«Det er meg, Øya-billetten du fikk i bursdagsgave for en uke siden. Du husker vel at du pakket meg opp i en seng på et hotellrom og at du nesten begynte å gråte og hyperventilere av glede?

Tenkte bare jeg skulle minne deg på at vi om mindre enn to måneder skal oppleve Kaizers Orchestra sammen, til tross for at du hadde slått det fra deg og var tom og trist fordi du ikke hadde råd.

Her er jeg. Sånn i tilfelle du hadde glemt det, liksom. Jeg ligger i konvolutten i nattbordsskuffen din, sammen med det koselige kortet som kjæresten din skrev til deg, og gleder meg skikkelig til vi skal på festival.»

Du trenger ikke minne meg på det, altså. Du er ikke glemt. Jeg tenker på deg hele tiden, faktisk. Iiiih!

…fått sommerferie. Ahhhhhh.

…sendt noen kort med pinse-posten. Frimerkene viste seg å være vinterlige, men det er det på innsiden som teller!

…selv gått med pinse-posten. Den besto av spesielt mange pakker, og da blir jeg alltid ekstra glad!

…to flasker rosévin liggende i kjøleskapet, én med ridder og én med kolibri på etiketten. Håper de er gode!

…feiret ferien ved å kjøpe barndomsslageren Gjett hvem i reiseutgave, slik at kjæresten min og jeg kan stille hverandre absurde spørsmål som «er du gammel» og «har du snurrebart?» på flyet til New York om tre uker.

…superlyst på ostekake. Hvor kommer slike innfall fra?

…søte Sofie på besøk igjen.

…ekstra lyst til å gi Tine en stor klem, for hun har bursdag i dag.

…mottatt feriepenger for første gang (jeg begynte å skatte i 2010), og besluttet å bruke en liten del av dem på en kjole. Jeg har ingen ensfarget rød kjole, så kanskje jeg skal prøve å finne en? Noe sånt som denne drømmen?

…en stor sommerfest å forberede meg til. Været er dårlig, men stemningen er desto bedre – jeg gleder meg!

God lørdagskveld til alle!

Det fortsetter å pøse ned i Oslo, men det gjør meg ingenting. I dag har jeg hatt muntlig eksamen nummer to, og i morgen er det tid for den tredje og siste, og så skal jeg hoppe og danse til lyden av regnet og rytmen av ferien.

Ganske greit når man leser intensivt og blir litt ukonsentrert og trenger en pause midt på dagen:
Å skru på TV’en og få med seg litt av Les quatre cents coups (1959).

Pene damer i fine kjoler, sjarmerende Parisiske omgivelser, nydelige veteranbiler, skolegutter på randen av pøbeltilværelsen, en kasse med melkeflasker og en mystisk mann med hatt. Ja, takk.

Jeg har på en måte fått en jobb. En slags drømmejobb. Jeg låner et fint uttrykk av en dyktig kollega når jeg kaller meg og mine nye planer for radioaktive – det blir enda mer radio når høsten kommer. På fulltid, faktisk.

I går ble jeg valgt til å være programredaktør for Radio Nova det kommende semesteret (og om jeg blir gjenvalgt før jul, det kommende året). Jeg er så glad! For en ære! Jeg skal få være en del av den daglige driften, av de som får hjulene til å gå rundt, av de som organiserer og motiverer. Jeg skal få lov til å bidra til at Radio Nova blir en enda bedre radiokanal og at det blir et enda morsommere sted å oppholde seg. Det er et privilegium å lage radio i utgansgpunktet, synes jeg, og å kunne omgås så mange flotte folk, og nå kan jeg gjøre det hele dagen, hver dag, i lang tid fremover.

For dere som er nysgjerrige på det økonomiske aspektet, så er programredaktør-stillingen en av radioens få lønnede verv. Man får ikke ordinær lønn, mer en slags symbolsk sum, en godtgjørelse, ettersom man ikke har tid til å studere eller jobbe som vanlig. Fulltidsstilling i Radio Nova. Oi. Det er jo bonus å få betalt i det hele tatt, når jeg har jobbet frivillig for frekvensen i tre og et halvt år, og når jeg skal tilbringe mer tid der jeg så gjerne vil være!

Jeg kan ikke dy meg. Her kommer en masse bilder. En honnør, en hyllest, en kjærlighetserklæring.

Radio Nova er tross alt et ekstremt hyggelig og inspirerende, sjarmskranglete, litt magisk sted som lar en skape lange vennskap med folk. Folk som ler og eksperimenterer og lager morsom radio på alskens rare steder…

…som blåser såpebobler på solskinnsdager…

…og som omgir seg med slitte sofaer og nydelige veteranradioer.

…og som henger opp sære og søte ting på veggene.

På Radio Nova finner man absurde kombinasjoner i kjøkkenskapene…

…og det arrangeres fester og festivaler som ingen vet hva fører med seg…

Vi har forresten den fineste frekvensen på baderadioen…

…og mer enn hundre formidable frivillige, altså, som jeg skal få jobbe med og for.

Åh, Radio Nova. Så heldig jeg er. Jeg gleder meg til høsten!

Kjæresten min har tannbørste hos oss. Hans og min børste var litt amorøse forleden, da de trodde at ingen så dem.

Et paradoks at to tannbørster kan skape en tilfeldighet så søt at man nesten får hull i tennene!

Jeg gjør det enkelt: Jeg har bursdag i dag! Hihi og hurra! Kake, ballonger og smil, et stort lass gratulasjoner, en og annen superkoselig gave, mange store klemmer. Til meg, liksom. Denne følelsen er kanskje det beste som finnes.

Søstrene Suse er nå på helgetur med familie og venner; vi er i Telemark og spiller golf. Vi nyter det varme været, den gode maten og det enda bedre selskapet. Dette har vært en tradisjon i mange år, og i år sammenfalt det altså med bursdagen min, så jeg feiret med en relativt liten og relativt spontan samling forrige helg. Det var kjempekoselig!

Jeg hadde på meg en stripete kjole jeg kjøpte i Kina, som får meg til å se ut som trofékonen til en tennisspiller på femtitallet, med sløyfe i livet og pulsvanter til. Vi spiste brownies og banankake og hørte på Madness. Noen hadde med seg små presanger som jeg ble veldig glad for, og folk drakk te eller øl eller vin, og da det ble sent, var vi en gjeng som satt igjen med kosedyr og kakerester og sherry, av alle ting.

Slik så det ut:

Håper alle har hatt en fin helg, og at denne søndagen blir alt dere ønsker dere! Jeg har egentlig alt jeg ønsker meg, og så er det MIN dag i tillegg. At det går an. Dette blir bra. Fortsatt god Synne-søndag til alle, hoho!