Det er mye jeg savner fra England, blant annet pubene og pubkulturen. Det å gå ut og ta en øl sammen er så mye lettere, billigere og mer selvfølgelig der! Dessuten er konseptet pub crawl, altså det å gå fra pub til pub, mye vanligere der enn her hjemme. Jeg har vært med på seks eller sju slike runder i London i løpet av halvannet år – det er en populær måte å feire bursdager og andre merkedager på, og sidestilles med en god fest. Til sammenligning kan jeg bare huske å ha gjort det én gang her i Norge, i fadderuka på Journalisthøgskolen, og da var det egentlig ikke noe ordentlig opplegg, det var mer en omvisning i nabolaget. Dessuten har vi naturligvis Tom Waits-løpet, en kjent og kjær Oslo-tradisjon som jeg pleier å ta del i hver vår, men det er jo et enormt arrangement som folk gjør litt hva de vil ut av, og som medfører veldig mye trengsel. Hva med det å bare gå ei planlagt rute og pilse sammen med vennegjengen, det er liksom ingen greie her? Det ville vi gjøre noe med, så vi inviterte til vår første pubrunde! Valget falt på en lørdag nå i januar, for denne måneden kan føles lang og mørk, ettersom jula er over og våren er langt unna – med andre ord kommer lyspunkter som dette godt med!

Jonasflotte og jeg satte opp ei liste med ni puber, alle brune buler i sentrale strøk, slike steder man ikke vanligvis frekventerer. Det er morsomt å utvide horisonten sin, og greit å slippe å blakke seg! Tanken var tross alt å drikke en øl, stor eller liten, på hvert av stedene. (Dersom man valgte å kjøpe en halvliter på hver pub, regnet vi ut at det ville koste 507 kroner til sammen. Billigere blir det ikke i denne byen, hoho!) Vi hadde en tidsplan å forholde oss til hele veien, som vi la ut i forkant, slik at folk visste hvor de fant oss hvis de ville slenge seg med underveis. Starten gikk klokka 12.00, og så var planen å holde det gående fram til klokka ti om kvelden. Vi visste ikke helt hva vi skulle forvente av oppmøte, for vi visste at dette konseptet kunne virke voldsomt for mange, så vi tok med kortstokk og regnet med å bli sittende alene på flere av stoppene, i hvert fall i begynnelsen.

Vi hadde ingen grunn til bekymring, vi var sju stykker fra start klokka tolv! Vi ble aldri færre heller, faktisk. Tenk at vi har så herlige venner, som støtter opp om denne typen initiativ, og møter opp med eventyrlyst og pågangsmot og lyst på øl! Noen falt fra underveis, så klart, men andre kom til, og på det meste var vi 13 stykker. Vi gikk fra sted til sted i passende tempo, og hadde det helt fortreffelig. Jeg knipset ikke så mye underveis, fordi jeg var for opptatt med å kose meg, men her kommer noen bilder og en liten stemningsrapport likevel!

Jonasflotte og jeg hadde vært innom alle stoppene uken i forveien, for å sjekke forholdene. På Rett inn har de veldig hyggelig betjening, og vi slo sammen flere bord i hjørnet, og Margrethe spanderte nøtter.

Hos Bob kunne vi kjøpe mugger med øl og spille gamle låter på jukeboksen, og sånt faller alltid i god jord!

Vi hadde lagt inn både lunsj og middag i programmet, for det er viktig å ha noe å gå på. Lunsjen ble inntatt på Dovrestua, et sted de fleste bare har sett gjennom vinduet på bussen eller trikken… Nå har jeg faktisk vært der, så jeg vet at de har litt tvilsomme stamgjester og harske karbonadesmørbrød (i følge mine kjøttetende venner). På den annen side fikk jeg en skikkelig god bondeomelett, så jeg kunne ikke klage!

På Under brua hadde bayeren blitt dårlig, men vi meldte ifra og fikk pils i stedet. Det kom forresten nye Magic-kort denne dagen, og det var flere spillere med på runden, og her kunne vi ta en titt. Kuuuult.

De mest utholdne fikk deltagerbesvis! Vi satte grensen på seks puber, altså to tredjedeler av runden. Ikke mindre enn sju venner av oss gjorde seg fortjent til medalje underveis!

Vi hadde med tusjer, slik at de fornøyde mottagerne kunne få dekorere utmerkelsene selv.

Etter en hel dag med trasking, skrål og skål nådde vi siste stopp, Enerhaugen, som var pyntet med fargerike lys.

Alle virket fornøyde med dagen og opplegget, og jeg kunne lene meg tilbake, ta en ekstra liten øl og bare nyte at folk rundt meg hadde det bra – det er jo verdens beste følelse når man arrangerer noe.

Jeg er så glad for å ha så mange morsomme venner, og for at vår første pubrunde ble vellykket! Det blir definitivt ikke den siste!

– – – – –
In other words: A little report from our first pub crawl in Oslo this month! I don’t have time to write a proper translation, but the important thing to know is that our friends rose to the challenge and that we had fun, haha.