Det bøtter ned her i dag. Det passer meg bra, ikke bare fordi jeg hadde håpet på et regjeringsskifte, men fordi det ikke er noe sted jeg heller vil være akkurat nå enn inne i denne leiligheten! Jeg har ikke ord for hvor godt det føles å være tilbake i vårt tidligere krypinn i Oslo. Hele kroppen verker etter flere dager med slit; jeg har skrammer og blåmerker overalt, og kan nok ikke peke ut en eneste muskel som ikke er støl. (Det gjør vondt bare å bevege fingrene rundt på tastaturet.) Likevel er jeg så fornøyd og lettet, og jeg kjenner meg mer hjemme enn jeg har gjort på et helt år, til tross for at det fortsatt står flytteesker i alle hjørner. (Vi må dessuten ta flere turer tilbake til huset, vi er ikke på langt nær ferdige med flyttingen, men har kommet et stykke på vei) Jeg har fordelt noen kjære småting, slike som gjør meg glad, for eksempel katten som passer på sølvringene mine. Den står i vinduskarmen og glimter i det lille lyset som slipper gjennom det tykke skylaget. Grått og gyldent, det stemmer bra. I dag skal jeg tekste og pakke ut om hverandre, i mitt eget tempo. Jeg skal ta så mange kaffepauser som søvnunderskuddet måtte kreve, og bare fokusere på det positive. I går måtte jeg løpe etter trikken i regnet med en tung sekk på ryggen, men jeg smilte likevel. Litt fordi jeg så at jeg kom til å rekke den, men mest fordi jeg jeg tenkte: «Jeg løper etter trikken i regnet med en tung sekk på ryggen, men jeg gjør det i Oslo.» Nå bor vi her igjen, nemlig. Endelig.

– – – – –
In other words: The rain is pouring down outside. I don’t mind, not just because I had hoped the result of yesterday’s general election would be different, but because I really don’t want to leave this apartment! There is nowhere I’d rather be. We’re back in our old flat for a while, in Oslo, and I feel more at home than I’ve done for the past year – even with lots of boxes everywhere. My entire body is aching after several days of non-stop moving, I’m bruised and battered, but so happy. I’ve places some little trinkets here and there, of the kind that makes me smile, like the cat that looks after my silver rings. He’s in the window, and reflects what little light gets through the heavy layer of clouds. Grey and gold, that’s just right. I’m going to work and unpack today, at my own pace, taking as many coffee breaks as my sleep-deprived mind needs, and only focus on the positive. Yesterday I had to run to catch the tram, in the rain, with a heavy rucksack on, but I was smiling. A little because I could tell I’d make it, but mainly because I was thinking: «I’m running to catch the tram, in the rain, with a heavy rucksack on, but I’m doing it in Oslo.» Now we live here again. Finally.

Tenk at jeg snart bor i Oslo igjen. Nå skal det pakkes og kastes og doneres og vaskes, og så skal det bæres og dyttes og kjøres og flyttes! Om alt går etter planen, kan vi legge oss på søndagskvelden i nygammel bolig – vi skal bo en stund i leiligheten vi forlot da vi flyttet til London. (Om noen synes utviklingen er litt vanskelig å følge nå, så kan jeg trøste dere med at situasjonen er omtrent like forvirrende for oss…) De neste månedene blir spennende, for vi har lyst til å kjøpe noe nytt sammen etterhvert! Herlighet, tanken på boliglån gir meg frysninger, men jeg skjønner at det er fornuftig. Det må føles helt spesielt å flytte inn i noe man faktisk eier, og etter mange korte opphold her og der, ser jeg fram til å kunne bo meg til for en litt lengre periode. Det skal riktignok skje ganske mye før den tid, og jeg kan ikke si at jeg gleder meg til dette med visninger og budrunder! Vi bød faktisk på en leilighet allerede for en måned siden, men fikk den ikke. Det var min første budrunde, og den emosjonelle påkjenningen var stor – som forventet, haha! Nå vet jeg i hvert fall hvordan det foregår, og er bedre forberedt til neste gang. Det er jo ikke så rart at det ligger mye følelser i det å kjøpe bolig, eller i det å flytte fra ett sted til et annet – det handler tross alt om rammen rundt selve tilværelsen. Livet, liksom. Nå er jeg veldig klar for å fortsette livet i Oslo, for det føles litt som at det har stått på pause siden vi flyttet ut hit. Dette blir så bra, det er bare snakk om å bite tennene sammen i noen dager og gjøres alt som gjøres må, og så kan vi senke skuldrene og skåle i champagne og legge oss i nytt sengegøy når vi er ferdige. Gleder meg allerede.

God helg, dere! Neste gang vi «snakkes» er denne frøkna tilbake i Tigerstaden, hoho!

– – – – –
In other words: We’re moving house this weekend! Back to Oslo and to the apartment we left when we moved to London. At least for a few months, while we’re looking for something new and bigger together. It’s all a bit confusing, even to us, and the thought of a mortgage freaks me out, but I also know it’s sensible and that everything will turn out well. We just have to get through this weekend (and then we have an emotional time ahead of us, but we’ve already lost one bidding war, so at least I know what to expect the next time we want to make an offer on a flat). It’s going to be worth it when we have a new place, together, that’s ours. The first step will be moving back to Oslo, so now it’s just a matter of getting everything done in the next couple of days. Then we can relax and have champagne and go to sleep in fresh bed sheets when we’re finished on Sunday evening. Looking forward to it already. Enjoy your weekend!