Answers away!

Postet den 6. februar 2016 av Synne Cinnamon

Svarene på spørsmålene deres kommer flyvende i flokk!
Jeg har moret meg med å gå gjennom dem, og har prøvd å dele dem opp i kategorier, men jeg tenkte at vi kunne begynne med noe hyggelig og helt generelt:

Hvordan har du det?
Takk, bare bra! Jeg bor i en favorittby med en favorittperson og lærer veldig mye nytt for tida, og jeg har vin og sjokolade innen rekkevidde, så jeg er svært tilfreds med tilværelsen.

Om London og andre steder

Hvorfor flyttet du til London og skal dere være der lenge?
Jeg flyttet til London fordi jeg alltid har drømt om å bo her! (Det var samme grunn som fikk meg til å flytte til Paris i sin tid.) Denne gangen hadde kjæresten min hadde lyst til å bli med, så vi fant oss noe å studere og et sted å bo. Han fikk ett års permisjon fra jobben, så vi er her for et år, og leiekontrakten vår går ut i begynnelsen av august.

Skal dere reise noe mens dere er i England, og hvor vil du helst dra?
Ja! Det har blitt et par turer til Oxford allerede, og vi drar til York om noen uker, og så har vi tenkt oss til Brighton og kanskje Bristol. Jonasflotte har ikke besøkt Stonehenge, så vi kommer også til å dra dit, og ettersom ingen av oss har sett Cliffs of Dover, blir det nok en utflukt dit også. Ellers ser vi hva vi får lyst til, og tar gjerne imot tips! Utenfor England ser jeg for meg en tur til Irland og to til Paris. Man må jo benytte anledningen når man allerede er i nærheten, hoho!

Hva synes du om den britiske kulturen så langt?
Jeg har egentlig vært anglofil hele livet, så det store ønsket om å bo her henger sammen med at jeg er glad i den britiske kulturen. Jeg har bodd et år i Irland fra før, så jeg har erfaring med hverdagslivet på De britiske øyer, men det er jo forskjeller mellom Irland og England også. Jeg er generelt sett veldig begeistret for språket, ølkulturen, høfligheten, litteraturen og den tradisjonelle byggestilen, blant annet! På den andre siden synes jeg for eksempel at teppegulv og council tax er noe herk.

Hva er den største forskjellen på London og Oslo?
Størrelsen. London er en storby, mens Oslo er liten i verdenssammenheng. Her i London bruker man mye tid i transit – man lærer seg fort å sette av halvannen time omtrent uansett hvor man skal… I Oslo kan man krysse hele sentrum til fots på en times tid, og det er praktisk og koselig.

Hva savner du mest med Norge?
Det jeg savner mest er helt klart familien min og vennene mine hjemme (samt kjolene mine, men det er jo nesten bare pinlig). Dessuten savner jeg muligheten til å møte folk spontant – her er det vanskelig å treffes på kort varsel og bare ta en rask kaffe, nettopp fordi avstandene er så store. Dessuten savner jeg blant annet snø, ordentlig brød i butikkene og det utrolig gode vannet i springen!

Og hva savner du minst?
Jeg savner ikke de høye prisene eller de uhøflige folka, i hvert fall… Ikke janteloven heller, men Norge er jo i hovedsak et fortreffelig land, da.

Hva MÅ man se i London om man tilfeldigvis er der fire dager i mai?
Oi, slike spørsmål er vanskelige, for det avhenger jo av hva slags person man er! Vil man drikke mest mulig øl, se masse kunst eller gå på vintage-shopping, liksom? Dessuten vet jeg jo ikke om du har vært i byen før, og der har jo også mye å si. Uansett vil jeg anbefale å unngå de store handlegatene og å skaffe et Oyster Card for å spare tid og penger på transport. Jeg synes at for eksempel Soho, Seven Dials og Hampstead er trivelige områder, Det er fint å gå langs kanalen fra Angel og langs Themsen nedover Southbank. Flere av de store muséene er spektakulære og har gratis inngang, og Mildred’s har god vegetarmat, og nerdebutikken Forbidden Planet er verdt et besøk for glade geeks, og Magma har mye fint som er laget av papir. Man bør gå på oppdagelsesferd, ta en pint og spise fish&chips, for eksempel på et gammel pub som Windsor Castle i Notting Hill, og drikke molekylære drinker på Lounge Bohemia i Shoreditch – bare for å nevne noe! (Dessuten kan vi jo ta en kaffe, om du vil!)

Hvilke land har du vært i, og hva er favorittene?
Oi, det er det lenge siden jeg har tenkt over, hoho! Her blir det alfabetisk rekkefølge, merker jeg. Hvis jeg ikke skal regne med land jeg bare har kjørt gjennom eller mellomlandet i, men faktisk besøkt: Belgia, Bulgaria, Danmark, Dubai (De forente arabiske emirater), England, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kina, Kroatia, Malaysia, Nederland, Norge (og Svalbard), Polen, Portugal, Skottland, Spania, Sveits, Sverige, Thailand, Tsjekkia, Tunisia, Tyrkia, Tyskland, USA, Wales. Da tror jeg at jeg har fått med alle! Jeg er ekstra svak for alle landene på De britiske øyer, og for Frankrike, og jeg trivdes dessuten ekstra godt i New York, Bangkok og Beijing. Det er noe med store byer, altså!

Om favoritter og aktiviteter

Hva er din favorittbok?
Har du noen favorittbøker å dele?
Jeg skal bli flinkere til å skrive om bøker! Jeg leser jo gjerne rundt 50 stykker i året, og de gir meg så mye glede, og samtidig er jeg så kresen og rar. Jeg kvier meg visst litt for å skrive om litteratur, for jeg leser helst sånt som andre ofte synes er umodent og useriøst, virker det som? Favorittkategoriene er fantasy og science fiction, gammel krim og knotete klassikere, samme hva folk måtte mene om det, hoho. Jeg kan ikke plukke ut enkeltbøker, det klarer jeg dessverre ikke, men noen yndlingsforfattere er Tolkien, J. K. Rowling, Philip Pullman, Douglas Adams, Neil Gaiman, Agatha Christie, H. P. Lovecraft og Arthur Conan Doyle.

Hva med favoritt-tv-serier eller filmer?
Jeg har allti vært filminteressert, og filmsmaken min reflekterer på mange måter boksmaken min; jeg er glad i eventyrfilmer, animasjonsfilmer og sci-fi, og dessuten liker jeg rufsete, voldelige ting. Sånt som ligger langt fra dagliglivet, med andre ord! Noen favorittregissører er Stephen Spielberg, Jean-Pierre Jeunet, George Lucas, Alfred Hitchcock, Tim Burton, Stanley Kubrick, Wes Anderson, Coen-brødrene, Quentin Tarantino, Hayao Miyazaki og David Lynch. På seriefronten er jeg aller mest glad i britisk krim og britisk humor, samt gode – gjerne dystre eller nerdete – dramaserier som Sopranos, Mad Men, Misfits, LOST, Firefly, Twin Peaks og The Twilight Zone.

Ville du heller klart deg uten mobil i seks måneder, eller laptop i seks måneder?
Vanskeliiiiiig. Jeg føler meg fort akterutseilt uten mobil, fordi jeg først og fremst bruker den til å kommunisere med – jeg bruker ikke så mange apper og spiller ingen spill, så jeg hadde ikke hatt noe problem sånn sett, men det ville definitivt virket negativt inn på mitt sosiale liv. Laptop’en bruker jeg jo til å skrive på og spille på, og den passer på bildene mine, og for tida fungerer den også som TV, og ikke minst trenger jeg den for å kunne jobbe… Slik livet er akkurat nå, kunne jeg ikke valgt bort laptopen. Da ville jeg vel lagt vekk mobilen og ringt med Skype og sendt meldinger via Facebook for å holde kontakten med folk!

Jeg lurer på hvordan du går fram når du er på utkikk etter vintagekjoler. Syns det er så lett å blir overveldet av å se gjennom alt av kjoler som ofte henger på stativer i bruktbutikker at jeg aldri finner de gjemte skattene. Så; har du lyst til å dele din strategi?
Hemmeligheten er å sette av tid! Når jeg besøker en bruktbutikk på utkikk etter en vintagekjole, ser jeg på hver eneste kjole i hele butikken. Altså, jeg kan hoppe over de som har farger eller mønstre jeg ikke liker, men jeg begynner i den ene enden av stativet eller lokalet og jobber meg gjennom alt, nettopp fordi man aldri vet hvor godbitene befinner seg! Jeg er helt enig i at det kan være overveldende, men det finnes jo stort sett bare én av hvert plagg, og sjansen for at det er riktig størrelse, er tross alt liten. Derfor er det viktig å faktisk gå gjennom alt sammen, for å øke sjansen for å finne noe som 1) er fint, 2) har riktig størrelse og 3) sitter pent og er behagelig å ha på seg. (Hvis man har symaskin og kan tilpasse klærne, blir det enklere, men jeg er ikke i den kategorien.) Jeg er kresen på alle de tre punktene, og da finnes det ingen snarveier; man må gå systematisk og grundig til verks. Helst går jeg i butikker alene, slik at jeg kan bruke så lang tid jeg vil, og jeg pleier å ha sjokolade eller nøtter i veska i fall jeg får behov for litt ekstra energi. Jeg ser på vintageshopping som en form for skattejakt, og to av tre ganger fører det dessverre ingen steder, men da blir det ekstra tilfredsstillende når jeg faktisk finner en skatt som får bli med hjem!

Har du tenkt på å lage videoblogg noen gang?
Det har jeg! Har faktisk prøvd meg fram litt på den fronten, men har foreløpig slått det fra meg. Det er både fordi kameraet mitt mangler autofokus i filmmodus, fordi jeg ikke har noe redigeringsprogram og fordi ansiktsmimikken min gjør at jeg ser ut som en gærning når jeg snakker. Jeg passer nok ikke særlig godt foran kameraet, men jeg trives bak en mikrofon, så jeg lager podcasts i stedet!

Pleier du å trene?
I perioder! Jeg faller av når jeg bor utenlands, for da har jeg nok å tenke på ellers, men jeg pleier å ta jevnlige joggeturer eller drive med hjemmetrening når jeg bor i Norge. Jeg er ikke typen til å trene på treningssenter, og jeg har ikke noe behov for å bli veldig sterk eller rask, men jeg liker å være i bevegelse og mer eller mindre i form. Jeg går mye til daglig, og det føles bra.

Hvor mye savner du egentlig søsteren din? Og hvilken sang setter du på, som minner deg om henne? Supersynne<3
Haha, jeg savner deg masse, min kjære! Hver dag! <3 Blir det ekstra ille, hører jeg på spillelista vår fra Heimdalsgata, eller ser på gamle episoder av Friends og later som at du sitter ved siden av meg og klapper med!

Om vin og studier

Hva studerer du nå, og har du tips til god studieteknikk du kan dele med oss?
For tida studerer jeg vin! Det er kjempeinteressant og kjempekomplisert, men om jeg står på eksamen (noe jeg i skrivende stund tviler sterkt på at kommer til å skje) kan jeg kalle meg sommelier. Jeg har planer om å fortelle mer om studiene i et eget innlegg, og skriver faktisk også på et innlegg om studieteknikk! Noen raske tips må være å lage lister og strukturere lesningen, å få nok lys og nok luft hver dag, å spise og drikke jevnt mens man leser, å stå tidlig opp om morgenen og å begynne tidlig i semesteret for å slippe skippertak.

Hvilke typer vin liker du best, og hvorfor?
Hva er din absolutte favorittvin?
Oooh, morsomme spørsmål! Lurer på hvordan dette vil endre seg etterhvert som jeg lærer og smaker stadig mer, hoho. Det er kanskje en klisjé, men ettersom jeg er mest glad i tørr vin, er jeg veldig svak for champagne. Herlighet, det er så digg, og vintage-champagne fra tidlig 2000-tall er ekstra godt. Generelt sett er jeg mer begeistret for hvitvin enn rødvin, og de bør helst være syrefriske og mineralske, så jeg velger meg kanskje en sancerre, en lagret riesling eller en verdicchio!

Er du en sånn som har ekstra god smakssans? Jeg drakk nettopp vin (Sancerre) med kjæresten min, og han pratet om at den smakte litt ananas, og var ganske annerledes enn Chablis, som smaker mer flintstein, altså mineralsk. Jeg kjente igjen ananassmaken når han nevnte den, men er ikke så flink til å finne ut selv hva vin smaker eller tenke så mye over det. Er det noe man kan trene seg opp til å bli bedre til, tror du? Jeg føler liksom at jeg går glipp av noe av vinopplevelsen (men jeg koser meg veldig med vin likevel, altså :))
Så fint at dere drikker vin sammen, det synes jeg er en skikkelig god greie. Jeg har alltid vært glad i smak, og i for eksempel matlaging og baking, og har noen ganger fått inntrykk av at jeg har lett for å skjelne ulike smaker. På den annen side har min evne til å lukte og smake ting i vin blitt mye bedre siden jeg begynte med studiene, så det er definitivt noe man kan trene opp! Enkelte er utstyrt med ekstra skarp luktesans eller smakssans, men alle kan utvikle dem. Jo eldre man blir og jo mer man drikker (høhø), jo flinkere blir man! Et tips for å øve seg er å lukte og smake ekstra på andre ting enn vin – når du drikker øl, kaffe eller juice, hva lukter og smaker du egentlig da? Hvis man er litt ekstra oppmerksom på disse sanseinntrykkene til daglig, vil man etterhvert merke en forskjell, og jeg er sikker på at du med tida vil bli flink til å finne ananasen og flintsteinen!

Har du noen spesifikke forlag til matretter og viner som er fine å kombinere?
Dette kan jeg ærlig talt ikke så mye om ennå – vi har akkurat begynt på den delen av studiene som går ut på å pare vin og mat… Noen småting kan jeg riktignok tipse om: Riesling er godt til sushi, og lambrusco fungerer visstnok til lasagne, og tørr, musserende vin passer til så godt som alt! Er du i tvil, så kjøp bobler, hoho.

Hva slags oppgaver og pensum får du når du studerer ønologi?
Dette tillater jeg meg å komme tilbake til, ettersom jeg planlegger et eget innlegg om vinstudiene! For tida pugger jeg italienske druesorter med en blanding av iver og oppgitthet.

Om meg, ham, fortid og framtid

Du virker å være en veldig glad og positiv person :-) Hva tenker du om folks forutsetninger for å være/å bli så positiv – tror du det har mye med god familie/venner/omgivelser å gjøre, eller at alle selv må ta ansvar for å trene opp sine egne tanker?
Takk, det er hyggelig å høre! Jeg tror det er en blanding av begge deler, for det er jo vanskelig å være glad om man befinner seg i ubehagelige omgivelser og livssituasjoner, men jeg mener helt klart at et stort ansvar ligger hos hver enkelt. Livet er urettferdig og tidvis tøft, og jeg mener at man må gjøre det beste ut av enhver situasjon, og at det går an å fokusere på det positive nesten uansett. Jeg synes det er viktig å lytte til kroppen sin og følelsene sine, men jeg tillater ikke meg selv å ha en dårlig dag med mindre jeg har en god grunn til det, hihi. (Jeg skrev faktisk en tekst om dette for nettmagasinet Oh Chérie i sin tid, og den ligger her.) Livet mitt blir jo hva jeg gjør det til, og når jeg stort sett bruker tid på sånt som gjør meg glad, blir jeg naturlig nok glad! Jeg er en positiv person både fordi jeg har gode forutsetninger (slik de aller fleste nordmenn helt automatisk har), og fordi jeg velger å være en positiv person.

Hva er din drømmejobb?
Først og fremst er det en jobb med mye frihet, slik at jeg kan legge opp løpet selv og reise mye. Jeg er jo utdannet journalist og er veldig glad i språk, skriverier og radio, og nå studerer jeg jo vin, og tanken er at disse tingene kanskje lar seg kombinere på sikt… Det å reise rundt og skrive om vin eller lage radioreportasjer, for eksempel, kunne vært midt i blinken. Jeg vet at det kan være vanskelig å komme inn i disse miljøene, så jeg må være realistisk, men det viktigste for meg er uansett å kunne gjøre noe jeg virkelig har lyst til. Vi får se hva som skjer med tida!

Hva studerer kjæresten din?
Han er utdannet jurist og studerer økonomi her i London. Man kan trygt si at vi har forskjellige interesser, hoho.

Hvor kommer kallenavnet Jonasflotte fra og bruker du det irl eller bare på bloggen?
Han er den flotteste jeg vet om, så det ble bare slik! Jeg bruker det iblant når vi snakker og skriver til hverandre, men egentlig mest her inne. Det er jo et kallenavn, så det føles liksom litt mer anonymt enn å bruke det faktiske navnet hans (selv om det er en del av kallenavnet)!

Hva syns han om at du blogger?
Jeg tror ikke han tenker så mye over det med mindre jeg fotograferer maten vår eller ber ham pent om å ta bilder av kjolen min, haha. Han leser ikke bloggen, tror jeg, men han er en mer privat person enn meg, så jeg tror han synes det er rart at jeg har lyst til å dele livet mitt med andre på denne måten! Han vil helst ikke avbildes eller omtales noe særlig, så jeg prøver å ta hensyn til det.

Hvordan møttes dere?
Vi møttes på punk-konsert i Oslo, på et mørkt og rufsete utested som siden har skiftet navn mange ganger. Han kjente noen i oppvarmingsbandet, og jeg kjente noen som kjente noen i oppvarmingsbandet, så vi havnet ved samme bord etter konserten.

Hva drømmer du om å oppnå innen de neste 10 årene?
Dette kommer kanskje til å høres rart ut, men jeg er ikke så opptatt av å oppnå ting. Jeg har ønsker og mål, så klart, men jeg har aldri operert med tiårsplaner og tidsfrister og sånt, liksom. Kanskje jeg egentlig burde tenke mer slik, og gå mer systematisk til verks? Uansett: I løpet av de neste ti årene har jeg lyst til å besøke nye land og lære mer, og bo utenlands i flere omganger til. Etterhvert vil jeg kanskje skaffe meg en mer stabil jobb, og muligens et hus og en katt. Nei, flere katter, hoho!

Er det noe du angrer på i livet ditt?
Jeg tror ikke det. Alle har vel sagt dumme ting i et svakt øyeblikk, eller hatt noen forhold som ikke var verdt bryet, eller gått gjennom noen perioder med klær og hår som ikke ser bra ut i dag, haha… Om man ser bort fra slike ting, som jeg tror er helt naturlige, er det ingen store saker jeg angrer på. Uansett ser jeg heller framover enn bakover, og prøver å ikke tenke på for mye på sånt jeg ikke kan gjøre noe med. For øvrig har jeg alltid vært trygg på meg selv og på mine egne valg, og det er jeg selvfølgelig glad for.

Har du lyst på barn?
Nei, ikke egentlig. Det er så mange andre ting jeg heller vil, og jeg har aldri forestilt meg et liv med barn, så jeg er nok ikke typen!

Hva tenker du i forhold til miljø osv? Er du opptatt av å ta vare på miljøet?
Jeg er ganske miljøbevisst, og synes forbrukesamfunnet og kapitalismen har veldig mye å svare for. Jeg vil helst ikke ta del i kjøpekulturen eller bidra til at situasjonen blir verre… Det føles iblant som at vi kjemper en håpløs kamp, men jeg støtter miljøorganisasjoner og gjør små ting i det daglige – sparer vann når jeg dusjer og pusser tennene, har med nett når jeg handler, slår av lys og lukker dører når rom ikke er i bruk, velger matvarer med mindre emballasje, sorterer søppel og donerer ting til bruktbutikker, og så videre. På en måte har jeg en relativt miljøvennlig livsstil i utgangspunktet: Jeg har et ganske beskjedent forbruk av plagg og gjenstander, jeg kjøper helst bruktklær, jeg har aldri hatt bil, og jeg har ikke spist kjøtt på ti-tolv år. Disse tingene har positive ringvirkninger, og det føles selvfølgelig bra! På den andre siden er jeg rastløs og reiseglad av natur, og flyturer kan gi meg dårlig samvittighet, men heldigvis finnes det kvoter man kan kjøpe og (i hvert fall i noen tilfeller) tog man kan ta.

Har du hatt den såkalte «quarter life crisis» /25-årskrise? Eller har du noen tanker om det?
Nei, det merket jeg ikke noe til. For å være helt ærlig: Jeg skjønner ikke denne greia. Jeg husker folk maste om at jeg var «halvveis til 50» da jeg fylte 25, og det hadde de jo helt rett i, sånn rent matematisk, men hva så? Jeg gleder meg til jeg blir 50! Hvis jeg i det hele tatt kommer så langt; det er jo ikke sikkert, så jeg synes man skal kose seg nå, uansett alder. Jeg vet at mange gruer seg til å fylle 25, og enda flere til å fylle 30, men jeg har egentlig aldri forstått hvorfor. Skal man ha oppnådd så og så mye innen man fyller 25 eller 30 år? Hvorfor det? For min del føles det litt som en sånn «vi har det så bra i den vestlige verden at vi skaper våre egne problemer»-sak. (Jeg vil selvfølgelig ikke fornærme dem som går gjennom slike kriser, men jeg skjønner ikke tankegangen. Jeg er riktignok nysgjerrig, så opplys meg gjerne!) For meg er det ganske enkelt slik at jo eldre jeg blir, jo bedre er det. Livet mitt blir hva jeg gjør det til, i dag og i morgen og i 2020 og i 2060, hvis jeg får leve så lenge. Jeg koser meg nå, og jeg akter å fortsette med det til jeg dør, uansett når det måtte skje.

Det var det! Puh, dette ble langt, men sånn er det når man får så mye forskjellig og spennende å tenke på.

Igjen: Tusen takk for alle spørsmålene! Dere er best. Fortsatt god helg!

– – – – –
In other words: These are my answer to the reader questions. No questions (an therefore no answers) in English, I’m afraid!

Ask me something!

Postet den 28. januar 2016 av Synne Cinnamon

Det er faktisk mer enn tre år siden sist, så nå er det tid for en god, gammeldags spørsmålsrunde!

Kanskje noen lurer på noe? Om hva som helst? Om London, om frilanslivet, om vin eller mat, om drømmer og planer, om kjoler, om året i Paris, om podcast, om geeky greier, eller om noe helt annet? Jeg er klar, hoho.

Spør om alt dere måtte være nysgjerrige på, så skal jeg svare som best jeg kan i løpet av neste uke!

– – – – –
In other words: It’s time for a Q&A! If there is anything you would like to know, ask away, and I will answer next week!

About subtitling

Postet den 20. januar 2016 av Synne Cinnamon

Jeg arbeider som audiovisuell oversetter. Høres ganske stilig ut, sant? Det er påfuglspråk for «jeg tekster TV». Jeg har fått en del spørsmål om denne frilansjobben, så nå tenkte jeg rett og slett å fortelle litt om den!

Jeg begynte med teksting sommeren 2012. Da var jeg i ferd med å flytte til Paris, og jeg var på utkikk etter en deltidsjobb jeg kunne gjøre derfra. Som rastløs og språkinteressert syntes jeg at denne jobben virket helt midt i blinken, og det viste seg å stemme, hoho.

Teksting er en utakknemlig aktivitet på den måten at når arbeidet er godt gjort, legger man ikke merke til å undertekstene er der. Det som sies og det som står stemmer overens, så det bare flyter. Er det slett arbeid, derimot, merker man det veldig godt! Det finnes mange gode eksempler på dårlig teksting. En del tilfeller er blitt klassikere, som når «make-up sex» ble oversatt til «sminkesex»… Sånt er jo forsåvidt morsomt, men dårlig teksting er i utgangspunktet utrolig frustrerende! Jeg skrur alltid av norske undertekster når jeg kan, men når jeg ikke blir kvitt dem, synes jeg at språklige feil og dårlige oversettelser skjærer i øynene. Det føles godt å kunne ta saken i egne hender, og når jeg jobber, gjør jeg mitt beste for at seeren skal få mest mulig ut av programmet – og dermed tenke minst mulig over jobben jeg har gjort!

Jeg er tilknyttet et byrå som heter BTI Studios, som driver med språklig tilpasning over hele verden, og som har kontorer i Oslo. Tidligere har jeg også jobbet for SDI Media, som også holder til i hovedstaden. (Jeg sluttet hos dem da det ble litt mye å forholde seg til to arbeidsgivere og to typer programvare ved siden av franskstudiene i Paris, men jeg var veldig fornøyd med SDI også.) Det finnes flere andre aktører, som Biovisjon og NorDubb, og alle disse byråene leverer norske undertekster til det som sendes på kino og på de ulike TV-kanalene i Norge. (NRK har sine egne tekstere, om jeg ikke tar feil.) I tillegg til BTI er jeg nå tilknyttet et amerikansk selskap som heter ZOO, som har kontorer her i England. De kontaktet meg på LinkedIn fordi de var ute etter flere norske tekstere i stallen sin. Veldig gledelig!

Flere byråer bruker sin egen programvare, som tekstere installerer på sin private datamaskin. Da kan man ta den med seg og jobbe hvor som helst, så lenge man har en stabil internett-tilkobling, så man kan laste ned og opp filer. Stort sett fungerer det slik at man laster ned en episode eller en film, men hos enkelte selskap jobber man direkte på nett. I noen tilfeller følger det med en fil med tidskoding for tekstingen, for eksempel fordi videoen allerede er blitt tekstet på engelsk for hørselshemmede. Da kan man ganske enkelt fylle inn i tekstblokkene. Alternativet er at man legger inn tidskodene selv. Det tar lenger tid og er litt knotete i begynnelsen, ettersom man må tenke på billedruter og sekunddeler, men det er også bedre lønnet.

Tekstere får betalt per minutt i videofilen. Dermed avhenger timelønn av en selv og hvor fort man jobber! Det medfører dessverre at en del tekstere raser gjennom og gjør en halvhjertet jobb for å tjene mer, noe jeg synes er helt uakseptabelt. De siste årene har riktignok presset på bransjen vært utrolig stort, og det har dukket opp flere saker i nyhetene om dårlige kår blant oversettere. Det er selvfølgelig veldig synd. Man bør kunne gjøre en ordentlig, grundig jobb – både for sin egen del og for seernes skyld – og få en grei gasje.

Man oversetter det man hører, og er det noe man ikke får helt tak i, kan man sjekke manuset. Det følger stort sett med, så man slipper å gjette seg fram, men skal man dømme ut ifra noen av de kjente tekstetabbene, er det likevel noen som velger å tekste det de tror de hører, haha! En klassiker: «Don’t be embarrassed if you dick gets hard» ble til «ikke bli flau om du digger gitarspillet.» Altså, hæ? Du kunne kanskje tatt en titt på manuset om det ikke ga mening? Iblant får man forresten motsatt inntrykk, og lurer på om teksteren har sett på videoen i det hele tatt. Ordet «chopper» kan for eksempel være slang for både motorsykkel og helikopter, og det er ganske godt gjort av teksteren å velge feil transportmiddel.

De fleste tekstere er frilansere. Man oppretter et enkeltpersonsforetak og fakturerer selv, noe som kan virke skummelt i begynnelsen, men man blir fort vant til det. Jeg tror det skal mye til å få fast jobb i denne bransjen for tida, ettersom hele mediemarkedet sliter, og det kuttes både her og der blant tekstebyråene. Derfor bør nok den som er nysgjerrig på teksting, være forberedt på frilansing. Det betyr som regel at man i perioder må belage seg på lav lønn, stor uforutsigbarhet, helgejobbing og korte tidsfrister, men er man typen til det, kan frilanslivet være helt formidabelt!

Jeg har ingen oversetter-utdannelse. Det er ikke nødvendig for å bli tekster, selv om det helt sikkert er en fordel i jobbsøkersammenheng. Jeg har bodd i utlandet i flere omganger, så jeg snakker og skriver flytende engelsk. Det er helt nødvendig å ha engelskkunnskaper utover vanlig samtalenivå, gjerne med enkelte temaer eller emner hvor man kjenner terminologien ekstra godt. Videre kreves det feilfri norsk, så klart – det er tross alt snakk om språklig formidling. Man må ha over gjennomsnittlig godt grep på både engelsk og norsk, rett og slett, og man må bestå engelske og norske språktester i søknadsprosessen. (Jeg kunne nok i utgangspunktet tekstet fra fransk også, men det ville tatt lenger tid, og de få franske greiene som sendes i Norge har allerede faste tekstere.)

Rent språklig er teksting en morsom utfordring. Det er en av grunnene til at jeg liker det så godt! Alt som sies skal gjengis mest mulig korrekt, direkte og helhetlig, gjerne på et vis som gjenspeiler personligheten til den som snakker, på svært begrenset plass. I de fleste tilfeller har man to linjer med 37 tegn på hver, og det er ikke stort! (Jeg er jo så glad i fine, lange, snirklete ord, men de må som regel byttes ut med noe kortere. Jeg bruker dem når jeg kan, hihi.) Det som ikke er strengt tatt nødvendig, må ofte vike av plasshensyn. Muntlig og skriftlig språk er to helt forskjellige ting, og det viktigste er at seeren forstår hva som foregår. Man tar tross alt utgangspunkt i at seeren ikke forstår engelsk i det hele tatt! Da får det heller være at et banneord, et kallenavn, en gjentagelse eller et «liksom» ikke blir med. (Banneord er for øvrig strengt regulert i mange tilfeller, nettopp fordi at det å snakke og skrive er to ulike ting – ord virker gjerne langt drøyere når man ser dem på trykk. Når noe skal sendes på TV, må man tenke på at folk får ting rett inn i stua, og som oftest får man beskjed om å luke ut eller mildne ord som kan virke støtende.)

Humor er forresten et kapittel for seg, hoho. Ikke alle vitser og ordspill lar seg oversette, så noen ganger må man velge mellom å erstatte dem med noe annet for å bevare humoren, eller å rett og slett overse dem for å sikre at seeren forstår den store sammenhengen. Bak ethvert slikt tilfelle sitter en samvittighetsfull tekster og river seg i håret.

Mitt beste tips til de som selv har lyst til å drive med teksting, må ganske enkelte være å ta kontakt med et byrå og spørre om de trenger folk. Det gjorde jeg – jeg sendte en epost til to kontorer (BTI og SDI) i Oslo, for jeg hørte rykter om at de var ute etter flere frilansere, og så fikk jeg napp hos begge. Kanskje de trenger flere folk, og kanskje det finnes gode kandidater blant dere som leser? (Opplæringen foregår i Oslo, forresten, så de som bor i utlandet bør ta det med i betrakningen.) Det er jo bare å kontakte dem og se hva som skjer!

Jeg er veldig glad for å kunne arbeide som audiovisuell oversetter. Jeg kan jobbe hvor og når jeg vil, bestemme jobbmengden selv og arbeide med språk og formidling – samt se filmer og serier og få betalt for det. Det meste sendes på TV, og noe havner på Netflix. På snart fire år har jeg fått anledning til å tekste mye variert og bra, som Misfits, BoJack Horseman, Call the Midwife, Frasier, Lewis, The OC, Dexter, The Mindy Project, Penny Dreadful, Scandal og Parks and Recreation. (På den annen side har jeg enkelte ganger måttet tekste fæle greier som Teen Mom og Sister Wives, men det hører heldigvis til sjeldenhetene!) Iblant tekster jeg film, stand-up eller dokumentarer også. Favorittene – foruten gode, underholdende filmer og serier – er nok kanskje reiseprogram, naturprogram og matlagingsprogram, for da kan jeg lære litt og la meg inspirere mens jeg jobber, hoho.

Du store, dette ble langt. Jeg har prøvd å veve inn alt jeg har fått spørsmål om, og selv om dette kanskje blir veldig snevert for noen, håper jeg at enkelte også synes det er interessant… Hvis det er noe mer dere lurer på, er det bare å spørre i kommentarfeltet, og så skal jeg svare som best jeg kan!

– – – – –
In other words: I work freelance as an audio-visual translator, meaning I subtitle films and television. I have gotten some questions about this kind of work, and I answer them here. Since this is mainly something that non-English speaking countries deal with, I’m not going to translate this whole thing, but feel free to ask me if there is anything you want to know!

2015 in 22 questions

Postet den 10. januar 2016 av Synne Cinnamon

Denne søndagen tar jeg det helt rolig, med pensum og pusling hjemme, og da passer det bra å sette seg ned med en tekopp og oppsummere året som gikk! (Jeg har lånt spørsmål fra Underbara Clara sin årlige liste.)

Gjorde du något 2015 som du aldrig gjort förut?
Ja! Jeg var konferansier i bryllup, fikk en ny tekstejobb gjennom LinkedIn (oi, det er visst godt for noe likevel!), forlot barndomshjemmet mitt (det var trist, men til syvende og sist ble det fint også), arrangerte bloppis og begynte å eksperimentere med briller, blant annet. Til slutt flyttet jeg til London og tok fatt på et vinstudium. Mye smått og stort og nytt, med andre ord!

Vilka länder/städer besökte du?
Dette var det store spare-til-London-året, så jeg reiste mindre enn vanlig. Jonasflotte og jeg var i Gøteborg i mars, og så var vi i tre bryllup i sommer, på Biri, i Kristiansand og på Røros. I august tok vi en svipptur til London for å se på leiligheter, og så flyttet vi hit i september. I november dro jeg tilbake til Norge en liten tur, og ellers har jeg holdt meg i ro.

Vad var din största framgång 2015?
Jeg oppfylte noen drømmer, og det føles aldeles fabelaktig. Jeg fikk dubbe noen små roller i en animasjonsserie, noe jeg alltid har hatt lyst til, og så flyttet jeg til en favorittby i et annet land, etter å ha vært ekstra begeistret for London så lenge jeg kan huske. Dessuten fikk jeg altså en ny frilansjobb på tekstefronten, og så har jeg lært veldig mye nytt om vin de siste månedene, så jeg kan ikke annet enn si meg veldig fornøyd.

Gjorde någonting dig riktigt glad?
Foruten framgången nevnt over: Vintagekjoler, god mat, godt drikke, nye opplevelser og fine folk. Sånt jeg liker, liksom! Dessuten er omgangskretsen min inne i en fylle-30-år-periode, og det er jo alltid en strålende anledning til å feste, så det førte til mange ekstra morsomme sammenkomster!

Och ledsen?
Terroren i Paris, og situasjonen i verden for tida, og hvordan mange tolker og uttaler seg om den. Iblant må jeg bare gråte, og iblant vil jeg bare banke vett, toleranse og empati inn i folk, haha.

Vad spenderade du mest pengar på?
Husleie og transport i London (dette er en dyr by i utgangspunktet, og valutakursen er absolutt ikke i vår favør). Det er selvfølgelig verdt hver krone, da!

Största misstaget?
Jeg føler ikke at jeg begikk noen alvorlige feil i 2015, eller at jeg burde gjort noe veldig annerledes. Det er sikkert ting jeg kunne endret på om jeg tenker nøye etter, men i utgangspunktet angrer jeg ikke på noe særlig, og det er jo bra.

Vilket datum från år 2015 kommer du alltid att minnas?
21. oktober! Back to the Future Day! Det var en helt fenomenal dag som jeg aldri vil glemme.

Bästa boken du läste?
Jeg leste en del klassikere, slik jeg pleier, og de beste var kanskje Pride & Prejudice, 1984 (selv om den var jævlig) og The Old Man and the Sea.

Favoritserie?
Åh, dette er vanskelig. Netflix har jo gjort det umulig å holde oversikt på årene! Det er så mange serier som jeg har gledet meg over det siste året, men som jeg ikke nødvendigvis begynte å se på i 2015… Blant favorittene var 30 Rock, Veronica Mars (årets positive overraskelse på seriefronten min!), Sherlock, The Trip og The Wrong Mans. Tror jeg.

Bästa musik?
Jeg følger ikke med på musikknyheter i noen særlig grad, for jeg er såpass sær, men Jonasflotte og jeg oppdaget Mastodon i år, og det var et kjekt bekjentskap!

Bästa filmen?
Inside Out, kanskje? Likte Jurrassic World også, hoho, og Wild Tales. Gikk mindre på kino i 2015 enn jeg har gjort på mange år, dessverre, så noen av storfilmene har jeg fortsatt ikke sett. Smekk på lanken.

Vad gjorde du på din födelsedag 2015?
5. juni var en fredag, og da danset jeg rundt i en favorittkjole og gikk på bakgårdsfest om kvelden, og dagen etter arrangerte vi bursdagsfest med bokstavtema. Veldig vellykket!

Blev du kär i år?
Nei, men jeg fortsatte å være kär i kjæresten min!

Vad önskar du att du gjort mer?
Reist, først og fremst, og gått på kino og konserter og sånt – 2015 var preget av sparing og orfring i forbindelse med flyttingen. Igjen: Definitivt verdt det, da!

Har du varit sjuk eller skadat dig?
Ikke som jeg kan komme på. En forkjølelse eller to i løpet av året, men ikke noe nevneverdig.

Var du gladare eller ledsnare i år jämfört med tidigare år?
Jeg er stort sett alltid glad, og selv om 2015 førte med seg på oppturer og nedturer, har jeg for det mest vært veldig tilfreds med tilværelsen. Den siste delen av året har jeg måttet klype meg i armen iblant, ettersom jeg bor i favorittbyen med favorittpersonen – ikke rart jeg er glad!

Vem saknade du?
Alle, egentlig! Siden vi flyttet hit har jeg selvfølgelig savnet familie og venner. Prøver å være flink til å oppdatere dem, og til å fortelle dem at jeg savner dem her. Dessuten lengter jeg etter vinter og snø, men det prøver jeg å tenke minst mulig på.

De bästa nya människorna du träffade?
Her i London har jeg fått noen nye venner som er skikkelig festlige folk! De har tiltak og humor og nerdete interesser, og jeg setter stor pris på dem.

Vad tänker du göra annorlunda nästa år?
Hmmmm. Jeg vil fortsette å gjøre sånt som gjør meg glad, samtidig som jeg prøver å glede andre og gjøre verden til et litt bedre sted, men kanskje bli flinkere til å ta de ubehagelige diskusjonene. Det er for lett å trekke på skuldrene og tenke «idiot» når noen sier urettferdige, destruktive ting, og fort gjort å styre unna kontroversielle tema. Kanskje jeg burde bli flinkere til å ta opp ting på bloggen også. Iblant får jeg veldig lyst til å lette hjertet mitt her inne, men jeg vil jo i utgangspunktet at dette skal være et gledesfylt sted… Vi får se!

Mest stolt över?
At jeg fortsetter å gjøre det jeg vil og gå min egen vei i livet. Jeg vet at samfunnet forventer at man skal ha fast jobb – og kanskje til og med hus, bil, ektemake og unger – innen man fyller 30. Det gir jeg totalt blaffen i.

Högsta önskan just nu?
At pensumstoffet fester seg skikkelig etterhvert, og at jeg klarer å gjøre mest mulig ut av tida her i London. Planen er å flytte tilbake til Norge i begynnelsen av august, og det er mye jeg vil se, gjøre og oppleve før det! Dette blir så bra!

– – – – –
In other words: I sum up the past year by answering some questions! Allow me to give you a little resumé! 2015 was exciting for me. The first half was very focused, as I worked towards moving to London, and although I had to save a lot of money – and therefore cut down on travels, concerts, trips to the cinema and other fun things that cost money – it was obviously, definitely, so very worth it. I did go to Gothenburg, though, and I went on three trips within Norway, as I attended three weddings this summer! Then in August we went to London for four days to look at apartments, and in September we moved.
It feels amazing to make one’s dream become a reality, and I sometimes have to remind myself that I live in my favourite city with my favourite person. In 2015 I also got a new freelance translation gig through LinkedIn (oh, it’s good for something after all!), and I began studying wine and have learned so much, so it was a good year on several fronts. On the other hand, some things did bring me down: My parents moved out of my childhood home, and that was a huge process for the whole family, but it turned out to be quite a nice experience as well. The Paris terror attach hit me hard, and the general situation in the world at the moment – and some people’s reactions to it – makes me terribly sad. Since the move I have laos missed my family and friends, of course, and I try my best to update them regularly and to tell them that I miss them. Fortunately I’ve met some great people here in London!
Best reads: Some of the classics! Pride & Prejudice, 1984 and The Old Man and the Sea. Best films: Inside Out, I think, but I also liked Jurrassic World and Wild Tales. Didn’t really keep up with the cinema programme, though. Best music: My boyfriend and I discovered Mastodon. Yay! Best TV series: 30 Rock, Veronica Mars, Sherlock, The Trip og The Wrong Mans. A date I’ll always remember: October 21st, Back to the Future Day.
What did you do on your birthday? I wore a vintage dress, ate cake and went to a party in a backyard, and then the day after we threw a birthday party with a letter theme. Fun! What are you most proud of? The fact that I keep living life the way I want to, not the way society expects me to. I know that you’re supposed to have a steady job – and maybe even a mortgage, a marriage and a kid – at my age, but I could not care less. What do you want for this year? I want to keep most things the way they are (at least until August, when I move back to Norway). I want to keep doing my best and hope that the studies go well, and I want to get better at engaging in uncomfortable conversations. When people say things I don’t agree with, I too often just change the subject and secretly think they’re idiots, instead of challenging them. In today’s society we all need to work together to make the world a little better! I want to be braver, and I also want to make the most of this year. I’m optimistic!

→ NW4

Postet den 25. september 2015 av Synne Cinnamon

Så fløy vi avgårde! Nå er vi her! Jeg er sliten i hodet og i hele kroppen – jeg er dekket av skrubbsår og blåmerker og har vondt i alle ledd etter å ha pakket, båret og gått mye i snart to uker. Likevel er jeg veldig glad, for jeg bor jo i London! Med kjæresten min!

Vi fikser og ordner ting fra vi står opp til vi legger oss, for det er mye å huske og tenke på. Vi belønner oss selv med store ute-lunsjer og med godt øl til kvelds. Vi bor i et klassisk lite murhus, og i kjøkkenskapet står det akevitt og salt lakris som vi hadde med hjemmefra, for denslags er ikke så lett å få tak i her. Jeg har allerede blitt glad i utsikten vår, og været veksler mellom sol og regn i ett sett, og håret mitt blir ustyrlig i den høye luftfuktigheten. Vi har kjøpt tomatbønner og Marmite, fordi det er så typisk. Vi har skaffet oss bibliotekkort, for det er alltid noe av det første jeg gjør når jeg flytter til et nytt sted. For øyeblikket henger det klær overalt i leiligheten, for tørketrommelen ser ikke ut til å fungere. Forleden var vi på IKEA og fant alskens småtteri, og vi gikk feil på veien dit og tok drosje hjem derfra, akkurat slik det skal være. Vi spiser toast og drikker pulverkaffe inntil videre. Alt er bare rot, og vi er dødsslitne, men fornøyde.

Forresten – det er ikke nett i leiligheten vår ennå, så det blir mindre blogging enn vanlig i en periode. Håper vi sees på Facebook og Instagram i mellomtida!

– – – – –
In other words: I am so tired and so happy. We have moved to London! We live in one of those cute, classic houses. Our drier doesn’t work, and we took a wrong turn on our way to IKEA, and every part of my body hurts from walking and carrying so much these past two weeks, but I’m thrilled to be here. We have salty licorice and aquavit which we brought with us from Norway, and here we’ve bought beans and Marmite, just because it’s so typically British. There is awfully much to do, but we work all day and reward ourselves with big meals and fancy beers. We’ve got library cards, and my hair is all frizzy because of the humidity, and I really like the view from our apartment. Everything is a mess, and we are exhausted, but very content.
By the way, there is no internet in our apartment yet, so for a while I will be blogging less than usual. I hope to see you on Facebook and Instagram in the meantime!

Hello from Moving Land

Postet den 21. september 2015 av Synne Cinnamon

Den siste uka har vært en virvel av flytteesker, vaskefiller, sene kvelder og bittersøte avskjeder, med en del vin og sjokolade mellom slagene, og med mange klemmer og noen tårer nå og da. En flytteprosess er alltid en anstrengende affære, og når man flytter til utlandet for et år, blir det ekstra emosjonelt. Sånn er det bare, det er både helt naturlig og helt riktig, tror jeg. En siste øl med venner, en siste lunsj på taket, en siste middag ute, en siste flaske på deling. Jonasflotte og jeg har hygget oss med å se både bakover og framover i tid – man mimrer gjerne litt når man pakker ned gamle ting, og så gleder man seg når man pakker mot noe nytt. Vi er fulle av forventning og glede, og nå er vi snart klare med en enveisbillett og to tunge kofferter hver.

Nå flytter vi. Neste gang vi høres her inne, bor jeg i London. Hipp hurra!

– – – – –
In other words: This last week has been a blur of boxes, cleaning supplies, late nights and bitterweet goodbyes, with some wine and chocolate thrown into the mix, and with quite a few hugs and tears as well. Moving house is always a demanding process, and when you’re off to another country for a year, it becomes quite emotional. It’s only natural, if you ask me. One last beer with friends, one last lunch on the roof, one last dinner at a restaurant, one last bottle to share. My boyfriend and I have enjoyed looking back as well as looking forward – when you pack up lots of old stuff, you tend ro reminisce, but when you pack for something new, you look ahead. We are full of joy and expecations, and we are almost ready. One one-way ticket and two heavy suitcases each. We are moving, and then next time I blog, I’ll be living in London. Hooray!

To fly and to flee

Postet den 8. september 2015 av Synne Cinnamon

I går kveld kjøpte vi hver vår enveisbillett til London. Slik starter mange store eventyr! Det er rent berusende å ha en ny billett til et annet sted, til en annen hverdag. Om to små uker tar vi fatt på vårt nye liv.

Tenk at jeg kan flytte fordi jeg har lyst til det, og ikke fordi jeg er nødt. Tenk at jeg kan sette meg på et fly, i stedet for å risikere livet på slitne føtter, i et trangt bagasjerom eller i en knøttliten båt på et stort og nådeløst hav. Tenk, så heldig jeg er. Så heldige vi er, alle sammen. Vi har alt vi trenger og mer til, mens andre mister absolutt alt.

Det er vår plikt å bidra, mener jeg. Flyktningene trenger oss. Dette er den største humanitære krisen i moderne tid, og det er vanskelig å ta det innover seg, men de er helt vanlige og uskyldige mennesker, og de er i stor nød og fare. Det hjelper ikke at jeg sitter foran skjermen min og gråter fordi bildene er så hjerteskjærende og situasjonen virker så håpløs. Det hjelper hvis jeg gir. Jeg har sendt penger til hjelpeorganisasjoner, og jeg har samlet klær og ting som skal doneres til mottak, og jeg oppfordrer alle andre til å gjøre det samme. Man kan også lage mat, kjøre bil, åpne hjemmet sitt eller bidra som frivillig på andre måter. Det er så fint å se at folk stiller opp, og så godt å vite at empatien og innsatsviljen lever i oss.

Alle monner drar. Det er faktisk sant, selv om det ser mørkt ut iblant. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. La oss hjelpe.

– – – – – –
In other words: Last night we bought a one-way ticket each. There’s the beginning of many a great adventure! It feels amazing, and this ticket symbolises another life in another place. In two little weeks we move to London.
I can move because I want to, not because I have to. I can get on an airplane, instead of risking my life on tired feet, in a cramped car boot or in a little boat on a vast, merciless ocean. I am so fortunate. We are all so fortunate. We have everything we need and more, while others are losing absolutely everything.
We have to step up – I see it as our duty. The migrants need us. This is the largest humanitarian crisis in our time, and it’s difficult to take it all in, but they are ordinary, innocent people in great misery and peril. It does not help things when I sit by my screen and cry because the photos are so heartbreaking and the situation seems so hopeless. It helps when I give. I have sent money to aid organisations, and I have collected clothes and things that I am going to donate to a shelter. I encourage everybody to do the same, or to contribute in other ways. It is wonderful to see so many people coming together to make a difference.
Every little helps. It’s true, even when everything looks dark. No one can do it all, but everyone can do a little. Let’s help.

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Kategoriarkiv: Meta