasse, 1 ts revet sitronskall og 0,5 dl sitronjuice.

Sett stekeovnen på 180 grader og smør eller kle en rund kakeform. Sikt mel og bakepulver i en stor bolle. Ikke fall for fristelsen til å hoppe over dette steget, for da blir kaka for tung, og resten av fremgangsmåten er lekende lett! Nå blandes nemlig alt det andre inn. Kokos, sitronskall, sukker, smeltet smør, egg og melk. Rør alt godt sammen til røren er glatt, og hell den i formen. Putt den i ovnen og stek den i på midterse rille i rundt 40 minutter, litt avhengig av hvor varm ovn du har og hvor stor form du bruker (sjekk med en kniv eller bakepinne etter en halvtime). Ta den ut og nyt lukta som sprer seg i kjøkkenet. La kaka stå fem minutter i formen først, for så å hvelve den ut og la den avkjøles helt. Rør sammen glasuren mens du venter, og bre den utover helt til slutt. Volià!

Litt mimring og litt mums. Det er lov.

God helg!

– – – – –

In other words: Paris has been covered in a white blanket. I’m ecstatic. Let’s celebrate by baking a cake! Here’s a recipe I’ve been meaning to give ye for months, but I left the cookbook in Norway when I moved. I checked it when I was home for the holidays, and here we are. It comes from a book which is full of buttery fingerprints, which I’ ve used a lot since it was given to me for Christmas in 2007. The boy who gave it to me used to one of my best friends when I lived and studied in Molde. Now we’ve sadly fallen out of touch, but I think about him every time I open this book! My year in Molde was hectic and quite turbulent. It was my first year as a student! I found my inner baker and made something new every week, which I shared with my classmates or work colleagues. I invited friends over for blueberry pie, apple tarts and peach cake. Since discovering this passion I have baked often, until my move to Paris. I don’t know if I’ve mentioned it, but there is no oven in my apartment! That has been a tough adjustment, I tell you. However, there is always a boulangerie around every corner if my cravings for cake get out of hand – and maybe this recipe will inspire some readers to bake? In that case I will be there in spirit! Right. This leomn coconut cake is one of my favourites, for various reasons. One, it’s delicious. It has a balanced and intense taste of both cocnut and lemon. Two, it gets a lovely yellow colour which makes it great for playing Pacman. Three, it has a great, chewy consistency which makes it very satisfying, and four, it is quick and easy to make. Five, it keeps in the fridge for a week. (One last, internal reference: It makes me think of M.M. How I would have loved to join him for coconot cake.)Let’s get baking! Here’s what you need: 190 grams of flour, one teaspoon of baking powder (raising agent), 50 grams of desiccated coconut, 1 tablespoon of grated lemon peel, 230 grams of sugar, 130 grams of melted butter, two eggs that have been lightly beaten together and 2,5 decilitres (one cup) of milk. Preheat the oven to 180°C and grease a round cake tin. Sift the flour and the baking powder into a big bowl. (Better not skip the sifting, as it makes the cake to heavy – and the rest is so simple!) Add all the other ingredients – the coconut, lemon, sugar, eggs, butter and milk. Combine well until the batter is smooth. Pour it into the cake tin and bake it for 40 minutes (time varies with the size of your cake tin and the heat of your oven). Take the cake out when done, let it cool (five minutes in the tin before turning it over) and then make the frosting from 190 grams of icing sugar, 90 grams of coconut, 1 tablespoon of lemon peel and 0,5 decilitres of lemon juice. Dress up your cake when it has cooled completely, and voilà! Have a tasty weekend!