Kategoriarkiv: Travels and adventures

On an Island in the Sun

Postet den av

I sommer har det vært så mye fint vær i Oslo! Noen ganger har det vært som om sola skinner til ære for meg, etter en lang vinter og en kald vår i Paris. (De hadde ikke sett lignende kulde og nærbør på hundreogfemti år, og selv om vi nordmenn tåler det meste, hadde jeg håpet på en mer klassisk kontinental vår – uflaks!) Jeg har trukket til meg varmen og solskinnet som en svamp, og tilbragt mest mulig tid utendørs, og gjort klassiske sommer-ting i hovedstaden.

Jonasflotte hadde fri i hele juli. Da sto vi gjerne opp ganske tidlig og spiste frokost på balkongen, og så gikk vi ut under den høye, knallblå himmelen, og ruslet ned til Jernbanetorget.

CIMG8944

Derfra kan man ta bussen bort til brygga og hoppe på en ferje – det hører med om sommeren!

Det ligger mange små og store øyer i Oslofjorden, som kan gi en et avbrekk fra varm asfalt og knirkende trikkeskinner, og hvor man kan få følelsen av å være et helt annet sted.

Forresten så sniker denne Weezer-sangen seg inn i hodet mitt hver gang jeg er på en øy!

(Om spilleren ikke dukker opp, så prøv å oppdatere siden eller åpen den i en annen nettleser!)

Jeg kommer fra innlandet, så jeg synes alltid det er gøy å kjøre båt. Jeg liker vuggingen, lydene og detaljene! Jeg smiler begeistret når når ferja kaster loss og setter kursen ut i fjorden…

CIMG8946
CIMG8945

…gjennom den idylliske skjærgården…

CIMG8949

…til Hovedøya. Den er stor og grønn, og det ligger ruiner der!

CIMG8951

Dessuten ligger det små, rødmalte stuer under de høye trekronene. Sjarm!

CIMG8950

Når man går gjennom treholtet og ut på den andre siden, ser man strand og vann og svaberg.

CIMG8952
CIMG8957

Her kan man finne seg en fin gressflekk med god oversikt, og så kan man slå seg ned med tepper, lesestoff og limonade, og nyte lyden av bølgebruset, lukta av sjø og følelsen av sol mot huden.

CIMG8956

Man bade når det føles som at man er i ferd med å ta fyr, og spise medbragt frukt og brød når man blir sulten …eller bare sitte i sine egne tanker og røyke pipe, som denne karen.

CIMG8953

Når man har lest og badet og snakket og spist og observert og hørt på musikk og holdt hender i timevis (og måttet ta pauser fra det sistnevnte, rett og slett fordi det er for varmt), kan man gå til brygga igjen og ta en ferje tilbake til fastlandet. Man kan dessuten glede seg over å se byen fra en annen vinkel når man venter på at båten skal legge til.

CIMG8960

Slike utflukter er så fine hverdagseventyr, og jeg skal innkapsle alle de gode, solfylte sommerminnene fra i år, og varme meg på dem utover høsten og vinteren.

– – – – –

In other words: There are many little islands in the sea just outside Oslo. This summer my boyfriend and I made sure to take advantage of that fact, as they’re only a sort ferry ride away. I love these little excursions – the sound of the boat engine, the smell of the sea, the glittering sun. On this particular island, called Hovedøya, there is a beautiful little forest and even some ruins. After exploring I bit I like finding a spot of green grass, reading and drinking lemonade in the sun, watching people, swimming and splashing around when it becomes too hot. After hours of everyday luxury you can take the ferry back to the mainland and enjoy a different view of Oslo while waiting for the boat to dock. It’s been such a lovely summer here, and I feel like I deserve it after a long winter and a cold spring in Paris (we Norwegians can handle anything, but this was supposedly the worst spring for a hundred and fifty years, so I just had bad luck). I have enjoyed the sunshine and the hot temperatures tremendously, and I’m going to save sunny memories like these to bring out on chilly autumn evenings!

A weekend in the woods

Postet den av

Akkurat nå er det veldig, veldig vått i Oslo. Jeg sitter inne med åpen balkongdør og hører tungt sommerregn dundre i bakken. Det er faktisk forfriskende med litt kjøligere luft og noen godlynte skyer etter disse utrolige solskinnsukene vi har hatt!

I går var Jonasflotte og jeg på sykkeltur, men i dag har vi ingen store planer. Det er så fint med slike tilbakelente feriedager i rolig tempo! Lange frokoster, kyss i nakken, sommerlektyre, en neve blåbær, god musikk på radioen, hjemmelaget iste, lette kjoler, få bekymringer. Jeg elsker sommeren, både med og uten strålende sol.

Nå som det til en forandring er mer fristende å være inne enn ute, tenkte jeg å vise dere hvor fint vi hadde det på sommerens skogstur med storfamilien! Denne tradisjonen er et årlig høydepunkt. Slekta samles på Finnskogen hver sommer, og slik har det vært så lenge jeg kan huske, for slik var det i flere tiår allerede før jeg ble født. Vi kjører langt vekk fra sivilisasjonen, langt inn i furuskogen, der lufta er frisk og elgen beiter og kreklingen glimter i det grønne. Der ligger et rolig vann, og der slår vi oss ned for noen dager, med telt og stormkjøkken og røverhistorier.

CIMG8687

Vi kunne ikke fått bedre vær. Etterhvert ble nesetippene røde, for himmelen var latterlig blå.

CIMG8709

Sol og lyng og furulegger fungerer som terapi.

CIMG8884

Vannet var kaldt i år, fordi juni ikke bød på mye sol, men vi badet likevel – og de som ikke ville legge på svøm, kunne slå seg ned og plaske med føttene i vannkanten.

CIMG8711

Eller padle seg en tur i en mørkegrønn kano!

CIMG8712

Om kvelden samler vi oss rundt bålet…

CIMG8719

…med for eksempel vaffeljern og rørte bær og seterrømme…

CIMG8732

…og med akevitt i små glass.

CIMG8783

Skål for solnedgangen!

CIMG8766

Selv når sola har forsvunnet, blir det aldri mørkt. Dette bildet er tatt klokka halv tre om natta.

CIMG8736

Sommer-Norge,altså!

Når man våkner, er kanskje sola tilbake for å skape morsomt lys på innsiden av teltduken.

CIMG8740

Da er det tid for en utflukt. Vil dere være med på padletur, når vi først er her inne? La oss spise frokost (nam, speilegg stekt på primus og kaffe kokt på bålet!) og finne frem noen flytevester.

CIMG8830

Vi dro på bever-safari! Her har de laget seg en sti…

CIMG8817

…og her har de bygget seg et feriehus.

CIMG8825

Vi satt stille som mus og lot kanoen drive nedover det blanke vannet.

CIMG8836

Det er så fint langs elva!

CIMG8832

Da vi tok årene fatt igjen, lot jeg meg begeistre av virvlene i vannet, som vanlig.

CIMG8872

Fangsten besto av vannliljer – det hører liksom med å nappe opp noen!

CIMG8745

Når man bor i Oslo til daglig (og ikke minst når man nylig har flyttet hjem fra travle Paris), er det nesten ingenting som er finere enn et lite avbrekk i naturlige omgivelser og godt selskap.

CIMG8692

Jeg ser alltid frem til neste tur!

– – – – –

In other words: The heavy summer rain has come to Oslo, after almost a month of hot and sunny weather. It’s refreshing! I’m sitting in the living room with the balcony door wide open, listening to the drumming of the drops. Yesterday my boyfriend and I went for a bike ride, but today we don’t have any big plans – I love a relaxed, slow day now and then. Long breakfasts, little kisses, summer reading, a fistful of blueberries, good music on the radio, home-made ice tea, light dresses, few worries. I love summer, even when the sun isn’t shining. Now, as it’s more tempting to be indoors than outdoors for a change, I thought I’d show ye how good a time we had when my extended family spent a weekend in the woods!

We go each summer, and this has been  tradition for more than forty years. We drive way into the forest, to a little lake, where we sleep in tents and paddle canoes and exchange stories by the campfire. It’s such an idyllic site. This year’s weather was splendid – the sky was intensely blue and the tips of our noses turned red! The weather in June wasn’t of the same sunny quality, so the water in the lake was quite cold, but we bathed nonetheless. In the evenings we sat down to enjoy waffles cooked in the flames and aquavit in little glasses. I love the fact that darkness never falls here in summer – it is quite magical. The picture after the fiery red sunset is taken at two thirty in the morning, and it never get any darker in July. When the sun comes back up, it makes the tent hot and creates fun shadows. Time to get up and go out! After a breakfast consisting of eggs fried in a pan on the primus and coffee cooked over the campfire, of course. We went on a little beaver safari up the stream – you can see the track they’ve made and the summer house they’ve built. I love peacefully gliding around in a canoe, and I love the swirls in the water! We came back with some water lilies – that’s just part of it. I’m always looking forward to next year’s excursion!

Noen ord fra nord

Postet den av

Jeg hører ingenting annet enn vinden i gresset, måkene i fjæra og bekken som bruser i fjellskrenten. Jeg er nord for Polarsirkelen, og det er like lyst både dag og natt, og jeg klarer ikke finne nett med laptop’en mellom de grå bergene. Dette blir mitt første forsøk på blogging fra mobilen, bare for å fortelle at jeg har det strålende her oppe.

Det er slik ferie skal være. Godt selskap, god mat, fin natur. Sene kvelder med vin og brettspull, sene morgener med kosefrokost og radio i bakgrunnen, utflukter til ukjente steder. Videre utover sommeren venter hverdagsgleder i Oslo og mange mimre-innlegg fra Paris, men akkurat nå skal jeg lage meg en ny kopp kaffe og nyte utsikten fra stuevinduet.

utsikt

Ha en fortsatt fin uke, dere!

– – – – –
In other words: I hear nothing but the wind in the grass, the gulls by the shore and the little waterfall in the hillside behind the house. I can’t find an internet connection for my laptop between the steep mountains, so this is my first attempt at blogging from my phone, just to tell ye that I am having a delightful time. I’m north of the Polar Circle, and there is no light difference between night and day. I enjoy good food, good company and beautiful surroundings. We stay up late drinking wine and playing board games, and then we lie in and have big, hearty breakfasts with the radio on, and we visit local sights and explore unknown territory. This is the stuff that real vacations are made of! Later this summer I will share loads of everyday joys from Oslo and many good memories from Paris, but right now I’m going to have another cup of coffee and look at the view from the living room window. I hope everyone is having a wonderful week!

One month at home and one week away

Postet den av

I dag er det en måned siden jeg flyttet hjem, og jeg markerer dagen ved å reise vekk.

CIMG8319

Utflukten er innenfor Norges grenser, riktignok: Jeg skal tilbringe en uke langt nord i det flotte landet vårt, på et lite sted jeg aldri har besøkt, sammen med folk jeg er begeistret for. I en uke skal jeg nyte feriefølelsen og bare kose meg. En hel uke med ro, frisk luft, godt selskap og midnattssol. Jeg skal sove til jeg våkner av meg selv, gå i fjellet, spise god mat, lese tegneserier, drikke vin, se gamle filmer og ta livet heeeelt med ro. Noe så herlig!

Jeg skal prøve å gi dere noen livstegn innimellom, hvis jeg finner et nettverk mellom bergveggene, men jeg håper uansett at det er flere enn meg som tilbringer mer tid ute i solskinnet enn foran skjermen i disse dager. Nyt ferien, alle sammen!

– – – – –

In other words: Today it’s been one month since I moved home from Paris. I celebrate by going away, but I’m not leaving the country – I’m going to the north of Norway, to a little place I’ve never visited, to spend a week under the midnight sun. It is truly magical. I’m going to enjoy the time off and wind down completely – I have plans to go to sleep without setting an alarm, take hikes in the mountains, share good meals with great people, read comic books, drink wine, watch old films and really relax. It’s going to be great! I’ll try to update a few times during the week, if I find an internet connection among the hills, but in any case I hope ye guys are too busy basking in the sunshine to spend time looking at screens. Enjoy the summer holidays, everyone!

«We’ll always have Paris»

Postet den av

På den siste dagen i Paris sto jeg opp klokka sju for å få fullt utbytte. Jeg ikledde meg et skjørt med høy svisjefaktor, og jeg gledet meg over den gode sommerklipp-følelsen, ettersom jeg var hos frisøren dagen før. Jeg spiste frokost ute på en fortauskafé, som seg hør og bør.

Jeg tilbragte noen timer hjemme med koffertene og vaskefilla. Jeg hørte på …Like Clockwork, det nyeste albumet til Queens of the Stone Age, som jeg liker veldig godt. Jeg utvekslet hyggelige hadet-meldinger med noen av vennene jeg har fått her, og lovet å komme tilbake på besøk.

Jeg var i parken med Ida, og vi spiste lunsj og drakk rosé på gressplenen. Jeg måtte kjøpe papirbilletter på metroen, for månedskortet mitt er sendt tilbake til kollektivselskapet. Jeg hilste på en av naboene i oppgangen, sannsynligvis for siste gang.

Jeg pakket og ryddet ferdig. Jeg spiste en middag bestående av tilfeldige ting som sto igjen i kjøkkenskap og kjøleskap (haha, sånne måltider er virkelig noe for seg selv!). Jeg tok oppvasken med en fransk nyhetssending i bakgrunnen. Jeg plukket alt som er fint og søtt og nerdete og personlig ned fra veggene i leiligheten min, ettersom den snart vil være noen andres.

Jeg tenkte på hvor heldig jeg er som kan flytte fra én by hvor jeg føler meg hjemme, som jeg er blitt inderlig glad i, til en annen by jeg hvor jeg også føler meg hjemme, og som jeg også er inderlig glad i. Jeg har savnet den ene, og nå kommer jeg til å savne den andre.

Jeg ringte og bestilte en drosje til klokka åtte lørdag morgen. Jeg koste meg med ost og vin til kvelds, for det føltes riktig å spare et lite glass og et lite stykke helt til slutt. Nå er det franske eventyret over. For denne gang.

CIMG8250
CIMG7979
CIMG7951
CIMG7752
CIMG7890

Au revoir betyr «på gjensyn».

Jeg er enig med de to tidligere turtelduene i klassikeren Casablanca: I’ll always have Paris.

– – – – –

In other words: On my last day in Paris I ate breakfast at a litte café, and I wore a swooshy skirt, and I enjoyed the feeling of freshly cut summer hair, as I went to the hairdresser’s the day before. I spent some time packing and cleaning while listening to the new Queens of the Stone Age album, and I exchanged goodbye messages with some of my friends here, promising them to come back to visit. I went to the park with Ida, and we had lunch and drank rosé on the grass. I had to buy paper tickets on the metro, as my card has been sent back to the underground company. I smiled to one of my neighbours as I came home, probably for the last time. I did the rest of the packing, and I ate a dinner composed of random things I had left in the cupboards and the fridge (those meals are really something!). I did the dishes while listening to the news in French. I took everything nice and fun and cute and nerdy and personal down off the walls in my apartment, as it will soon be someone else’s home. I thought about how lucky I am to get to move from one city I love that feels like home, to another city I love that feels like home – I’ve missed one, and now I’m going to miss the other. I phoned and ordered a cab for Saturday morning at eight o’clock. I had one last glass of wine and a little bit of my favourite cheese as an evening snack, because it felt right to save some for the very last night. My French adventure is over. For now. Au revoir means we’ll see eachother again. I agree with the main characters in the classic film Casablanca – I’ll always have Paris.

The Geek Peak, part two: The garden, the tower, the view and the village

Postet den av

Jeg har besøk, og det er supert. Når man tilbringer tid med noen av sine favorittpersoner i en av sine favorittbyer, er det kjekt å kunne gjøre klar noen magiske innlegg på forhånd! La oss stikke sørover!

Man forbinder jo gjerne Sør-Frankrike med sol og sommer, men for meg er det blitt synonymt med regnvåte eventyr. Da Jonasflotte og jeg var på ferie her, hadde vi virkelig maks uflaks med været – uten at det la noen nevneverdig demper på stemningen. Vi hadde paraplyen parat til enhver tid, og vi gjorde alt vi hadde planlagt, for vi var jo uansett ikke på solferie!

Nå tar vi en ny titt på hovedmålet vårt, den lille landsbyen som vi tidligere så nærmere på her. (Klikk for å lese mer om legenden, samt finne lenker til de to andre innleggene fra turen.)

Rennes-le-Château har et eget museum viet til abbeden Saunières mystiske bedrifter, som man kan besøke for å få tilgang til eiendommen og byggene hans. Vi ville selvfølgelig se oss om der inne!

CIMG6163

I det ene huset var det kaldt og ganske mørkt, men det var fine blomster i den tunge tredøra.

CIMG6089

Vi leste om hvordan avisene (og alle andre) spekulerte på hva Saunière hadde å skjule.

CIMG6091

Så gikk vi ut i hagen han anla for seg selv og husholdersken sin, med penger ingen vet hvor kom fra.

CIMG6415

Han inngjerdet området med en bred mur man kan promenere på. Fine trapper leder opp…

CIMG6107

…og i den ene enden står et pent, lite glasshus.

CIMG6106

Vi søkte ly der inne i noen minutter.

CIMG6121

Her pleide han visstnok å sitte og lese, og det skjønner jeg godt!

CIMG6116

Utsikten fra muren var det ingenting å se på, selv i grått og vått vær.

CIMG6110

I den andre enden av muren står et tårn som heter Tour Magdala, som er en kjent del av mysteriet.

CIMG6126

Fra toppen av tårnet skal man visstnok kunne se til ulike historisk viktige punkter som, dersom man trekker linjer mellom dem på et kart, danner et pentagram. Alle slike mer og mindre relevante oppdagelser ble selfølgelig tolket i alle retninger av lykkejegere, for folk har lett for å finne spor der de selv vil, og sjansen er liten for at Saunière noen gang tenkte over disse tingene! Morsomt er det likevel.

Uansett er det et fint lite tårn, og man kan gå inn for å se på den snodige utsmykningen…

CIMG6159

…og fine gulvfliser…

CIMG6138

…og for å gå opp i toppen med den rare stolpen…

CIMG6141

…og få enda bedre overblikk over de landlige omgivelsene.

CIMG6144

Etter å ha sett på utsikten en god stund, med vind og yr i håret, gikk vi vindeltrappa ned igjen.

CIMG6152

Vi ville jo utforske resten av området også!

CIMG6400

De fleste slike gamle, franske småsteder har et slott. Adelen trengte et sted å bo, må vite… Dette var dessverre gammelt og falleferdig, og derfor var det avstengt – men man kunne i hvert fall se det stikke opp, stolt og staselig, omkranset av syrintrær.

CIMG6460

Det siste innlegget fra ferien vår kommer snart, og da skal jeg ta dere med til et lignende og enda finere slott som har beholdt sin fordums glans, hvor vi overnattet før vi reiste hjem!

Vi tok en ruslerunde i de smale gatene. Om det ikke var for den fascinerende historien, ville Rennes-le-Château være som en hvilken som helst annen bygd i Sør-Frankrike, med blomster i vinduene, overgrodde hager, solur og andre sjarmerende detaljer.

CIMG6444

CIMG6453

CIMG6463

CIMG6401

CIMG6464

CIMG6462

På parkeringsplassen vinket Magdala farvel til oss fra sin utsatte posisjon. Mange tusener av mennesker har kommet hit på søken etter svar, men tårnet og landsbyen har bevart sin hemmelighet i over hundre år.

CIMG6167

Jeg er så glad for å ha besøkt dette lille, spennende stedet!

– – – – –

In other words: I have vistors, but I like preparing some posts that can magically appear while I’ off enjoying the company of some of my favourite people. Let’s take another little trip! Although the South of France is often associated with sunshine, it will always make me think of rain and adventure. When my boyfriend and I visited the French countryside, we couldn’t have been more unfortunate weather-wise! However, we didn’t let the rain spoil our experience – we just brought brollies everywhere and did everything we had planned. Here’s part two of the look at our main goal, the village of Rennes-le-Château. (The first part is here – click to read about the legend and find links to the two other posts from our trip.) We visited the museum, which tells the story and gives visitors access to Saunières home and garden. We read about how the newspapers (and everybody else) obsessed about the alleged treasure, and then we took a look at the grounds. Saunière built a wall to walk along, with a glass house in one end (it is very pretty, and he used to sit there and read) and a tower in the other. The view was beautiful, even in the rain! We explored the tower, which is called Tour Magdala, and which is supposedly situated in a pentagram if you pin important historical sites on a map of the area. These things were interpreted way out of proportion when people came here looking for Saunière’s treasure – chances are he never thought of these things himself, when he constructed the tower! After admiring the view from the top and descending the spiral staircase, we had a look at the rest of the tiny town. It has an old castle (which sadly is in bad shape and therefore closed off, but my next and last post from this trip will feature a much nicer one, where we actually stayed for a night!), and like most of these French villages it also offers quaint stone houses, narrow streets, overgrown yards, flowers and other charming details. We had a good look before leaving, and the Magdala tower waved at us when we walked back to the car. Thousands of people come here every year, looking for a solution to the great mystery – but the tower and the rest of the village has kept the secret for more than a hundred years. I’m happy to have visited this fascinating place.

The Geek Peak, part one: The church, the Devil’s chair and the dark caves

Postet den av

Er dere klare for en nytt kapittel fra den franske landsbygda?

Nå tenkte jeg å vise frem litt av målet for ferien vår, selve høyepunktet, nemlig den lille landsbyen som er verdenskjent for sitt mysterium. Jeg har skrevet mer om det her, og om dataspillet som ligger til grunn for hele turen, som Jonasflotte og jeg begge har spilt. Noen reiser til Sør-Frankrike for å ligge på stranda, og andre for å gå på oppdagelsesferd i en virtuell virkelighet, hoho!

De to forrige rapportene er forresten her (reisen nedover) og her (vårt pastellfargede tilholdssted).

Velkommen til Rennes-le-Château!

CIMG6039

Innbyggertall: 91. Noe så søtt!

En abbed ved navn Saunière slo seg altså ned i denne landsbyen på slutten av 1800-tallet, og selv om han i utgangspunktet var en vanlig mann uten noen stor formue, begynte han plutselig å bygge både det ene og det andre. Ryktet fortalte at han hadde funnet en skatt, men han avslørte aldri hvor den nyvunne rikdommen hans kom fra. Han bygget blant annet en ny kirke oppå den forrige (og dermed forseglet han den gamle kirkekrypten, som mange mener var åstedet for skattefunnet hans, men man har aldri funnet inngangen til krypten i ettertid).

Saunières nye kirke fikk navn etter Maria Magdalena, og den virker ganske beskjeden utenfra…

CIMG6041

…men inne er det veldig stemningsfullt.

CIMG6059

Saunière valgte å inkludere en del uvanlige detaljer, som senere ble tolket i alle retninger fordi man håpet at de ville gi et hint om hvor han hadde gjemt den påståtte skatten sin. Sjakkruter på gulvet er for eksempel ikke noe klassisk kirketrekk, og mange av helgen-statuene er utstyrt med hodeskaller og andre overraskende elementer.

CIMG6055

Ved inngangen står det dessuten en slags statue med fire engler i toppen og en djevel i bunnen. Man kan jo spørre seg hva denne fyren har å gjøre på et sted som dette…

CIMG6045

CIMG6048

Det var veldig spesielt å se disse tingene i virkeligheten, ettersom jeg allerede har studert dem i et dataspill! Kirka er gjenskapt ned til minste detalj, og «déja vu»-følelsen var konstant.

Kirkegården pleide å være åpen for besøkende, men nå var den avstengt for andre enn nær familie, og det er jo forståelig nok. Vi nøyde oss med å glede oss over hodeskallen på porten!

CIMG6067

Hagen utenfor kirka var dessuten frodig og fin i seg selv, trass i regnværet.

CIMG6071

CIMG6068

I tilknytning til kirka ligger et bolighus som Saunière bygget til seg selv og husholdersken sin, og som også er detaljert gjengitt i dataspillet. Huset heter Villa Béthanie.

CIMG6435

Huset er utskmykket med glassvinduer som forestiller brennende hjerter…

CIMG6103

…og har dessuten en liten glassveranda med nydelige farger, som Saunière brukte som kapell.

CIMG6100

I hagen på baksiden av huset ligger graven hans. Den pleide naturlig nok å ligge inne på kirkegården, men en fjern slektning og arving krevde at den ble flyttet for bare noen år siden. Helt uten videre, tilsynelatende uten grunn…

CIMG6161

Mysteriene pådette stedet fortsetter helt frem til i dag!

I neste innlegg ser vi nærmere på andre deler av arven etter Saunière, såvel som mer av den lille landsbyen, med all sin sjarm.

En dag var det tid for tur! Vi bega oss inn i skogen, og den var helt ekstremt grønn.

CIMG6249

Vi hadde fornuftig fottøy og hver vår paraply, for det regnet stadig, men det gjorde bare at skogen luktet enda bedre enn vanlig! Vi gikk langs smale stier og bråtte skråninger i omtrent en time.

CIMG6230

Vi fulgte skilt, for vi hadde et konkret mål, et legendarisk landemerke som heter le fauteuil du diable. «Diable» er det franske ordet for djevel, så det lurte noe svart blant alt det grønne.

CIMG6221

Plutselig så vi den! Djevelens lenestol!

CIMG6227

Det er altså en bortgjemt, sagnomsust kampestein som er blitt hugget til slik at den ligner en stol, med både sete, armlener og plass til føttene. Ingen vet hvem som har laget den, eller hvorfor.

(I dataspillet oppdager man forresten to døde menn på dette underlige stedet.)

Det er dessuten risset inn rare symboler rundt omkring på «stolen». Merkelig og mystisk.

CIMG6228

CIMG6237

CIMG6238

Fascinerende!

Etterpå gikk vi videre gjennom det grå og grønne…

CIMG6247

…til noen gårdsruiner som også er med i spillet. Hei, Coume Sourde.

CIMG6255

Jeg synes det er så interessant å tenke på alt som har skjedd på slike steder; disse steinene har stått slik i århundrer, og bevitnet unge og gamle og glade og triste mennesker. Kanskje har noen blitt forgiftet her inne? Kanskje har noen lekt gjemsel i skogen utenfor? Kanskje har noen drukket seg snydens og gått rett denne veggen på et tidspunkt? Den står i alle fall ennå, så det skulle mer til enn fulle franskmenn og tidens tann for å utslette disse eldgamle bygningene.

CIMG6260

Ruiner er så inspirerende!

En siste ting vi bestemte oss for å se nærmere på i området, som er en karakteristisk del av landskapet og som brukes i spillet, men som jeg faktisk syntes var litt skumle: Grottene.

CIMG6204

De bare lå etter hverandre langs veien og stirret på deg når du kjørte forbi!

Vi måtte stoppe bilen og ta en titt.

CIMG6206

CIMG6216

Det er noe halvveis forstyrrende og halvveis kjempegøy ved slike gapende, nattsvarte åpninger i fjellveggen. Når man ikke ser hva som skjuler seg der inne, er det ikke fritt for at jeg får gåsehud… Vi brukte blitzen på kameraene våre for å lyse opp innover i mørket, og kunne konstatere at begge disse to var ganske grunne – og, heldigvis, tomme!

Spennende, ikke sant?

– – – – –

In other words: Here’s the next chapter from my trip to the South of France. Some people go there to get tanned on the beach, and others to explore little villages they know from computer games. I’ve written more about the mystery and the game here! My boyfriend and I were thrilled to visit Rennes-le-Château, our main destination. (Population: 91. How cute is that?) The abbot Saunière settled here in the late eighteen hundreds, and he built the Church of Mary Magdalene with money no one knows where came from. (He was said to have found a treasure in the crypt, but the entrance to the crypt was never found after he rebuilt the church.) The church is quaint and has a warm atmosphere. There are also some surprising details, like a chess checker floor and a statue of the Devil. These things have been interpreted in all possible directions, as people hoped they were clues that would help them find the rest of the treasure! It was so surreal seeing the in real life, as I’ve already studied them in the game! The cemetary was closed when we were there, but I liked the skull over the door and the green churchyard. Next to the church the abbot built a house for himself and his housekeeper, and it has glass stained windows with burning hearts as well as a lovely glass veranda, which Saunière used as a chapel. In the garden behind the house you can find his grave, which used to be inside the cemetery, bu just a few years ago a distant relative and heir demanded that it be moved. Out of nowhere, for no particular reason. The mysteries continue today! I will come back to the village of Rennes-le-Château, but now let’s go for a hike. The forests of the French countryside are almost impossibly green! My boyfriend and I took our umbrellas for an hour’s walk along narrow paths and steep slopes, following signs towards «le fauteil du diable». We found it, the secluded and legendary Devil’s Armchair! It is a huge rock which has been carved to look like a chair with a seat, armrests and even support for your feet. No one knows who did it, nor why. This place is used as a location in the computer game, and you discover two dead bodies here… Thankfully, we did not, but we had a good look at the odd signs that have been etched into the stone – the whole thing is utterly eerie. Then we walked on through the grey and the green, to some ruins of a farm called Coume Sourde, which are also featured in the game. I think ruins are so fascinating – who knows what there rock walls have seen over the centuries?  Finally we explored the caves that are found all over this rugged landscape – they just lie silently along the roads, staring at you as you drive by! We had to stop and take a closer look at them, and to be honest they gave me goosebumps. We used the flash on our cameras to see inside – these two were not very deep and, luckily, empty. It was all very exciting!