Midtsommerhelg! Vi feirer med en ny episode!
Det er fint å høre på podcast i sommersola (eller eventuelt i sommerregnet), hoho.
Denne gangen snakker jeg om hva jeg savner her i London.
Jeg roter meg litt bort underveis og tar meg i å si noen merkelige ting, men jeg velger å tro at det er litt av sjarmen.
Det er lov å framstå som litt sprø på sin egen podcast, sant?
God fredag og god helg, alle sammen!
– – – – –
In other words: A new podcast, still in Norwegian. Happy weekend!
Sååå blid er jeg når jeg sitter i en gyngende gondol 90 meter over bakken, hoho.
Vi benyttet anledningen til å være turister når vi hadde besøk! Vi hadde tenkt oss til Greenwich uansett, for der er det fint og koselig, og dit går det taubane. Sånt er gøy! Plutselig satt vi høyt oppe i lufta med panoramautsikt over byen, og vi hadde ei hel vogn for oss selv og kunne peke og hvine så mye vi ville. (Det var mest jeg som hvinte, da.)
Vel framme i Greenwich gledet vi oss over sjarmerende fasader, gamle biler og den herlige feriefølelsen man får der ute…
…og så møtte vi en venn som viste oss et bryggeri og bød på sjømat.
Vi smakte på mye godt øl i løpet av kvelden, men disse vant navnekonkurransen!
Vi snakket og skålte til det mørknet, og da gikk vi til stasjonen med månen som selskap. Så tok vi oss hjem på vanlig måte, med tog og tube.
– – – – –
In other words: The first picture shows how manically happy I get when sitting in a little box ninety meters up in the air, haha. When we had a friend visiting we decided to be a little touristy – we were going to Greenwich anyway, because it’s a really nice place, and you can take a cable car to get there! We enjoyed the view, and when we got to Greenwich we admired pretty facades and old cars. Then we met up with a buddy of ours who showed us a brewery and treated us to some seafood, and we all had lots of beer. Best name: Yeastie Boys! When evening came the moon accompanied us to the station, and we went home by the usual means of the train and the tube.
Ei ny uke har begynt, og mandagen er snart over, og jeg har…
…nylig gått en tur i kveldssola med en flott fyr.
…på meg et femten år gammelt foldeskjørt som fortsatt holder stand, samt en enkel topp fra året i Paris.
…ei basilikumplante som bør vannes.
…sett to episoder av Arrested Development og hørt på en Thimbleweed Park-podcast i dag.
…hatt ei barndomsvenninne på besøk i helga, og det var selvfølgelig superkoselig.
…lyst på katt og sjokolade, som vanlig.
…sansen for det nye Gojira-albumet.
…litt for mange tanker om flytting og idéer til blogginnlegg i hodet for øyeblikket.
…planer om å besøke Richmond Park denne uka.
…hvitvin i kjøleskapet.
Deres tur! Hva har du?
– – – – –
In other words: It’s Monday night, and I have… – Just been out for a stroll in the evening sun with a fine fellow. – An old pleated skirt and a top from Paris on. – Watched two episodes of Arrested Development and listened to a Thimbleweed Park podcast today. – A basil plant that needs water. – Had a childhood friend staying here this weekend, and that was obviously marvellous. – A desire to get a cat and to eat some chocolate, as per usual. – Taken to the new Gojira album. – Too many thoughts about moving and ideas for blog posts in my head at the moment. – Plans to visit Richmond Park this week. – White wine in the fridge. What about you?
Det er så grønt her. Det er så utrolig grønt og frodig på denne øya, og det gjør meg så glad.
Nå er det slik at man må gå etter hverandre på fortauet i steden for ved siden av hverandre, fordi trær og busker krever all plassen, og jeg må bøye meg ned for ikke å få greiner i ansiktet (men kommer likevel hjem med blader i håret), og trærne banker på ruta når man kjører buss, og eføyen sluker hele bygninger. Luftfuktigheten er høy, og det lukter av blomster og grønne planter overalt.
Noe så herlig! Klorofyll-rus, er det en greie?
– – – – –
In other words: This island is so green and lush, and it makes me so happy. We have to walk behind each other instead of beside each other because bushes take up all the room on the pavement, and I have to bend not to get hit in the face (but I still come home with leaves in my hair), and the branches of the trees knock on the bus windows as you drive by, and the ivy devours entire buildings. The air is humid and smells green. I love it. Is «chlorophyll high» a thing?
Nå er det på tide at vinstudiene mine begynner å komme dere til gode, vel?
La meg servere åtte enkle tips og triks som kan gjøre vin enda bedre og morsommere!
Hold i stetten
Ja, dette er basic stuff, men det er en grunn til at vinglass er utstyrt med stett. Flere grunner, faktisk:
Analyse av vin begynner med utseendet, men man ser jo ikke stort når fingrene er i veien. Man vil ha hånda på avstand, for lukt av håndkrem, neglelakk eller andre ting påvirker opplevelsen av vinen. Stett gjør det lettere å slynge vinen rundt, slik at den «åpner seg» og fyller glasset med aroma. Kroppsvarmen din øker temperaturen på vinen når du holder rundt selve klokka.
Bruk glasset slik det er ment å brukes, så får du mer ut av vinen som er oppi det.
Lufting
Dette er heller ikke nytt for alle, men det er viktig, så jeg nevner det likevel. Det er kjedelig å åpne en fin vin og bli skuffet, fordi den er stram og ikke har fått lufte seg. Se på det som en god strekk etter en lang lur – vinen må få våkne opp etter å ha sovet på flaska! Da holder det ikke å bare fjerne korken og la flaska stå på kjøkkenbenken en stund. Poenget er at vinen skal komme i kontakt med luft, og det er jo ikke mye som slipper til på denne måten… Hell vinen ut av flaska, over i en karaffel eller rett i glasset, og slyng den rundt en stund.
Sedimenter er greit
Jeg kan huske å ha klaget på vin med sedimenter i på restaurant, fordi jeg trodde det var noe galt med den. I dag vet jeg at det som oftest ikke er tilfellet, så lenge vinen smaker som den skal. Tvert imot kan det faktisk være et kvalitetstegn, fordi det betyr at vinprodusenten har valgt vekk enkelte kjemiske prosesser for å bevare vinens smak og egenart i størst mulig grad. Da kan små sedimenter og krystaller oppstå etter at vinen blir tappet på flaske, og det er både helt naturlig og helt ufarlig. (Bunnfall i lagringsvin er en annen sak, og det unngår man ved dekantering.)
«If it grows together, it goes together»
Dette er en veldig generell huskeregel, med modifikasjoner og unntak, men den kan være til god hjelp når man skal finne vin til maten. Hvis du skal spise tapas, så velg en spansk vin, gjerne fra området der skinka eller osten kommer fra. Skal du spise fransk mat, så finn en fransk vin, gjerne fra distriktet der matretten oppsto. Står det italiensk mat på menyen, så velg en italiensk vin, gjerne fra samme region som maten. I de store mat- og vinlandene drikker man lokal vin til lokal mat, og slik har det vært i århundrer, og det skal man ikke kimse av.
Det i glasset bør være søtere enn det på tallerkenen
En kjekk tommelfingerregel når man skal ha vin til frukt, desserter og andre søte saker. Velg en søt vin eller en dessertvin, ettersom sukkerinnholdet i slike ting får vinen til å virke mer syrlig og bitter i forhold. Det gjelder musserende vin også – den kjente kombinasjonen «jordbær og champagne» er faktisk ikke særlig vellykket rent smaksteknisk, fordi de søte bærene gjør vinen syrligere! Oliven og champagne, derimot, er kjempegodt sammen – og jordbær fungerer fint til en søt sprudlevin.
Bobler går til alt
Det finnes unntak her også, men de er ganske få, så er du i tvil om hva du skal drikke til maten: Velg noe som sprudler. En musserende vin av god kvalitet (helst laget med den tradisjonelle metoden) har struktur og lengde som takler det meste, og en kompleksitet som gjør at den passer godt til nesten alle smaker.
Bruk bestillingsutvalget
Det store skattkammeret. Det er så vidunderlig mange viner tilgjengelig for oss, som ikke står framme på polet! Mange har høy terskel for å bestille noe, men det er så enkelt og greit – bare fortell ditt lokale pol hva du har lyst på, og så skaffer de det på kort tid, uten ekstra kostnad. Hvis det er noe du ikke finner i hylla, så spør om det finnes i bestillingsutvalget, eller søk deg fram på Vinmonopolets nettsider.
Kjøleskapshalvtimen
Dette lærte jeg av Liora! Vi drikker gjerne vinen vår enten litt for varm eller litt for kald – rødvinen i romtemperatur og hvitvinen rett fra kjøleskapet. Dette påvirker smakene, og derfor er det lurt å gjøre følgende: Ta hvitvinen ut av kjøleskapet en halvtime før du skal drikke den, og legg rødvinen inn i kjøleskapet en halvtime før du skal drikke den!
Håper disse grunnleggende tipsene kan komme noen til gode – dette er sånt jeg skulle ønske at jeg alltid hadde visst, hoho.
Skål, dere!
(Pssst! Forresten: Om du liker å lese om vin, vil du kanskje også like min nye nettside, vinogvegetar.no!)
– – – – –
In other words: It’s time for wine! Here are seven basic wine tricks and facts I’d like to share with you! (The eight one above only applies to Norwegians, you see.)
– Take white wine out of the fridge a half hour before drinking it, and put red wine into the fridge a hald hour before drinking it. This gives the wines a more correct temperature. – Hold the stem of the glass, not the bowl. Otherwise, your hand will make it difficult to see the wine and swirl it about (and those two things are important when assessing what it looks and smells like), and your body heat will also warm up the wine. – Let the wine breathe. This is nothing new, but it’s not enought to just remove the cork and let the bottle sit on the kitchen counter for ten minutes. The wine needs to get in countact with air, to «wake up» after «sleeping» in the bottle; think of it as a good stretch after a long nap! Pour the wine into a carafe, or just into the glass, and swirl it about until you can tell that the aromas are developing and opening up in there. – The wine should be sweeter then the food. This is a general rule when pairing wine with fruit or desserts or other sweet things, since the sugar content in them makes the wine seem more sour or bitter. – «If it grows together, it goes together.» This is a generalisation which will not always work, but it can make it easier to choose a wine to drink with food. If you’re having tapas, go with a Spanish wine. With a French meal, have a French wine. If Italian is on the menu, find a wine from Italy. If you know which part of the country your dish is from, even better. In the major wine countries the drink local wine with local food, and they know how it’s done. – Sediments are fine. Some crystals or sediments turn up in wine after bottling, but if it tastes good, there is nothing wrong with it, and this is natural and harmless. – Bubbles work with everything. Generally, if you don’t know what to drink with your food, a good quality sparkling wine (preferally made by the traditional method) has enough structure, length and complexity to work with most foods. Cheers!
Livet kommer i veien, som det heter, så jeg ligger litt etter her inne, men nå ser vi på vår tredje dag i Paris!
(Om du har gått glipp av noe, finner du første dag her og andre dag her.)
Vi våknet opp i prikkete sengetøy hjemme hos Anja og Magnus, og så gjorde vi oss klare for nok en dag i byen.
Anja var finest både underveis og etterpå, men alle var misunnelige på Elvis da det bar ut på eventyr.
Det var oppholdsvær og fin temperatur, så vi bestemte oss for å starte med en svipptur innom Château de Vincennes, et slott og en slags fritidsbolig som ligger ved kongens tidligere jaktmarker øst i byen.
Det er gratis å gå inn i borggården og titte, så det gjorde vi!
Hvis du først skal bygge deg ei jakthytte, kan den jo like gjerne se slik ut.
Herfra tok vi metroen inn til sentrum!
Til Saint-Paul, hvor kirka var fin som alltid, og hvor sola bestemte seg for å bryte gjennom skylaget.
Det første jeg gjorde var å stikke innom Camaïeu og snappe opp to klassiske stripetopper på salg. Stilig, tidløst og kjempefransk!
Da det (min eneste handleplan for hele turen) var unnagjort, ruslet vi inn i Marais.
Til Place des Vosges, som var et av mine vankesteder da jeg bodde i området!
Et torg med en park omgitt av bygg i britisk stil, med bueganger og fontener og fine farger å glede seg over.
Vi ruslet og tittet litt, og jeg traff på Haleigh ved en tilfeldighet – vi tok en kaffe da jeg bodde i Paris, så det var et hyggelig gjensyn!
Nå var det blitt lunsjtid! Vi besluttet å spise på Place Sainte-Catherine, for der er det fint.
Vi slo oss ned utenfor en klassisk kafé, og Elvis fikk sitte på fanget i den fargerike genseren sin.
Inne var det fliser, speil og en kjekk servitør.
Vi bestilte noen småretter og ei flaske rosévin på deling.
Omnomnom.
Etterpå ruslet vi videre, denne gangen rett sørover.
Vi så staselige bygninger og omfavnelser på veien, hihi.
Dessuten hadde wisteriaen/blåregnet begynt å blomstre! Min favoritt!
Snart var vi nede ved Seinen.
Vi hadde et klart mål: Iskrem fra Berthillon, ute på Île Saint-Louis.
Vi fant oss en isbar og bestilte café gourmand. Det er som kjent tidenes konsept: Kaffe med tre små dessertbiter til. Perfekt for den som ikke kan velge eller som ikke har plass til noe stort. I dette tilfellet fikk vi riktignok et helt sjokoladekakestykke hver, i tillegg til ei kule is og en makron, så de sparte ikke på godsakene!
Elvis fikk også forfriskninger, og alle var kjempefornøyde.
Etter å ha spist opp absolutt alt gikk vi over elva igjen…
…opp den ekstra koselige Rue des Barres. Det hadde regnet litt mens vi inntok isen, så det var vått på bakken, men det gjorde ikke noe. Nå var sola nesten framme igjen, til ære for oss.
Jeg fikk forresten øye på Filurkatten i pikselversjon, og ble selvfølgelig enda mer fornøyd enn jeg var allerede.
Anja visste om et lite portugisisk sted i nærheten hvor de visstnok hadde gode pasteis de nata, så vi kjøpte med noen hjem.
Herlighet, iblant føles det som at man bare spiser og drikker når man er på ferie? Det er lov, sant?
Nå var det uansett på tide å slenge seg med metroen og sette kursen tilbake til leiligheten.
Der ventet det øl.
Vi skålte og så utenlandske komikere gjøre narr av norske politikere – alltid god underholdning.
Det var blitt middagstid, og vi fant fram den ferske pastaen vi hadde kjøpt på den lille italienske deli’en dagen før!
Vi satte sammen en treretters middag for å feire livet og besøket og markere den siste kvelden. Til forrett ble det små rugkjeks med laks, dill og sennep.
Champagne er alltid rett valg!
(Denne var det for øvrig ekstra morsomt å smake på, forden lages av svensker, og vår vert Magnus kommer fra Sverige.)
Til hovedrett ble det stekte kamskjell og grønnsaker til ravioli fylt med basilikum, oliven og sitron.
Desserten var hver vår pastel de nata med et stort dryss kanel. (Anja er like glad i det som meg, hoho!) Ganske optimal kombinasjon.
Det ble en super (og veldig velsmakende) tredje dag i Paris!
– – – – –
In other words: Our third day in Paris was a great one. We started out getting ready at home in our friends’ apartment, and the little dog Elvis was ready for anything. It was a bright and pleasant day, so we decided to drop by Chateau de Vincennes, a castle in the east which used to be the royal hunting lodge, and which has free admission. Then we took the metro to the city centre, to Marais, and the first thing I did was pick up two classic striped tops on sale. Timeless and oh, so French! That done we went for a stroll around Place des Vosges, which used to be one of my favorite places when I lived in Paris – it’s a square with a lawn surrounded by pretty houses (built in a British style, actually). We walked around admiring the details, and I bumped into the lovely Haleigh, with whom I had a coffee when I lived in the area, so it was nice to see her again! Then it was time for lunch, and we went to Place Sainte-Catherine and had some platters and a bottle of rosé to share. Yum! Now we wanted something sweet, so we walked south, past an embrace and blooming wisteria, until we hit the Seine. Our plan was to have Berthillon ice cream on Ïle Saint-Louis, and we found a parlour and ordered café gourmand, the best concept ever. We devoured everything, and then we went back out and across the river, because our friend Anja knew of a good Portugese place to buy pasteis de nata. Honestly, some times it feels like our holidays are centered around all things edible. That’s okay, right? Anyway, we got some treats to take home, and I spotted a pixel Chesire Cat, and everybode was happy. It was time to take the metro back home, where we had a beer and started planning dinner. We had little salmon bites as an appetiser, and champagne to follow, and then we cooked the fresh pasta we’d bought the day before, along with scallops and vegetables, and the pasteis de nata made a great dessert with a sprinkle of cinnamon on’em. Tremendous and very tasty third day!
Her kommer et lite forslag til sommerlektyre!
Ready Player One er ei bok for glade geeks. Alle som liker popkultur fra åttitallet, og alle som noen gang har spilt et dataspill i første person, kommer til å få mye ut av denne. Jeg syntes den var spennende og morsom, og den er breddfull av gode idéer – den føles som et overskuddsprosjekt, og førte til flere øyeblikk av typen: «Å, så lurt! Hvorfor har ingen tenkt på dette før?»
Boka utspiller seg i framtida; planeten vår er i en sørgelig tilstand, og folk søker tilflukt i teknologiens drømmeverden. En unggutt snubler ut på skattejakt. Dette er et godt, gammeldags eventyr, ispedd litt science fiction, med mye humor. En klassisk kamp mellom gode og onde krefter. Historien er marinert i nostalgi og populærkulturelle referanser, og dessuten krydret med god moral, og det hele er en særdeles gledelig affære.
Ernest Clive skriver med et enkelt og engasjerende språk. Historien er lett å følge med på og i enkelte tilfeller relativt forutsigbar. Dette er ikke nødvendigvis stor litteratur, men det er veldig god underholdning!
Filmrettighetene er for øvrig blitt snappet opp av selveste Spielberg, så jeg tipper vi har en storfilm i vente.
Anbefales til late sommerdager!
– – – – –
In other words: Ready Player One is a great read for geeks! If you like eighties pop culture, or if you’ve ever played a first person computer game, you’re going to like this book. It is full of good ideas, humour and excitement. The story is set in the future, when our planet is in a miserable state, and people take refuge in a virtual reality. There is a treasure hunt, a battle between good and evil, a classic adventure with some science fiction thrown in. The whole thing is marinated in nostalgia and cultural references, and seasoned with good morals, and it’s good fun. Ernest Clive writes in a simple, engaging way, and the story is easy to follow and some times a little predictable. This might not be great literature, but it is great entertainment! Recommended for lazy summer reading!
