To Malaysia!

Postet den 21. mars 2014 av Synne Cinnamon

Nå står kofferten klar i gangen, og jeg vil bare skrive noen små ord før vi reiser i retning flyplassen. Vi skal fly i tretten timer og ende opp i Kuala Lumpur. Som jeg har sett frem til denne dagen!

Når jeg skriver «vi» mener jeg hele familien min, og det blir så koselig! Vi skal feriere sammen i ti dager, og sannsynligvis blir det mye varme og mye god mat på oss, i tillegg til kultur og historie, bading, billøp, apekatter, utsikt, grotter, golf, templer, vintageshopping og kanskje en svipptur til Singapore. Med andre ord blir dette en innholdsrik og spennende reise, tror jeg! Jeg har gledet meg i månedsvis, og endelig er dagen her.

Om noen har tips til hva vi bør se og gjøre, så del dem gjerne i kommentarfeltet!

Vi snakkes altså i april, når jeg er tilbake i Norge. Jeg har planlagt noen sånne magiske forhåndsinnstilte innlegg til dere i mellomtiden, og fått hjelp fra to snille og flinke gjestebloggerinner, så stikk gjerne innom en gang iblant! Jeg gleder meg skikkelig til å dele mange eksotiske inntrykk med dere når jeg kommer hjem igjen.

Jeg ønsker dere alle en fortsatt formidabel mars måned!

– – – – –

In other words: The suitcase is packed and ready, and I just want to drop ye a line before I’m off to the airport. There we are getting on a plane to fly for thirteen hours, and when we disembark, we’ll be in Kuala Lumpur. How I have been looking forward to this day! «We» in this case is my family and I, and we are going on vacation for ten days. We’re expecting a lot of heat and humidity and great food, as well as culture and history, swimming, car races, monkeys, views, grottoes, golf, temples, vintage shopping and maybe a little visit to Singapore. In other words I believe this is going to be a varied and exciting trip, and the day is finally here. If any of ye have any tips on what to see and do, please share them in a comment! We’ll be in touch when I come home in April. Until then I’ve planned some of those magical posts that pop up by themselves, and two kind guest bloggers have helped me, so do drop by now and then! I can’t wait to share lots of exotic experiences with ye when I return. I wish ye all a wonderful end to the month of March!

Green Bangkok: Flowers and reptiles

Postet den 13. mars 2014 av Synne Cinnamon

Dette er mitt siste innlegg fra Bangkok, en utrolig spennende by.
Dette har jeg gledet meg til å vise dere.

Jeg leste om byens blomstermarked i en reisehåndbok. Jeg er glad i blomster, og de utgjør en viktig del av thailendernes kultur, så dette gjorde meg nysgjerrig. I følge boka var det et digert marked med både små og store blomsterleverandører, som selger blomster til alt fra privatpersoner til de store luksushotellene. Jeg håpet på estetikk og inspirasjon, og jeg ble ikke skuffet.

I følge boka var det lurt å oppsøke blomstermarkedet om kvelden, så jeg tok turen rundt klokka seks. Da hadde sola gått ned, men området var opplyst av gatelykter og lamper – og av blomster i hopetall, selvfølgelig! Mange, mange hundre selgere samler seg i gatene med biler og kurver og boder og kjerrer og bord, og det blir den rene labyrinten å manøvrerer rundt i, et fyrverkeri av farger og lukter!

Alle blomster man kan tenke seg, i alle regnbuens farger. De fyller fortauet, de henger over hodet på en. Noen er bundet sammen i buketter, og noen blir brukt til å lage dekorasjoner og lykkebringere og andre typer pynt, som folk lager for hånd ved bordene.

Noen selgere forsvinner nesten blant alle bukettene sine!

Blomstermarkedet er en fest for sansene, som man bare må rusle sakte rundt og trekke inn.

Det tar liksom aldri slutt. Man kan vandre i en fargerik, velduftende verden så lenge man vil, og folk smiler og er stolte av blomstertradisjonene sine, og det hele er en opplevelse!

Fra floraen skal vi over til faunaen, for nå tar vi en tur i parken.

I travle millionbyer det godt å ha steder hvor man kan slippe unna støyen, eksosen og trengselen. Grønne lunger er veldig viktig, og det har byplanleggerne i Bangkok forstått. Et enormt og varert parkanlegg, Lumphini Park, er en herlig avkobling midt oppi trafikken og folkemengdene. Store gressplener, slyngende stier, benker, blomster, paviljonger, en kunstig innsjø med bruer og båter… Alt man kan ønske seg av harmoniske elementer som får en til å senke skuldrene og puste dypt.

Jeg fikk litt følelsen av å være tilbake i Central Park i New York, for som dere ser står det skyskrapere i utkanten og rammer inn området. Det er en luksus å være i en storby og samtidig se mye himmel og kjenne gress under føttene!

Jeg koste meg under den duse sola og de frodige trekronene.

Jeg promenerte sakte omkring blant unge jenter som spiste lunsj, målrettede joggere og eldre menn som spilte sjakk. Det sistnevnte hører liksom med i slike parker, og jeg synes det er så fint å se!

Dessuten er det noe eget ved slike hengevekster over vann, synes jeg.

Når vi først er nede ved vannkanten: Her fikk jeg meg en støkk. Jeg skulle nemlig gå bort til en benk for å sette meg og skue ut på den glitrende overflaten, og da holdt jeg på å tråkke på noe. På noen.

På dette vesenet.

Det viste seg at Lumphini park er full av varaner! De bor i innsjøen og trasker fritt rundt. Med skrekkblandet fryd kunne jeg snike meg langs vannet og beundre den ene etter den andre. Jeg så tre til, som alle var over en meter lange, og den største var diiiiiiger!

Se på den, da!

Jeg kjenner det faktisk krible i kroppen når jeg titter på disse bildene igjen. Noe så kult. Reptilene var så tett på, og jeg synes slike skapninger er intenst fascinerende. De virket ikke aggressive, men de kan sikkert gjøre en viss skade om man fornærmer dem, så jeg holdt meg på noen meters avstand. Med et kjempestort smil og en litt høy puls, hoho.

Hvem sa at parkliv ikke også kan innebære eventyr?

Takk for at jeg har kunnet dele mine gode inntrykk fra Bangkok med dere!
Om en drøy uke reiser jeg til Malaysia, så snart kan vi utforske Kuala Lumpur sammen!

– – – – –

In other words: This is my last post from Bangkok, and I’ve been looking forward to sharing this. I read about the Flower Market in a guide book, and since I love flowers, and because they play an important part in Thai culture, I wanted to see it. The book said I should go to the market in the evening, and it seemed magical. I did, and it was. This is a large area full of florists who supply the whole city with flowers, from regular people to the luxury hotels. The suppliers show up with their carts and basket and booths, and a whole quarter becomes a labyrinth full of colours and scents and smiles. It’s like an explosion! There are flowers high and low, sometimes people almost get lost in a forest of bouquets, and I walked around with joy taking it all in. Such an uplifting experience. Now, let’s move from the flora to the fauna as we explorw the biggest park in Bankok, Lumphini Park. Being able to retreat to a green, quiet, harmonic place is so lovely in big cities full of people and sky scrapers and traffic. I took a stroll under the canopy of the trees, looking at the boats and bridges, the follies, the young girls having lunch and the elderly men playing chess. This park reminded me a lot of Central Park in New York, and it was a great place to rewind. At one point my heart started to race, though, because when I walked down to the water, I almost stepped on something. Someone. A monitor lizard! It turns out the park is full of them! They live in the artificial lake and crawl about freely. I snuck around admiring them. I saw three more, all more than a metre long, and the last one was huuuuge. I still get all excited looking at the photos, because they lizards were so close, and they are such fascinating creatures! Who said a walk in the park couldn’t also be an adventure? Thanks for letting me share my happy Bangkok experiences! Next week I’m going to Malaysia, so I’ll show ye my favourites from Kuala Lumpur when I return!

Monkey Island

Postet den 22. februar 2014 av Synne Cinnamon

Jeg la ned et lite veto da vi var på øyhopping i Thailand. Da vi satt på bussen fra Bangok og bladde i reisebøker og planla neste trekk, så jeg nemlig at det lå en resort som het Monkey Island på en av øyene. Dit ville jeg. Dit måtte jeg. Jeg sa til de andre at så lenge vi dro dit og bodde der en natt, ville jeg være fornøyd. Da vi kom frem, etter først å ha overnattet på en annen øy og kjørt båt i flere etapper, viste det seg å være et så supert sted at vi ble der lenge med glede.

For de som ikke helt ser appellen: La meg forklare. Jeg spiller jo en del dataspill, som den glade geeketten jeg er. Monkey Island-spillene er en legendarisk spillserie som regnes for å være noe av det aller beste innen min favorittsjanger, og som har satt standarden for intelligente, morsomme, engasjerende eventyrspill i all ettertid. Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg har tilbragt i Monkey Island-universet, og disse spillene har gitt meg så mye glede, og jeg har intromusikken som ringetone på mobilen min! Derfor var det helt nødvendig for meg å oppsøke stedet med dette navnet, om det så skulle vise seg å være en kjip erfaring. Jeg var forberdt på å ta skylden for eventuelle negative opplevelser… De uteble!

Monkey Island Resort ligger på den lille øya Koh Mak, som jeg har vist frem litt av her. Ettersom denne øya er såpass lite besøkt av turister, og dermed har beholdt mye av den ville jungelen og det sjarmerende særpreget sitt, var det ekstra hyggelig å gå i land her. Anlegget ligger langs den hvite stranden ved det turkisblåhavet, og her kan man leie stråhytter og leve det glade slaraffenlivet!

Det var et så fint, forseggjort område. Innimellom hyttene gikk det svingete stier, og det sto palmer overalt som forsynte oss med ferske kokosnøtter, og noen bygg hadde festlige apeillustrasjoner.

I hovedhuset lå resepsjonen og restauranten, og her var det alltid svalt og godt.

Restauranten tilbød god mat hele dagen. Khao phad, altså stekt ris, ble gjerne servert i fine former.

Vi leide to hytter ved siden av hverandre som hadde små terrasser og tak av bananblader.

For å låse oss inn i hyttene brukte vi banannøkler!

Inne fantes en behagelig seng, et lite bad og viktigst av alt: Vifte og myggnetting. Alt man trenger!

Da vi hadde funnet oss til rettem var det bare å begynne å kose seg.

Jeg var ærlig talt litt redd for at dagene skulle føles lange i en solstol på stranden. Jeg vil helst oppleve mest mulig når jeg er på reise, og jeg liker ikke egentlig å sole meg, så jeg blir lett rastløs i en slik situasjon. Her ble jeg likevel overrasket over hvor naturlig det føltes å ta det helt, helt rolig. Det hadde jeg godt av! Jeg fant rytmen. Jeg fulgte sola og kroppen. Jeg brukte ikke klokke, jeg hadde strøm bare deler av døgnet, jeg så meg ikke i speilet. Vi gjorde akkurat det vi helst ville til enhver tid, sammen eller på egenhånd, i et bedagelig tempo. Det gjorde godt. Jeg kan nok bli flinkere til å slappe helt, helt av, og Monkey Island innbød til nettopp det.

Når det er sagt: Vi måtte fordele noen aktiviteter utover dagene for at jeg ikke skulle føle at jeg visnet vekk. Vi snorklet, vi gikk turer, vi badet, vi spilte kort, vi drakk øl i ettermiddagssola.

Vi dro på padletur i solnedgangen.

Vi fikk thai-massasje, på en platting i skyggen noen skritt fra vannkanten. Så herlig!

Vi drakk mye iskaffe, for den ble laget på espresso fra bønner som ble kvernet for hånd. Åh.

Vi leste masse! Hurra for strandlektyre! Gode pocketbøker er jo uunnværlig på reise.

Her leser jeg Good Omens, skrevet av Neil Gaiman og Terry Prachett. En helsprø, humoristisk historie om det gode, det onde og apokalypsen. Jeg satt i sola og lo høyt for meg selv!

Eventuelt lå jeg i hengeløya, da. Man må jo veksle på litt.

De tre andre er også glade i å lese, så vi kunne utveksle anbefalinger og inntrykk. Alltid en bonus!

Vi tok en kveld i hotellets bar, som hadde dansegulv på stranda og serverte selvlysende drinker.

Dessuten fant vi det som satte en ekstra nerdete spiss på oppholdet: En gummikylling! En rubber chicken! Jeg holdt på å klikke. De som har spilt Monkey Island-spillene vil kjenne igjen dette elementet. Dette kan ikke ha vært en tilfeldighet! Noen må ha kjøpt den, tatt den med seg og krevd at den skulle få bo i baren og glede besøkende spillere. Som meg. Jeg ble overlykkelig da jeg oppdaget denne raringen.

Jeg er så glad for at vi bodde på Monkey Island. Både fordi det var et optimalt sted å tilbringe noen solfylte dager midt i desember, og fordi ….det het Monkey Island! Et av mine personlige nerdereferanse-høydepunkter, hoho!

Gode ferieminner er gull verdt!

– – – – –

In other words: I vetoed when we were on vacation in Thailand. On one of the tropical islands there was a resort called Monkey Island! My geeky goodness, how great! I absolutely love the series of legendary adventure games, and I absolutely loved this oasis. I saw the name in a guide book and begged my travel companions to join me in staying there one night, just because the games have meant so much to me, but we ended up staying for several days. The Monkey Island Resort was such a friendly place, so well kept and fun, with monkey illustrations and banana keys. We lived in bungalows right by the beach, and the environment encouraged us to relax and enjoy ourselves. I am actually quite a restless person, and when travelling I always want to explore and experience as much as I can, but here we were able to wind down and take things slow, following the rhythm of the sun and our bodies. I didn’t wear a watch,there were no mirrors, there was no electricity during parts of the day. It was such a laid-back and lovely life! Nevertheless we had to do activities now and then so I didn’t feel like I was wasting away. We spent the days lounging in the sun, bathing in the sea, snorkelling, drinking local beer and iced coffees, taking walks and renting canoes, playing cards, getting Thai massages, eating heart shaped fried rice, reading fun books and enjoying eachother’s company. We also went to the resort bar one night, and they did not only have a dance floor on the beach and fluorescent drinks, they had a rubber chicken! This could not be a coincidence. Someone must have brought it here and demanded it stay in the bar to bring joy to visiting geeks. Like me – I was so happy when I discovered it, and I am so happy to have stayed at Monkey Island. A personal gamer highlight and great holiday memories!

Graphic USA

Postet den 17. februar 2014 av Synne Cinnamon

Aller først må jeg takke så mye for de mange fine tilbakemeldingene på det forrige innlegget.
Her i kommentarfeltet, Facebook, på Twitter… Takk! Jeg setter så stor pris på dere som leser.

Nå skal dere få et lite boktips! (Mammutsalget begynner jo passende nok i dag!)

Graphic USA : An Alternative Guide to 25 US Cities er den fineste reisehåndboka jeg har sett.

Cicada har samlet et kreativt kollektiv bestående av kunstnere og designere, og de har fått presentere og illustrere hver sin by. Resultatet er personlig, fargerikt, variert og veldig inspirerende.

Graphic USA har alt man forventer av en reisehåndbok – lokalkunnskap og tips om overnatting, restauranter, kaféer, markeder, muséer, parker og annet interessant, pakket inn på en helt spesiell måte. Jeg har alltid likt reiselitteratur, og denne boka gir meg ekstra lyst til å dra på eventyr!

Jeg ga denne boka til kjæresten min. Vi har allerede reist ganske mye sammen, blant annet til New York, og jeg gleder meg allerede til neste gang vi utforsker Amerika.

Anbefales for de som liker å reise, de som liker å drømme seg vekk og de som liker visuelt godteri.

– – – – –
In other words: I’d like to start by saying my sincere thanks for all the kind feedback on this post. Here’s a tip in return! This beautiful book is called Graphic USA : An Alternative Guide to 25 US Cities and was published by Cicada. It is the prettiest travel handbook I have ever seen! A creative collective of artists and designers were given a city each to present and illustrate, and the result is personal, colourful, varied and truly inspiring. I love daydreaming about my next adventure by reading travel literature, and this book is such a boost. I gave it to my boyfriend, as we have already travelled together quite a lot and visited New York once, and I wrote on the first page that I hope to explore more of the US with him. This guide is highly recommended for everyone who likes travelling and visual treats.

The Bangkok beat

Postet den 7. februar 2014 av Synne Cinnamon

Regnet kom og gjorde snøen til slaps. Ettersom både bakken og himmelen utenfor vinduet mitt er grå for øyeblikket, tenkte jeg at vi kunne ta en tur tilbake til varme, solfylte, fargerike Bangkok.

(Mitt forrige innlegg fra Bangkok ligger her. Det er greit å dele opp inntrykkene iblant, særlig når man får så mange av dem som jeg gjorde i denne store, travle, vennlige og varierte byen.)

Bangkok har voldsom biltrafikk hele døgnet. De aller fleste veiene har fire felt i hver retning, men det er likevel dårlig flyt og mange køer. Jeg valgte å gå ganske mye, for da ser man så mye mer!

Traséene er stort sett utstyrt med fortau, og det er plantet mye grønt rundt omkring.

Man ser forresten mye rart i trafikken, ikke bare biler og tuk-tuks. Man kan henge motor på så mangt, vet dere, som gamle rullestoler. Det er dessuten ingen grenser for hvor mange som kan kjøre på én scooter; kanskje er hele familien med, kanskje har man hunden på styret, kanskje sitter bestemor i en sidevogn man har sveiset på selv. Kan man holde følge med bilene, så er visst det meste greit.

Det går for øvrig også flere toglinjer gjennom byen, og togene er av den varianten man kan se i gamle filmer, med åpne luker hvor tøffe typer kan stå og følge med.

På fortauet kan man snuble over fine detaljer, som nedstøpte blomster og gullfisk…

…og vender man blikket opp, ser man at mange bygg har en garuda, Thailands nasjonalsymbol.

Andre er pyntet med drager eller har fått mer uoffisiell dekor.

Byen er naturligvis full av skilt med stilige tegn som man ikke forstår noe av. I tillegg dukker det opp skilt med latiske bokstaver og mer eller mindre klassisk påskrift.

Bussbilletter, internett og ekteskap på ett sted, til og med for aliens!

Storbyer skifter gjerne ham når dag blir til natt. Bangkok er intet unntak.

Da Jonasflotte og jeg så oss om i dette området, rundet vi et hjørne og oppdaget at noen viste en Terminator-film på storskjerm i en støvete bakgate. Ute-kino under åpen himmel er alltid kult!

Små boder og kjøkken serverer mat på gata, og det settes opp provisoriske uteserveringer overalt.

Man får kjøpt så mye godt og spennende!

På dagtid også, så klart. Lurer på om man blir lei av ananas om man jobber her?

Jeg benyttet anledningen til å spise masse fersk frukt og drikke kokosmelk rett fra kilden.

Det er viktig med forfriskninger når man er ute på vift i mange, mange timer!

Etter lang tid på beina er det fint å søke mot kanalene. Ved de gamle vannveiene er det frodig og kjølig, og langs bredden står husene tett i tett. Her bor folk tett på vannet, og man kan se dem fiske middag fra broene eller fire ned bøtter for å vanne blomstene. Tempoet er litt lavere langs kanalene i Bangkok, slik det har vært i mange generasjoner.

Tenk, så forskjellig deres hverdag er fra vår.

Det er så fint å se dagliglivet utfolde seg, synes jeg!

I Bangkok tilbringer folk mye av tiden sin utendørs, særlig de som ikke har kjøleanlegg i hjemmene sine. Kvinnene henger ut oppvasken ved veien. Mennene møtes i bakgården etter jobb. Skoleelever sitter på fortauskanten og gjør lekser. Varmen kan være utmattende, særlig for pelskledde firbeinte og søte småbarn, som gjerne slumrer i skyggen.

Bangkok kan være en slitsom by, men den har et stort, bankende hjerte, og en lærer å følge rytmen.

– – – – –

In other words: The rain came and turned the world grey outside my window, so I thought we’d go back to warm, sunny and colourful Bangkok! Like I’ve said before (here is the other post from Bangkok) the car traffic in this city is massive, and even with most roads being eight lanes wide (!), there are still tailbacks all the time. Among the cars there are tuk-tuks and scooters, often carrying a whole family, a dog on the handlebars and grandma in a sidecar which has been glued on. It seems as long as the thing can keep up with the cars, any rolling transportation is fine! There are also several train tracks that go through the city centre, and the trains on them are of the old variety where sturdy types are seen standing in the doorways. Anyway, I love exploring new places on foot! One has to be on the lookout for nice details like fish ponds, flowers and dragon decorations. I love fun signs abroad – notice how one place offers internet, bus tickets and «alien marriage»! I also like how the feel of a big city changes when the night falls. One evening stumbled on an outdoor film screening in a dusty alley! There are street vendors absolutely everywhere in Bangkok, selling all kinds of exotic temptations. I like buying lots of fresh fruit and drinking coconut milk straight from the source. It’s important to keep hydrated when walking around for hours on end! After a long time on your feet it is also a nice change to head down to the canals, where it’s cool and green. People live right on the water, and they can be seen fishing from the bridges and pulling buckets of water up from their balconies to water the plants. I love watching everyday life unfold around me. Imagine how different it is from our own. It is interesting to see that people here spend most of their time outside, because their homes are not air conditioned. As you can see they dry their clothes on the sidewalk, and school kids do their homework sitting on the curb, and the adults meet in the backyards after work. The heat is exhausting at times, especially for our furry friends and for little children, who are often seen slumbering in the shade. Bangkok can sometimes be a strenuous place, but the city has a big heart, and everyone learns to follow the beat.

Koh Mak

Postet den 21. januar 2014 av Synne Cinnamon

Noen ganger er man så heldig at man får både i pose og i sekk. Det føles helt uvirkelig at jeg var i Thailand for en drøy måned siden, og selv om mitt forrige innlegg var en kjærlighetserklæring til snøen, tenkte jeg at vi nå kunne ta en tur til en tropisk øy!

Koh Mak ligger utenfor østkysten av Thailand, omtrent fem timers kjøring og en times båttur fra Bangkok. Vi var fire stykker som tok den turen, etter tre dager i hovedstaden, og vi var veldig klare for å kjenne vind i håret og sand under fotsålene. En sjarmerende trebåt fraktet oss det siste stykket.

Vi steg i land på Koh Mak, oppkalt etter en spesiell type steinfrukt som vokser på palmene. De sto tett langs kanten av det turkise vannet, under den strålende desembersola, og hilset oss velkommen.

På denne lille øya finnes det veldig få turister, og det var et stort pluss for oss. Vi ville jo ha en mest mulig autentisk opplevelse! Det var godt å kjenne frisk sjøluft og slå fast at forurensning, forsøpling og andre urbane bivirkninger ikke hadde nådd frem hit ennå. For eksempel er det et ganske begrenset veinett på øya, og mange steder er det bare grusvei, ikke asfaltdekke. Vegetasjonen er ofte tett og viltvoksende, og det er få gatelys. Det morsomste for oss bortskjemte nordmenn var kanskje at øya er uten strøm og vann i to timer hver dag. Jaså, du vil sku på lyset eller vaske hendene mellom klokka tre og fem om ettermiddagen? Det skulle du ha tenkt på før du dro fra byen, hoho.

På Koh Mak bor det omtrent 800 fastboende. Noen av dem kjører drosje – det vil i praksis si at de eier en pick-up. En slenger sekken på lasteplanet, klatrer etter og holder seg fast som best man kan. Gøy!

Noen av dem driver bensinstasjoner, med litt mer rustikke pumper enn vi har her hjemme.

Noen av dem bor i hus som dette. Koselig!

Koh Mak er omtrent seksten kvadratkilometer stor, og sandstrendene ligger som hvite silkebånd langs kysten. Det var så fint å endelig komme helt ned til havet og kjenne sand mellom tærne!

Jeg var kjempefornøyd med å kunne vasse i det varme, klare vannet.

Nå er det riktignok på tide med en liten innrømmelse: Strandliv er, om jeg skal være heeeelt ærlig, ikke noe for meg. Jeg er veldig glad i å bade, men jeg er ikke så glad i å sitte i sola og …ikke gjøre stort. Jeg blir så rastløs! Jeg vil aller helst utforske og oppleve når jeg er på ferie, men ettersom jeg tilbragte nesten en uke på oppdagelsesferd i travle Bangkok, var det faktisk helt greit å ta det rolig i fem dager på Koh Mak. Dette stedet innbyr til avslapping og livsnyteri.

Dessuten kunne jeg spionere på sandkrabbene!

Jeg lot meg også fascinere av de ulike palmene. Noen hadde kongler, andre hadde advarende skilt.

De falne kokosnøttene ble sanket inn og nedkjølt hver morgen, slik at man kunne kjøpe seg en nøtt og drikke fersk, forfriskende kokosmelk rett fra skallet. Stort mer kortreist blir det ikke.

Der Koh Mak ikke er dekket av jungel og palmer, er det gjerne store plantasjer med gummitrær. Sevjen tappes (på samme måte som lønnesirup) og brukes til å utvinne gummi, som så blir til produkter av alle slag – støvlene vi går i eller ballongene vi blåser opp kan stamme herfra!

Ikke langt fra denne plantasjen ligger det noen restauranter på rekke. Der spiste vi veldig god mat, laget fra bunnen med lokale råvarer og servert av blide, imøtekommende folk. Spisestedene er gjerne dekorert med blomster, skjell og fargerike lys, på en sånn sjarmskranglete måte, så man har mye å se på hvis det tar litt tid på kjøkkenet. Ved ett tilfelle fikk vi faktisk utdelt kortstokk av innehaveren da det ble klart at vi måtte vente en stund på maten. Så lurt! Vi drakk øl og spilte Boms og president en stund, og så kom den beste fisken jeg kan huske å ha spist: Nyfisket og nygrillet barracuda! Det er en tropisk rovfisk som visstnok kan være veldig farlig, og som i noen deler av verden er mer fryktet enn hai. Vi lot oss ikke skremme, og det ble et minneverdig måltid.

Dagen etter den ekstra vellykkede middagen ville vi ut på eventyr, og derfor dro vi til en annen del av øya for å snorkle. Det er jo så morsomt å plaske rundt på jakt etter fargerike fisk og anemoner! (Jeg har dykkerlappen også, men det ble ikke dykking på meg denne gangen.) Vi ble tatt med til en brygge hvor vi betraktet stilig stolpebebyggelse…

…før vi gikk ombord i en blå båt med en svart og hvit dekkshund.

Båten tok oss til de beste snorklestedene, og vi var ute hele dagen. Vi hoppet fra taket og svømte omkring med snorkler, masker og store smil. God lunsj var også inkludert i prisen for utflukten. Topp!

Vi kunne føle oss som hjemme ombord, så lenge vi ikke tullet med dekoren i fronten. Dette var nemlig the holy temple of the boat. Det er alltid interessant å observere slike skikker på reise.

Da jeg satt på soldekket og tørket etter det siste badet, tenkte jeg at jeg gjerne skulle hatt varmt, klart vann og en egen snorklebåt hjemme også – men da ville det jo ikke vært noe vits i å reise hit!

Med saltvann i håret og lett røde rygger dro vi tilbake til land.

Jeg er så glad for at vi valgte å bo på Koh Mak. Hver kveld så omgivelsene slik ut.

Bare pasteller, palmesus og bølgebrus. Ganske herlig, selv for en storbyentusiast som meg.

Jeg tar dere med tilbake til Koh Mak om ikke så lenge!

– – – – –
In other words: It feels unreal that I was in Thailand little more than a month ago. We spent five days at this lovely little island called Koh Mak. It is situated by the east coast, a five-hour car ride and one-hour boat ride from Bangkok. We were four people who took this trip after three days in the busy capital, and it was such a change of pace. There are only 800 inhabitants on this tiny island, and it’s named after a special drupe that grown on the palms, which are everywhere. The beaches lie like a white silk ribbon along the coast, inviting you do do nothing in the sun all day. (Although I’m a restless person who doesn’t really like spending lots of time at the beach, I could feel how this total relaxation was good for me. I did keep an eye on the sand crabs, though.) I was happy to see that the pollution and littering of urban life hasn’t reached this place yet. There aren’t many roads, and there are few street lights, and the vegetation is wild. The most interesting thing for us spoiled Norwegians was the fact that for two hours every day, the island has no water or electricity. (Oh, so you want to turn on the fan or wash your hands between three and five in the afternoon? Guess you should have thought of that before you left the city!) Koh Mak is such a care-free and relaxing place. The inhabitants are open and friendly, and you feel really welcome. Where the island isn’t covered with jungle and palms, there are rubber trees. The sap is tapped and turned into rubber, used in all kinds of products – maybe your wellies or those birthday balloons stem from these trees! There are a few little restaurants that serve rustic, tasty food with local ingredients. One evening we had a superb meal, after having waited at the table for quite some time – but the waiter gave us a deck of cards to keep us busy. How clever! We played cards and drank beer for a while, and then we were served the best fish I’ve ever had; freshly fished, freshly grilled barracuda. The next day we went snorkeling (I do have a diving certificate, but I didn’t dive on this trip). A blue boat took us to the best locations, and there was a cute dog on board. We could jump from the roof and lounge on the sun deck as much as we wanted – as long as we didn’t disturb the holy temple of the boat in the front. Local customs are so fascinating to see. When I sat in the sun drying after my last swim, I caught myself thinking that I wouldn’t mind having warm, clear water and a boat available at home – but then what would be the point of traveling here? Koh Mak is an oasis. The pastel sunsets are so pretty, and there is nothing to hear but the waves breaking and the breeze playing with the palm leaves. Quite wonderful, even for a big city enthusiast like myself. I’ll take ye back soon!

Challenge: My 2013

Postet den 8. januar 2014 av Synne Cinnamon

Min kjære Ida utfordret meg før jul, og jeg har vært så opptatt (?) i ferien at jeg følger opp først nå.
Her er en liste som danner et lite resymé av året vi legger bak oss!

Beskriv 2013 med ett ord.

Todelt. Jeg bodde i Paris frem til 15. juni, og det siste halvåret har jeg bodd i Tigerstaden. Det er virkelig snakk om to helt forskjellige hverdager! Det var veldig fint å komme hjem til Jonasflotte og alle de andre jeg er glad i, men jeg savner selvfølgelig Lysets by og de fine folka jeg ble kjent med der. Håper på en tur tilbake i løpet av dette året!

CIMG4550
CIMG9462

Hva er det beste minnet fra 2013?

Thailand-turen havner høyt oppe på lista, og det samme gjør ferien i Sør-Frankrike i april. Reising er tross alt noe av det jeg liker aller, aller best! Hjemkomsten i sommer, da familien og kjæresten min møtte meg og flyttelasset på Gardermoen, var også et sterkt og lykkelig øyeblikk.

Og det verste?

2013 var stort sett et godt år for meg og mine, og det er jeg inderlig glad for. Jeg følte meg noen ganger litt bortkommen og maktesløs da jeg bodde i Paris og gikk glipp av store ting her hjemme. Jeg skulle gjerne tatt del i bursdagsfeiringer da noen hadde jubileum, gått på sykebesøk til de som var uheldige og trøstet dem som mistet noen eller hadde kjærlighetssorg. Heldigvis kan man minne folk på at man tenker på dem, selv om man er et stykke unna… Dessuten savnet jeg kjæresten min så det gjorde fysisk vondt innimellom. Denne våren gikk vi nesten ni uker uten å se hverandre, det lengste noensinne, og det ønsker jeg ikke å gjenta. Ellers har det vært et år uten store nedturer, og jeg føler meg heldig på så mange måter.

Hvilke steder har du reist?

Dette har vært et år med lite reising til meg å være. Jeg var i Sør-Frankrike på ferie med Jonasflotte i april, og det var en helt annerledes og utrolig morsom tur. Da jeg flyttet jeg hjem til Norge i sommer hadde Paris spist opp alle pengene mine, så jeg jobbet og var hjemme hele høstsemesteret, foruten en liten tur til Danmark i november. Så holdt jeg ikke ut lenger og dro til Thailand i desember, hihi.

CIMG6167
Frederikshavn
A hint of Bangkok

Hva gjorde du som du aldri har gjort før?

Skal vi se… Jeg begynte å skrive for nettmagasinet Oh Chérie. Det var i februar. Jeg skrev også et teaterstykke (!) på fransk som en del av studiet mitt i Paris. Det ble ferdig i mai, og nå føles det egentlig helt absurd å ha produsert noe sånt. I juli ble jeg tilkallingsvikar i Kulturnytt og Dagsnytt 18 på NRK P2. Hurra! I november spiste jeg frokost i gallakjole på Grand Hotel klokka sju om morgenen, etter å ha holdt det gående på nachspiel hele natta siden jussballet kvelden før. Små og store prestasjoner, haha.

Hva har engasjert deg i 2013?

Hverdagsdiskriminering av kvinner, fremmedfrykt og fordommer rettet mot flyktninger og innvandrere, sløseri og overforbruk, blåblått flertall, dårlig språk, fransk byråkrati. På den andre og morsommere siden: Bøker jeg har lest, filmer jeg har sett, musikk og radio jeg har lyttet til, spill jeg har spilt, gode samtaler jeg har hatt, ting jeg har hørt eller observert… Jeg lar meg lett engasjere, både av ting jeg misliker og av ting jeg liker!

Hvilket er det fineste bildet som har blitt tatt av deg i 2013?

Jeg liker bildet oppe til høyre her på bloggen, for der er jeg så glad. Dessuten liker jeg dette, som ble tatt av min gode venn Dag Robert da han besøkte meg i Paris i februar.

72660_10152633766355341_1377222347_n

Jeg er veldig trøtt, men veldig fornøyd. Særlig med bakgrunnen. Mario og meg! <3

Om du kunne gi en ekstra klem til noen, som et takk for alt i 2013, hvem ville fått den?

Den ville gått til familien min, tror jeg. Jeg er så glad for at de støtter meg i alt jeg gjør, og så takknemlig for alt de gir og tilfører meg, og jeg gleder meg til å kunne tilbringe mer tid med dem i 2014.

Hvem/hva ville du gitt et sviende bitchslap til?

Haha, jeg har ikke noen konkrete ørefiker å dele ut, men egoister fortjener gjerne en smekk.

Om du kunne tatt med deg noe/noen fra 2013 inn i det nye året, hva/hvem ville det være?

Fransken min. Jeg lærte så mye i løpet av Paris-året, og vil gjerne holde fast på kunnskapen som best jeg kan! Derfor har jeg gjerne franskspråklig TV og radio på i bakgrunnen, og jeg snakker med meg selv på fransk som en annen raring. Slik håper jeg å kunne holde språket ved like utover 2014. Heldigvis tar jeg også med meg venner, kjæreste og familie – menneskene er jo det viktigste!

Jeg syntes det var fint å kunne oppsummere fjoråret litt på denne måten, så jeg sender utfordringen videre til tre fine frøkner: Karoline, Tine Katrine og Johanne.

Samt til dere som leser, men i miniformat: Hva er deres beste minne fra 2013?

– – – – –

In other words: I was challenged by the lovely Ida to sum up last year by answering these questions. Describe 2013 using one word. My little word doesn’t translate very well, so in English I’ll have to replace it with the expression «made up by two distinctly different halves». I lived in Paris until the 15th of June, and then I moved home to Oslo. Two very separate everyday lives! I love being closer to my friends, my boyfriend and my family, but I do miss the City of Lights and my friends there. What is your best memory from this past year? My trip to Thailand and to the South of France are high up on my list. Then there’s seeing my family and my boyfriend waiting for me at the airport when I moved home. That was a very emotional and happy moment. How about the worst one? Luckily, me and my loved ones have been spared from big problems or tragic incidents this year. I did feel a little lost and helpless at times while living in Paris, when big things happened at home: I missed a birthday jubilee, I couldn’t do hospital visits, I wanted to hug those who had lost someone or who were suffering from heart ache… That’s the price you pay for living abroad. Thankfully there are ways to let people know that you are thinking of them! I might also mention that I missed my boyfriend terribly this spring. We were apart for almost nine weeks, the longest so far in our relationship, and I don’t ever want to do that again. Otherwise I’ve had a very good year, and I feel truly privileged. Where did you travel in 2013? I travelled very little compared to what I usually do. I went to the South of France with my boyfriend in April, and took a little trip to Denmark in November. Then I couldn’t stand it any longer and went to Thailand in December! What fired you up in 2013? Discrimination against women, xenophobia and judgement towards immigrants, the waste and greed of consumerism, the right-wing government change here in Norway, bad spelling and grammar, French bureaucracy. Also, on the more fun side: Books, music, films, games, conversations and observations. I’m easily intrigued by things I like! What did you do that you had never done before? I stared writing for an online magazine. I wrote a play (!) in French s a part of my studies in Paris. I started making radio for the Norwegian national broadcaster. I managed to stay up all night after a What’s the nicest photo taken of you in 2013? I like the one I use on the top right of the blog, and the one above, taken by a good friend visiting me in Paris in February. I look tired, but happy, and I’m in such great company. Mario and me! If you were to give an extra hug to someone, as a thank you for everything in 2013, who would it be? My loving family, for always supporting me. I’m so thankful for everything they give me, and I’m looking forward to spending more time with them in 2014. A bitchslap, on the other hand? Haha, I don’t really feel the need to slap anyone in specific, but selfish people could often use a little wake-up call. If you could take something with you into 2014, what would it be? My French – I’ learned so much during my year in Paris, and I’m trying to keep the language alive. Also, luckily, my family and friends and boyfriends are joining me in the new year. People matter the most!