Hvitvin! En selvfølge på denne tida av året, og min personlige favoritt!

Når man skal kjøpe ei flaske å ta med i parken eller på sommerfest, blir det ofte til at man velger noe trygt. Kanskje en vin man vet at man liker, eller «noe rimelig chardonnay» for å være på den sikre siden – eller eventuelt «den med blomster på etiketten» for at den skal ta seg godt ut på bildene, hoho.

Her kommer tre tips til sommerlige hvitviner som jeg anbefaler! Kanskje er det noe du ikke har smakt før?

Vinho verde
Dette er et vinområde helt nord i Portugal. Her produserer de både rød og hvit vin, men nå tar vi for oss den hvite (enda navnet betyr «grønn vin»)! Ulike druer blir dyrket i denne delen av landet, men alvarinho og loueira er blant de mest brukte. Vinho verde kjennetegnes gjerne av en syrefrisk smak og en lett perlende følelse i munnen. Herlig forfriskende! Den drikkes ung (det er derfor den kalles grønn), og det gjør den rimelig – alltid en bonus. Denne vinen fungerer svært godt på egenhånd, men er ganske enkel å pare med spiselige ting, så den kan fint brukes til forretter og fingermat, eller hvis man skal på piknik.

Riesling
Greit nok, de fleste har sannsynligvis både hørt om og smakt riesling, men jeg tar den med likevel fordi jeg synes den er litt undervurdert. Det er en tysk vindrue som er intens, fruktig og karakteristisk på smak. Den har dessverre fått dårlig rykte blant mange nordmenn, fordi den brukes til å lage sukkersøte, billige viner som folk drikker seg fulle på i ungdomstida (Black Tower og Liebfraumilch ser forlegent i gulvet). Heldigvis kan den også bli til komplekse, spennende og langt mer sofistikerte saker! Den beste rieslingen kommer gjerne fra områdene rundt elvene Rhinen og Mosel i Tyskland, og fra Alsace-regionen i Frankrike. Riesling er en av hvitvinsdruene som egner seg best til lagring, fordi den har et høyt naturlig innhold av syre, og etter noen år blir den rund og kompleks, og utvikler gjerne interessante smaksnoter som minner om petroleum, altså olje. Det høres kanskje rart ut, men jeg synes det er kjempegodt! (Det er dessuten verdt å prøve for dem som kanskje ikke kjenner denne siden av en såpass utbredt drue.) Riesling med litt sødme kan passe supert til sushi!

Soave
En italiensk klassiker, fra Veneto-regionen i nordøst. Flere druer blir brukt, men vinen må inneholde mest garganega for å gjøre seg fortjent til navnet soave. Resultatet er gjerne lett og elegant, med sitruspreg og en mandelaktig bitterhet mot slutten. Står det classico på etiketten er vinen fra et historisk avgrenset område og sannsynligvis av bedre kvalitet, så da kan det være verdt å betale litt ekstra. I Veneto-regionen bruker de gjerne soave som matvin, blant annet til lette, vegetariske pastaretter og til risotto.

Alle disse vintypene er å finne i basisutvalget på vinmonopolet til mellom hundre og hundreogfemti kroner. Hurra!

Portugal, Tyskland og Italia – ikke bare fine land å feriere i om sommeren, men fine land å drikke sommervin fra.

Skål!

(Pssst! Forresten: Om du liker å lese om vin, vil du kanskje også like min nye nettside, vinogvegetar.no!)

– – – – –
In other words: Three wines I recommend for this summer! Vinho verde from Portugal, which has a crisp acidity and often a slight fizz, and is great for apetisers or on a picninc. Riesling, which is a German grape that most people know – but have you tried one that’s stored for a few years and has that interesting, delicious hint of petroleum? Soave from Italy, made from garganega grapes, which often has a citrusy and almondy aroma – great for light pasta dishes and risotto. Cheers!

Nå er det på tide at vinstudiene mine begynner å komme dere til gode, vel?

La meg servere åtte enkle tips og triks som kan gjøre vin enda bedre og morsommere!

Hold i stetten
Ja, dette er basic stuff, men det er en grunn til at vinglass er utstyrt med stett. Flere grunner, faktisk:
Analyse av vin begynner med utseendet, men man ser jo ikke stort når fingrene er i veien. Man vil ha hånda på avstand, for lukt av håndkrem, neglelakk eller andre ting påvirker opplevelsen av vinen. Stett gjør det lettere å slynge vinen rundt, slik at den «åpner seg» og fyller glasset med aroma. Kroppsvarmen din øker temperaturen på vinen når du holder rundt selve klokka.
Bruk glasset slik det er ment å brukes, så får du mer ut av vinen som er oppi det.

Lufting
Dette er heller ikke nytt for alle, men det er viktig, så jeg nevner det likevel. Det er kjedelig å åpne en fin vin og bli skuffet, fordi den er stram og ikke har fått lufte seg. Se på det som en god strekk etter en lang lur – vinen må få våkne opp etter å ha sovet på flaska! Da holder det ikke å bare fjerne korken og la flaska stå på kjøkkenbenken en stund. Poenget er at vinen skal komme i kontakt med luft, og det er jo ikke mye som slipper til på denne måten… Hell vinen ut av flaska, over i en karaffel eller rett i glasset, og slyng den rundt en stund.

Sedimenter er greit
Jeg kan huske å ha klaget på vin med sedimenter i på restaurant, fordi jeg trodde det var noe galt med den. I dag vet jeg at det som oftest ikke er tilfellet, så lenge vinen smaker som den skal. Tvert imot kan det faktisk være et kvalitetstegn, fordi det betyr at vinprodusenten har valgt vekk enkelte kjemiske prosesser for å bevare vinens smak og egenart i størst mulig grad. Da kan små sedimenter og krystaller oppstå etter at vinen blir tappet på flaske, og det er både helt naturlig og helt ufarlig. (Bunnfall i lagringsvin er en annen sak, og det unngår man ved dekantering.)

«If it grows together, it goes together»
Dette er en veldig generell huskeregel, med modifikasjoner og unntak, men den kan være til god hjelp når man skal finne vin til maten. Hvis du skal spise tapas, så velg en spansk vin, gjerne fra området der skinka eller osten kommer fra. Skal du spise fransk mat, så finn en fransk vin, gjerne fra distriktet der matretten oppsto. Står det italiensk mat på menyen, så velg en italiensk vin, gjerne fra samme region som maten. I de store mat- og vinlandene drikker man lokal vin til lokal mat, og slik har det vært i århundrer, og det skal man ikke kimse av.

Det i glasset bør være søtere enn det på tallerkenen
En kjekk tommelfingerregel når man skal ha vin til frukt, desserter og andre søte saker. Velg en søt vin eller en dessertvin, ettersom sukkerinnholdet i slike ting får vinen til å virke mer syrlig og bitter i forhold. Det gjelder musserende vin også – den kjente kombinasjonen «jordbær og champagne» er faktisk ikke særlig vellykket rent smaksteknisk, fordi de søte bærene gjør vinen syrligere! Oliven og champagne, derimot, er kjempegodt sammen – og jordbær fungerer fint til en søt sprudlevin.

Bobler går til alt
Det finnes unntak her også, men de er ganske få, så er du i tvil om hva du skal drikke til maten: Velg noe som sprudler. En musserende vin av god kvalitet (helst laget med den tradisjonelle metoden) har struktur og lengde som takler det meste, og en kompleksitet som gjør at den passer godt til nesten alle smaker.

Bruk bestillingsutvalget
Det store skattkammeret. Det er så vidunderlig mange viner tilgjengelig for oss, som ikke står framme på polet! Mange har høy terskel for å bestille noe, men det er så enkelt og greit – bare fortell ditt lokale pol hva du har lyst på, og så skaffer de det på kort tid, uten ekstra kostnad. Hvis det er noe du ikke finner i hylla, så spør om det finnes i bestillingsutvalget, eller søk deg fram på Vinmonopolets nettsider.

Kjøleskapshalvtimen
Dette lærte jeg av Liora! Vi drikker gjerne vinen vår enten litt for varm eller litt for kald – rødvinen i romtemperatur og hvitvinen rett fra kjøleskapet. Dette påvirker smakene, og derfor er det lurt å gjøre følgende: Ta hvitvinen ut av kjøleskapet en halvtime før du skal drikke den, og legg rødvinen inn i kjøleskapet en halvtime før du skal drikke den!

Håper disse grunnleggende tipsene kan komme noen til gode – dette er sånt jeg skulle ønske at jeg alltid hadde visst, hoho.

Skål, dere!

(Pssst! Forresten: Om du liker å lese om vin, vil du kanskje også like min nye nettside, vinogvegetar.no!)

– – – – –
In other words: It’s time for wine! Here are seven basic wine tricks and facts I’d like to share with you! (The eight one above only applies to Norwegians, you see.)
 – Take white wine out of the fridge a half hour before drinking it, and put red wine into the fridge a hald hour before drinking it. This gives the wines a more correct temperature. – Hold the stem of the glass, not the bowl. Otherwise, your hand will make it difficult to see the wine and swirl it about (and those two things are important when assessing what it looks and smells like), and your body heat will also warm up the wine. – Let the wine breathe. This is nothing new, but it’s not enought to just remove the cork and let the bottle sit on the kitchen counter for ten minutes. The wine needs to get in countact with air, to «wake up» after «sleeping» in the bottle; think of it as a good stretch after a long nap! Pour the wine into a carafe, or just into the glass, and swirl it about until you can tell that the aromas are developing and opening up in there. – The wine should be sweeter then the food. This is a general rule when pairing wine with fruit or desserts or other sweet things, since the sugar content in them makes the wine seem more sour or bitter. – «If it grows together, it goes together.» This is a generalisation which will not always work, but it can make it easier to choose a wine to drink with food. If you’re having tapas, go with a Spanish wine. With a French meal, have a French wine. If Italian is on the menu, find a wine from Italy. If you know which part of the country your dish is from, even better. In the major wine countries the drink local wine with local food, and they know how it’s done. – Sediments are fine. Some crystals or sediments turn up in wine after bottling, but if it tastes good, there is nothing wrong with it, and this is natural and harmless. – Bubbles work with everything. Generally, if you don’t know what to drink with your food, a good quality sparkling wine (preferally made by the traditional method) has enough structure, length and complexity to work with most foods. Cheers!