Monochrome

Postet den 14. juni 2014 av Synne Cinnamon

Åh, i dag har jeg sittet i parken hele dagen. Sommer på sitt beste.

Jeg kom på at jeg har glemt å vise frem den fine kjolen jeg brukte på 17. mai! Det er en av mine favorittdager, men jeg har ikke bunad, så jeg pleier alltid å pynte meg. Jeg blir så glad av at alle smiler og er pene i tøyet på nasjonaldagen!

Jeg liker enkle og elegante klær, helst med retro-følelse. Når jeg en sjelden gang kjøper meg noe nytt, velger jeg gjerne brukt/ gammelt. Denne kjolen er imidlertid helt ny, men jeg har ikke kjøpt den selv, jeg har fått den!

Min mor hadde sett den på en bytur, og da vi møttes til lunsj noen uker før 17. mai, måtte vi innom butikken for å prøve. Da jeg så den på stativet var jeg veldig skeptisk – ikke fordi jeg ikke syntes den var kjempefin, men fordi det er en amerikansk størrelse fire. Hallo, er det ikke bare sykelig tynne modeller som bruker sånt? Nei, den passet faktisk en helt alminnelig kropp. Man skal ikke la seg lure av tall!

Denne flotte saken er laget av et tykt stoff med et slags sirkelmønster i. Den har svarte og hvite felter som skaper kontrast og fasong.

De peplum-aktige «vingene» i midjen gir Chanel-følelse.

Jeg var så heldig at den satt som støpt!

Flagg og kanon. Klassisk.

Hurra, hurra! Jeg hadde en strålende dag!

(På dette tidspunktet var det fortsatt nødvendig å bruke tynne strømper, men så kom sommeren. Hurra igjen!)

Dette er forresten en sånn kjole som jeg aldri kunne kjøpt (eller tatt imot) til full pris. Heldigvis fant vi den på salg, nærmere bestemt med 70 % avslag, og først da ble prisen halvveis overkommelig. Maken til flaks!

Jeg håper på mange anledninger til å bruke denne!

– – – – –

In other words: I forgot to show ye the dress I wore on the 17th of May, our Constitution Day! I had such a lovely time, and I wore this black and white number that my mum bought me. She had seen it in a shop, and when we had lunch a few weeks before the big day she showed it to me. I was skeptical, as it was an American size four – isn’t that just for super skinny models? No, it turns out this dress fit a regular body. Don’t be fooled by the numbers! I was so lucky it fit me, as I love the black and white contrast and the Chanel-y peplum shape. Also, this is the kind of dress I could never buy (or accept as a gift) at full price, but we found it at 70 % off. Score! I hope I get to wear this on many occasions!

Birthday Girl

Postet den 5. juni 2014 av Synne Cinnamon

Jeg har bursdag i dag! Hurra for meg!

Som mange sikkert har skjønt: Mitt indre barn lever i beste velgående. Det blir tydelig på mange vis, for eksempel når jeg ser en dinosaur, bygger med lego, lever meg inn i fantasybøker eller ser Disneyfilm – eller når jeg har bursdag. I dag fyller jeg 27 år, men jeg håper på ballonger likevel. Jeg har fin kjole på jobb, skal spise kake i lunsjen og har planer om å kose meg hele kvelden!

Dette bildet ble tatt på bursdagen min i fjor, da jeg fortsatt bodde i Paris.

For ett år siden hadde jeg lengre hår, ganske enkelt fordi jeg ikke hadde råd til å gå til frisøren. Utenlandsstudenter lever ikke akkurat fett, haha. Likevel var jeg glad og fornøyd fordi jeg levde ut en drøm, selv om leiligheten var knøttliten og jeg savnet kjæresten min.

Nå bor vi sammen, og han vekket meg med massevis av gratulasjoner og hemmeligheter. Dagen kunne med andre ord ikke startet stort bedre, og jeg er sikker på at den kommer til å fortsette i samme stil.

Jeg elsker å være bursdagsjente!

– – – – –

In other words: It’s my birthday! How I love this feeling! My inner child is very much alive and well, you know, and on this date every year I just want balloons and lots of shenanigans. I am wearing a pretty dress to work, and I’m going to have cake during my lunch break, and then I have plans to fill the evening with fun. The photo was taken on this date last year, when I still lived in Paris. My hair was longer one year ago (because I couldn’t afford to go the hairdresser’s, haha). I was very happy, although I was quite broke, my apartment was tiny and I missed my boyfriend. Now we live together, and today he woke me up with lots of congratulations and secrets. In other words this day couldn’t have started out much better, and I bet the rest of it will be just as brilliant. I love being a birthday girl!

The Cinderella dress

Postet den 22. mai 2014 av Synne Cinnamon

Dere har fått noen smakebiter allerede, men nå er det tid for å sette tennene i hele kjolen.
På årets grunnlovsgalla så jeg ut som en slags Disney-prinsesse i rødt.

Kjolen ble spontankjøpt på Fretex noen dager i forveien. Egentlig var jeg der på utkikk etter et belte til å pynte opp en av mine gamle kjoler. Jeg er ikke engang glad i fargen rød, og jeg er i hvert fall ikke særlig begeistret for puffermer til vanlig… Denne kjolen var likevel for morsom, så jeg kunne ikke dy meg! Den sitter som et skudd og kostet 189 kroner – et riktig røverkjøp!

På bildet over ser skjørtet litt rart ut i motvinden. Vi går i le, så blir det lettere å se nærmere.

Hele kjolen er sydd av kjølig, skimrende taft. I front ligger det lag på lag, og skuldrene er skikkelige puffermer.

Jeg dekorerte den med gallanålene mine, som seg hør og bør i slike situasjoner. (Det skader ikke kjolen, altså.)
Hvis du blir litt nysgjerrig på hele galla-greia, kan du lese dette innlegget om disse spesielle sammenkomstene!

Ryggen er så forseggjort og fin! Masse stoff i sirlige folder.

Foruten den lille skjøten på skulderen og en ørliten flekk bak på skjørtet – som ingen legger merke til med mindre de vet om den, ettersom det er så mye liv i tøyet – er kjolen i perfekt stand. Jeg lurer på hvilke eventyr den har vært med på tidligere, og kunne ikke vært mer fornøyd med dette festlige funnet!

Jeg lot kjolen tale for seg selv, med enkle smykker til, samt svarte hansker og røde lepper.

Skjørtet er langt og stort og glatt. Et underskjørt i tyll fulgte med, forresten, som svisjer rundt beina og gir kjolen ekstra volum.

Denne kjolen har ekstra alt, egentlig.

Tyll, taft og puffermer! Klassisk og elegant, men også retro og humoristisk.
Jeg bar denne herligheten med et stooort smil!

– – – – –

In other words: Here it is! I went to a gala this weekend, as I do three times a year, and I stumbled upon this dress in a thrift shop a few days before. I just couldn’t help myself! It’s so fun and Disney princess-y! I was actually in the shop to buy a belt to spruce up one of my old dresses, and I don’t even like the colour red, and I definitely don’t wear puff sleeves in my daily life… Still, it fit me perfectly, and I quite simply couldn’t leave it behind. It only cost around 20 pounds/30 dollars/25 euros – what a find! It’s in almost perfect condition, and I wonder what kind of festivities it has experienced before. Oh, and if the whole gala thing makes you curious, I explained it a bit here. Anyway, back to the gown. The whole dress is made of shimmering taffeta, which is generously applied in layers and folds on the bodice (and the puffy shoulders!). The skirt is full and long and sleek, and there is a tulle petticoat which rustles around my legs and gives the dress extra volume. In fact, this dress has extra everything. I think it’s elegant and classic, yet retro and humorous. I wore it with a huge smile!

Glimpses of a gown

Postet den 16. mai 2014 av Synne Cinnamon

Jeg skal på grunnlovsgalla i kveld, og jeg vil bare gi dere liten sniktitt på kjolen jeg skal bruke. Jeg gjorde et alvorlig kupp på Fretex!

Egentlig hadde jeg tenkt å bruke en av mine gamle kjoler, og gikk dit i håp om å finne et pent, brukt belte som jeg kunne friske opp en av dem med. I stedet kom jeg altså ut med en helt ny (gammel) kjole.

Her er noen små smakebiter.

PUFFERMER! Haha! Dette er en skikkelig prinsessekjole, helt annerledes enn sånt jeg vanligvis bruker, så jeg bærer den med mye selvironi. Når man skal på galla, må man bare finne frem sin indre prinsesse! Her kan dere lese litt om hele gallagreia, forresten!

Denne røde taftkreasjonen passer meg helt perfekt, og den sjansen er jo egentlig veldig liten når man går inn i en butikk som bare har ett av hvert plagg, så jeg kunne ikke gå fra den. Særlig ikke når den kostet – hold deg fast – 189 kroner. Ballkjoler og gallakjoler koster jo gjerne ti ganger så mye… For et funn! Jeg ble så glad!

Dere skal få se hele etterhvert, men nå må jeg trekke på meg de lange, svarte hanskene og komme meg avgårde. God fredagskveld!

– – – – –

In other words: I’m going to a gala this evening, as I do a couple of times a year. (I’ve explained the concept here!) I have several gowns to wear for occasions like these, and I went to a charity shop in search of a pretty belt I could use to renew one of my old dresses. Instead I ended up buying a new (old) gown, as I stumbled upon this red number. It fits me perfectly (always rare when you’re shopping in stores which only carry one of each garment) and I just couldn’t leave it behind. (Especially since it only cost around 20 pounds/30 dollars/25 euros – normally long gala gowns like these cost ten times as much!) Here are a few sneak peeks. It has puff sleeves, haha! I never wear dresses like this, but tonight I’m channeling my inner princess with a lot of humour. I’ll show you the whole thing soon, but now I’ve got to put on my long gloves and go. Happy Friday!

A birthday and a dress from Bangkok

Postet den 5. mars 2014 av Synne Cinnamon

En mørk og fuktig søndagskveld i februar var jeg invitert i bursdagsselskap.

Jeg gikk til den delen av byen hvor Maren bor. Hun holder til i en veldig koselig leilighet med en veldig koselig kjæreste. Der var det duket for feiring med tre typer kake, den ene bedre enn den andre!

Dessuten disket bursdagsbarnet opp med tre typer te i pene kanner og kopper.

Rundt bordet satt fine frøkner iført kjoler med for eksempel prikker og katter på. Helt etter min smak!

Min kjole så forresten slik ut. Jeg kjøpte den i Bangkok i desember. Denne vintage-vennen hang og ventet på meg i en bortgjemt liten markedshall som var stappfull av folk, og det fantes ikke prøverom der, så selgersken tok målene mine og mente at den ville passe. Jeg tok sjansen, og den passet!

Jeg er så glad i slike enkle, elegante, gamle kjoler. Forresten hadde jeg regnværshår (høy luftfuktighet gjør det mer krøllete) og favorittleppestiften Rebel fra Mac. Jeg var søndagsfornøyd og bursdagsglad!

Vi spiste kake og drakk te og snakket om morsomme ting i mange timer. Det var så koselig.

Vi anbefalte hverandre morsomme nettklipp – et uutømmelig samtaleemne! – og sammenlignet pinlige historier fra ungdomsskolen. Vi veide opp med å diskutere politikk og design. Det er så interessant å se tilbake på hvordan samtaler utvikler seg i løpet av en kveld!

Ina hadde rosa gips, og jeg fikk lov til å skrive på den. Det kunne jeg ikke huske å ha gjort før, så jeg måtte benytte anledningen! Maren mente at jeg måtte skrive noe stygt, så det gjorde jeg.

Ordet «talgkjertel» er et av de styggeste jeg vet om!

Da søndagskvelden nesten var over, gikk jeg hjemover igjen.

En verdig feiring av en nær venninne og en superhyggelig avslutning på uka!

– – – – –

In other words: One dark and rainy Sunday evening I was invited to a birthday celebration. My good friend Maren served three kinds of cake and three kinds of tea in her cosy apartment. There were many lovely ladies wearing pretty dresses with dots and cats on. My dress looked like this, and I bought it in Bangok. This vintage friend was waiting for me in a little, hidden, crowded market hall where there were no dressing rooms. The saleswoman measured me and said the frock would fit, and it did! I love simple, elegant, old dresses like this one. I also had curly hair (because of the humidity) and I wore my favourite lipstick (Rebel from Mac) and my Sunday smile. All in all it was such a lovely evening. We ate and drank and talked for many hours. I got to write on the cast of one of the girls, because I couldn’t remember ever having done that before. Maren said I had to write a nasty word, so I did. I wrote «sebum gland» (one word in Norwegian), which is one of the ugliest ones I know! When the evening turned to night I walked home, thinking this was the perfect way to celebrate a close friend and a lovely way to end a week.

The crimson dress

Postet den 28. januar 2014 av Synne Cinnamon

Denne kjolen har jeg arvet etter moren min. Denne kjolen brukte hun for tredve år siden. Denne kjolen kan jeg bruke i dag, og det har jeg stor glede av.

Jeg er ikke egentlig ikke så glad i rødt. Hvis jeg skal bruke røde klær, vil jeg at de skal være dyprøde, burgunderrøde, skarlagensrøde. Som denne kjolen.

Bildet er tatt for en drøy måned siden, i romjula, i forbindelse med vårt store, årlige familieselskap. Jeg benyttet anledningen til å iføre meg den skarlagensrøde kjolen, ettersom jeg bruker den altfor sjelden, selv om jeg synes den er nydelig.

Denne fotside sjarmøren har et drapert, greskinspirert preg og skaper fin fasong. Det tette, tunge stoffet føles kjølig mot kroppen. Skjørtet har utallige folder og lever sitt eget liv når man beveger seg.

Kjolen er klassisk og elegant, men jeg føler likevel at det er noe litt spesielt ved den. Kanskje har det å gjøre med at den øvre delen har «splitt» på begge sider, slik at skuldrene kan titte frem?

Eller med det tynne beltet som surres to ganger rundt livet og ender i svarte, klirrende kuler?

Kanskje har det med å gjøre at Mor brukte denne da hun hilste på den kommende svigerfamilien sin for første gang? At hun møtte opp som fersk kjæreste til min fars lillesøsters konfirmasjon, blant alskens slektninger, med bankende hjerte og denne kjolen på?

Ja, det ligger nok der.
Ethvert pent plagg med historie blir enda mer verdifullt for meg.

Jeg kan bare forestille meg hvor nervøs min mor var, men jeg vet akkurat hvor fin hun følte seg.

– – – – –

In other words: This dress used to be my mother’s. She wore this dress thirty years ago. I get to wear it these days, and it’s a real treat, although I don’t normally opt for red clothes. If I’m going to wear red, I need the colour to be dark and deep. Crimson. Like this dress. It is Greek inspired and gives the wearer a nice shape. The fabric is heavy and feels cool on my skin. The long skirt has countless pleats and lives a life of its own when I move. It’s classic and elegant, and yet I feel there is something special about it. Maybe it’s got to do with the «splits» which shows the shoulders? Or maybe with the narrow belt that goes two times around the waist and has little pearls at the ends? Or maybe it’s about the fact that my mother wore this when she met her family-in-law to be for the first time? That she attended the confirmation of my father’s little sister with a hammering heart and this dress? Yes, that’s it. Any garment with a history becomes even more precious to me. I can only imagine how nervous my mother was, but I know how pretty she felt.