Now and then

Postet den av

Noen ganger føler jeg meg som prototypen på en frilanser. Jeg kan sitte oppe midt på natta og drikke kaffe og skrive, fordi jeg tilbragte fire timer i parken med en venn da jeg egentlig burde jobbe, eller fordi inspirasjonen kom da jeg minst ventet det.

Noen ganger tenker jeg at en mer stereotypisk student, det finnes ikke. Jeg kan vente på lønning, være tom for knekkebrød og likevel bruke de siste kontantene mine på øl.

Noen ganger føles det franske byråratiet som en eneste stor parodi på seg selv, og et monster som gjør sitt ytterste for at man ikke skal finne seg til rette. Jeg hytter med never og utfylte skjemaer og jager det vekk, igjen og igjen.

Noen ganger spiser jeg frokostblanding til middag, fordi det er hva jeg har mest lyst på.

Noen ganger stopper jeg opp og smiler stort, bare fordi jeg er i Paris.

Noen ganger blir jeg trist av å tenke på alt jeg går glipp av hjemme i løpet av året, som fester og fødselsdager og ferieturer og familieforøkelser og forfremmelser. Samt andre hendelser som ikke begynner på F, men som også ender med at jeg sender noen ord og minner folk på at jeg gjerne skulle vært der sammen med dem, og at jeg gleder meg til å sees i sommer.

Noen ganger ler jeg høyt på metroen fordi jeg kommer på noe morsomt noen sa for fire år siden.

Noen ganger koker jeg masse pasta, slenger oppi en raspet gulrot og en skje pesto og spiser rett fra kasserollen, fordi jeg ikke har tid eller lyst til å vaske opp mer enn nødvendig.

Noen ganger savner jeg kjæresten min så mye at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

CIMG4651

Noen ganger snakker jeg om fiktive figurer (i spill, serier, bøker, filmer…) som om de var ordentlige mennesker, og som om jeg kjente dem personlig.

Noen ganger synger jeg høyt for meg selv, uten å bry meg om at naboene trolig hører meg.

Noen ganger tror jeg at jeg ser en norsk venn eller en venninne på gata, sånn i et lite sekund, og så bobler gleden opp i meg, og jeg skal til å rope hei, før jeg husker at de fortsatt er et stykke unna.

Noen ganger er det så mye jeg vil gjøre og se at jeg blir nesten apatisk. Tenk på alle mulighetene!

Noen ganger er det bare én ting som føles riktig, og det er å spise sjokolade. Da gjør jeg det.

Noen ganger ser jeg så mye ulykke og elendighet på veien hjem fra universitetet at bare såvidt klarer å stoppe tårene fra å begynne å renne før jeg kommer hjem. Storbylivet i et finanskriserammet land kan være hardt i lengden, særlig for dem som ikke er så flinke til å distansere seg fra andres nød.

Noen ganger starter jeg samtaler med fremmede som ser ut som at de trenger noen å snakke med.

Noen ganger setter jeg sammen de mest fargerike antrekk på de aller gråeste regnværsdagene, for at stemningen og humøret inne ikke skal lide under forholdene ute, og så får jeg nikk og smil på bussen.

Noen ganger spiser jeg kake som torsdagsdessert eller drikker to glass vin på en tirsdag, selv om jeg ikke har noe annet å feire enn meg selv og mine egne meritter, snodigheter, planer og drømmer.

Ikke verst, det heller. Alt er lov.

– – – – –

In other words:  Now and then I feel like a stereotypical freelancer. I sometimes stay up writing and drinking coffee in the middle of the night, because I spent four hours in the park with a friend when I ought to have been working, or because inspiration strikes at odd hours. Now and then I act like a classic student – I might be waiting for my paycheck and have run out of bread, and then buy beer with what’s left of my cash. Now and then the French bureaucracy feels like a giant monster, trying to make my stay difficult and to keep me from feeling at home. I wave my perfectly filled-out forms at it and scare it off, again and again. Now and then I have cereal for dinner, if that’s what I really want.  Now and then I have to stop and smile to myself, just because I live in Paris. Now and then I am saddened by the thought of all the things I’m missing out on back home, like birthdays and parties and promotions and pregnancies. I often end up sending someone a few words reminding them that I would have loved to be there to share the joy, and that I’m looking forward to seeing them this summer. Now and then I laugh out loud on the metro because I suddenly remember something amusing that someone said four years ago. Now and then I cook some pasta, grate a carrot, add a spoonful of pesto and just eat straight out of the casserole, because I don’t have the time or the energy to do any more dishes than necessary. Now and then I miss my boyfriend so much I don’t know what to do (and that’s where the photo comes from, haha). Now and then I talk about fictional characters (from games, films, books…) as is they were real people, and as if I knew them personally. Now and then I sing to myself, out load, not caring that the neighbours can hear. Now and then I think I see a Norwegian friend on the street, and for a second the joy bubbles inside me and I get ready to shout hi, and then I remember that they are still in another country. Now and then I become overwhelmed by all the things I want to do and see. Image all the possibilities! Now and then there is only one things that feels right: To eat chocolate. Then I do. Now and then I see so much misery and misfortune on the way from a lecture that I’m barely able to hold the tears back until I get home. The big city life in a country in crisis can be tough over time, especially for those of us who aren’t very good at keeping our emotional distance from other people’s despair. Now and then I start conversations with strangers who look like they need someone to talk to. Now and then I assemble really colourful outfits when the sky is gray and the weather is wet, in an attempt to create some balance, and people smile and nod at me on the bus. Now and then I have cake for dessert on a Thursday or have two glasses of wine on a Tuesday, although I have nothing to celebrate except myself and my merits, my quirks, my plans and my dreams. Those things aren’t half bad. We can do whatever.

Kattekunst

Postet den av

Pariserne er litt ekstra glade i katter, tror jeg. Man ser dem overalt, på klær og skrivesaker og andre ting, og ikke minst i gatekunsten! Store og små, høyt og lavt.

Helt greit for meg, så klart.

CIMG5666

CIMG6769

CIMG0708

«Mozart tar seg tid til å tenke.»

CIMG2268

CIMG0690

CIMG0691

CIMG5675

CIMG5670

«Jeg ga tunga mi til kattene» (et ordspill med utgangspunkt i et uttrykk som betyr at man gir opp).

CIMG3950

CIMG2158

CIMG0430

CIMG6804

CIMG5664

«Vi er da ikke hunder» (også navnet på en kjent sang fra sekstitallet).

CIMG6762

CIMG1458

Tre av disse er laget av Miss.Tic, en voksen dame som har satt sitt preg på Paris i snart 30 år. Kult!

Jeg blir like glad hver gang jeg ser en katt, selv når det bare er et bilde.

Mjau!

– – – – –

In other words: A collection of street art cats! Paris has a lot of them, and I love it!

The Geek Peak, part one: The church, the Devil’s chair and the dark caves

Postet den av

Er dere klare for en nytt kapittel fra den franske landsbygda?

Nå tenkte jeg å vise frem litt av målet for ferien vår, selve høyepunktet, nemlig den lille landsbyen som er verdenskjent for sitt mysterium. Jeg har skrevet mer om det her, og om dataspillet som ligger til grunn for hele turen, som Jonasflotte og jeg begge har spilt. Noen reiser til Sør-Frankrike for å ligge på stranda, og andre for å gå på oppdagelsesferd i en virtuell virkelighet, hoho!

De to forrige rapportene er forresten her (reisen nedover) og her (vårt pastellfargede tilholdssted).

Velkommen til Rennes-le-Château!

CIMG6039

Innbyggertall: 91. Noe så søtt!

En abbed ved navn Saunière slo seg altså ned i denne landsbyen på slutten av 1800-tallet, og selv om han i utgangspunktet var en vanlig mann uten noen stor formue, begynte han plutselig å bygge både det ene og det andre. Ryktet fortalte at han hadde funnet en skatt, men han avslørte aldri hvor den nyvunne rikdommen hans kom fra. Han bygget blant annet en ny kirke oppå den forrige (og dermed forseglet han den gamle kirkekrypten, som mange mener var åstedet for skattefunnet hans, men man har aldri funnet inngangen til krypten i ettertid).

Saunières nye kirke fikk navn etter Maria Magdalena, og den virker ganske beskjeden utenfra…

CIMG6041

…men inne er det veldig stemningsfullt.

CIMG6059

Saunière valgte å inkludere en del uvanlige detaljer, som senere ble tolket i alle retninger fordi man håpet at de ville gi et hint om hvor han hadde gjemt den påståtte skatten sin. Sjakkruter på gulvet er for eksempel ikke noe klassisk kirketrekk, og mange av helgen-statuene er utstyrt med hodeskaller og andre overraskende elementer.

CIMG6055

Ved inngangen står det dessuten en slags statue med fire engler i toppen og en djevel i bunnen. Man kan jo spørre seg hva denne fyren har å gjøre på et sted som dette…

CIMG6045

CIMG6048

Det var veldig spesielt å se disse tingene i virkeligheten, ettersom jeg allerede har studert dem i et dataspill! Kirka er gjenskapt ned til minste detalj, og «déja vu»-følelsen var konstant.

Kirkegården pleide å være åpen for besøkende, men nå var den avstengt for andre enn nær familie, og det er jo forståelig nok. Vi nøyde oss med å glede oss over hodeskallen på porten!

CIMG6067

Hagen utenfor kirka var dessuten frodig og fin i seg selv, trass i regnværet.

CIMG6071

CIMG6068

I tilknytning til kirka ligger et bolighus som Saunière bygget til seg selv og husholdersken sin, og som også er detaljert gjengitt i dataspillet. Huset heter Villa Béthanie.

CIMG6435

Huset er utskmykket med glassvinduer som forestiller brennende hjerter…

CIMG6103

…og har dessuten en liten glassveranda med nydelige farger, som Saunière brukte som kapell.

CIMG6100

I hagen på baksiden av huset ligger graven hans. Den pleide naturlig nok å ligge inne på kirkegården, men en fjern slektning og arving krevde at den ble flyttet for bare noen år siden. Helt uten videre, tilsynelatende uten grunn…

CIMG6161

Mysteriene pådette stedet fortsetter helt frem til i dag!

I neste innlegg ser vi nærmere på andre deler av arven etter Saunière, såvel som mer av den lille landsbyen, med all sin sjarm.

En dag var det tid for tur! Vi bega oss inn i skogen, og den var helt ekstremt grønn.

CIMG6249

Vi hadde fornuftig fottøy og hver vår paraply, for det regnet stadig, men det gjorde bare at skogen luktet enda bedre enn vanlig! Vi gikk langs smale stier og bråtte skråninger i omtrent en time.

CIMG6230

Vi fulgte skilt, for vi hadde et konkret mål, et legendarisk landemerke som heter le fauteuil du diable. «Diable» er det franske ordet for djevel, så det lurte noe svart blant alt det grønne.

CIMG6221

Plutselig så vi den! Djevelens lenestol!

CIMG6227

Det er altså en bortgjemt, sagnomsust kampestein som er blitt hugget til slik at den ligner en stol, med både sete, armlener og plass til føttene. Ingen vet hvem som har laget den, eller hvorfor.

(I dataspillet oppdager man forresten to døde menn på dette underlige stedet.)

Det er dessuten risset inn rare symboler rundt omkring på «stolen». Merkelig og mystisk.

CIMG6228

CIMG6237

CIMG6238

Fascinerende!

Etterpå gikk vi videre gjennom det grå og grønne…

CIMG6247

…til noen gårdsruiner som også er med i spillet. Hei, Coume Sourde.

CIMG6255

Jeg synes det er så interessant å tenke på alt som har skjedd på slike steder; disse steinene har stått slik i århundrer, og bevitnet unge og gamle og glade og triste mennesker. Kanskje har noen blitt forgiftet her inne? Kanskje har noen lekt gjemsel i skogen utenfor? Kanskje har noen drukket seg snydens og gått rett denne veggen på et tidspunkt? Den står i alle fall ennå, så det skulle mer til enn fulle franskmenn og tidens tann for å utslette disse eldgamle bygningene.

CIMG6260

Ruiner er så inspirerende!

En siste ting vi bestemte oss for å se nærmere på i området, som er en karakteristisk del av landskapet og som brukes i spillet, men som jeg faktisk syntes var litt skumle: Grottene.

CIMG6204

De bare lå etter hverandre langs veien og stirret på deg når du kjørte forbi!

Vi måtte stoppe bilen og ta en titt.

CIMG6206

CIMG6216

Det er noe halvveis forstyrrende og halvveis kjempegøy ved slike gapende, nattsvarte åpninger i fjellveggen. Når man ikke ser hva som skjuler seg der inne, er det ikke fritt for at jeg får gåsehud… Vi brukte blitzen på kameraene våre for å lyse opp innover i mørket, og kunne konstatere at begge disse to var ganske grunne – og, heldigvis, tomme!

Spennende, ikke sant?

– – – – –

In other words: Here’s the next chapter from my trip to the South of France. Some people go there to get tanned on the beach, and others to explore little villages they know from computer games. I’ve written more about the mystery and the game here! My boyfriend and I were thrilled to visit Rennes-le-Château, our main destination. (Population: 91. How cute is that?) The abbot Saunière settled here in the late eighteen hundreds, and he built the Church of Mary Magdalene with money no one knows where came from. (He was said to have found a treasure in the crypt, but the entrance to the crypt was never found after he rebuilt the church.) The church is quaint and has a warm atmosphere. There are also some surprising details, like a chess checker floor and a statue of the Devil. These things have been interpreted in all possible directions, as people hoped they were clues that would help them find the rest of the treasure! It was so surreal seeing the in real life, as I’ve already studied them in the game! The cemetary was closed when we were there, but I liked the skull over the door and the green churchyard. Next to the church the abbot built a house for himself and his housekeeper, and it has glass stained windows with burning hearts as well as a lovely glass veranda, which Saunière used as a chapel. In the garden behind the house you can find his grave, which used to be inside the cemetery, bu just a few years ago a distant relative and heir demanded that it be moved. Out of nowhere, for no particular reason. The mysteries continue today! I will come back to the village of Rennes-le-Château, but now let’s go for a hike. The forests of the French countryside are almost impossibly green! My boyfriend and I took our umbrellas for an hour’s walk along narrow paths and steep slopes, following signs towards «le fauteil du diable». We found it, the secluded and legendary Devil’s Armchair! It is a huge rock which has been carved to look like a chair with a seat, armrests and even support for your feet. No one knows who did it, nor why. This place is used as a location in the computer game, and you discover two dead bodies here… Thankfully, we did not, but we had a good look at the odd signs that have been etched into the stone – the whole thing is utterly eerie. Then we walked on through the grey and the green, to some ruins of a farm called Coume Sourde, which are also featured in the game. I think ruins are so fascinating – who knows what there rock walls have seen over the centuries?  Finally we explored the caves that are found all over this rugged landscape – they just lie silently along the roads, staring at you as you drive by! We had to stop and take a closer look at them, and to be honest they gave me goosebumps. We used the flash on our cameras to see inside – these two were not very deep and, luckily, empty. It was all very exciting!

HURRA! from Paris

Postet den av

Så var den store dagen her! Å feire 17. mai i utlandet er alltid en spesiell følelse. Jeg har spist frokost med importert brunost, og jeg har hørt på NRK sin «gratulerer med dagen»-sending, og jeg har mottatt koselige meldinger fra kjente og kjære. Nasjonaldag er nasjonaldag, samme hvor man er!

Man tar hva man har, som ballonger og servietter og papirbokstaver, for å skape riktig stemning.

CIMG7003

For noen dager siden fikk jeg sløyfe og sjokolade i posten fra verdens flotteste kjæreste.

CIMG6959

I går skaffet jeg noen knuslete bjørkekvister (bjørk vokser ikke vilt her, så jeg måtte finne en park, og det krevdes to metro-bytter for å komme seg dit, og det regnet, og det var en del folk, og de så rart på meg da jeg begynte å «låne» fra trærne, men hva gjør man vel ikke for fedrelandet?)…

CIMG6999

…og i dag er jeg rød, hvit og blå i vintagekjole og arveperler.

CIMG6995

I dag skal jeg spise is og svinse og skåle og synge og savne. Hele dagen er satt av til feiring, som seg hør og bør. Det er rart å være langt unna Norge på en dag som denne, men det gjør det enda hyggeligere å treffe andre nordmenn og å markere anledningen skikkelig, og jeg håper alle koser seg.

Gratulerer med dagen, alle sammen!

– – – – –

In other words: Today is Norway’s Constitutition Day! It’s a really big deal, quite possibly the very best day of the year, and I’ve made some preparations. Now I’m ready for a day-long, far-away, teary-eyed celebration. Hurra!

A peculiar feeling and a wishing well

Postet den av

Jeg går rundt med en litt underlig følelse for tida. Jeg er i en rastløs og ubestemmelig sinnsstemning. I formiddag var jeg forvirret: Har jeg glemt noe? Har jeg sovet for lite? Nei, dette handler om noe annet, om noe større og mer diffust. Det handler høyst trolig om at mitt studieår i Paris snart er omme; at oppholdet går mot slutten.

Jeg har et så ambivalent forhold til å skulle forlate denne byen! Jeg er så inderlig glad for å være her, og det er fortsatt mye jeg vil gjøre før jeg drar – men på den annen side er det så mange mennesker jeg gleder meg til å se igjen i sommer, og så mange ting jeg ser frem til å gjøre i ferien, og en del sider ved det franske samfunnet som jeg ikke blir fortrolig med. Enhver sak har to sider, og i denne saken klarer jeg liksom ikke helt å velge! Jeg kan ikke bestemme meg for om jeg er mest trist eller mest glad for å skulle flytte hjem, så jeg ender opp med å føle meg litt utenfor.

Jeg har hatt det slik før. Denne underlige, uhåndgripelige følelsen kommer snikende hver gang jeg skal flytte fra et sted hvor jeg trives. Det er ikke som om jeg forventer å få både i pose og sekk – jeg vet jo at enkelte aktiviteter og fenomen er stedsbetinget. Mennesker er heldigvis mer flyttbare, så jeg gleder meg allerede til å få besøk herfra, og til selv å reise tilbake og gå «mine» gater på ny! Ja, for dette er jo blitt min by, og det er kanskje det som gjør det vanskelig. Om jeg ikke hadde følt meg hjemme i Paris, kunne jeg jo holdt meg til ren glede over å skulle dra herfra, hoho. Jeg kan heldigvis alltid glede meg over å være her, både frem til jeg reiser og på fremtidige besøk!

Nå er det en måned til jeg flytter hjem til Norge. Jeg har kjøpt flybilletten, og det føles helt uvirkelig. Mitt parisiske eventyr slutter 15. juni 2013, omtrent ti måneder etter at det begynte i september i fjor. Lurer på hvilke fremtidige eventyr som venter på meg?

Fem tilfeldige ting jeg gleder meg til i sommer: Å drikke masse norsk vann, Kaizers Orchestra-konsert, å være nærmere venner, familie og kjæreste, flere smilende mennesker i gatene, å gå på kino med plassreservasjon.

Fem tilfeldige ting jeg kommer til å savne: Å høre fransk rundt meg, vin, ost og grønnsaker som er bedre, billigere og lettere tilgjengelig enn hjemme, å kunne rusle rundt i de fine gatene så mye jeg vil, alle kulturtilbudene, vennene mine her.

Jeg skal gjøre det aller beste ut av tida som gjenstår. Ikke bare skal jeg feire 17. mai, fylle år og få to besøk, jeg skal også belønne meg selv, fordi jeg har gjennomført et krevende utenlandsstudium, ved å finne på en masse fint – kort sagt skal jeg gjøre alt jeg lyst til, hoho!

I den anledning vil jeg spørre dere om det er noe dere er nysgjerrige på eller vil tipse meg om? Noe dere håper at jeg kan skrive om eller vise frem i løpet av den neste måneden? Kast en kommentar i ønskebrønnen, så ser vi hva som skjer!

wishingwell

Photo source.

– – – – –

In other words: I have this strange feeling today. I’m in a restless mood which I can’t quite describe. I was confused at first: Did I forget something? Did I not get enough sleep? No, this is about something else, something bigger. This is about my stay in Paris coming to an end. I am moving home to Norway in one month. Hello, ambivalence! My French adventure ends the 15th of June, I’ve bought the plane ticket, and I’m not quite sure how I feel about that. On the one hand there are so many things I love about this place and my everyday life here, and on the other there are so many lovely things and people waiting for me at home. Paris feels like my city, and luckily I can always come back for visits – I’m looking forward to that already! Five randomly selected things I’ll miss: Hearing French spoken around me, good quality and reasonably priced wine, cheese and vegetables, walking around these pretty streets as much as I want, the cultural life, my friends here. Five randomly selected things I’m looking forward to this summer: Drinking lots of Norwegian water (it is outstanding!), seeing my favourite band on stage, being closer to my friends, family and boyfriend, seeing more smiling people in the streets, going to the cinema and not having to stand in line in order to get a good seat (in Norway you choose where you want to sit in advance, which I find very practical). Now, if there’s anything you’d like me to write about or show ye during the next month, throw a comment in the wishing well and we’ll see what happens!

A leisurely weekend

Postet den av

Da denne helga begynte, var det en måned siden sist jeg ikke hadde noen store planer for lørdag og søndag. Det er fint å finne balansen – på den ene siden elsker jeg besøk, utflukter, avtaler og opplevelser, og på den andre liker jeg å være litt på egenhånd iblant, eller å møte venner uten nødvendigvis å gjøre noe spesielt. Å tilbringe tid sammen med andre på en sånn avslappet måte, eller ganske enkelt å tilbringe tid i sitt eget selskap, er for meg både riktig og viktig innimellom.

Jeg hadde derfor bestemt at helga skulle bli bedagelig, og det ble den.

Den begynte med at fredagens forelesning var den siste på lenge, for nå går semesteret og eksamenstida mot slutten, og vi feiret med snop som en klassekamerat hadde tatt med fra Tsjekkia.

CIMG6813

Etter skolen dro jeg nordover i byen, for jeg skulle møte Ida i et kryss med fine fasader.

CIMG6815

Vi tittet på festeffekter og second hand-klær, og så spiste vi kake på kafé. Perfekte fredagsaktiviteter!

CIMG6819

Kaféen het Cuissons og var veldig koselig, og jeg kan varmt anbefale å bestille pistasjkake der.

CIMG6820

CIMG6823

Lørdag morgen kunne jeg sove til jeg våknet av meg selv – det var lenge siden sist! Jeg hadde dessuten ingen store planer, så jeg startet dagen med å pusle med småting som jeg hadde måttet utsette en stund – det er så godt å kunne sette opp en liten liste og jobbe seg nedover den, og så belønne seg selv med sjokoladebiter og serieepisoder innimellom, og virkelig nyte helgefreden.

Så gikk jeg ut. Først tok jeg en tur på biblioteket, for å levere en studiebok jeg var ferdig med, og så hadde jeg annen lektyre liggende i veska. Sammen med en paraply, sånn i tilfelle. Skiftende vær gjør det ekstra fint at sola titter frem når man sitter i parken og leser.

CIMG5884

Kanskje leser man en tegneserieroman på fransk, og kanskje har man med seg babybell som snacks.

CIMG6889

Er man ekstra heldig, kommer parkpusen bort for å hilse på, og slår seg ned ved siden av en.

CIMG5894

På lørdag spiser jeg alltid grøt – det er og blir noe av det beste jeg vet!

CIMG6902

Dessuten fant jeg god rosévin på tilbud (uvant for oss nordmenn!), så jeg kjøpte en flaske og gledet meg over den fine lyden da jeg trakk den opp, og så sjenket jeg opp et glass og så en fransk film.

CIMG6904

På søndag var det også meldt omskiftelig vær, men dagen begynte med blå himmel og pianotriller i bakgården – det var tydeligvis noen som øvde med vinduet åpent!

CIMG6886

Jeg ville lage noe godt til frokost, så jeg prøvde meg på pannebrødet til Mariell (optimalt for meg som ikke har stekeovn!), og det fungerte riktig bra. Jeg brukte linfrø og god olivenolje i deigen, og fikk litt yoghurt til overs som jeg rørte sammen med hakket persille, og så spiste jeg cherrytomater til. Med juice og kaffe ble det en ganske super søndagsfrokost!

CIMG6894

Jeg tok en tur ut, og noen i nabolaget solgte lopper.

CIMG5804

Jeg oppdaget dessuten et stykke gatekunst som jeg ikke hadde lagt merke til før.

CIMG5774

Det blåste såpass kaldt at turen ble kort, men brevskriving er også en utmerket søndagsaktivitet.

CIMG6877

En middagsomelett med purre og vellagret ost, en liten Skype-samtale med Jonasflotte og noen tekopper senere, så var helga over. Uten de store eventyrene eller utfordringene, men med ro og pusling og avkobling og kos i lavt tempo – innimellom er det akkurat hva man føler for!

Hva gjorde du i helga?

– – – – –

In other words: When this weekend started, it had been a month since the last time I had no big plans for Saturday and Sunday. I like finding the balance between visits, activities and outings on the one hand, and spending time in my own company on the other. I was determined that this weekend was going to be a slow and relaxed one, and it was! On Friday one of my classmates handed out sweets in class, and it was our last lecture for a while. Afterwards I headed north to meet a friend, and we looked at second-hand clothes and had pistachio cake – perfect Friday activities! On Saturday I slept until I woke, without an alarm. That’s such a luxury! I spent the morning doing lots of little things that I’ve had to put off for a while, and it’s such a good feeling when you can cross stuff off your list. Then I went to the library, and I sat down in the park to read, and the sun and the neighbourhood cat kept me company. I had a babybell for a snack, and later I went home to have dinner (grøt is a Norwegian classic which is traditionally made on Saturdays). Since I had found some good rosé on sale, I opened a bottle and poured myself a glass, enjoying the lovely sound as I uncorked it, and watched a French film. On Sunday there was someone playing the piano in our building, and the pretty music filled our back yard. I had a hearty breakfast and went for a walk, past a yard sale and a new piece of street art. The cold wind told me to go back inside and write some letters, so I did – an excellent pastime on a peaceful Sunday. An omelette, a Skype conversation with my boyfriend and a few teacups later, the weekend was over. It didn’t bring any big surprises or great challenges, but it was so calm and cozy! What did you do?

A pastel promenade in Rennes-les-Bains

Postet den av

Nå tenkte jeg at vi kunne ta en svipptur tilbake til landsbygda i Sør-Frankrike!

Vi har allerede sett på turen nedover gjennom det fine landskapet, og da ettermiddagen ble til kveld, nådde Jonasflotte og jeg vår første destinasjon: Den lille landsbyen Rennes-les-Bains, hvor vi skulle bo de første nettene. Vi fant frem til det koselige hotellet, hvor en blid dame fulgte oss til et rom i annen etasje, og jeg smilte stort da jeg så balkongen.

CIMG6027

Utsikten fra balkongen så slik ut, med grønt og blått og gult, små steinhus og en elv rett nedenfor.

CIMG6029

CIMG6030

På baksiden av bygget så vi ned i en smal gate som snek seg oppover en skråning.

CIMG6202

Vårt første ordentlige møte med Sør-Frankrike var akkurat så sjarmerende som vi hadde håpet!

Vi feiret ankomsten ved å finne en liten resturant, hvor vi spiste pizza og delte en mugge med vin.

CIMG6025

CIMG6020

Vi var slitne etter turen, så vi la inn årene ganske tidlig den første kvelden.

Dagen etter var vi klare for å utforske den lille landsbyen ytterligere! Vi tok oss tid til å gå gjennom de små gatene for å trekke til oss den avslappede stemningen og legge merke til de fine detaljene. Været var grått, men det gjør jo ikke noe i godt selskap og fargerike omgivelser!

CIMG6171

CIMG6218

CIMG6193

CIMG6174

CIMG6176

CIMG6195

CIMG6194

CIMG6199

I tillegg til knøttsmå hus, knallfargede skodder, klatrende eføy, smug, sykler, pasteller og potteplanter, har Rennes-les-Bains altså en elv som deler landsbyen i to. Den er knyttet til noen kilder som etter sigende inneholder sjeldne mineraler med spesielle egenskaper (og i den forbindelse viste det seg at de fleste andre besøkende i landsbyen var hyggelige hippies og søte kulturtanter på søken etter seg selv). Slik fikk også stedet navnet sitt (bains betyr bad).

Over og langs elva går bruer og rekkverk som er malt knall blå – hvorfor ikke, liksom?

CIMG6177

Jeg er litt ekstra glad i sånne buede bruer, altså.

CIMG6180

Ved siden av elva, oppe i fjellveggen, ligger et lite parkanlegg med gjerder, belysning og tunge trær.

CIMG6178

Noen trær var dessuten ikke tunge av løv, men av knall lilla blomster.

CIMG6182

CIMG6188

Landsbyen er ikke større enn at man kunne gå fra den ene enden til den andre på ti minutter.

CIMG6191

Ved utkanten ligger en liten paviljong, perfekt for å trekke seg tilbake i alt det grønne.

CIMG6190

Et idyllisk og imøtekommende sted utenfor allfarvei! Ikke rart vi likte oss her, eller hva?

– – – –

In other words: Welcome to Rennes-le-Bains, the little village where we stayed for the first nights on out little excursion to the South of France. We’ve already had a look at the trip down through the countryside. When the afternoon became evening, my boyfriend and I reached our first destination. We checked into our hotel and fell in love with the view from the balcony, and then we had some pizza and shared a pitcher of wine to celebrate our arrival. The next day we went out to explore the village. The weather was grey, but that doesn’t matter when you’re in good company and get to explore charming and colourful surroundings like these! With the narrow streets, the pastel houses, the potted plants, the bikes, the blossoming trees, the ivy, the river, the bridges and the peaceful atmosphere, it’s no wonder we liked it here!